Hva er kostnaden forbundet
med den styrkingen av Hæren det legges opp til i proposisjonen?
Den innretningen av Hæren regjeringen foreslår er
beregnet til å ha en merkostnad på 295 mill. kr, sammenlignet med
dagens struktur.
Når forventes det at Hæren
vil være operativ med den foreslåtte struktur?
Hæren vil være operativ i hele planperioden. Med
de foreslåtte endringene vil det skje en gradvis økning i Hærens
operative evne frem mot 2016. Etter 2016 forventes endringene i
all hovedsak å være gjennomført. Den vesentligste strukturelle endringen
knytter seg til dreiningen av 2. bataljon fra en lett hjulpansret
bataljon til en lett infanteribataljon. Regjeringen vil prioritere
denne dreiningen av 2. bataljon i første del av planperioden.
Hva menes det med at konsekvensen
av et eventuelt kompetansetap ved nedleggelsen av Mågerø reduseres
ved at løsningen gjennomføres over tid?
Det forventes at nedleggelse av Luftforsvarets stasjon
Mågerø vil kunne medføre tap av kompetanse Forsvaret har behov for,
men ikke i en større utstrekning enn at oppgavene kan gjennomføres
fullt ut ved Sørreisa og Reitan. Ved å gjennomføre tiltaket over
en lengre tidsperiode vil overføring og oppbygging av kompetanse
til Sørreisa og Reitan kunne gjennomføres gradvis. En slik løsning
forventes å gjøre det lettere å finne løsninger for å bringe deler
av den kompetansen som finnes ved Mågerø videre til Sørreisa og
Reitan.
Når vil Mågerø bli nedlagt
og på hvilket tidspunkt vil den nye strukturen være operativ?
Nedleggelse av stasjoner og avdelinger med påfølgende
flytting og etablering av virksomhet må ses i sammenheng og fases
i tid slik at man oppnår gode økonomiske effekter, samt at den operative
virksomheten, og virksomheten for øvrig, blir minst mulig berørt.
Med dette som utgangspunkt vurderes det som hensiktsmessig
at virksomheten ved Luftforsvarets stasjon Mågerø nedlegges innen
utgangen av 2017. Det forventes at den nye luft kommando- og kontrollstrukturen
vil være operativ innen utgangen av 2017.
Ettersom ubåtvåpenet ikke
er omtalt i denne proposisjonen, fordres det at det først er i neste langtidsperiode
at det vil være aktuelt å vurdere en anskaffelse av nye ubåter til
Sjøforsvaret. Hvor lenge vil dagens ubåt-flåte være operativ og
hvilken økonomisk utvikling vil man oppleve med hensyn til vedlikehold
og oppdateringer?
ULA-klassen ble levert i perioden 1989 – 1992 og
er opprinnelig konstruert med en forventetlevetid på 30 år. Dagens
Ula-klasse med pågående og planlagte oppgraderinger, forventes å
ha en levetid til etter 2020. Prosjektet for vurdering av undervannsbåtkapasitet
etter 2020 er i ferd med å utrede alternativer knyttet til valg
mellom levetidsforlengelse av Ula-klassen eller nyanskaffelse av
undervannsbåter. Ambisjonsnivået beskrevet i langtidsplanen, boks
7.2, vil bli benyttet til vurdering av ulike løsninger for fremtidig undervannsbåtkapasitet.
Opprinnelige levetid, pågående oppgradering, samt
utviklingen i bruksmønsteret er sentrale elementer i vurderinger
i en endelig utfasingsplan. Dette er forhold som også i betydelig
grad vil innvirke på kostnadsutviklingen knyttet til vedlikehold.
Det viser for øvrig til boks 7.2 på s. 96 i
proposisjonen om undervannsbåtkapasitet.
Hvor mange ubåter er i
dag operative i Sjøforsvaret?
Gjennom det omfattende oppgraderingsprogrammet
og levetidsforlengelsen er Norge sikret undervannsbåter frem mot
perioden 2020-2030. Undervannsbåter er kompliserte systemer der deler
av kapasiteten til enhver tid er til vedlikehold. Likevel er fire
av Sjøforsvarets seks Ula-klasse undervannsbåter operative, hvorav
to for tiden gjennomgår testing knyttet til det pågående moderniseringsprogrammet.
Innenfor de krav og klartider som gjelder vil Sjøforsvaret derfor kunne
stille med fire operative undervannsbåter.
Overordnede spørsmål:
Anser departementet at
den gjeldende forsvarsstruktur (Vedlegg 2, St.prp. nr. 1 (2011-2012))
vil være i økonomisk balanse i løpet av inneværende år?
(Med økonomisk balanse
forstås her at de mangler og begrensninger i oppsetninger, utrustning og
operativ kapasitet som fremkommer av Riksrevisjonens undersøkelser
og Forsvarssjefens årsrapport ikke er økonomisk betinget, og derfor kan
overkommes ved administrative tiltak innenfor gjeldende budsjett.)
Et sentralt mål for regjeringen i forrige langtidsplan
(St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern
om Norges sikkerhet, interesser og verdier) er balanse mellom
oppgaver, struktur og ressurser. Budsjettet for 2012, som beskrevet
i Prop. 1 S (2011–2012), legger til rette for at dette oppnås i
inneværende år.
