Sentralnettet er regnet som kritisk infrastruktur. Statnett
SF eier om lag 90 prosent av sentralnettet. I Statnetts formål framkommer
det at foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.
Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge, prosjektere, bygge,
eie og drive overføringsanlegg. Statnett skal også utbedre flaskehalser
så lenge det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
På styremøte i Statnett 9. desember 2010 vedtok styret
at kapasitetsutnyttelsen i nettet normalt ikke skal være høyere
enn at strømforsyningen når fram til sluttbrukerne, selv om én eller
flere linjer skulle falle ut. Da styret fastsatte dette kriteriet,
ble det pekt på at de fleste landene i Europa planlegger nettet
ut fra et slikt kriterium eller strengere, og at administrasjonen
i Statnett ikke kjenner til andre land i Nord-Europa som i så stor
utstrekning som Norge ikke oppfyller dette kriteriet. Også tidligere
har dette blitt brukt som et beslutningskriterium for investeringer
i sentralnettet. Statnett informerte i brev 21. desember 2010 Olje-
og energidepartementet og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE)
om det nye kriteriet for planlegging av sentralnettet, og pekte
på at dette i større grad enn tidligere etablerer forsyningssikkerhet
som en driver for nye nettinvesteringer.
Av rapporten Områder med redusert driftssikkerhet
i Sentralnettet, som er utarbeidet av Statnett, framgår det at flere
områder i Norge har hatt et økt antall timer der kapasitetsutnyttelsen
i nettet har vært så høy at det ikke har vært noen reservelinje
i nettet til å dekke opp forsyningen dersom én eller flere linjer
skulle falle ut.
I nettutviklingsplanen fra 2010 er det identifisert til
sammen rundt 60 prosjekter i sentralnettet med antatt idriftsetting
i perioden 2010–2020. Disse prosjektene har en antatt investeringskostnad
på til sammen nærmere 40 mrd. kroner.
Olje- og energidepartementet gir uttrykk for
at Statnett nå har gode og systematiske rutiner for å fange opp
behov for ny nettkapasitet og å identifisere og fremme aktuelle
tiltak for beslutning. Departementet viser videre til at Statnett
er underlagt inntektsrammeregulering fra NVE, og i tillegg har vedtekter
som sier at de skal gjennomføre alle samfunnsmessig rasjonelle prosjekter
i sentralnettet. På bakgrunn av det gir departementet uttrykk for
at insentivene til å investere i nettet er gode. Departementet presiserer
at Statnetts driftsstrategi, blant annet gjennom det nye beslutningskriteriet
for investeringer i sentralnettet, ble betydelig innskjerpet i løpet
av 2010. En konsekvens av innskjerpingen er at flere områder som
lå innenfor den gamle driftspolicyen, nå ligger utenfor. Departementet
uttaler at det nødvendigvis vil ta tid å bringe alle disse områdene
innenfor den nye driftsstrategien.
Riksrevisjonen viser til at Statnett omtaler
driftssikkerheten i flere områder i Norge som uakseptabel. Olje-
og energidepartementet bekrefter at denne situa-sjonen vil vedvare
helt til de nødvendige nettinvesteringene er gjennomført. Riksrevisjonen
er enig med departementet i at det i de aktuelle områdene er spesielt
viktig at det settes inn tiltak for å sikre at anleggene har høyest mulig
tilgjengelighet. Videre har Riksrevisjonen merket seg at Statnett
etter departementets oppfatning er i stand til å gjennomføre det
nødvendige forebyggende vedlikeholdet. Etter Riksrevisjonens vurdering
er det viktig at staten, gjennom sin tilsynsvirksomhet, følger særskilt opp
det forebyggende vedlikeholdsarbeidet i de aktuelle områdene.
Komiteen viser til
at flere områder i Norge har hatt et økt antall timer der kapasitetsutnyttelsen
i nettet har vært så høy at det ikke har vært noen reservelinje
i nettet til å dekke opp forsyningen dersom én eller flere linjer
skulle falle ut og at Statnett selv omtaler dette som utilfredsstillende drift. Komiteen er
i likhet med Riksrevisjonen bekymret over at driftssikkerheten er
uakseptabel og mener at det i de aktuelle områdene er spesielt viktig
at det settes inn tiltak for å sikre at anleggene har høyest mulig
tilgjengelighet. Komiteen ber om at departementet,
gjennom sin tilsynsvirksomhet, følger særskilt opp det forebyggende
vedlikeholdsarbeidet i de aktuelle områdene og gir dette høy prioritet.
Komiteen ber også på bakgrunn
av dette om en tilbakemelding fra departementet på oppfølgingen
av driftssikkerhetsarbeidet og om tilstanden til driftssikkerheten
i Norge innen 2012.