Etter helseforetaksloven § 34 og vedtektene
§ 15 skal de regionale helseforetakene hvert år utarbeide og forelegge
en årlig melding til departementet om foretaket og dets virksomhet,
og redegjøre for hvordan kravene som departementet har stilt i foretaksmøte/oppdragsdokument,
er fulgt opp. Riksrevisjonens undersøkelser har gjennom flere år
vist at kvaliteten på rapporteringen fra de regionale helseforetakene
er av en slik karakter at det er risiko for at informasjon om tilstanden
ikke er tilstrekkelig. Videre har det gjennom flere år vært svak
måloppnåelse på enkelte sentrale kvalitetsindikatorer og styringskrav.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen deler Riksrevisjonens bekymring
over at kvaliteten på form og innhold på meldingene fra de regionale helseforetakene
har vært svak over flere år.
Det framgår av økonomireglementet § 10 at staten
skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper
for god eierstyring, blant annet at fastsatte mål for hvert enkelt
selskap nås. For å sikre god internkontroll og pålitelig styringsinformasjon
må helseforetakene sørge for å følge reglene i forskrift om internkontroll for
sosial- og helsetjenesten. Virksomhetens internkontroll skal gi
en rimelig grad av sikkerhet for at virksomheten når målene og etterlever
lover og regler, og at resultatrapporteringen er korrekt.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere rapporteringskvaliteten
i de årlige meldingene for 2010 og undersøke i hvilken grad de regionale
helseforetakene følger opp og innfrir utvalgte styringskrav i oppdragsdokumentene
for 2010. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad er
de regionale helseforetakenes rapportering i årlig melding i henhold
til de krav som er satt til innholdet i helseforetaksloven § 34,
vedtektene § 15 og oppdragsdokumentene?
2. I hvilken grad når de regionale helseforetakene målene
som er satt i oppdragsdokumentene og i budsjettproposisjonene/innstillingene
fra Stortinget?
Riksrevisjonen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet
har utarbeidet en mer utfyllende mal for rapportering i årlig melding,
og registrerer at det har ført til en forbedring i rapporteringen. Riksrevisjonen
oppfordrer departementet til fortsatt å ha oppmerksomhet på bedre
resultatrapportering både på tiltak og på styringsparametre.
Riksrevisjonen vil påpeke at det følger av forskrift
om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp at de alvorligst
syke skal prioriteres først. Riksrevisjonen viser til at det på
landsbasis har vært en reduksjon i ventetiden for pasienter med
rett til nødvendig helsehjelp for tre av fire behandlingsområder.
Riksrevisjonen ser imidlertid alvorlig på at det fortsatt er store
regionale forskjeller i ventetid for rettighetspasienter, spesielt
innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge. Det er også
fortsatt store forskjeller i andelen som blir tildelt rett til nødvendig
helsehjelp, spesielt innen somatikk. Riksrevisjonen mener at dette
gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres slik
prioriteringsforskriften forutsetter, og at ivaretakelsen av pasientrettighetene
blir forskjellig avhengig av hvilken region pasienter tilhører.
Riksrevisjonen mener at departementet fortsatt må arbeide for en
likere prioritering mellom regionene.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært
en negativ utvikling i andel korridorpasienter på somatiske avdelinger
i tre av fire regioner. Korridorpasienter er en sentral kvalitetsindikator,
og Riksrevisjonen merker seg at de regionale helseforetakene i oppdragsdokumenter
for 2011 har fått i oppgave å utrede økonomiske sanksjoner for å
unngå korridorpasienter.
Riksrevisjonen merker seg at departementet har valgt
å ta ut styringskravet til individuell plan fra oppdragsdokumentene
for 2011 med begrunnelsen at lovkrav som hovedregel ikke gjentas
i oppdragsdokumentene. Individuell plan er en kvalitetsindikator
for både somatikk og psykisk helsevern og et viktig virkemiddel
for pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Riksrevisjonen
understreker at det er viktig at departementet følger opp kvalitetsindikatorene, som
kan gi en støtte for styring, kvalitetsforbedring og indikasjon
på om pasientene får sine lovpålagte rettigheter oppfylt.
Komiteen ser i likhet
med Riksrevisjonen alvorlig på at det fortsatt er store regionale
forskjeller i ventetid for rettighetspasienter, spesielt innen somatikk
og psykisk helsevern for barn og unge. Det er også fortsatt store
forskjeller i andelen som blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp, spesielt
innen somatikk. Komiteen mener at dette gir høy risiko
for at rettighetspasienter ikke prioriteres slik prioriteringsforskriften
forutsetter, og at ivaretakelsen av pasientrettighetene blir forskjellig
avhengig av hvilken region pasienter tilhører. Komiteen mener
at det er viktig at departementet fortsatt må arbeide for en likere
prio-ritering mellom regionene, og ser i likhet med Riksrevisjonen
alvorlig på at det har vært en negativ utvikling i andel korridorpasienter
på somatiske avdelinger i tre av fire regioner. Komiteen ber
departementet følge opp dette arbeidet nøye.
Riksrevisjonen gjennomførte i 2010 en kontroll med
lederlønnsutviklingen for administrerende direktør i 42 selskaper
med statlig eierandel, inkludert de fire regionale helseforetakene.
Undersøkelsen ble rapportert til Stortinget i Dokument 3:2 (2010–2011),
jf. Innst. 246 S (2010–2011). I debatten i Stortinget 21. mars 2011
etterlyste flere representanter en tilleggsundersøkelse av lederlønningene
i alle helseforetakene.
I St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre
statlig eierskap, jf. Innst. S. nr. 264 (2001–2002), la regjeringen
blant annet fram ti prinsipper for god eierstyring. Ett av prinsippene
er at lønns- og insen-tivordninger skal framstå som rimelige. Også
i senere eierskapsmeldinger har moderasjon i lederlønninger vært
framhevet, blant annet i St.meld. nr. 13 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 163 (2006–2007).