I proposisjonen (pkt. 10.5.5)
omtales Forsvarets kostnadsvekst ut over kpi. FMR (pkt. 6.3,6.4) legger
til grunn at denne reduksjonen i et KPI-kompensert konstant forsvarsbudsjetts
kjøpekraft kan motvirkes med nye tiltak i forbedring og fornying
i et omfang av 160 mill. kroner årlig.
a) Hvilken størrelse av denne kostnadsveksten ligger
til grunn for proposisjonen?
b) Hvor stor har
denne kostnadsveksten vært i inneværende og foregående langtidsperiode?
c) Skal pkt. 10.5.5
forstås slik at reduksjonen av kjøpekraft ikke forutsettes å få
virkning for strukturen før etter 2016?
Verken angivelsene i proposisjonen eller i Forsvarssjefens
fagmilitære råd er basert på en KPI-kompensasjon av budsjettene,
men basert på at årlig reell lønns- og priskompensasjon tilføres budsjettene
etter etablert ordning.
Forsvarssektorens rent pris- og lønnsdrevne
kostnadsutvikling kompenseres i de årlige budsjetter. For ordens
skyld kan det nevnes at disse kompensasjonene har ligget over hva
en rent KPI-basert kompensasjon ville gitt.
Formuleringene i proposisjonens kapittel 10.5.5 og
det fagmilitære rådets punkt 6.4 er ikke relatert til ordinær kostnadsvekst
utover KPI, men til forventet kostnadsvekst utover den som blir kompensert
av den årlige lønns- og priskompensasjonen og som skyldes innføring
av ny teknologi og nye systemer til erstatning for gamle.
Dette omfatter først og fremst anskaffelse og
innfasing av nytt operativt materiell hvor kostnadsøkningen skyldes
vesentlige ytelsesforbedringer. Kostnadsøkningene kan også gjelde
modernisering av infrastrukturen, der standarden forbedres, og andre
områder hvor særskilte styrkinger prioriteres.
I beregningsgrunnlaget for Forsvarssjefens fagmilitære
råd har man valgt å ikke behandle kostnadsvekst som en generell
og ensidig eksternt påført faktor. I stedet ble det lagt vekt på
å vurdere hvordan de enkelte investeringsprosjekter og endringer
som følge av operative prioriteter ventes å påvirke den fremtidige
kostnadsutviklingen. Kostnadsvekst utover den som kompenseres gjennom
den budsjettmessige lønns- og priskompensasjonen, håndteres ved
de prioriteringer, beslutninger og valg som gjøres fortløpende og
som kan påvirkes, og ikke som en faktor utenfor sektorens egen kontroll.
a) I proposisjonen legger regjeringen til grunn
en isolert kostnadsøkning fra 2012 til 2016 på 4 334 mill. 2012-kroner.
Veksten slår ikke inn fra første stund, men inntreffer primært i
siste halvdel av perioden, på grunn av anskaffelse av nye kampfly
og etablering av ny kampflybase. Ved siden av dette er de viktigste
kostnadsdriverne i perioden videre innfasing av NH-90 maritime helikoptre,
fortsatt innfasing av nye fartøy og transportfly, nytt materiell
og økning av antall ansatte på lavere nivåer i Brigade Nord, samt gradvis
styrket treningsnivå i Heimevernets områdestruktur.
Denne kostnadsøkningen planlegges dekket inn på
følgende måte i 2016:
3 000 mill. kroner
gjennom en midlertidig styrking av forsvarsrammen knyttet til kampflykjøpet og
etablering av kampflybase. Dette tilsvarer en reell styrking av
budsjettet på om lag 7% sammenlinget med 2012-nivået.
634 mill. kroner gjennom den forestående nedtrappingen
av det militære nærværet i Afghanistan.
640 mill. kroner gjennom Forsvarets egne
effektiviseringstiltak.
De resterende 60 mill. kroner gjennom de
struktur- og reformtiltak som er gjengitt i proposisjonens pkt.
10.5.2.
I tillegg til disse størrelsene kommer kostnadsveksten
som dekkes av de årlige kompensasjonene på budsjettet, jf. innledningen
til svaret.
b) I langtidsplanen for 2009-2012 ble det lagt
til grunn en struktur og en ambisjon som krevde inndekning av en
kostnadsøkning på om lag 2 000 mill. 2008-kroner i løpet av perioden.
De viktigste kostnadsdriverne i denne perioden har vært innfasing
av nye fartøy i Sjøforsvaret, styrking av aktivitets- og treningsnivå
for forsvarsgrenene, Heimevernet og det fellesoperative nivået,
samt styrking av bemanning og utholdenhet i Hæren.
Denne kostnadsøkningen er dekket inn i henhold til
planforutsetningene med:
800 mill. 2008-kroner
i bevilgningsøkning.
600 mill. 2008-kroner gjennom interneffektivisering
i Forsvaret.
275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling
av baser og annen infrastruktur.
250 mill. 2008-kroner i redusert utbetaling
til avgangsstimulerende tiltak.
30 mill. 2008-kroner i strukturtiltak.
Gjennom perioden ble det i tillegg truffet enkelte viktige
beslutninger som medførte noe høyere driftsnivå enn det som ble
lagt til grunn (jf. kapittel 1.3.2 i Prop. 73 S (2011-2012)). Disse
merutgiftene inngår som del av det totale kostnads- og finansieringsbildet
i forslaget til ny langtidsplan.
Samme hovedtilnærming og metodikk er blitt lagt
til grunn i arbeidet med de to foregående langtidsplanene.
c) Anbefalingene i denne proposisjonen tar hensyn
til kostnadsvekst knyttet til prosjekter og beslutninger som får
virkning frem til, men også utover 2016. Kostnadskonsekvenser knyttet
til fremtidige materiellprosjekter og andre nye virksomhetsbeslutninger
vil bli behandlet i det fremtidige planarbeidet. Sektorens kontinuerlige innsats
for å effektivisere og utnytte nye løsninger er forventet å skape
handlefrihet til å styrke operativ evne også på lengre sikt.
