I Dokument nr. 1 (2008–2009) ble det rapportert om
at Riksrevisjonen ser alvorlig på at fire helsefore-tak i Helse
Sør-Øst praktiserer rutiner der obduksjonslaboranter mottar kontant
betaling fra begravelsesbyråer for å legge ned lik i kister, til
tross for at departementet i 1996 påla fylkeskommunene, Rikshospitalet
og Det norske radiumhospital å endre rutinene. Funnene kan tilsi
at slike rutiner også praktiseres i de øvrige helseregionene.
Riksrevisjonen har fulgt opp saken i 2009 og 2010
uten at det har kommet på plass tilfredsstillende rutiner i tråd
med pålegget fra 1996 i alle helseregionene. Helse- og omsorgsdepartementet
opplyser i mai 2011 at Helse Vest RHF fortsatt ikke kan bekrefte
at rutinene er i orden, men at det har iverksatt tiltak for å sikre
at disse vil komme på plass i 2011.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig
at Helse- og omsorgsdepartementet etter flere år fortsatt ikke har
sørget for at alle helseregionene opptrer i samsvar med gjeldende
regelverk og god virksomhetsutøvelse.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2009–2010)
at den største delen av de nye arbeidsplassene i næringshageprogrammet
ble skapt ved nyetablering av bedrifter, og at andelen nyetablerte
bedrifter var lav. Undersøkelsen viste at SIVA ikke hadde systemer
som fanget opp om veksten i næringshagemiljøene faktisk var knyttet
til nye arbeidsplasser og bedrifter i privat sektor. I 2007 var
11 prosent av bedriftene som var samlokalisert i næringshagene,
offentlige virksomheter. Ved Stortingets behandling av saken mente
kontroll- og konstitusjonskomiteen at det var grunn til å stille
spørsmål ved om gjennomføringen av de enkelte programmene hos SIVA
bidro til å nå de fastsatte målene for virksomheten, og at det måtte
legges til grunn at en større satsing på nyetableringer ville ha
gitt forbedret måloppnåelse.
Riksrevisjonen ba i brev 18. mars 2011 Nærings-
og handelsdepartementet om å redegjøre for departementets oppfølging
av Riksrevisjonens rapport. Departementet svarte i brev 26. april
2011. Riksrevisjonen har hentet inn informasjon om bedrifter som
er tilsluttet SIVAs innovasjonsprogrammer i 2009 og 2010. Det er videre
hentet inn registerdata fra Enhetsregisteret for disse bedriftene.
En oppsummering av saken ble sendt til departementet i brev 1. juli 2011.
Departementet ga sine kommentarer i brev 23. august 2011.
I Dokument 3:2 (2009–2010) ble det rapportert om
andelen nyetablerte bedrifter i næringshage-, FoU-inkubator- og
industriinkubatorprogrammene. Tall for 2009 og 2010 viser at andelen
er tilnærmet uendret for næringshageprogrammet (28 prosent) og FoU-inkubatorprogrammet
(66 prosent) sammenlignet med de tidligere undersøkte periodene.
Andelen nyetablerte bedrifter er redusert i industriinkubatorprogrammet,
fra 71 prosent i 2004–2008 til 36 prosent i 2009–2010.
SIVA har endret rapporteringssystemet slik at det
nå rapporteres om bedrifter som mottar støtte gjennom næringshageprogrammet.
6 prosent av bedriftene som mottok støtte gjennom næringshageprogrammet
i 2009 og 2010, er offentlige virksomheter. Virksomhetene inkluderer
både statlige eide selskaper og statlige forvaltningsorganer.
Nærings- og handelsdepartementet viser til at
et visst innslag av offentlig kunnskapsbasert virksomhet og større
bedrifter anses å bidra til en berikelse for næringshagemiljøene.
