2.12 Jordbruksavtalen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at norsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringen og staten, og at de økonomiske rammene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret. Flertallet vektlegger dette, og viser til at dette har bidratt til forutsigbar matforsyning til stabile priser for det norske folk, og en trygghet og økonomisk stabilitet som ingen andre bønder i verden kjenner maken til. Regjeringen vil holde fram med å inngå årlige jordbruksavtaler med landbruket.

Flertallet mener det er av stor betydning at organisasjonene i jordbruket er samstemte om jordbruksavtalens betydning for landbruket, og støtter opp om denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at jordbruksavtalen og jordbruksforhandlingene er et særegent institutt hvor enkeltnæringer drøfter og forhandler sine vilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener også det er nødvendig med en evaluering av hvordan jordbruksavtalen har virket for norsk landbruksøkonomi og for den totale samfunnsøkonomi og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av alle sider ved jordbruksavtalen, både landbruks-økonomisk og samfunnsøkonomisk.»

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av den form for jordbruksforhandlinger vi har hatt innenfor landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er skeptiske til at enkelte næringsorganisasjoner har særavtaler med staten utenom budsjettbehandlingen, som får konsekvenser for statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og som dermed legger klare budsjettmessige bindinger.

Disse medlemmer mener at budsjettåret skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet, hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen i Stortinget.

Disse medlemmer vil ha bort denne form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett slik det fremkommer i Innst. 8 S (2011–2012) der det belyses hvilke helårsvirkninger budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve jordbruksavtalen.»