Departementene har siden 2001 hatt retningslinjer
for lederlønninger i statlige selskaper. Retningslinjene er siden
endret med virkning fra henholdsvis 28. juni 2004, 8. desember 2006
og 31. mars 2011. Det overordnede vilkåret i retningslinjene er
at statlige selskaper ikke skal være lønnsledende i forhold til
tilsvarende virksomheter. Retningslinjene gjelder ikke for datterselskap/-foretak,
men for virksomheter der staten er direkte eier.
I retningslinjene fra 8. desember 2006 står
det at pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede ansettelsesvilkårene,
og forutsetter at de enkelte elementene i en lønnspakke må vurderes
samlet. Pensjonsalderen bør ikke settes lavere enn 65 år, og kompensasjonsgraden
bør ikke overstige 66 prosent av lønnen. Retningslinjene har helt fra
2001 hatt en bestemmelse om at sluttvederlaget skal reduseres med
all inntekt som opptjenes hos andre i samme periode.
Det er Helse- og omsorgsdepartementets oppgave
å følge opp statens lederlønnspolitikk innenfor sitt ansvarsområde,
og det er de regionale helseforetakenes oppgave å følge opp dette
overfor sine underliggende helseforetak.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om lederlønningene
i foretakene er i samsvar med Stortingets forutsetninger og retningslinjer
for statlig eierskap. Foretak er her og i undersøkelsen for øvrig
brukt som betegnelse for de regionale helseforetakene og helseforetakene
samlet.
Undersøkelsen er belyst ved følgende problemstillinger:
1. Hvordan har utviklingen
i lederlønningene i foretakene vært i perioden 2003–2010?
2. Er gjeldende lønns- og insentivordninger
utformet i samsvar med Stortingets forutsetninger?
3. Hvordan har eier fulgt opp Stortingets
forutsetninger for fastsettelse av lederlønn i foretakene?
Riksrevisjonen viser til at det er innhentede lønnsdata
som viser at lønnsveksten i årene 2003–2010 var sterkere for lederne
i foretakene enn for ansatte generelt. Til tross for de gjentatte oppfordringene
om moderasjon, har lønnsveksten likevel vært sterkest i siste del
av perioden.
Undersøkelsen viser også brudd på bestemmelsen
om at sluttvederlaget skal reduseres hvis det samtidig mottas inntekt
fra andre. Dette gjelder fire arbeidsavtaler, inkludert én i et
regionalt helseforetak. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten
av at departementet sørger for at bestemmelsene i retningslinjene
for lederlønn etterleves.
Bakgrunnen for retningslinjene var at de blant annet
skal bidra til å stoppe en uønsket lederlønnsutvikling, der forskjellen
mellom ledere og resten av arbeidsstyrken øker. I statsrådens svar går
det fram at i tillegg til kravene i tidligere foretaksmøter om etterlevelse
av retningslinjene for lederlønn, tar departementet sikte på å vedtektsfeste
et krav om at styrene årlig skal legge fram en erklæring om ledernes
ansettelsesvilkår. Erklæringen er forutsatt behandlet i det ordinære foretaksmøtet.
Riksrevisjonen mener at dette vil styrke oppmerksomheten på ledernes
ansettelsesvilkår. Etter Riksrevisjonens syn vil virkningen likevel
være begrenset hvis dette bare skal gjelde de regionale helseforetakene.
Riksrevisjonen vil også understreke at det er viktig at foretaksmøtet
retter oppmerksomheten mot forholdet mellom lønnsutviklingen for
ledere og øvrige ansatte.
Komiteen finner det
urovekkende at lønnsveksten i årene 2003–2010 var sterkere for lederne
i foretakene enn for ansatte generelt. Til tross for de gjentatte
oppfordringene om moderasjon, har lønnsveksten likevel vært sterkest
i siste del av perio-den.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at departementet sørger for at bestemmelsene i retningslinjene
for lederlønn etterleves, særlig sett i lys av fjorårets høring
i komiteen om lederlønninger i staten.
I Prop. 1 S (2009–2010) framgår det at Helse-
og omsorgsdepartementet gjennom foretaksmøter i 2009 har stilt krav
til de regionale helseforetakene om å sikre større grad av nasjonal
styring og samordning innen stabs- og støttefunksjoner for å forbedre
kvaliteten i anskaffelsesprosesser.
De regionale helseforetakene besluttet å samkjøre
avtaleområdet vikartjenester og gjennomføre en nasjonal anskaffelsesprosess.
Hensikten var å sikre likebehandling mellom regionene i tilgangen
på innleide vikartjenester, skape forutsigbarhet i markedet for
både helseforetakene og bemanningsbyråene, samt å etablere hensiktsmessig
statistikk som grunnlag for bedre framtidige anskaffelser. Helseforetakenes innkjøpsservice
AS (HINAS), som eies av de fire regionale helseforetakene, fikk
i oppdrag av eierne å gjennomføre anskaffelsesprosessen, tilrettelegge
for implementering og bruk av rammeavtalene i de underliggende helseforetakene og
forvalte avtalene.
Det ble inngått tre nasjonale rammeavtaler for leie
av helsepersonell mellom de regionale helse-foretakene og 15 leverandører.
Avtalene trådte i kraft mai–juni 2009 og gjelder for to år. Avtalene
er forlenget til 30. september 2012. Formålet med avtalene er å
sikre god kvalitet på vikartjenestene, god ressursutnyttelse (redusere kostnader
og sikre tilstrekkelig kapasitet) og bidra til en høyere profesjonalisering
blant leverandører av vikartjenester.
De regionale helseforetakene og helseforetakene skal
i henhold til forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten
ha formålstjenlige strukturer, systemer og rutiner, samt klart definerte
og dokumenterte prosesser. Det innebærer at de må ha et styringssystem
som sikrer at ledelsen på alle nivåer kan gjennomføre løpende økonomisk planlegging
og oppfølging av kostnader som brukes til å leie helsepersonell,
inkludert dokumentere at de nasjonale rammeavtalene etterleves.
Formålet med undersøkelsen er å vurdere helseforetakenes
implementering og bruk av de nasjonale rammeavtalene. Undersøkelsen
tar utgangspunkt i følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad bruker
helseforetakene de nasjonale rammeavtalene?
2. I hvilken grad har helseforetakene etablert
systemer og rutiner for å sikre at de nasjonale rammeavtalene etterleves?