Nærings- og handelsdepartementet opplyser at det
er gjennomført en helhetlig evaluering av SIVA, der ett av hovedformålene
har vært å vurdere om selskapet når sine mål på en god og effektiv
måte. Videre opplyser departementet om at det i løpet av 2010 ble
utarbeidet et nytt næringshageprogram. Dette ble iverksatt fra 1. juli
2011. I det nye programmet stilles det krav om et konkret antall
nyetableringer per år. Videre vil det bli formulert som målkrav
at verdiskapingen i næringshagebedriftene skal ligge 5 prosent over
sammenlignbare bedrifter som ikke er tilknyttet næringshagene. Det
nåværende FoU-inkubatorprogrammet utgår ved utgangen av 2011. Det
arbeides i tillegg med et forslag til videre satsing på inkubasjon
fra 2012. Nærings- og handelsdepartementet vil legge vekt på at programmets
målsettinger skal være klare og målbare og i samsvar med SIVAs overordnede mål.
Nærings- og handelsdepartementet planlegger
i samarbeid med SIVA og Kommunal- og regionaldepartementet å gå
gjennom selskapets MRS-system. I denne prosessen vil det legges
vekt på at de ulike programmålene også skal reflekteres i den årlige
rapporteringen. Departementet opplyser at det vil legge vekt på
å utarbeide forbedrede målinger i det videre arbeidet.
Riksrevisjonen konstaterer at andelen nyetablerte
bedrifter fortsatt er lav i næringshageprogrammet. Andelen er uendret
for FoU-inkubatorprogrammet og vesentlig redusert for industriinkubatorprogrammet.
Flere av bedriftene som har mottatt støtte i næringshageprogrammet
i 2009 og 2010, er offentlige virksomheter. Riksrevisjonen er enig
i at offentlige virksomheter som er samlokalisert i miljøene, kan
ha positive virkninger. Samtidig kan det etter Riksrevisjonens vurdering
stilles spørsmål ved om det er i samsvar med statsstøtteregelverket
og intensjonene med programmet at disse virksomhetene mottar støtte
gjennom næringshageprogrammet. Riksrevisjonen ser positivt på at
det utarbeides for-bedrede målinger av SIVA SFs resultater ved oppstart
av de nye programmene og når selskapets MRS-system blir gjennomgått.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2009–2010)
at avkastningen til ErgoGroup og de nye post- og logistikkselskapene
i perioden 2004–2008 ikke innfridde forutsetningen om høye krav
til lønnsomhet. Ved Stortingets behandling av saken uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen at den deler Riksrevisjonens kritikk mot
Posten Norge AS, som i perioden 2004–2008 ikke oppnådde forventet
høy lønnsomhet på de nye tjenestene, noe som var en forutsetning
for Postens ekspansjon. Komiteen fant det riktig at Samferdselsdepartementet
følger opp resultatene av Postens utvidelse bedre framover.
Riksrevisjonen ba i brev 18. mars 2011 Samferdselsdepartementet
om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Samferdselsdepartementet
ga sin redegjørelse i brev 15. april 2011. Riksrevisjonen har også hentet
inn oppdaterte opplysninger fra Posten om blant annet avkastning
og lønnsomhet. En oppsummering av saken ble sendt til departementet
i brev 17. juni 2011. Departementets kommentarer til oppsummeringen
ble gitt i brev 5. september 2011.
Posten-konsernet har gått gjennom flere strukturendringer
etter 2008. Bring Citymails virksomhet i Danmark ble avviklet i
januar 2010 etter flere års drift med store økonomiske tap. Videre
fusjonerte ErgoGroup og EDB Business Partner i juni 2010. Posten
Norge AS eier i dag 40 prosent av det fusjonerte, børsnoterte selskapet,
og som følge av fusjonen inngår ikke lenger IT-området som et eget
segment i konsernet. Det er ikke foretatt nye oppkjøp i segmentene
Post og Logistikk i 2009 og 2010.
