2.1 Likestilling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, deler forslagsstillernes oppfatning om at vi har en lang vei å gå før Norge er et likestilt samfunn.

Forslagsstillerne peker på vold i nære relasjoner, diskriminering i arbeidslivet og mangel på likelønn, men et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, kan ikke se at disse spørsmålene berøres i forslagene fra forslagsstiller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til den rød-grønne regjeringens satsing på familiepolitikk og likestilling de siste årene med utvidelse av foreldrepermisjon og fedrekvoten og full barnehagedekning. Flertallet mener regjeringen har gjort viktige grep som bidrar til mer likestilling på hjemmebane og i arbeidslivet.

Flertallet registrerer at forslagsstillerne bruker de rød-grønnes satsing på likestilling hjemme og på far som omsorgsperson som argument for flere av sine forslag. Flertallet understreker at de rød-grønne partienes familiepolitikk baserer seg på foreldre som omsorgspersoner, og ikke nødvendigvis bare som biologisk opphav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve familiens betydning som grunnleggende byggesten i samfunnet og mener lovverket bør reflektere at mødre og fedre er likeverdige omsorgspersoner uavhengig av hvordan familien er sammensatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at det har vært bred politisk enighet om mye av arbeidet som er gjort for å styrke familien og fremme likestilling de siste årene, men mener samtidig at dagens ordning med fedrekvote ikke er rett vei å gå. Fordi familier er forskjellige har de også forskjellige behov, og familien avgjør derfor bedre enn staten hvordan permisjonstiden best fordeles mellom foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i representantforslaget nevnes en rekke likestillingsutfordringer som må synliggjøres og løses, og at det når det gjelder foreldreskap, er et naturlig neste skritt i arbeidet for likestilling at menn og kvinner likestilles i ansvaret for barn de setter til verden.

Disse medlemmer mener lovverket må gi et tydelig signal om at man stiller de samme forventninger til menn som til kvinner med hensyn til ansvaret for barn.

Disse medlemmer mener at man samtidig må sikre at øvrige ordninger og velferdstjenester legges til rette for fedres deltakelse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil derfor fremme forslag i tråd med dette, jf. forslagene i representantforslaget.

2.2 Likeverdig foreldreskap

Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at foreldre bærer ansvaret for de barna de setter til verden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at begge foreldre ansees å være like viktige for barnet i lys av et likestilt foreldreskap også etter samlivsbrudd. Disse medlemmer kan ikke se at dette er berørt av forslagsstiller. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er til barnets beste med god og omfattende kontakt med begge foreldrene, og god kontakt med begge foreldre vil ofte være til barnets beste også etter et samlivsbrudd.

Disse medlemmer mener også det er viktig å fokusere på barns rettigheter når en diskuterer barns beste. Alle barn har rett til samvær med sine foreldre, og barnets rettigheter må bli retningsgivende i barneloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at for disse partier er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som utgjør viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer anser familien for å være en svært viktig tradisjons- og kulturbærer og mener familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker å ta avgjørelser for familien.

Disse medlemmer mener det er et mål å arbeide for mer likestilte foreldre. Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle voksne tar ansvar, både menn og kvinner. Lovverket skal ansvarliggjøre de voksne. Setter man barn til verden, tar man på seg et livslangt ansvar, og må stille opp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at menn må ansvarliggjøres, og samfunnet må legge til rette for farsrollen i større grad enn i dag. Dette medlem mener både hensynet til barnets beste og kampen for likestilling, taler for lovendringer som juridisk likestiller kvinner og menn når det gjelder ansvaret for egne barn. Full juridisk likestilling mellom menn og kvinner må imidlertid også ledsages av andre tiltak som legger bedre til rette for fedres deltakelse. Dette gjelder både permisjonsordninger og praktiske forhold rundt foreldreskapet, samt styrket foreldreveiledning og holdningsfremmende tiltak i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at foreldre har en unik rolle som omsorgspersoner og verdiformidlere i samfunnet. Disse medlemmer vil påpeke at staten aldri kan erstatte foreldrenes oppdrageransvar, og ser med glede at flere og flere fedre i dag tar et større selvstendig ansvar på eget initiativ. Disse medlemmer vil understreke at staten ikke bør regulere familien mer enn nødvendig.