Proposisjonen gir forslag
til vedtak om fremtidig styrkestruktur (tabell 7.5). Strukturen
i tabellen omfatter inntil 52 F-35 kampfly. I kap. 10.5.1 fremgår
det at forsvarsbudsjettet eksklusiv midlertidig økning for kampflyinvesteringer foreslås
holdt konstant på år 2012s nivå til og med år 2016. Videre fremgår
det at den midlertidige økningen for kampflyanskaffelsen i sum over
anskaffelsesperioden reduseres fra 37,5 mrd. kroner som er beregnet
nødvendig i Forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR) til 22-28 mrd.
kroner for anskaffelse av 42-48 fly ut over de fire som er bestilt.
Om denne reduksjonen på minimum 9,5 mrd. kroner uttaler Forsvarssjefen:
«Dette vil på sikt gjøre det krevende å videreføre bærende elementer
i forsvarsstrukturen» (Proposisjonen, vedlegg 1, pkt 7)
Hvilke virkninger vil reduksjonen
fra 37,5 mrd. til 22-28 mrd. får for langsiktig opprettholdelse av
strukturen i tabell 7.5?
Forsvarets struktur er bygget stein for stein,
tiår for tiår. Det gode Forsvaret av i dag er tuftet på det gode
Forsvaret tidligere generasjoner har bygd opp siden 1945. Strukturen
er en videreføring av det som er skapt. I lys av dette er ikke langsiktig
opprettholdelse av en hver fasett i strukturen en målsetning i seg
selv. Derimot er det et mål å kunne videreutvikle en struktur og innretning
på Forsvaret over tid som møter den vedtatte forsvarsambisjonen.
Etter regjeringens vurdering vil den vedtatte forsvarsambisjonen kunne
møtes og opprettholdes over tid med det forslaget som er lagt frem.
Gjennom å spre den budsjettmessige belastningen
over flere år har regjeringen funnet det forsvarlig å videreføre
den årlige andelen av inndekningen innenfor
den ordinære forsvarsrammens nivå over flere år. Dette innebærer at
totalt sett en større andel av anskaffelsen dekkes innenfor den
ordinære forsvarsrammens nivå enn tidligere lagt til grunn. Dette
vil ha den konsekvens at det vil være noe mindre investeringsmidler
tilgjengelig til andre formål enn kampfly i den kommende 10-års
periode enn hva som tidligere har vært lagt til grunn. Denne reduksjonen
innebærer imidlertid at det vil stilles strenge krav til sektorens
kapasitetsplanlegging og investeringsvirksomhet fremover. Dette
setter krav til nye konsepter der ønsket effekt skal oppnås med
nye strukturløsninger og ikke bare gjennom tradisjonell erstatning
av gammel struktur. Økt satsing på «nøkternhet» og «godt nok», økt
anskaffelse av «hyllevarer», kostnadsreduksjon gjennom flernasjonalt
samarbeid om anskaffelser samt anskaffelse av relevant materiell
fra kansellerte bestillinger i andre nærstående land, vil bidra
i dette.
Konkrete konsekvenser knyttet til enkeltprosjekter
og konseptuelle valg vil bli håndtert som en del av sektµorens videre
langtidsplanarbeid.
I forhold til FMRs strukturforslag
har proposisjonen flere utvidelser, bl.a. fremskutt operasjonsbase
på Evenes, videreføring av ARS Sørreisa, videreføring av en tredje
manøverbataljon, videreføring av HV med 45.000 personell. Forsvarssjefen
påpeker (vedlegg 1 til proposisjonen) at disse utvidelsene vil kreve
ressursøkninger.
Hvordan forutsetter departementet
at de økende utgiftene skal dekkes?
Det planlegges med en reduksjon av utgifter
til operasjoner i utlandet fra et nivå på 1 234 mill. kroner i 2012
til 600 mill. kroner innen 2016. Dette frigjør 634 mill. kroner
som skal gå til utvidelsene omtalt i spørsmålet over. Eventuelle utgifter
til operasjoner i utlandet som overstiger det nye plannivået på
600 mill. kroner vil regjeringen ta stilling i de enkelte tilfeller
og fremme forslag til inndekning til Stortinget på normal måte.
Det vises til proposisjonens
side 9: Det bes om et fullstendig omstillingsregnskap for henholdsvis vedtatte
og gjennomførte struktur-, reform- og effektiviseringstiltak i den
inneværende og foregående langtidsplanperioden, inkludert en sammenlikning
mellom forventet kostnad/effekt og reellkostnad/effekt.
For langtidsperioden 2005–2008 ble det etablert nye
omleggingsmål, med basis i resultater oppnådd i perioden 2002–2005,
ref. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Disse
målsetningene knyttet seg både til økonomiske innsparinger i drift,
logistikk- og støttevirksomheten, omfanget av materiellinvesteringer,
årsverksutviklingen og omfanget av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Hovedmålsettingen
var ved full effekt å forskyve minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk-
og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer,
relativt til 2004-nivået. Underliggende omstillingsmål for personell
var en reduksjon av årsverk ned til om lag 15 000 og for Forsvarets
EBA en reduksjon ned til maksimalt 3,5 mill. kvadratmeter.