3. I hvilken grad sørger de regionale helseforetakene
for at de nasjonale rammeavtalene blir brukt?
Undersøkelsen viser at samtlige undersøkte helseforetak
har kjøpt vikartjenester fra leverandører uten rammeavtale, men
i varierende grad. Årsaken til at det kjøpes fra leverandører uten
rammeavtale, oppgis blant annet å være at avtaleleverandørene ikke
i tilstrekkelig grad kan levere vikarer med riktig kompetanse til
etterspurt tidspunkt, og at dette spesielt gjelder spesialsykepleiere.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at det er et forbedringspotensial i
de regionale helseforetakenes og helseforetakenes systematikk i
oppfølgingen av rammeavtalene. For å sikre etterlevelse av de inngåtte
rammeavtalene mener Riksrevisjonens det er viktig med tett kontraktsoppfølging
av leverandørene og at helseforetakene etablerer tilstrekkelig system
for risiko- og avvikshåndtering.
Å inngå rammeavtaler for leie av helsepersonell er
et virkemiddel for å sikre forsvarlig bemanning i spesialisthelsetjenesten.
Bruk av dette virkemiddelet forutsetter etter Riksrevisjonens syn
at de regionale helseforetakene allerede ved planlegging av anskaffelsesprosessen
tar tilstrekkelig hensyn til mekanismene i markedet og forholdene
ved tilgangen på helsepersonell, for å sikre at fremtidige leverandører
kan levere etter behov. Nåværende rammeavtaler gjelder til 30. september
2012, og Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere
krav i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene i januar 2012.
Komiteen er enig med
Riksrevisjonen og departementet i at det er et forbedringspotensial
i de regionale helseforetakenes og helseforetakenes systematikk
i oppfølgingen av rammeavtalene. For å sikre etterlevelse av de inngåtte
rammeavtalene, finner komiteen at det er viktig med
tett kontraktsoppfølging av leverandørene og at helseforetakene
etablerer tilstrekkelig system for risiko- og avvikshåndtering.
Opptrappingsplan for psykisk helse (1999–2008)
ble fullført ved utgangen av 2008. Ifølge Prop. 1 S (2009–2010)
skal området psykisk helsevern fortsatt ha høy prioritet selv om
opptrappingsplanen er avsluttet, og de overordnede målene og verdigrunnlaget
fra planen skal fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk.
For å sikre en varig effekt av opptrappingsplanen skal ifølge St.prp.
nr. 1 (2008–2009) de samlede driftsmidlene fra opptrappingsplanen
i kommuner og regionale helseforetak videreføres etter 2008. Midlene
skal fra og med 2009 følges opp gjennom rapportering fra kommuner
og regionale helseforetak.
Tidligere undersøkelser fra Riksrevisjonen har vist
at kvaliteten på styringsdata på området psykisk helsevern ikke
er tilfredsstillende. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst.
S. nr. 189 (2008–2009) påpekt at dårlig og manglende rapportering
gjør det svært vanskelig både for de regionale helseforetakene og
for Helse- og omsorgsdepartementet å få oversikt over måloppnåelsen.
Formålet med kontrollen har vært å undersøke om
satsingen på psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten er opprettholdt.
Dette er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad er
psykisk helsevern fortsatt et prioritert område i spesialisthelsetjenesten
etter opptrappingsplanen?
2. I hvilken grad sikrer de regionale helseforetakenes
og helseforetakenes oppfølging at psykisk helsevern prioriteres
etter opptrappingsplanen?
Riksrevisjonens viser til at departementet er
enig i at rapporteringen fra helseforetakene for området psykisk
helsevern ikke er god nok. Dette kan ha konsekvenser for kvaliteten
på den offisielle statistikken. Departementet opplyser at større datamengder
og hyppigere rapportering gjør det nødvendig å forsterke den tekniske
infrastrukturen. Riksrevisjonen merker seg at departementet iverksetter
tiltak for å bedre kvaliteten på rapporteringen for psykisk helsevern,
og vil understreke viktigheten av disse tiltakene for at styringsinformasjonen
om psykisk helsevern blir god og pålitelig.
Det er en klar forutsetning at innsatsen på psykisk
helsevern skal opprettholdes også etter opptrappingsplanen. Riksrevisjonen
merker seg at departementet følger utviklingen for området psykisk
helsevern på flere områder, som personell, aktivitet og ventetider.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det avgjørende at Helse- og omsorgsdepartementet
og de regionale helseforetakene fortsatt følger utviklingen på området
tett, for å forsikre seg om at psykisk helsevern ikke nedprioriteres
i årene som kommer.
Komiteen mener at
det er en klar forutsetning at innsatsen på psykisk helsevern skal
opprettholdes også etter opptrappingsplanen. Komiteen merker
seg at departementet følger utviklingen for området psykisk helsevern
på flere områder, som personell, aktivitet og ventetider. Komiteen forventer
tilbakemelding til Stortinget om tilstanden på området om psykisk helse
før utgangen av 2012.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 32 (2007–2008)
Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 (2008–2009) ble det fastsatt
at hovedmålet for scenekunstselskapene er å ha et scenekunsttilbud av
høy kunstnerisk kvalitet som er mangfoldig, nyskapende og utford-rende,
og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven. Familie-
og kulturkomiteen påpeker i innstillingen at det er viktig at staten
holder «armlengdes avstand» til den kunstneriske virksomheten, og
at scenekunsten i størst mulig grad får det handlingsrommet som
kunsten er nødt til å ha for å utvikle seg og gi publikum den kvaliteten
og nyskapingen som er forventet.
Kulturdepartementet tildeler driftstilskudd
til nasjonale og regionale scenekunstselskaper over statsbudsjettets
kapittel 324 post 70 og 71. Den Norske Opera & Ballett AS, Nationaltheatret AS,
Den Nationale Scene AS, Rogaland Teater AS, Trøndelag Teater AS
og Carte Blanche AS er statlig heleide og deleide selskaper som
mottar tilskudd. For 2011 ble disse selskapene samlet tildelt ca.
880 mill. kroner i driftstilskudd fra staten.