2.2.1 Likestilling av ansvar i barneloven

Komiteen viser til forslag I om å fjerne pater est-prinsippet i barneloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens svarbrev, side 3, der det står at:

«Spørsmålet om pater est-regelen bør oppheves eller endres er nettopp vurdert av Farskapsutvalget i NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Utvalget foreslo i sin utredning å beholde regelen, og begrunnet dette med at regelen har dype retter i det norske samfunnet og har hatt alminnelig tilslutning her i landet over generasjoner.

Utvalget konkluderte med at det ikke burde foreslås endringer i dette. Spørsmålet har i ettertid vært på høring, og alle høringsinstanser med unntak av én støttet dette. En endring kan derfor ikke sies å ha støtte i høringen.

Jeg anser på denne bakgrunn spørsmålet tilstrekkelig utredet og kan ikke se at det er formålstjenelig å utrede dette nærmere.»

Flertallet deler statsrådens syn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at far bør defineres ut fra sitt forhold til barnet, ikke ut fra forholdet til barnets mor. Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne pater est-regelen. Disse medlemmer mener det er fornuftig fordi det gjør at også gifte menn blir far i kraft av en direkte relasjon til barnet, ikke fordi han er gift med barnets mor. Disse medlemmer mener en slik endring bør iverksettes på en enkel måte, ved at også de menn som blir fedre innenfor ekteskap, må signere et papir på fødeavdelingen, akkurat slik andre fedre i dag gjør. Disse medlemmer mener en slik endring styrker relasjonen far/barn og tydeliggjør menns ansvar.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne pater est-prinsippet i barneloven.»

Komiteen viser til forslag II:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av §§ 4 og 9, samt øvrige relevante paragrafer i barnelova, slik at far og farsansvaret tillegges samme betydning som mor og morsansvaret.»

Komiteen viser til at barneloven er en generell lov som skal sikre barns rett til omsorgspersoner og en trygg oppvekst. Barneloven gjelder for alle barn, både de som har en mor og en far, de som har en mor og en medmor, de som har foreldre som ikke bor sammen og for barn som kun har én forelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at et barn får den beste oppveksten ved å vokse opp med foreldre av ulikt kjønn, og ønsker å begrense homofiles adgang til adopsjon. Disse medlemmer mener i lys av dette at de lovendringer som ble gjort i Innst. O. nr. 63 (2007–2008) må evalueres, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere virkningene av lovendringene som ble vedtatt i Innst. O. nr. 63 (2007–2008) og legge dette frem for Stortinget i egen sak.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dilemmaet som pekes på i representantforslaget, er det at mors ansvar for egne barn er tilnærmet absolutt i barneloven, mens farsansvaret er mer betinget. § 4 slår fast at:

«Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor».

Dette medlem viser til at barneloven bygger på at barnet så langt det er mulig må ha en mor, men trenger ikke en far.

Dette medlem mener § 4 og øvrige relevante paragrafer i barneloven bør endres, slik at det tydeliggjøres at farskapet er like viktig som morskapet, og at fars ansvar for eget barn er ubetinget og selvsagt.

Dette medlem mener utviklingen med fars økende deltakelse i barnets oppvekst må understøttes videre, og at dette må skje ved å legge bedre til rette og ved å tydeliggjøre at ansvaret er like stort for mødre og fedre. Dette medlem vil understreke fars betydning for barna og mener det er nødvendig å fjerne dagens nedtoning av fars status i lovverket som slår fast at barn ikke trenger fedre.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av §§ 4 og 9, samt øvrige relevante paragrafer i barneloven, slik at far og farsansvaret tillegges samme betydning som mor og morsansvaret.»

2.2.2 Bioteknologi, foreldreskap og menneskesyn

Komiteen viser til den forestående revideringen av bioteknologiloven, og at flere av problemstillingene forslagsstillerne berører vil bli drøftet der.