Gjennom evaluering av langtidsperioden ble det vurdert
at om lag 1,9 mrd. 2008-kroner ble frigjort til høyere prioritert
virksomhet ved utgangen av 2008. Omstillingsmålet knyttet til personellreduksjon
ble imidlertid ikke oppnådd ved periodens slutt. Dette hadde sammenheng
med at Forsvaret ikke ville kunne klare å løse sine fremtidige oppdrag,
herunder økt deltagelse i operasjoner i utlandet med den personellrammen
som var satt. Når det gjelder reduksjon i EBA hadde Forsvarsbygg
ved utgangen av 2008 total utleid 3,76 kvadratmeter til Forsvaret.
Gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur
er det forutsatt at Forsvaret skal frigjøre om lag 275 mill. 2008-kroner
innen utgangen av 2012, ref. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf.
St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette innebærer en reduksjon på om lag
300 årsverk og i overkant av 185 000 kvadratmeter bygningsareal innenfor
base- og støttevirksomheten. Resultatet for 2009, 2010 og 2011 viser
at basetiltakene har blitt gjennomført i henhold til planen, med
mindre avvik. Sammenstilt med prognosen for 2012, medfører dette
at Forsvaret er på god vei til å innfri gjeldende krav knyttet til
basetiltak for perioden 2009-2012.
I inneværende langtidsperiode skal Forsvaret
effektivisere interne prosesser tilsvarende et krav på 600 mill.
2008-kroner ved utgangen av 2012, ref. Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Interneffektiviseringstiltakene skal
være dokumenterbare og gi varig effekt. Forsvarets interneffektiviseringsregnskap
består både av fellestiltak, som gjennomføres på tvers av Forsvarets
kapitler, og lokale effektiviseringstiltak som gjennomføres ved
den enkelte driftsenhet (DIF) i Forsvaret. Eksempler på fellestiltak
er ENØK/Energiledelse og nye rammeavtaler, mens tiltak ved den enkelte
DIF blant annet er optimalisering av drift og bruk av administrative
kjøretøy samt reduksjon i reise- og kursvirksomheten. Resultat for
2009, 2010 og 2011 viser at det er realisert effektiviseringstiltak
tilsvarende en verdi på 516 mill. 2008-kroner. Det isolerte kravet
til interneffektivisering i 2012 er 150 mill. 2008-kroner. Det er
identifisert og iverksatt en rekke tiltak for 2012, men de endelige
effektene av tiltakene foreligger ikke før regnskapsavslutning og
analyser er gjennomført. På bakgrunn av resultat for 2009, 2010
og 2011 samt prognose for 2012 vil Forsvaret frigjøre i overkant
av 600 mill. 2008-kroner ved utgangen av 2012.
Det vises til proposisjonens
side 9: «Strukturen som beskrives i inneværende LTP vil hovedsakelig
være på plass og under opptrening innen utgangen av 2012» Vil strukturen
være på plass fullt ut innen utgangen av 2012? Hvilke mangler vil
foreligge i vedtatt struktur?
Strukturen som er beskrevet i inneværende langtidsplan
vil hovedsakelig være på plass og under opptrening innen utgangen
av 2012. Leverandørforsinkelser har imidlertid ført til enkelte
forskyvinger i tid av den samlede strukturutviklingen, eksempelvis
NH-90 kystvakthelikopter og Skjold-klasse fartøyer. Den planlagte
dreiningen av personellstrukturen som er nødvendig for å tilpasse
personell- og kompetansedimensjonen til forsvarsstrukturens behov
er noe forsinket og vil måtte sluttføres i ny planperiode. Deltakelsen
i operasjoner utenlands har gitt viktige og nyttige erfaringer,
men har i enkelte tilfeller forsinket noe av utviklingen i Hæren.
Det vises til proposisjonens
side 9: «utviklingen i Hærens struktur og realisering av hovedmålene
for brigadens avdelinger ved utgangen av 2012 er innenfor rekkevidde».
Hva innebærer dette? Hva er definert som hovedmålene for brigadens
avdelinger og hva gjenstår for å oppnå disse? Vil brigaden være
samtrent som brigade?
Budsjettet for 2012 legger til rette for at
hovedmålene for Hæren vil nås i løpet av 2012. I henhold til St.prp.
nr. 48 (2007-–2008) er regjeringens overordnede målsetting med utviklingen
av Hærens struktur «å sikre og realisere en robust brigadestruktur,
der enheter med vervede mannskaper og enheter der hovedtyngden er
mannskaper inne til førstegangstjeneste, utgjør grunnlaget for både
nasjonal beredskap og bidrag til operasjoner i utlandet». To hovedoppgaver
for Hæren er å levere bidrag til pågående og planlagte operasjoner
hjemme og ute samt styrkeprodusere og stille godt trente styrker tilgjengelig
for nasjonal og internasjonal beredskap innenfor fastsatte beredskapskrav.
Innsatsfaktorer er struktur, øving og trening, eiendom, bygg og
anlegg (EBA), personell og logistikk. Innenfor samtlige innsatsfaktorer
går utviklingen i positiv retning og i tråd med målsettingene. Når
det gjelder beredskap, er det iverksatt en rekke tiltak innenfor
beredskapsplanverk, logistikkplaner og beredskapskontroller.
Brigaden er samtrent som brigadesystem gjennom
egne brigadeøvelser i 2011 og 2012 samt den fellesoperative øvelsen
Cold Response i 2012. Dette er øving iht. fastsatt plan, og brigaden
har oppnådd en tilfredsstillende operativ evne.
