Departementet foreslår å innføre skjerpede sikkerhetsbestemmelser ved de regionale sikkerhetsavdelingene i et nytt kapittel 4A i lov om psykisk helsevern.

Etter departementets vurdering bør de foreslåtte sikkerhetstiltakene kun innføres i institusjoner der risikoen for alvorlig voldelig atferd generelt er stor. Departementet mener det er sentralt at tiltakene som utgjør sikkerhetsnivået, kan være de samme innenfor det avgrensede området hvor sikkerheten skal for-bedres.

Psykisk helsevernloven § 4-6 regulerer adgangen til å undersøke rom og eiendeler, samt kroppsvisitere pasienter i institusjon for døgnopphold i det psykiske helsevernet. Det stilles flere vilkår for at undersøkelse kan foretas. Det må foreligge «begrunnet mistanke» om at medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemiddel eller farlig gjenstand vil bli forsøkt eller er innført i institusjonen. Bestemmelsen stiller også krav om at faglig ansvarlig ved regional sikkerhetsavdeling må fatte vedtak om slik undersøkelse. Vedtaket må nedtegnes uten ugrunnet opphold og kan påklages til kontrollkommisjonen. Det presiseres i loven at undersøkelsen av kroppens hulrom ikke er tillatt. Forarbeidene åpner imidlertid for at undersøkelse av kroppens hulrom kan foretas med hjemmel i nødrett i helt unntaksvise tilfeller når det er fare for liv og alvorlig helseskade.

Etter departementets vurdering gir ikke dagens regelverk med hensyn til undersøkelse av pasienter, rom og eiendeler tilstrekkelig sikkerhet ved regionale sikkerhetsavdelinger. Det foreslås en ny bestemmelse om undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler, som skal gjelde i slike avdelinger. Bestemmelsen skal gi større adgang til å foreta undersøkelse av pasienter, rom og eiendeler enn den generelle bestemmelsen i psykisk helsevernloven § 4-6.

Det foreslås at det gis adgang til å foreta undersøkelser av pasientens person, rom og eiendeler, ved innleggelse, samt før og etter utganger. Det skal ikke kreves begrunnet mistanke slik som etter § 4-6. Departementet foreslår også at den faglig ansvarlige utenom dette skal kunne fatte vedtak om slik undersøkelse ved mistanke om at farlig gjenstand, rømningshjelpemiddel, medikamenter eller rusmidler, herunder mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler, er eller vil bli forsøkt innført i avdelingen. For å kunne ha mulighet til å avdekke skjulte gjenstander åpner lovforslaget for at det i tillegg til undersøkelse av rom og eiendeler også kan foretas kroppsvisitasjon av pasienten. Det foreslås også at faglig ansvarlig kan vedta en slik undersøkelse dersom det foreligger en begrunnet og sterk mistanke om at en pasient i kroppen skjuler farlig gjenstand, rømningshjelpemiddel, medikamenter eller rusmidler, herunder mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler. Departemenet foreslår at inngrepet bare skal kunne utføres av helsepersonell, og at vedtak om undersøkelser utenom innleggelser og utganger, samt vedtak om undersøkelse av kroppens hulrom må nedtegnes uten opphold og begrunnes. Slike vedtak skal også kunne påklages til kontrollkommisjonen.

Departementet mener at lovforslaget er i overensstemmelse med kravet om respekt for privatlivets fred, jf. EMK artikkel 8 (1), og viser til at formålet med tiltakene vil være å hindre ulovlige handlinger som kan føre til uorden i institusjonen eller være til fare for andre, jf. EMK artikkel 8 (2).

Dagens lovgivning har ingen bestemmelser som gir adgang til å undersøke eller avvise personer som besøker en helseinstitusjon. Samtidig har pasienter etter psykisk helsevernloven § 4-5 en selvstendig rett til å motta besøk.

Etter departementets vurdering vil en innføring av adgang til å sikkerhetskontrollere besøkende og andre som skal inn og ut av regionale sikkerhetsavdelinger, redusere risikoen for uønskede hendelser som alvorlige voldshandlinger og rømning. Det foreslås en bestemmelse som åpner for at enhver som skal inn og ut av regional sikkerhetsavdeling, kan pålegges kontroll som passering av metalldetektor eller kroppsvisitasjon. Både besøkende til pasienter, håndverkere, ansatte og andre skal kunne pålegges slik kontroll. Det foreslås videre et forbud mot å ta med gjenstander, herunder mobiltelefon eller lignende, inn og ut av regional sikkerhetsavdeling uten tillatelse fra kontrollerende personell. Den foreslåtte bestemmelsen inneholder en presisering om at ved undersøkelse av gjenstander som tilhører offentlig myndighets representant, diplomatisk eller konsulær representant og den som opptrer på pasientens vegne i klagesak, må ikke konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges. Etter forslaget kan nektelse av kontrolltiltak og unndragelse eller forsøk på unndragelse fra kontrolltiltak medføre umiddelbar avvisning.