Komiteen viser til forslag III:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av bioteknologiloven slik at tilbudet med sæddonasjon fra fremmed donor over tid avvikles.»

Komiteen viser til at anonym sæddonasjon ikke lenger er lov i Norge, og at donoren må samtykke til at navnet registreres i donorregisteret. Barnet har rett til å bli opplyst om sædgivers identitet ved fylte 18 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at ordningen med sæddonasjon har eksistert i Norge i lang tid, og at ordningen fungerer bra for dem som benytter seg av den. Flertallet ønsker ikke en avvikling av ordningen.

Flertallet viser til at forslagsstillerne i forslaget skriver følgende:

«Kan man forvente assistanse fra helsevesenet for å få barn? Gjelder dette alle eller bare noen? Kan man stille kvalitetskrav til produktet av denne tjenesten som til andre tjenester?»

Flertallet tar avstand fra å omtale barn som er unnfanget ved sæddonasjon som produkter. Flertallet vil advare mot en slik omtale av barn og medmennesker.

Ny teknologi gir nye muligheter, men reiser også vanskelige etiske dilemmaer. For flertallet er det en grunnleggende forutsetning at de barna som bor i landet skal være ivaretatt på en god måte, også juridisk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti bemerker at den nevnte setningen og produktbetegnelsen, slik det fremgår av sammenhengen i representantforslaget, er et uttrykk for en bekymring for en mulig tingliggjøring av barn, hvis teknikk settes foran etikk. Dette medlem imøteser at også regjeringspartienes merknader reflekterer omkring en slik utvikling.

Dette medlem mener at også adgangen til sæddonasjon fra fremmed donor viser at lovverket i dag legger til grunn at menn har et betinget ansvar for egne barn, mens mødres ansvar tillegges større vekt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av bioteknologiloven slik at tilbudet om sæddonasjon fra fremmed donor over tid avvikles.»

Dette medlem viser til at med begrepet «sæddonasjon fra fremmed donor» menes sæddonasjon fra en giver som ikke er del av paret. Dette medlem vil understreke at alle par som er i gang med prosesser med assistert befruktning med donorsæd, bør få fullføre disse prosessene som planlagt. Dette medlem vil også understreke at det legges til grunn at foreldreskap som er opprettet med utgangspunkt i eksisterende lov, består. Dette medlem vil videre understreke at spørsmålet om sæddonasjon er et spørsmål om regulering av assistert befruktning, og ikke et spørsmål om anerkjennelse av familieformer eller om anerkjennelse av barn. Alle mennesker er like velkomne og like mye verdt uansett hvordan vi har kommet til verden. De aller fleste mener noen etiske grenser for assistert befruktning bør gjelde, selv om det innebærer at staten ikke benytter alle tilgjengelige tekniske muligheter til å sikre alle voksne et barn. Dette medlem viser til at alle partier begrenser ufrivillig barnløses adgang til å få unger. Spørsmålet er hvor grensen går.

Dette medlem mener ansvaret ved å sette et barn til verden bør være like stort for kvinner og menn. Dette medlem ønsker å likestille farsansvar med morsansvar. Fars arveanlegg er ikke mindre viktige eller mindre verdt enn mors.

Dette medlem mener ordningen med sæddonasjon ikke er i tråd med det moderne synet på menn, farskap og ansvar. Dette medlem vil peke på at ordningen med sæddonasjon, hvor menn oppfordres til å gi bort sine arveanlegg, er dokumentert brukt i Norge siden 1930-tallet, og at ordningen således er blitt etablert i en helt annen tid, med helt andre holdninger til menn, farskap og ansvar.

Dette medlem viser videre til at en sædgiver i dag kan være opphav til opptil åtte barn, uten å ha noen juridiske eller økonomiske forpliktelser overfor barna. Donorbarn har heller ikke juridiske rettigheter overfor sitt opphav. Barnet har rett til opplysninger om sædgivers identitet ved fylte 18 år. Barnekonvensjonens bestemmelse om barnets rett til å kjenne sitt genetiske opphav oppfylles således først, paradoksalt nok, etter at barndommen er over.