Statens prinsipper for godt eierskap innebærer
at departementet skal fastsette mål og følge opp at disse målene
nås. For sektorpolitiske selskaper som scenekunstselskapene stilles
det i St.meld. nr. 13 (2006–2007) krav om effektiv drift. Selskapene
i undersøkelsen er sentrale institusjoner når det gjelder gjennomføringen
av regjeringens kulturpolitikk, og de inngår i styringsnivå 1 i
departementets klassifisering av tilskudd. Styringen av tilskuddsmottakere
i denne gruppen skal ligge over minimumskravet i økonomiregelverket.
Av økonomireglementet framgår det at tilskuddsbrev til den enkelte
mottaker skal angi formål og vilkår for tilskuddet. Videre skal
Kulturdepartementet hente inn rapporter fra tilskuddsmottaker som
gjør det mulig å vurdere graden av måloppnåelse.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om
Kulturdepartementets styring og oppfølging av statlig eide scenekunstselskaper
som mottar statlig driftstilskudd, sikrer at fastsatte mål nås.
Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
Hovedmålet på scenekunstområdet er å ha et scenekunsttilbud
av høy kunstnerisk kvalitet som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende, og
som når hele befolkningen og forvalter kulturarven. Undersøkelsen
viser at scenekunstselskapenes rapportering på flere områder ikke
gir tilstrekkelig informasjon til å vurdere i hvilken grad selskapene
bidrar til at målene på scenekunstområdet nås.
Riksrevisjonens undersøkelse bygger i stor grad på
selskapenes rapportering for de resultatindikatorene som framkommer
av de årlige tilskuddsbrevene. Disse indikatorene har i hovedsak
ligget fast i den undersøkte perioden, og dette gir etter Riksrevisjonens
vurdering et godt grunnlag for å vurdere måloppnåelsen over flere
år. Departementets henvisning til at hovedmålene på området er endret,
har derfor begrenset relevans. Riksrevisjonen har merket seg at det
etter departementets oppfatning stadig er et behov for å videreutvikle
rapporteringssystemet, og Riksrevisjonen mener at departementet
har betydelige muligheter for å styrke oppfølgingen av selskapenes
resultater og bidra til at målene på scenekunstområdet nås, uten
at dette griper inn i selskapenes kunstneriske vurderinger og valg.
Riksrevisjonen har merket seg Kulturdepartementets
understreking av at departementet i sin styring av scenekunstfeltet
legger stor vekt på å følge opp både publikumsoppslutningen og kostnadsutviklingen
over tid. Riksrevisjonen vil samtidig peke på at det er selskaper
som i hele undersøkelsesperioden har hatt en negativ utvikling i
antall publikummere og egeninntektsandel, til tross for at det i
denne perio-den er lagt økende vekt på at selskapene skal utnytte
sitt egeninntektspotensial. Etter Riksrevisjonens vurdering bør
Kulturdepartementet styrke sin oppfølging av selskapenes ressursutnyttelse.
Komiteen mener i likhet
med Riksrevisjonen at det stadig er et behov for å videreutvikle
rapporteringssystemet, og at departementet har betydelige muligheter
for å styrke oppfølgingen av selskapenes resultater og bidra til
at målene på scenekunstområdet nås.
Komiteen er videre bekymret over
at det er selskaper som i hele undersøkelsesperioden har hatt en
negativ utvikling i publikumsoppslutning og egeninntektsandel, og
ber om at Kulturdepartementet styrker sin oppfølging av selskapenes ressursutnyttelse.
I 2004 ble Statkraft SF omorganisert, og hoveddelen
av virksomheten i statsforetaket ble overført til datterselskapet
Statkraft AS og underliggende datterselskaper. I St.prp. nr. 53 (2003–2004),
som tar for seg denne omorganiseringen, legges det vekt på at departementet ikke
ønsker å svekke eiers styringsmuligheter gjennom den foreslåtte
omorganiseringen. Statkraft er organisert med identiske styrer i
Statkraft SF og Statkraft AS. Statkraft SF er underlagt Nærings-
og handelsdepartementet.
Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv produsent
av kraft i Norge. Statkraft skal også være ledende i Europa på miljøvennlig
energi. Statkrafts virksomhet skal drives på kommersielt grunnlag
og styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbytteforventninger og
eventuelt spesifikke eierkrav.
Statkraft eier om lag 36 prosent av produksjonskapasiteten
i Norge. Statkraft-konsernet er Nordens tredje største produsent
av elektrisitet og Europas største produsent av fornybar energi. Av
Statkrafts totale kraftproduksjon i 2010 utgjorde vannkraft 87 prosent,
gasskraft 12 prosent og vindkraft 1 prosent.
Ifølge St.meld. nr. 13 (2006–2007) er Statkraft kategorisert
som et selskap som skal bidra til å realisere spesifikt definerte
mål, i tillegg til bedriftsøkonomisk verdimaksimering. Statens eierskap
i Statkraft skal sikre kontroll med vannressursene og naturmiljøet.
Videre skal statlig eierskap sikre hovedkontorfunksjoner og utvikling
av det norske kompetansemiljøet innen energiproduksjon generelt
og miljøvennlig energiproduksjon spesielt. Statens eierskap skal
sikre at avkastning og inntekter fra norsk vannkraft kommer fellesskapet
til gode.
Det framgår av § 10 i reglement for økonomistyring
i staten (økonomireglementet) og prinsipper for god eierstyring
at staten skal sette resultatmål for selskapet og følge opp at disse
oppnås. Det skal utformes avkastningsmål for selskaper som har statlig
eierandel. Det følger videre av økonomireglementet at finansieringsformen
skal være hensiktsmessig med hensyn til selskapets formål og eierskap.
Stortinget fastsetter utbytte for Statkraft
i årlige budsjettproposisjoner. I St.meld. nr. 13 (2006–2007) framkommer
det at utbyttepolitikken er basert på målsettingen om langsiktig
markedsmessig avkastning og en god industriell utvikling i selskapet.