Det vises til proposisjonens
side 10: «Med den fellesoperative øvelsen Cold Response i 2012 har
imidlertid brigadekommandoen kommet et godt stykke på vei mot planlagt
operativ evne.» På hvilke områder har brigadekommandoen oppnådd
«planlagt operativ evne» og på hvilke områder er dette ikke oppnådd?
Hvilken måloppnåelsesgrad ligger i begrepet «et godt stykke på vei?»
Det vises til svar på spørsmål nr. 3.
Det vises til proposisjonens
side 10: «Forsvaret har hatt tolv Sea King redningshelikoptre tilgjengelig
til støtte for redningshelikoptertjenesten.» Hva er den reelle tilgjengeligheten
på Sea King redningshelikoptre for redningstjeneste og for dekning
av Forsvarets behov for innsettingskapasitet offshore i inneværende langtidsperioden?
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er eier av
redningshelikoptrene og ansvarlig for redningshelikoptertjenesten.
Luftforsvaret opererer redningshelikoptrene på vegne av JD. Daglig
operativ ledelse av redningshelikoptrene gjennomføres av hovedredningssentralene
i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge.
Kravene til Redningshelikoptertjenesten er at
det skal være ett helikopter tilgjengelig 24 timer i døgnet på Bodø,
Banak, Ørland, Rygge og Sola. Ved Florø er kravet ett helikopter
24 timer i døgnet, men ved driftsforstyrrelser skal reservehelikopter
være på plass innen 6 timer. I inneværende langtidsperiode har Forsvaret
klart å møte beredskapskravene opp mot 99 prosent av tiden.
På grunn av kapasitetsproblemer i første del
av langtidsperioden kunne ikke Redningshelikoptertjenesten møte
kravene til innsetting på offshore-installasjoner. Regjeringen iverksatte
i 2010 særskilte tiltak for å gjenopprette evnen til slik innsetting.
Sea King kan derfor i dag benyttes ved behov for innsetting på offshore-installasjoner.
Det vises til proposisjonens
side 16. Når vil evalueringene av kvinnelig sesjonsplikt foreligge?
Forsvaret høster fortløpende erfaringer fra
ny sesjonsordning og innføring av kvinnelig sesjonsplikt. Det er
likevel viktig at ordningen får virke over en viss periode før det
gjennomføres en mer grundig gjennomgang. Derfor vil Forsvarets årsrapport
2013 gi en god pekepinn og legge grunnlag for å evaluere kvinnelig
sesjonsplikt våren 2014.
Det vises til proposisjonens
side 17: Hva er den faglige begrunnelsen for at Hærstaben og staben i
Brigade Nord skal samordne en rekke funksjoner? Hvilke konsekvensvurderinger
er gjort av en slik samordning og hva er eventuelle forventede operative,
administrative og økonomiske gevinster?
Den faglige begrunnelsen for samordningen av en
rekke styringsfunksjoner mellom Hærstaben og staben i Brigade Nord
er at tiltaket frigir årsverk fra stabs- og støttefunksjoner til
operative funksjoner i brigadens underavdelinger, fortrinnsvis vervede
og befal på lavere gradsnivå. Tiltaket er basert på forsvarssjefens
fagmilitære anbefaling og vil, utover den allerede nevnte effekt,
tydeliggjøre den operative funksjonen som staben i Brigade Nord
har ved å samle en rekke av støttefunksjonene på ett nivå. Dette
understøttes av de administrative støtteverktøyene som nå muliggjør
en slik effektivisering. Den økonomiske gevinsten av tiltaket er
beregnet til inntil 40 mill. kroner.
Det vises til proposisjonens
side 39: «… bevilgningsøkningen som ble vedtatt i gjeldende langtidsplan
for å fullfinansiere omstillingen av Forsvaret». Hvordan definerer
forsvarsdepartementet begrepet «fullfinansiering»?
I St.prp. nr. 48 (2007–2008) la regjeringen
opp til at forsvarsrammen skulle trappes opp med 800 mill. 2008-kroner
i forhold til 2008-nivået. Dette har regjeringen oppfylt ved fremleggelsen av
forsvarsbudsjettet for 2012. Regjeringen har dermed «fullfinansiert»
den bevilgningsøkningen som det var lagt opp til i St.prp. nr. 48 (2007–2008),
og som er bakgrunnen for den positive utviklingen i forsvarsbudsjettet
de siste fire årene.
Det vises til proposisjonens
side 42 hvilke typer brukt materiell, eller tilgjengelig materiell
som følge av kanselleringer, er det aktuelt å anskaffe?
Ved anskaffelse av forsvarsmateriell vurderes mange
muligheter/aspekter for å komme frem til beste operative, teknologiske
og kostnadsmessige løsning. Tidsaspektet og tilgjengelighet kan også
være viktige faktorer. Mulighetene for å kjøpe brukt materiell,
få innpass i en allerede oppstartet produksjonslinje eller benytte
seg av eventuelle kanselleringer hos nærstående land, må vurderes
løpende i samspill med de ordinære anskaffelsesprosessene. Et eksempel
er anskaffelsen av det lettpansrede hjulkjøretøyet Dingo II, som
ble anskaffet i 2010. Norge hadde allerede en anskaffelsesprosess
i gang, da produsenten fikk en avbestilling fra en annen kunde, noe
som åpnet muligheten for en hurtiganskaffelse. Et annet eksempel
var de nye C-130 J, som ble anskaffet ved at Norge fikk slippe til
i produksjonslinjen til amerikanerne. Slike muligheter kan gi en
tids- og ressursmessig besparelse i forhold til et tradisjonelt anskaffelsesløp.
I lys av de endringer og restruktureringer som foregår i en rekke
andre lands forsvar, vil det kunne åpne seg ytterligere slike muligheter
i tiden som kommer.