Dette medlem mener at praksisen med bruk av donorsæd ved assistert befruktning på sikt bør avvikles.

Dette medlem viser til at tilbudet om sæddonasjon har utløst en diskusjon om hvem som har eller ikke har rett til tilgang på sæddonasjon ved assistert befruktning. Tilbudet har over lang tid vært tilgjengelig for heterofile par som ikke kan bruke egen sæd. I 2008 ble det vedtatt at også lesbiske par skal få tilgang på dette. Et viktig argument i debatten var at disse diskrimineres i forhold til heterofile par så lenge de ikke får tilgang til sæddonasjon og assistert befruktning.

Det har i ettertid også blitt hevdet at enslige kvinner nå blir diskriminert siden de ikke har tilgang til assistert befruktning ved sæddonasjon. Dette synet innebærer med andre ord at alle kvinner i utgangspunktet har krav på å kunne få barn ved statens hjelp, bare i kraft av å være en voksen kvinnelig borger.

Dette medlem mener dette illustrerer at tilbudet om sæddonasjon har utløst en rettighetstenkning som utfordrer samfunnets syn på barn og menneskesynet. Dette medlem stiller spørsmålet om dette også i neste omgang vil medvirke til at det i større grad stilles kvalitetskrav i form av at man i mindre grad aksepterer barn med sykdom og ulike former for funksjonsnedsettelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at det i debatten om surrogati argumenteres med at dette bare er en forlengelse av tilbudet om assistert befruktning, altså at andres tilgang til en tjeneste skal gi grunn til å ta nye skritt.

Disse medlemmer understreker at utviklingen viser behovet for en tydeligere gjennomtenkning av vårt syn på foreldreskap, morskap og farskap, synet på likeverd og synet på barn. Disse medlemmer mener en slik gjennomgang vil øke mulighetene for gode veivalg i grunnleggende spørsmål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener avveiningene knyttet til avgrensning av tilbudet om assistert befruktning må ta utgangspunkt i etiske vurderinger og prinsipielle betraktninger, der barns behov og rettigheter er det viktigste. Dette medlem vil advare mot at dette området blir gjenstand for en rettighetstenkning der voksnes ønsker får hovedoppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Disse medlemmer mener det er viktig å verne om familien som en selvstendig enhet som eksisterer uavhengig av staten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at en utvikling der familien forstås uavhengig av slektskap, men i stadig større grad som resultat av adopsjon og donasjon av arveanlegg, vil innebære at det er staten som i økende grad konsti-tuerer familierelasjoner gjennom lover og vedtak. Det reiser spørsmålet om familien lever på delegert myndighet fra staten. Dette medlem vil understreke at familiens autonomi og uavhengighet er en grunnleggende del av vår samfunnsforståelse.

2.2.3 Lov om adopsjon – Rett til mor og far

Komiteen viser til forslag IV:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre adopsjonsloven slik at adopterte barn sikres rett til en mor og en far.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, forstår forslaget slik at forslagsstillerne ønsker å hindre enslige og lesbiske og homofile par adgang til å søke adopsjon.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 63 (2007–2008) om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par) der spørsmålet om likekjønnede pars rett til å søke adopsjon er behandlet grundig.

Flertallet mener det ikke er grunn til å hevde at homofile og lesbiske er mindre egnet til å være omsorgspersoner enn andre, og kan ikke se noen grunn til å diskriminere dem i lovverket, slik forslagsstillerne foreslår. Flertallet viser til at blant andre Barneombudet anbefalte dagens bestemmelser om homofile og lesbiskes rett til å søke adoposjon, i sin høringsuttalelse til ekteskapsloven.