Det skal føres en forutsigbar utbyttepolitikk, ivaretatt ved at
staten for hvert enkelt selskap skal utforme utbytteforventninger for
en periode på 3–5 år. Meldingen gir videre uttrykk for at utbyttet
fra Statkraft SF normalt vil ligge i øvre kvartil.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i
hvilken grad driften og forvaltningen av Statkrafts virksomhet er
i samsvar med målet om effektiv drift.
Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
Statens eierstyringsprinsipper innebærer at
staten skal sette mål for selskapene og følge opp at målene nås.
Et viktig mål for statens eierskap i Statkraft SF er å sikre at
avkastning og inntekter fra norsk vannkraft kommer fellesskapet
til gode. Riksrevisjonen viser til at Statkrafts overskudd i den
undersøkte perio-den i hovedsak har kommet fra norsk vannkraft.
En vesentlig del av dette overskuddet er i de siste årene investert
i ny virksomhet i andre land og andre produksjonsformer. Nærings-
og handelsdepartementet og Riksrevisjonen er enige om at departementet
framover bør rette et sterkere søkelys på Statkrafts internasjonale
virksomhet og virksomhet innenfor andre teknologier. Samtidig viser
undersøkelsen at investeringsomfanget har vært betydelig i undersøkelsesperioden.
Etter Riksrevisjonens vurdering har det derfor i flere år vært behov
for å følge opp disse investeringene, i samsvar med målet om avkastningen
skal komme fellesskapet til gode.
Gjennomgående viser Riksrevisjonens undersøkelse
at det er Statkraft som velger hvilken informasjon departementet
får. Riksrevisjonen er enig med departementet i at styret har ansvaret for
forvaltningen av selskapet og tilhørende forretningsmessige spørsmål.
Etter Riksrevisjonens vurdering er likevel ikke selskapslovgivningen og
øvrige rammer som Stortinget har satt, til hinder for at staten
kan følge opp målene som er satt for statens eierskap. Etter Riksrevisjonens
vurdering burde departementet mer aktivt etterspurt informasjon
som kunne gjort departementet i stand til å vurdere om sentrale
mål med statens eierskap ble oppnådd.
Komiteen mener at
departementet framover bør rette et sterkere søkelys på Statkrafts
internasjonale virksomhet og virksomhet innenfor andre teknologier.
Undersøkelsen viser at investeringsomfanget har vært betydelig i
undersøkelsesperioden. Komiteen er enig i Riksrevisjonens
vurdering om at det i flere år har vært behov for å følge opp disse
investeringene, i samsvar med målet om at avkastningen skal komme
fellesskapet til gode.
Komiteen finner det bekymringsfullt
at det ifølge rapporten er Statkraft som velger hvilken informasjon
departementet får. Komiteen er enig med departementet
i at styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet og tilhørende
forretningsmessige spørsmål, men etter komiteens vurdering
er likevel ikke selskapslovgivningen og øvrige rammer som Stortinget
har satt, til hinder for at staten kan følge opp målene som er satt
for statens eierskap.
Etter komiteens vurdering burde
departementet mer aktivt etterspurt informasjon som kunne gjort
departementet i stand til å vurdere om sentrale mål med statens
eierskap ble oppnådd.
I 2003 ble Mesta AS (Mesta) opprettet som aksjeselskap
under Samferdselsdepartementet, mens Baneservice AS (Baneservice)
og Secora AS (Secora) ble opprettet som aksjeselskaper under henholdsvis
Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet i 2005.
Forvaltningen av eierskapet i Mesta ble overført til Nærings- og
handelsdepartementet i juli 2005, og forvaltningen av eierskapet
i Secora ble overført til Nærings- og handelsdepartementet i juli 2008.
Forvaltningen av Baneservice ligger fortsatt under Samferdselsdepartementet.
Utskillelsen av selskapene fra de statlige etatene Statens
vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket innebar at det ble et klart
skille mellom bestillerfunksjonene og produksjonsvirksomhetene. Videre
åpnet utskillelsen og omdanningen til aksjeselskaper for konkurranse
om utbygging, vedlikehold og drift av veinettet samt vedlikehold av
havner og farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Utbygging
av jernbane var allerede konkurranseutsatt, men utskillelsen skulle
legge til rette for likere konkurransevilkår mellom Baneservice
og konkurrentene. En av målsettingene med utskillelsen og omdanningen
til aksjeselskaper var å effektivisere produksjonsenhetene og sektorene
som helhet.
Mesta, Baneservice og Secora fikk bevilget statlige
midler til restrukturering, nedbemanning og pensjonsforpliktelser.
Mesta og Secora fikk også med seg oppdragsporteføljer fra henholdsvis Statens
vegvesen og Kystverket i en omstillingsperiode.
Mesta, Baneservice og Secora er kategorisert som
selskaper med forretningsmessige mål. Dette innebærer ifølge St.meld.
nr. 13 (2006–2007) at hovedmålet for statens eierskap er å sikre
at statens investerte kapital oppnår høyest mulig avkastning på
lang sikt, og å legge til rette for at selskapet skal kunne ha en
god industriell utvikling.
Det framgår av § 10 i reglement for økonomistyring
i staten (økonomireglementet) og av prinsipper for god eierstyring
at staten skal sette resultatmål for selskapet og følge opp at disse oppnås,
at selskapets vedtekter, finansiering og styresammensetning er hensiktsmessig
med hensyn til selskapets formål og eierskap, og at styring og oppfølging
skal tilpasses statens eierandel, selskapets egenart og risiko og
vesentlighet. For selskaper med statlig eierandel skal det utformes
avkastningsmål. Ifølge St.meld. nr. 13 (2006–2007) signaliserer
konkrete avkastningsmål overfor selskapets ledelse at eieren legger
vekt på lønnsomhet for sine investeringer. I stortingsmeldingen
står det videre at avkastningsmål er en nødvendig forutsetning for
å kunne følge opp og vurdere faktisk verdiutvikling opp mot eierens
forventningsmål. Avkastningsmålet er ment å gjelde som et gjennomsnitt
for en periode på 3–5 år.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad driften og forvaltningen av selskapene er tilrettelagt for
at selskapene kan oppnå forretningsmessige mål.
Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. Hvilke endringer
har selskapene gjennomgått etter omdanningen?