Oppdaterte opplysninger fra Posten viser at
virksomheten i morselskapet Posten Norge AS også i 2009 og 2010
har hatt høy avkastning på investert kapital (ROIC) og er den eneste
gruppen som innfrir Postens interne avkastningskrav. Det gode resultatet
skyldes i utstrakt grad kostnadsreduksjonsprogrammet Spinnaker,
som Posten iverksatte i 2008. Resultatene er også forklart ved økt
statlig kjøp og ved synergigevinster fra oppkjøpt virksomhet som
er integrert i morselskapet. Samtidig har de øvrige post- og logistikkselskapene
som ble kjøpt og etablert i perioden 2004–2008, hatt lavere avkastning
på investert kapital i 2009 og 2010 enn i de foregående årene. Denne
gruppen har oppnådd lavere avkastning enn det interne kravet samtlige
år i undersøkelsesperioden 2004–2010.
ErgoGroup ble i 2004 verdsatt til 2,2 mrd. kroner.
I 2007 estimerte Handelsbanken Capital Markets at selskapsverdien
hadde økt til 4,8 mrd. kroner. I Dokument 3:2 (2009–2010) ble det
påpekt at verdiøkningen i perioden 2004–2007 var nesten identisk
med de investeringene som hadde blitt gjort gjennom oppkjøp av nye
selskaper. I verdivurderingen i 2010 var selskapsverdien for ErgoGroup-selskapene
redusert med 32 prosent, til 3,25 mrd. kroner. I samme periode sank
IT-indeksen ved Oslo Børs med om lag 15 prosent. I grunnlagsdokumentene
for beslutningen om fusjonen mellom ErgoGroup og EDB Business Partner
ble det forutsatt at ErgoGroup-selskapene hadde en selskapsverdi
på 3,1 mrd. kroner, og aksjene hadde en antatt verdi på 1,9 mrd.
kroner. Det fusjonerte selskapet EDB ErgoGroup hadde 13. desember
2011 en markedsverdi på Oslo Børs på omtrent 2,4 mrd. kroner. Postens
andel på 40 prosent tilsvarer en markedsverdi på om lag 1 mrd. kroner.
Markedsverdien, samt EDB ErgoGroups tilbakebetaling av netto gjeld
til Posten på 1 mrd. kroner, tilsvarer en samlet selskapsverdi på
ca. 2 mrd. kroner. Verdien av IT-investeringen i Posten har dermed sunket
betydelig siden 2007.
Samferdselsdepartementet opplyser at oppfølging
av Postens økonomiske resultater og finansielle situasjon skjer
på kvartalsmøtene. Her mottar departementet også ikke-offentlig
finansiell informasjon, spesifisert per selskap. I denne sammenhengen
har departementet anledning til å ta opp forhold knyttet til synergieffekter
mellom de enkelte selskapene samt forventninger om resultatforbedringer
og lønnsomhetsutfordringer for de ulike selskapene på kort og lang sikt.
Departementet opplyser videre at det, som et mer generelt tiltak
for å styrke den finansielle styringen av departementets selskaper,
vil iverksette kompetansehevende tiltak knyttet til bruken av avkastningskravet
som styringsverktøy overfor selskaper med sektorpolitiske oppgaver.
Departementet påpeker videre at de følger opp styrets arbeid med
risikostyring og internkontroll i forbindelse med den årlige evalueringen
av Postens styre.
Riksrevisjonen viser til at høy lønnsomhet var
en viktig forutsetning for den ekspansjonen som fant sted i Posten-konsernet
i perioden 2004–2008. Oppfølgingen viser at de nye post- og logistikkvirksomhetene
i Posten-konsernet fortsatt ikke har oppnådd en tilfredsstillende
lønnsomhet, og at Postens IT-investeringer og investeringene i Bring
Citymail så langt har påført konsernet betydelige tap. Riksrevisjonen
har merket seg at Samferdselsdepartementet har iverksatt tiltak
for å styrke oppfølgingen av Posten-konsernets avkastning og lønnsomhet.
Saken vil bli fulgt opp.