Flertallet mener at enslige skal ha rett til å søke adopsjon, og viser til statsrådens svarbrev der det står:

«Regjeringen mener det er bra at enslige kan godkjennes som adopsjonsforeldre. Dette synes gjenspeiles også i den reviderte europeiske konvensjon om adopsjon av barn, som forutsetter at det skal være en adgang for enslige til å adoptere barn.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at et barn får den beste oppveksten ved å vokse opp med foreldre av ulikt kjønn, og ønsker å begrense homofiles adgang til adopsjon. Disse medlemmer mener i lys av dette at de lovendringer som ble gjort i Innst. O. nr. 63 (2007–2008) må evalueres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at man kan være like god forelder og gi barn en like god oppvekst uansett om man er i parforhold, homofil, heterofil eller enslig. Disse medlemmer mener alle bør ha det samme ansvaret når de setter barn til verden, uansett om du er mann eller kvinne, homofil eller heterofil. Å være homofil eller heterofil gjør deg ikke til en bedre eller dårligere forelder. Alle bør ta ansvar når man setter barn til verden. Disse medlemmer viser til at barn vokser opp i ulike familier, og et barn som lever i en familie med en forelder kan ha en like god oppvekst som et annet barn som vokser opp med en mor og en far. Ulike hendelser i livets gang kan føre til at barn bare har en forelder.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener imidlertid at det er myndighetenes ansvar å legge til rette for mest mulig optimale oppvekstforhold for barn som adopteres, og at dette innebærer rett til en mor og en far. Dette medlem mener at barnelovgivningen må ta utgangspunkt i barnets behov og rettigheter, og ikke voksnes ønske om barn.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre adopsjonsloven slik at adopterte barn sikres rett til en far og en mor.»

Dette medlem viser til at det vil kunne oppstå situasjoner, for eksempel hvor begge foreldrene dør, og hvor de nærmeste med tilknytning til barnet kan være en enslig eller et likekjønnet par, der det vil være naturlig å åpne for unntak.

2.2.4 Permisjon, stønad og praktiske forhold

Komiteen viser til forslag V:

«Stortinget ber regjeringen presisere mandatet til likestillingsutvalget, slik at utvalget bes om å gå gjennom lovverket, med sikte på å likestille menn og kvinners ansvar for barn.»

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der det står:

«På grunn av at utvalget skal levere en omfattende utredning høsten 2012, og allerede innenfor utvalgets oppnevningsperiode har levert en delutredning, ønsker ikke regjeringen å belaste utvalget med ytterligere oppdrag.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til den rød-grønne regjeringens omfattende innsats på dette området. Siden 2005 har de rød-grønne utvidet foreldrepermisjonen med 4 uker til 47 uker dersom foreldrene velger 100 prosent dekning, og utvidet fedrekvoten fra 5 uker til 12 uker. Flertallet viser også til Prop. 64 L (2011–2012) om tredelingen av foreldrepermisjonen. Flertallet mener at barnehagereformen også er en likestillingsreform, som gjør det mulig for kvinner og småbarnsforeldre å kombinere yrkesliv med det å få barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre synes det er viktig at samfunnet gjennom foreldrepermisjonsordningen legger til rette for at foreldre kan være sammen med barnet. Fordi alle familier er unike, mener imidlertid disse medlemmer at familien selv er bedre skikket enn staten til å vite hvordan permisjonstiden skal deles mellom foreldrene. Disse medlemmer mener derfor foreldrene selv må få retten til å bestemme hvordan foreldrepermisjonen skal tas ut.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en bred gjennomgang av lovverket, med sikte på å likestille menn og kvinners ansvar for barn. Disse medlemmer registrerer at statsråden mener dette verkan kan eller bør gjennomføres av Likestillingsutvalget.