2. I hvilken grad har selskapene oppnådd
forretningsmessige mål?
3. Hvordan har eierdepartementene fulgt
opp selskapene når det gjelder økonomisk utvikling og utvikling
for øvrig?
Riksrevisjonen viser til at hovedmålet med statens
eierskap i Mesta, Baneservice og Secora er å sikre at statens investerte
kapital oppnår høyest mulig avkastning på lang sikt, og å legge
til rette for at selskapene skal ha en god industriell utvikling.
Det er enighet om at selskapene ikke har hatt en tilfredsstillende
avkastning på statens investerte kapital de siste fem årene.
Statens styring og oppfølging skal tilpasses
selskapets egenart. I perioden 2003–2005 var Mestas egenart preget
av at selskapet fikk med seg en konkurranseskjermet portefølje fra
Statens vegvesen av betydelig verdi. Etter Riksrevisjonens vurdering
ble ikke selskapets egenart i denne perioden tilstrekkelig ivaretatt
i eieroppfølgingen, og dette medførte at eierdepartementene ikke
var tilstrekkelig oppmerksomme på Mestas manglende lønnsomhet i
den konkurranseutsatte delen av virksomheten i denne perioden.
Undersøkelsen viser at Mesta etter 2007 har gjennomført
en betydelig omstilling og effektivisering. Samtidig er det enighet
om at Mesta i tiden som kommer, fortsatt må øke sin konkurranseevne
for å oppnå tilfredsstillende avkastning.
Riksrevisjonen merker seg at Samferdselsdepartementet
mener at det vil være aktuelt å revurdere avkastningskravet til
Baneservice i lys av at markedet selskapet opererer i, er preget
av hard konkurranse og lave marginer. Riksrevisjonen slår fast at
dette er forhold som i flere år har preget det markedet Baneservice
opererer i, uten at Samferdselsdepartementet har justert avkastningskravet.
Videre har ikke Samferdselsdepartementet kunnet uttale seg om verdiutviklingen
i Baneservice etter omdanningen. Riksrevisjonen vil understreke
viktigheten av at Samferdselsdepartementet løpende holder seg oppdatert
på markedet, verdiutviklingen og den industrielle utviklingen til
de selskapene som departementet forvalter eierskapet i.
Komiteen viser til
at det er enighet om at selskapene Mesta, Baneservice og Secora
ikke har hatt en tilfredsstillende avkastning på statens investerte
kapital de siste fem årene. Komiteen mener at det
er viktig å sikre at statens investerte kapital oppnår høyest mulig
avkastning på lang sikt, og å legge til rette for at selskapene
skal ha en god industriell utvikling.
Komiteen er enig med statsråd
Giske som sa i høringen den 9. mars 2012 at «et selskap som Mesta
må gå med overskudd», og komiteen deler statsrådens
oppfatning om at Mesta i tiden som kommer fortsatt må øke sin konkurranseevne
for å oppnå tilfredsstillende avkastning.
Komiteen forutsetter at det videre
arbeidet med å sikre statens investerte kapital blir løpende ivaretatt
og fulgt opp av departementet fremover, i tråd med de tiltakene
som er planlagt.
Statoil ASA (Statoil) er et integrert olje-
og gassel-skap med om lag 20 000 ansatte og tilstedeværelse i 34
land. Selskapet er operatør for om lag 80 prosent av den norske
olje- og gassproduksjonen og er en av verdens største selgere av
råolje og kondensat. Staten ved Olje- og energidepartementet eier
67 prosent av aksjene i Statoil.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig
eierskap er Statoil kategorisert som et selskap der formålet med
statens eierskap er bedriftsøkonomisk verdimaksimering og nasjonal
forankring av virksomheten. Eiermeldingen viser til at staten med
sitt eierskap skal bidra til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling.
Et godt statlig eierengasjement forutsetter
at staten er aktiv i sine eierposisjoner. Det forutsettes at staten
har klare mål med eierskapet, at målene kommuniseres tydelig til
selskapet, og at staten følger opp resultater i forhold til målene.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) er det lagt til grunn at staten som
eier skal utarbeide og formidle avkastningsmål og utbytteforventninger
til selskapene. Avkastningsmålet skal uttrykke eiers forventning
til avkastning i form av utbytte og verdistigning på kapitalplasseringen,
mens utbytteforventningen skal gi uttrykk for hva staten som eier
mener er riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd
for å nå målet om høy verdiskaping over tid. Et viktig hensyn ved
fastsetting av utbytte er at selskapet bør ha en egenkapital som
er tilpasset virksomhetens mål, strategi og risikoprofil. Avkastnings-
og utbytteforventningene skal være forutsigbare og skal normalt
ligge fast over en periode på flere år. I Meld. St. 13 (2010–2011)
Aktivt eierskap legges det til grunn at staten som eier skal styrke
sin strategiske og økonomiske oppfølging av selskapene.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) vises det til
at arbeidet med samfunnsansvar skal integreres i strategiprosess
og drift av virksomheten. Det presiseres at statens holdninger til
samfunnsansvar er uttrykt som generelle og tverrgående forventninger
eller hensyn, og at det forventes at selskapenes styre og ledelse
tar med disse i sine vurderinger. I innstillingen vises det til
at de ansvarlige departementene skal ta opp de tverrgående hensynene
i sin jevne dialog med virksomhetene. Det legges også til grunn
at større selskaper med internasjonal virksomhet bør vurdere å benytte
rapporteringsnormen Global Reporting Initiat-ive. I Meld. St. 13 (2010–2011)
Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi uttrykkes
det en forventning til at statlig eide selskaper over en viss størrelse
rapporterer i henhold til Global Reporting Initiative (GRI).
Formålet med undersøkelsen har vært å belyse Olje-
og energidepartementets eieroppfølging av Statoils avkastning, utbytte
og arbeid med samfunnsansvar.