Det vises til proposisjonens
side 50: «Forsvaret må kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og
tilstøtende områder, innenfor rammen av NATOs integrerte luftforsvar».
Hvordan vil en eventuell nedleggelse av CRC Mågerø påvirke denne
ambisjonen?
Oppdragene og oppgavene som CRC Mågerø og CRC
Sørreisa utfører og ivaretar med dagens luft kommando- og kontrollstruktur,
vil kunne videreføres med samme ambisjonsnivå i fremtidig struktur.
Det vises til proposisjonens
side 51: «Sjøforsvaret skal videre kunne bidra kontinuerlig med
en fregatt og ett mineryddingsfartøy til NATOs stående maritime
reaksjonsstyrker». Lar dette seg gjennomføre med dagens antall fregattbesetninger?
Ja. Det er med dagens antall fregattbesetninger lagt
opp til at én fregatt årlig kan delta i inntil fire måneder i NATOs
stående maritime reaksjonsstyrker og stå ytterligere to måneder
på beredskap for reaksjonsstyrkene.
Hva er tidsperspektivet
for utvalget som arbeider med organisering og samordning av Sivilforsvaret,
Heimevernet og politireserven?
Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.
Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i
gang med utarbeidelsen av utvalgets mandat og sammensetning. Ambisjonen
er at utvalget blir nedsatt før sommerferien, og at arbeidet anslagsvis
vil sluttføres i løpet av maksimalt ett år.
Hva er tidsperspektivet
for framleggelsen av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet?
Justis- og beredskapsdepartementet har opplyst at
meldingen planlegges fremlagt for Stortinget i løpet av vårsesjonen.
Det vises til proposisjonens
side 72: Det «vurderes å fremskynde» anskaffelse av to av treningsflyene
fra 2016 til 2015, det «vurderes å fremskynde oppstarten av hovedanskaffelsen» fra
2018 til 2017, og det «vurderes å forlenge anskaffelsesperioden
til 2024». Hva ligger i dette, og hvilke faktorer vil avgjøre om
det blir fremskyndelse/forlengelse og når vil resultatet av disse
vurderingene foreligge?
Sett opp mot forventet fremtidig handlingsrom på
statsbudsjettet har regjeringen vært opptatt av å finne den rette
balansen mellom investeringene i et nytt kampflyvåpen, rom innenfor
den ordinære forsvarsrammen og nødvendige økninger av forsvarsrammen
for å dekke anskaffelsen. Derfor vurderer regjeringen å gjennomføre
anskaffelsen over flere år enn tidligere planlagt ved en tidligere
anskaffelse av de to første flyene til trening samt justert oppstart
av hovedanskaffelsen.
Når det gjelder fremskyndelse av to av treningsflyene
til 2015, jobbes det nå med hvordan dette kan la seg gjøre. De ordinære
bestillingsfristene har gått ut, men justeringer av leveranseplanene hos
andre partnernasjoner kan likevel gjøre en slik fremskyndelse mulig.
Forsvarsdepartementet er nå i dialog med amerikanske myndigheter for
å avklare dette. Regjeringen vil orientere Stortinget om status
knyttet til anskaffelses av de fire flyene for treningsformål, i
budsjettet for 2013.
En forsert oppstart av hovedanskaffelsen til 2017
vurderes å gi Norge flere fordeler. Norge bekreftet slik sin seriøsitet
i programmet, innfasingen kommer tidligere i gang og det vil kunne
styrke norsk industris muligheter. En forlenget anskaffelsesperiode
vurderes opp mot den totale gjennomføringen av programmet. Samtidig
vil forhold som operativ modenhet på F-35 ved leveransetidspunktet,
utdanningstakt og leveransetakt av fly, inngår i denne vurderingen Regjeringen
vil komme tilbake og informere Stortinget om resultatet av disse
vurderingene i budsjettet for 2013.
Det vises til proposisjonens
side 68 (sees i sammenheng med spørsmål 1.): «Etter bestillingsprosedyrene
i avtalen mellom partnernasjonene skal det meldes inn og bekreftes
bestilling fire år før leveranse». Anskaffelse av treningsflyene
er etter Stortingets vedtak i Prop. 110 S (2010-2011), jf. Innst.
441 S, satt til 2016. Det vises i den forbindelse også særlig til forsvarsdepartementets
svar på spørsmål nr. 13 fra komiteen av 6. juni 2011 i forbindelse
med behandlingen av Prop. 110 S hvor en tidsfaktor på fem år for
vedtak om anskaffelse av treningsfly ble ansett som avgjørende viktig
for å få leveranse i 2016.
a) Innebærer ikke det som
sies om bestillingsprosedyrene at fristen for fremskyndelse til 2015
for de to aktuelle treningsflyene allerede er utløpt?
b) Hvilke forhold er endret
sammenlignet med de opplysningene departementet gav Stortinget om tidsperspektivet
for bestilling av treningsfly ved behandlingen av Prop. 110 S (2010-2011),
jf. Innst. 441 S?
a) I henhold til bestillingsprosedyrene i samarbeidsavtalen
mellom partnernasjonene har fristen for å bestille fly med leveranse
i 2015 gått ut. Imidlertid har enkelte nasjoner som har levert bestilling
på fly i 2015 justert sine anskaffelsesplaner og vil ved endelig
kontraktsinngåelse neste år kontrahere færre fly enn opprinnelig
bestilt. Det vil derfor kunne være ledig produksjonskapasitet hos
produsenten Lockheed Martin.
b) Bestillingsprosedyrene og tidsfrister er
ikke endret i forhold til hva Stortinget ble informert om i Stortingets
behandling av Innst. 4415 (2010-2011), jf. Prop. 110 S (2010-2011).