Disse medlemmer mener det uansett er behov for en slik gjennomgang, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at det gjennomføres en bred gjennomgang av lovverket, med sikte på å likestille menn og kvinners ansvar for barn.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at fedrekvoten er et viktig virkemiddel for at alle mødre og fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen, og at barn dermed skal få tilbringe mer tid sammen med sine fedre. Fedrekvoten bidrar fortsatt til økt likestilling i samfunnet, og dette er et gode for barn, menn, kvinner, familier og for samfunnet for øvrig. Dette medlem mener det fortsatt er behov for fedrekvoten. Dette medlem frykter imidlertid at regjeringens tredeling med 12 uker forbeholdt hver av foreldrene og kun 20/30 uker til valgfri fordeling, kan gi for lite rom for fleksible løsninger for familiene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Komiteen viser til forslag VI:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om hvordan farsansvaret kan sikres og styrkes ytterligere, og der følgende elementer vurderes:

• hvordan alle foreldre kan sikres selvstendige rettigheter til uttak av foreldrepermisjon

• gi alle fedre rett til omsorgspermisjon med lønn i to uker etter fødsels/omsorgsovertakelse

• om begge foreldre kan innkalles til kontroller på helsestasjonen

• om begge foreldre kan motta utbetaling av barnetrygd

• å endre rutinene for kontakt mellom barnehage/skole og foreldrene ved at begge foreldre inviteres til foreldresamtaler og –møter, og at det blir en hovedregel med rutinemessig veksling mellom kontakt med mor og far ved sykdom

• styrke tilbudet om foreldreveiledning over hele landet, inkludert rådgivning og megling rettet mot foreldre etter samlivsbrudd

• ta initiativ til et samarbeid med arbeidslivsorganisasjonene med fokus på holdninger i arbeidslivet til fedres og mødres likeverdige ansvar.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 6 (2010–2011) Likestilling for likelønn der regjeringen varsler at en vil vurdere endringer i uttaksmuligheter for de gruppene med fedre som i dag er forhindret fra å ta ut foreldrepenger. Dette gjelder fedre i familier der mor er i aktivitet og orienterer seg mot yrkeslivet, men ikke har mulighet til å tilpasse seg lovens aktivitetskrav.

Flertallet viser til at alle fedre har lovfestet rett til to ukers omsorgspermisjon ved fødsel. Lønnskompensasjon under fraværet beror i dag på avtale med arbeidsgiver. Forslag om rett til betalt omsorgspermisjon har vært på høring.

Vedrørende forslaget om barnetrygd viser flertallet til statsrådens svarbrev:

«Automatisk tilståelse av barnetygd forutsetter at en av foreldrene legges inn som forventet mottaker. Det er altså praktiske hensyn bak ordningen. Foreldre kan velge at far skal motta barnetygden dersom de ønsker det.»

Vedrørende forslaget om foreldrekontakt mellom barnehage/skole vil flertallet vise til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen der det fremheves at mødre og fedre utgjør en viktig ressurs for utviklingen av og kvaliteten på barnehagetilbudet lokalt og nasjonalt. Foreldre har rett til medvirkning, og barnehagens ledelse har ansvar for å invitere foreldre til å delta aktivt i planleggingen og vurderingen av barnehagens kvalitet og innhold. Personalet i barnehagen har ansvar for å invitere foreldrene til medvirkning. I den samme meldingen foreslås det derfor å sende på høring et forslag om at barnehagen skal tilby minst to foreldresamtaler per år, noe som vil omfatte både mor og far. I de tilfellene der foreldrene bor fra hverandre, vil utgangspunktet være det samme som for tilfellene ovenfor, men det vil da være barneloven som regulerer kontakten mellom barnehage og foreldre.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor at det ikke er behov for innføring av sentrale retningslinjer for hvordan kontakt mellom barnehage og foreldre bør foregå i praksis. Dette flertallet forutsetter at barnehagen tar ansvar for å finne gode løsninger i hvert enkelt tilfelle ut fra hensynet til barnets beste.

Vedrørende forslag om foreldreveiledning, vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vise til statsrådens svarbrev der det står:

«Jeg er enig i at foreldreveiledning er et viktig og betryggende tiltak. Regjeringen har derfor gjennom årene gitt betydelig støtte til kursene, og jeg håper kommunene vil fortsette å prioritere dette i framtiden.»