Riksrevisjonen viser til at hovedmålet med statens
eierskap i Statoil er å sikre at statens investerte kapital oppnår
høyest mulig avkastning på lang sikt, og å legge til rette for at
selskapet skal ha en god industriell utvikling. Det er etter Riksrevisjonens
vurdering alvorlig at Olje- og energidepartementet så langt ikke
har utarbeidet og formidlet avkastningsmål og utbytteforventning til
Statoil i samsvar med de forventningene som framkommer i regjeringens
eierskapsmeldinger. Riksrevisjonen understreker derfor viktigheten av
det arbeidet departementet har igangsatt med å komme fram til et
egnet avkastningsmål.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener
at de har en tydelig, langsiktig og forutsigbar holdning til Statoils
utbyttebetalinger og hvordan disse skal fordeles mellom utbytte
og tilbakeholdt overskudd. Departementet har blitt forelagt og har
vurdert Statoils utbyttepolitikk, men etter Riksrevisjonens vurdering
er det ikke dokumentert at departementet har utarbeidet en utbytteforventning
basert på en egen vurdering av selskapets situasjon og strategi
og formidlet denne til selskapet, slik det forutsettes i eierskapsmeldingene.
Olje- og energidepartementet og Riksrevisjonen er
enige om at oppfølgingen av Statoils internasjonale satsing er svært
viktig, og Riksrevisjonen ser positivt på at departementet vil legge
mer vekt på dette i eieroppfølgingen av Statoil i årene som kommer.
Riksrevisjonen har merket seg at selskapets rapportering på dette
området følger de krav som til enhver tid stilles gjennom gjeldende
rapporteringsstandard, men vil samtidig peke på at den nåværende
rapporteringen gir begrensede muligheter for å evaluere selskapets utenlandssatsing.
Riksrevisjonen viser til at Statoil ikke rapporterer
fullstendig på flere sentrale områder innenfor samfunnsansvar. Riksrevisjonen
merker seg at Statoil, etter Olje- og energidepartementets oppfatning,
tar sitt samfunnsansvar på alvor, og at selskapet på dette området
er blant de ledende aktørene innen sin bransje. Riksrevisjonen understreker
at Stortinget har lagt til grunn at samfunnsansvar handler om det
bedriftene gjør på frivillig basis ut over å overholde eksisterende lover
og regler, og legger til grunn at det vil variere mye fra land til
land i hvilken grad tverrgående temaer som miljø og menneskerettigheter
er regulert av nasjonale lover. Det er etter Riksrevisjonens vurdering
ikke i samsvar med Stortingets forutsetninger om rapportering av
samfunnsansvar når Statoil blant annet utelater virksomhet som selskapet
har i andre land enn Norge og Danmark, i betydelige deler av sin
miljørapportering. Ut fra de forventningene som regjeringen har
gitt i Meld. St. 13 (2010–2011), er det etter Riksrevisjonens oppfatning
naturlig at Olje- og energidepartementet i sin eierdialog med Statoil
følger opp hvordan selskapet rapporterer på vesentlige målindikatorer
knyttet til sin miljøpåvirkning.
Riksrevisjonen har for øvrig merket seg Olje-
og energidepartementets kommentarer til endringene i undersøkelsens
formål. Riksrevisjonen understreker at det har vært dialog med departementet
om undersøkelsens funn og om hvordan Riksrevisjonen best kunne rapportere
denne saken. Dette handler også om at undersøkelsen har omfattet
informasjon som ikke skal gjøres offentlig kjent. Etter Riksrevisjonens
oppfatning har det vært en gjensidig enighet om å endre undersøkelsens
temaer underveis i prosessen.
Komiteen deler Riksrevisjonens
syn på at Stat-oil ikke rapporterer fullstendig på flere sentrale områder
innenfor samfunnsansvar og finner grunn til å presisere at dette
er alvorlig. Komiteen vil i denne sammenheng vise
til Meld. St. 13 (2010–2011) som omhandler statens eierskap. På
side 6 heter det:
«Som eier har staten klare forventninger til at selskapene
tar samfunnsansvar og at de er ledende på sine felt.»
Komiteen merker seg videre at
statsrådens oppfatning er at Statoil tar sitt samfunnsansvar på alvor
og at statsråden i høringen mente at selskapet på dette området
er blant de ledende aktørene innen sin bransje. Statsråden sa i høringen:
«Man rapporterer på en frivillig internasjonal standard.
Den standarden forutsetter ikke at man skal rapportere på alle indikatorer
(…), Vår vurdering er at Statoil presterer godt på sitt samfunnsansvar
(…).».
Komiteen kan ikke se at det her
er samsvar mellom eierskapsmeldingens ambisjoner og statsrådens
holdning.
Komiteen understreker i likhet
med Riksrevisjonen at Stortinget har lagt til grunn at samfunnsansvar
handler om det bedriftene gjør på frivillig basis ut over å overholde
eksisterende lover og regler, og legger til grunn at det vil variere
mye fra land til land i hvilken grad tverrgående temaer som miljø
og menneskerettigheter er regulert av nasjonale lover.
Det er etter komiteens vurdering
ikke i samsvar med Stortingets forutsetninger om rapportering av
samfunnsansvar når Statoil i betydelige deler av sin miljørapportering
blant annet utelater virksomhet som selskapet har i andre land enn Norge
og Danmark. Riksrevisjonens viser videre til at det er 4–5 land
utenfor OECD som Statoil ikke har utarbeidet planer for samfunnsansvar for.
Ut fra de forventningene som regjeringen har gitt i Meld. St. 13
(2010–2011), er det etter komiteens oppfatning naturlig
at Olje- og energidepartementet i sin eierdialog med Statoil følger
opp hvordan selskapet rapporterer på vesentlige målindikatorer knyttet
til sin miljøpåvirkning også i disse landene. Komiteen forutsetter
at departementet følger tett opp arbeidet knyttet til samfunnsansvar
fremover, og at rapporteringen inkluderer alle land.
Komiteen viser også til at statsråden
ikke finner grunnlag for å sette spesielle avkastningsmål på utenlandsvirksomheten
til Statoil, ref. høringen i Stortinget 9. mars 2012. Komiteen forventer
mer regnskapsdata på dette feltet etter hvert og at departementet
vil legge mer vekt på dette i eieroppfølgingen i årene som kommer.
Bussvirksomheten i NSB utføres gjennom det heleide
datterselskapet Nettbuss AS (Nettbuss). Nettbuss er Norges største
busselskap og driver lokal rutekjøring i tillegg til ekspressbussruter mv.