Norge leverte i fjor høst en justert leveranseplan, slik
Stortinget ble informert om i forbindelse med behandling av Innst.
4415 (2010-2011), jf. Prop. 110 S(2010-2011). Den formelle bekreftelsen
på bestillingen er på grunn av enkelte forsinkelser på amerikansk
side ikke gitt, men vil bli gjort om kort tid. Planen om å signere
kontrakt primo 2014 for leveranser i 2016 ligger fast, og er ikke
endret.
Det vises til proposisjonens
side 76: Potensialet for industrisamarbeid er anslått til å være
60-70 mrd. kroner. Til nå er kontrakter for 2 mrd. kroner inngått.
På hvilket tidspunkt forventer departementet å vite med sikkerhet
hva omfanget av industriavtaler blir?
F-16-historien viser at det er hardt arbeid
fra industriens side gjennom hele levetiden som muliggjør store
industrielle leveranser. Så langt har norsk industri jobbet målrettet
og konkurrert seg til kontrakter som skaper gir godt grunnlag for fremtidig
verdiskapning. Industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye
kampfly vil strekke seg over de neste 25-30 år som F-35 forventes produsert.
Prinsippet for industrisamarbeid er at industrien i partnernasjonene
får mulighet til å konkurrere seg til oppdrag. Til nå er det kontraktfestet
2 mrd. kroner. Forsvarsdepartementet forventer en gradvis økning
i kontraktfestede industriavtaler i takt med utviklingen og opptrappingen
av flyproduksjonen. Eventuelle salgsinntekter for JSM og APEX vil komme
i takt med kjøp fra partnerne. Resultatet av industriavtalene vil
følgelig først kunne fastlegges med sikkerhet når produksjonen av
F-35 er avsluttet.
Det vises til proposisjonens
side 77: «Før det inngås juridisk forpliktende avtaler om kjøp av fly
vil derfor Forsvarsdepartementet også vektlegge leverandørens oppfølging
og realisering av sine industriplaner.» Hva innebærer dette?
Dette innebærer at Forsvarsdepartementet vil følge
opp og vurdere leverandørenes realisering av sine industriplaner
de kommende år for å se at utviklingen er i samsvar med den overordnede målsettingen
om at verdiskapningen over tid vil kunne tilsvare anskaffelseskostnaden.
Det vises til proposisjonens
side 77: «I tillegg vil forsvarsdepartementet legge stor vekt på,
og bidra til, at både JSM og APEX blir integrert i F-35 innen Norge
skal ha sin hovedleveranse av fly.» I prinsippet vil dette si at
spørsmålet om integrering må være avklart innen 2013 (ved fremskynding
av hovedleveransen til 2017). Hva blir konsekvensen dersom Joint
Strike Missile (JSM) og APEX ikke blir integrert innen denne fristen?
Integrasjon av APEX og JSM planlegges gjennomført
på F-35 før de norske flyene skal etablere en operativ evne for
å kunne løse alle oppdrag. Integrasjon av våpen på F-35 gjøres gjennom
det etablerte oppgraderingsløpet som er etablert i det flernasjonale
programmet, hvor det planlegges Block-oppgraderinger på flyet hvert annet
år. Det vil gå en periode fra Forsvaret starter å motta hovedleveransen
av fly til et tilstrekkelig antall fly og piloter er etablert i
Norge som gjør oss i stand til å løse alle oppdrag med F-35. Med
en start på hovedleveransen i 2017 vil Forsvaret i perioden 2019/2020
ha etablert en slik operativ evne. Det betyr at APEX og JSM må være integrert
til dette tidspunktet.
Hvis dette ikke lykkes kan det være mulig å
integrere APEX og JSM i en senere Block-oppgradering. Imidlertid
må Norge da i mellomtiden gå til anskaffelse av andre våpen som
i best mulig grad oppveier den operative evnen som APEX og JSM gir.
Hvilke konsekvenser får
det for F-35-programmet dersom Canada kansellerer, eller skyver
på, sin anskaffelse av fly?
Canadas planlagte andel av programmet utgjør om
lag 2 prosent. Eventuelle endringer eller forskyvninger i det canadiske
F-35-kjøpet vil i bare liten grad ha konsekvenser for det norske
F-35-programmet. Forsvarsdepartementet er heller ikke av den oppfatning
at slike endringer er nært forestående. Forsvarsdepartementet har
tett kontakt med det kanadiske forsvarsdepartementet og det er vår
klare oppfatning at de vil gå videre som F-35-partner. Det er vårt
inntrykk at den nåværende debatten i Canada først og fremst handler
om hvordan deres interne prosess rundt F-35 har vært frem til nå
og hvordan den bør være i fremtiden.
Regjeringen viser i proposisjonen
til at økt bruk av simulatortrening for piloter gir store besparelser.
Hvilket antall færre piloter enn opprinnelig planlagt kalkulerer
regjeringen med å oppnå ved full innfasing av F-35, hvor stort blir de
totale økonomiske besparelser og hvor mange færre operative flytimer
pr. år kalkuleres det med?
I St.prp. nr. 36 (2008-2009) ble Stortinget
orientert om Kampflyprosjektets foreløpige vurderinger og beregninger
knyttet til antall fly, piloter og flytimer knyttet til ambisjonsnivået
for kampflyvåpenet. Der ble Stortinget orientert om et behov på
62 piloter og 11 160 flytimer.