Vedrørende forslag om samarbeid mellom arbeidslivsorganisasjonene vil flertallet vise til handlingsplanen for likestilling, der ett av tiltakene er å etablere en møteplass for likestilling i arbeidslivet der Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og partene i arbeidslivet kan samarbeide om konkrete praktiske tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for at Stortinget behandler en helhetlig sak om hvordan farsansvaret kan sikres og styrkes ytterligere gjennom endring av permisjonsregler, stønader og andre praktiske forhold.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i likelønnsmeldingen varslet vurdering av endringer som sikrer flere fedre foreldrepermisjon. Dette medlem mener det er viktig at flest mulig foreldre kan ta ut foreldrepermisjon. Dette medlem ser fram til at regjeringen konkluderer og legger sine forslag fram for Stortinget.

Dette medlem viser til at spørsmålet om rett til betalt omsorgspermisjon har vært på høring. Dette medlem mener det er viktig at alle fedre får mulighet til å tilbringe tid med barn og mor disse dagene, og mener derfor alle fedre bør ha rett til to ukers lønnet permisjon ved fødsel eller omsorgsovertakelse. Dette medlem ser fram til at regjeringen konkluderer og legger sine forslag fram for Stortinget.

Dette medlem forstår at det er praktiske hensyn bak ordningen med automatisk tilståelse av barnetrygd og at skolen/barnehagen må ta ansvar for å finne gode rutiner for kontakt med foreldre/foresatte i de enkelte tilfeller. Dette medlem mener imidlertid det er viktig å være bevisst på at myndighetene gjennom en rekke tjenester og ordninger sender ut signaler om betydningen av foreldreansvar og forventningene til henholdsvis mødre og fedre, og dette medlem ønsker sterkere markeringer av at man forventer involvering fra både mor og far, og at dette slås tydelig fast som et politisk mål.

Dette medlem vil også understreke behovet for ytterligere styrking av familievernet og foreldreveiledningstilbudet. Dette medlem mener foreldrekursene bør prioriteres høyere og at foreldre i alle landets kommuner bør tilbys foreldreveiledning og aktivt opplyses om tilbudet. Dette medlem mener familievernet må gis rammer som gir kapasitet og kompetanse på rådgivning og megling, i tillegg til forebyggende arbeid, terapi, kurs osv.

Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev informerer om at det er avholdt et første møte mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og partene i arbeidslivet om konkrete, praktiske tiltak for mer likestilling i arbeidslivet. Dette medlem vil gi statsråden ros for dette arbeidet. Dette medlem mener at det er nødvendig med effektivt, holdningsskapende arbeid og tiltak overfor arbeidslivet dersom man skal lykkes med å etablere likeverdig foreldreskap mellom kvinner og menn. Arbeidslivet har en nøkkelrolle når det gjelder mulighet til å tilpasse arbeidet til familielivet. Det er avgjørende at arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt. Dette medlem mener det er behov for ytterligere tiltak som stimulerer arbeidsgivere til å ha en personalpolitikk med bevisste strategier for permisjonstakere og arbeidstakere med barn, samt tiltak for å styrke informasjonen om arbeidstakernes rettigheter i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven som på ulike måter sikrer retten til å tilpasse arbeid og familieliv. Det er viktig at disse rettighetene faktisk er kjent og brukes i alle bransjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak om hvordan farsansvaret kan sikres og styrkes ytterligere, og der følgende elementer vurderes:

• hvordan alle foreldre kan sikres selvstendige rettigheter til uttak av foreldrepermisjon

• gjøre det mulig for alle fedre å ta ut permisjon med lønn i 2 uker etter fødsel/omsorgsovertakelse

• sikre at begge foreldre kan innkalles til kontroller på helsestasjonen

• sikre at begge foreldre kan motta utbetaling av barnetrygd

• sikre at rutinene for kontakt mellom barnehage/skole og foreldre sørger for at begge foreldrene inviteres til foreldresamtaler og møter

• styrke tilbudet om foreldreveiledning over hele landet, inkludert rådgivning og megling rettet mot foreldre etter samlivsbrudd

• videreføre samarbeidet med arbeidslivsorganisasjonene med vekt på holdninger i arbeidslivet til fedres og mødres likeverdige ansvar»