Pasienter har etter psykisk helsevernloven § 4-5 rett til forbindelse med omverdenen, herunder å motta besøk og benytte telefon, samt sende og motta brev og pakker. Retten til fri kommunikasjon er en grunnleggende rettighet, og eventuelle innskrenkninger krever hjemmelsgrunnlag. Psykisk helsevernloven § 4-5 åpner for å begrense retten til forbindelse med omverdenen. Blant annet skal post kunne åpnes og kontrolleres dersom det foreligger begrunnet mistanke om at medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemiddel eller farlig gjenstand vil bli forsøkt innført til en pasient. Det framholdes at i den perioden bestemmelsene i § 4-5 har virket og vært praktisert, har det kommet henvendelser til sentrale helsemyndigheter fra utøvende del av helsetjenesten om at adgangen til å begrense kommunikasjonen med omverdenen er for snever og så snever at den innebærer en sikkerhetsrisiko. Dette gjelder særlig de regionale sikkerhetsavdelingene hvor pasienter med alvorlig psykisk sykdom og aktuell voldsrisiko er målgruppen.

Departementet fremmer forslag til ny § 4A-6 som innebærer at kontroll og andre begrensninger i retten til forbindelse med omverdenen kan iverksettes når slike tiltak framstår som nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Det foreslås eksplisitt regulering av pasientens adgang til å kommunisere med elektroniske kommunikasjonsmidler. Adgangen til å innskrenke pasientens forbindelse med omverdenen foreslås begrenset ved at det stilles krav til at innskrenkningene må stå i rimelig forhold til hva som er nødvendig for å ivareta sikkerheten, og ved at varigheten av vedtatte innskrenkninger skal være begrenset til inntil fire uker av gangen. Beslutningen om å iverksette slike tiltak skal treffes av den faglige ansvarlige og skal kunne påklages til kontrollkommisjonen av pasienten selv eller hans eller hennes nærmeste pårørende. Vedtak om tiltak skal nedtegnes uten opphold og begrunnes. Departementet mener at bestemmelsen er i samsvar med kravene som følger bl.a. av EMK. Innskrenkninger i pasientens rett til å kommunisere med omverdenen skal etter forslaget ikke gjelde pasientens kommunikasjon med «offentlig myndighetsrepresentant, diplomatisk eller konsulær representant, pasientens advokat, den som opptrer på vegne av pasienten i klagesak eller prest eller tilsvarende sjelesørger». Det foresåls at det i § 4A-6 siste ledd inntas en forskriftshjemmel.

Departementet foreslår at det skal gjennomføres vandelskontroll av personer som skal arbeide ved landets regionale sikkerhetsavdelinger. Etter forslaget skal vandelskontrollen skje i form av en ordinær politiattest som ikke skal være eldre enn tre måneder. Etter lovforslaget vil anmerkning om straffbare forhold på politiattesten medføre at personen anmerkningen gjelder, ikke kan tilsettes ved, overføres til eller utføre arbeid ved regional sikkerhetsavdeling, dersom anmerkningen kan skape tvil om vedkommende er egnet for arbeidet.

Departementet mener at kravet til vandelskontroll bør gjelde både personer som allerede i dag utfører arbeid ved regional sikkerhetsavdeling, og personer som i framtiden søker seg til arbeid ved regional sikkerhetsavdeling. Etter forslaget vil personer som nekter å underlegge seg lovpålagt vandelskontroll, ikke ha adgang til å utføre arbeid ved regional sikkerhetsavdeling eller ved enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Departementet ser at for personer som allerede utfører arbeid ved regional sikkerhetsavdeling, vil kravet om vandelskontroll virke mer inngripende enn for personer som søker nyansettelse, fordi at for allerede ansatte vil en slik rettsvirkning innebære en endring av den enkeltes arbeidsforhold. Departementet forutsetter imidlertid at arbeidsgiver normalt finner tilsvarende arbeid til vedkommende innenfor helseforetaket, og at han eller hun beholder lønn og tittel.

Departementet foreslår at bestemmelsen om klage til kontrollkommisjonen etter psykisk helsevernloven § 4-10 også skal gjelde for vedtak om overføring til regional sikkerhetsavdeling, men at slik klage ikke skal ha oppsettende virkning. Departementet mener at overføring til regional sikkerhetsavdeling ikke er av en så inngripende karakter at kontrollkommisjonens vedtak bør kunne bringes inn for retten etter bestemmelsene i tvisteloven kapittel 36. Dette innebærer imidlertid ikke et forbud mot å få overprøvd vedtaket i retten etter de alminnelige reglene i tvisteloven.