Jeg viser til brev datert 2. november 2011 fra Familie-
og kulturkomiteen på Stortinget. Komiteen ber om Kulturdepartementets
vurdering av representantforslag (Dok 8:7 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene
Korsberg, Horne, Thomsen og Hanekamhaug. Representantforslaget er
følgende:
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme
forslag til endringer i lovverket som er tilpasset internasjonale
regler for amatørboksing, samt åpne for profesjonell boksing i Norge.»
Amatørboksing og annen kampaktivitet som tillater
knockout er regulert i Lov av 15. juni 2001 om organisert kampaktivitet
som tillater knockout og tilhørende Forskrift om sikkerhetsbestemmelser
til loven av 31. august 2001.
Forslagsstillerne viser til at Det internasjonale amatørbokseforbundet
(AIBA) har vedtatt at menn ikke gis tillatelse til å bokse med hjelm. Departementet
har vært i kontakt med AIBA som opplyser at de ikke har fattet noe
vedtak om dette. AIBA er i en prosess for å vurdere bl.a om menn
over 18 år skal bokse uten hjelm. Det AIBA har vedtatt er en ny
strategi for amatørboksing som er tenkt innført fra og med 2013. Det
skal uansett bokses med hjelm under de kommende olympiske leker
i London i 2012.
Jeg har vært i kontakt med Norges idrettsforbund og
olympiske og paralympiske komité (NIF) angående saken. NIF uttaler
at de vil følge utviklingen i saken nøye og gi departementet en tilbakemelding
så snart NIF mottar ytterligere opplysninger om AIBAs strategi fra
Norges Bokseforbund. Jeg avventer innspill fra idretten om behov
for endringer i lov og forskrift.
I Dok 8:7 S (2011-2012) går det også fram at «forslagsstillerne
mener i forlengelsen av dette at det vil være svært kunstig å opprettholde
forbudet mot proffboksing i Norge.»
Profesjonell boksing er regulert i Lov om profesjonell
boksing av 12. juni 1981. Loven har flere ganger vært gjenstand
for behandling i Stortinget.
Jeg vil avvente innspill fra idretten om hvorvidt det
på sikt er behov for endringer i lovverket. Jeg vil på bakgrunn
av idrettens innspill, og en helhetsvurdering, ikke minst medisinsk
kunnskap, vurdere hvilke konsekvenser eventuelle endringer kan få
for utøverne.