Nettbuss utgjør en vesentlig del av NSBs virksomhet, med rundt 40
prosent av NSB-konsernets omsetning og ansatte. Formålet med statens
eierskap i NSB er å bidra til å gi publikum en effektiv, sikker
og miljøvennlig transport, samt å øke andelen som reiser kollektivt,
og få mer gods på bane. Det framgår av statens prinsipper for godt
eierskap at staten skal sette resultatmål for statlig eide selskaper.
Stortinget har understreket at det må settes mål om langsiktig markedsmessig
avkastning. NSB skal gi staten størst mulig verdiskaping over tid,
og busselskapet skal drives forretningsmessig. Samferdselsdepartementet
har satt et avkastningsmål til NSB konsern på 7,2 prosent av den
markedsverdivurderte egenkapitalen.
I St.meld. nr. 21 (2008–2009) tilrådet Samferdselsdepartementet
at NSBs oppmerksomhet i hovedsak skal være rettet mot en best mulig
utvikling i det norske transportmarkedet. Utenlandsvirksomheten
skal være økonomisk fordelaktig over tid, og det forventes at Nettbuss' videre
satsing i Norden skjer innenfor den kapitalen bussvirksomheten selv
genererer.
Det er et mål for regjeringen å få flere til
å reise kollektivt, og regjeringen er opptatt av at NSB skal legge
til rette for dette gjennom å gjøre tog og buss til et godt transportalternativ
for så mange reisende som mulig. Staten har i eieroppfølgingen av
NSB vært opptatt av at NSB skal utnytte de samvirkegevinstene som
ligger i det å være et bredt sammensatt transportkonsern.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Nettbuss-konsernets
virksomhet og måloppnåelse bidrar til å styrke kollektivandelen
i Norge, og tilfredsstiller kravene til forretningsmessig drift
og resultat.
Undersøkelsens mål er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad bidrar
Nettbuss til å styrke kollektivandelen i Norge?
2. I hvilken grad tilfredsstiller Nettbuss
kravene til forretningsmessig drift og resultat?
3. I hvilken grad er Samferdselsdepartementets styring
og oppfølging av bussvirksomheten i NSB tilfredsstillende?
Riksrevisjonen viser til at NSBs tog- og bussvirksomhet
er et vesentlig virkemiddel i regjeringens arbeid med å legge til
rette for å øke andelen som reiser kollektivt. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at virksomheten i Nettbuss de siste årene har påvirket kollektivandelen
i persontransportmarkedet i liten grad, og at Samferdselsdepartementet
i liten grad har fulgt opp om bussvirksomheten bidrar til å nå målene
som Stortinget har satt for kollektivutviklingen. Undersøkelsen
har også vist at det er behov for å styrke samordningen av fylkeskommunenes krav
til selskapenes utarbeidelse av resultatinformasjon. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet har opprettet et kollektivtransportprosjekt
som skal utarbeide forslag til en nasjonal politikk for det statlige
arbeidet med kollektivtrafikk. Etter Riksrevisjonens vurdering er
det viktig at departementet i sitt arbeid med kollektivtrafikken
legger til rette for å kunne følge opp både den nasjonale utviklingen
i kollektivandelen og NSBs bidrag til å øke kollektivandelen.
Riksrevisjonen påpeker at Stortinget i flere
år har hatt en forventning om økt samordning mellom NSBs tog og
busser, uten at Samferdselsdepartementet har iverksatt tiltak som
har bidratt til dette. Departementet og Riksrevisjonen er enige om
at den ønskede samordningen må skje ved en styrket koordinering
av statens og fylkeskommunenes kjøp av transporttjenester, og uavhengig
av statens eierskap i NSB. Riksrevisjonen understreker behovet for
at departementet blant annet gjennom kollektivtransportprosjektet identifiserer
og iverksetter relevante tiltak.
Riksrevisjonen viser til at NSB skal drives
forretningsmessig, og at den konkurranseutsatte virksomheten over
tid må oppnå en tilfredsstillende avkastning. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at Nettbuss ikke har nådd de økonomiske målene som er satt
av NSB i undersøkelsesperioden, og at lønnsomheten i Nettbuss i
stor grad har vært knyttet til avvikskjøring for NSB. Samferdselsdepartementet
og Riksrevisjonen er enige om at det kan bli vanskelig for Nettbuss
å nå de målene som NSB har satt, i et marked som vil bli ytterligere
konkurranseutsatt. Ettersom midler fra statlig kjøp ikke skal finansiere
den konkurranseutsatte virksomheten i Nettbuss, er det etter Riksrevisjonens
vurdering viktig å understreke at Nettbuss også i framtiden må ha
et markedsbasert avkastningsmål, og at dette reflekteres i Samferdselsdepartementets avkastningsmål
til NSB-konsernet.
Riksrevisjonen har merket seg at Nettbuss' utenlandsvirksomhet
etter Samferdselsdepartementets vurdering har vært drevet i samsvar
med de forutsetningene som er gitt for NSBs utenlandsvirksomhet.
Riksrevisjonen viser til at NSBs virksomhet i utlandet skal være
økonomisk fordelaktig over tid. Undersøkelsen viser at Nettbuss'
utenlandsvirksomhet samlet har gitt negativt driftsresultat både
i undersøkelsesperioden og i perioden forut for denne. Dette er
etter Riksrevisjonens vurdering ikke i tråd med forutsetningene.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp bussvirksomheten
i utlandet videre. Etter Riksrevisjonens vurdering må departementet
styrke denne oppfølgingen.
Komiteen viser til
at NSBs virksomhet i utlandet skal være økonomisk fordelaktig over
tid. Undersøkelsen viser at Nettbuss' utenlandsvirksomhet samlet
har gitt negativt driftsresultat både i undersøkelsesperioden og
i perioden forut for denne. Dette er etter både komiteens og Riksrevisjonens
vurdering ikke i tråd med forutsetningene.
Komiteen har merket seg at departementet
vil følge opp bussvirksomheten i utlandet videre og ber om at departementet
styrker denne oppfølgingen.