Komiteen finner det
alvorlig at Helse- og omsorgsdepartementet etter flere år fortsatt
ikke har sørget for at alle helseregionene opptrer i samsvar med
gjeldende regelverk og god virksomhetsutøvelse når det gjelder rutiner
for betaling av obduksjonslaboranter, og forutsetter at dette nå vil
bli gjennomført.
Når det gjelder SIVA SFs innovasjonsprogrammer
– bidrag til næringsutvikling og vekstkraft i distriktene, næringshageprogrammet,
konstaterer komiteen i likhet med Riksrevisjonen
at andelen nyetablerte bedrifter fortsatt er lav. Flere av bedriftene
som har mottatt støtte i næringshageprogrammet i 2009 og 2010, er
offentlige virksomheter. Komiteen er enig i Riksrevisjonens
vurdering om at det må stilles spørsmål ved om det er i samsvar
med statsstøtteregelverket og intensjonene med programmet at disse virksomhetene
mottar støtte gjennom næringshageprogrammet. Komiteen har
imidlertid merket seg at en del offentlige virksomheter og større
bedrifter er med som eiere av næringshagene og kjøper tjenester
fra dem på ordinære vilkår. Komiteen er tilfreds
med at det utarbeides forbedrede målinger av SIVA SFs resultater
ved oppstart av de nye programmene og forventer en positiv utvikling.
Komiteen viser til at høy lønnsomhet
var en viktig forutsetning for den ekspansjonen som fant sted i
Posten-konsernet i perioden 2004–2008. Oppfølgingen viser at de
nye post- og logistikkvirksomhetene i Posten-konsernet fortsatt ikke
har oppnådd en tilfredsstillende lønnsomhet, og at Postens IT-investeringer
og investeringene i Bring Citymail så langt har påført konsernet
betydelige tap.
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet
har iverksatt tiltak for å styrke oppfølgingen av Posten-konsernets
avkastning og lønnsomhet og ber om at departementet i sin eierstyring
presiserer viktigheten av at aktivitet som ligger utenfor landet
eller utenfor Postens kjernevirksomhet skal bidra til å styrke kjernevirksomheten,
enten ved å skape overskudd eller synergier.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at EFTA-domstolen 18. april d.å.
stadfestet avgjørelsen i ESA fra 2010 der EFTAs overvåkningsorgan
slo fast at Posten Norge brøt med EUs konkurranseregler da de fra
2000 og frem til 2006 inngikk eksklusivitetsavtaler med dagligvarekjeder.
Posten Norge har ved konsernsjef Dag Mejdell uttalt at boten på
11,112 mill. euro vil bli betalt. Dette vil isolert sett redusere
statens utbytte fra Posten Norge.
Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for denne boten er at ESA, EFTAs overvåkningsorgan, etter
åtte års granskning slo fast at Posten i kraft av sin dominerende
stilling hadde misbrukt sin markedsmakt og dermed brutt artikkel
54 i EØS-avtalen etter at Posten Norge ble klaget inn for ESA Schenker
North AB, Schenker Privpak AB og Schenker Privpak AS. Disse
medlemmer registrerer at Posten Norge har avvist et erstatningskrav
fra Schenker North AB, Schenker Privpak AB og Schenker Privpak AS
på 460 mill. kroner. Erstatningskravet er i dag enda høyere på grunn
av renter. Kravet skal behandles i domstolene.
Disse medlemmer viser til at
innføring av konkurranse i brev- og postmarkedet som følge av implementeringen
av de to første postdirektivene er årsaken til at Schenker North
AB, Schenker Privpak AB og Schenker Privpak AS kunne klage Posten
Norge inn for ESA.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen, som følge av at regjeringspartienes landsmøter i fjor
gikk inn for veto mot det tredje postdirektivet fra Den europeiske
unionen (EU), har varslet EU om at Norge vil bruke vetoretten mot
dette direktivet. Saken som Posten Norge nå har tapt gjør at disse
medlemmer mener det i forbindelse med oppfølgingen av vetoet
mot det tredje postdirektivet, må vurderes å ta grep som sikrer at
Norge kan styre postpolitikken uavhengig av EUs direktiver.