Som regjeringen har redegjort for i kapittel
6 i Prop. 73 S (2011-2012) har det siden 2008 vært arbeidet med
å optimalisere programmet. I dette arbeidet har man blant annet
gjennomgått forventet operasjonsmønster, simulatorbruk, logistikkløsning
og flernasjonale samarbeidsmuligheter. Dette optimaliseringsarbeidet
har gitt et redusert behov for flytimer, piloter og flyskrog i forhold
til hva de foreløpige vurderingene i 2008 viste.
Det legges nå til grunn at det fremtidige kampflyvåpenet
vil kunne opereres med 52 piloter i stedet for 62 som tidligere
planlagt. Samlet betyr det endrede operasjonsmønsteret og økt simulatorbruk
at Forsvarsdepartementet vurderer behovet for flytimer til å være
på 8 050 flytimer årlig. Dette er 3 110 timer lavere enn tidligere planlagt,
og reduksjonen i drivstoffutgifter alene innebærer en estimert besparelse
på over 100 mill. kroner årlig med dagens priser. I tillegg reduseres
mengden av kostbart vedlikehold samt at slitasjen på flyparken også
blir mindre.
Det vises til proposisjonens
side 83: Det har ved øvelse vinterstid vist seg at nivåforskjellen
mellom rullebane og sheltere på Evenes har vært en utfordring, og
F 16-fly har ved enkelte anledninger sklidd av asfalten under transport
mellom rullebane og shelter. Å benytte strøsand eller grus for å
gjøre isete asfalt mindre glatt er en vanskelig løsning, da flymotoren
på F 16 (og i sterkere grad enn på F 35) er sensitive. Det bes om
en vurdering av utfordringen med nivåforskjell mellom rullebane
og sheltere på Evenes.
Nivåforskjeller på de operative flatene på Evenes,
anses som lite utfordrende for understøttelse av QRA-operasjoner
(kampfly på beredskap). Ved taksebaner uten nivåforskjeller er det normalt
ikke noe krav til å holde overflaten isfri på samme måte som det
er krav til for rullebaner. Nivåforskjellene på Evenes får dermed
som konsekvens at det blir et større areal som må holdes isfritt
på vinteren enn for en flyplass uten slike nivåforskjeller. Dette
forholder seg slik at beredskapsflyene benytter et begrenset areal
av de operative flatene (responstid fra oppstillingsplass til rullebane).
I forbindelse med periodisk trening og øving, samt krise og krig,
vil det være nødvendig å benytte en større andel av de operative
flatene på grunn av økt omfang av aktiviteten. Oppsummert kan en
si at forholdet med nivåforskjeller på operative flater ikke har
store konsekvenser for beredskapsflyene, men større konsekvenser
når den militære aktiviteten på basen økes. Dette krever at flyplassoperatøren (Avinor)
i samarbeid med Luftforsvaret etablerer prosedyrer som gir isfrie
taksebaner i de aktuelle periodene.
Det vises til proposisjonens
side 83: Den fremskutte tilstedeværelsen på Evenes vil være avgrenset
til ivaretakelse av QRA-oppdraget. «Hvor mange fly vil ha permanent
tilstedeværelse på Evenes?
Regjeringens baseløsning innebærer betydelige investeringer
på Ørland. Den vesentligste delen av flytimeproduksjonen vil gjennomføres
fra Ørland. Samtidig er det viktig for regjeringen å ha en permanent
tilstedeværelse av kampfly i nord som dels ivaretas gjennom QRA-oppdraget
og dels gjennom den periodiske treningen som planlegges gjennomført
fra Evenes.
Det er kravet til 15 minutters beredskap med
to fly som er dimensjonerende for løsning av NATO QRA-oppdraget.
Det legges til grunn at det vil være minst tre kampfly permanent
stasjonert på Evenes for å ivareta QRA-oppdraget. Det tredje flyet
benyttes hvis et av de andre to får tekniske problemer.
Planlegges det med en fullt
oppsatt QRA i Evenes etter NATO standard, og når planlegges en eventuell
slik QRA å være operativ?
Se svaret på spørsmål 9. Når det gjelder tidspunkt
for når QRA-beredskapen skal være operativ (på Evenes) må dette
ses i sammenheng med overgangen fra F-16 til F-35, fra to kampflybaser
til én samt krav til minimum operativ evne i denne fasen. Gjennomføringen
av disse endringene er kun planlagt på et overordnet nivå på dette
tidspunktet. Når QRA vil kunne være operativ fra Evenes vil ikke
være fastsatt før på et senere tidspunkt i planleggingen.
Det bes om en fullstendig
oversikt over alle identifiserte kostnader knyttet til infrastruktur,
EBA og nødvendige investeringer for å benytte Evenes som en fremskutt
operasjonsbase etter den modell som skisseres i proposisjonen. Det bes
også om en detaljert oversikt over årlige driftskostnader for en
slik base og alle kostnadselementer slik drift vil medføre.
Evenes har en relativt ny bygg- og anleggsmasse tilpasset
kampflyvirksomhet. Investeringskostnadene for en fremskutt operasjonsbase
på Evenes med Ørland som hovedbase er om lag 60 mill. kroner mer enn for kampflybase med QRA lokalisert
på Ørland. Lokalt på Evenes er det behov for ny EBA investeringer
på ca. 114 mill. kroner hovedsakelig til boliger, administrasjons- og
tilstedevaktbygg. I tillegg må det investeres ca. 82 mill. kroner
i vedlikeholds og informasjonsinfrastruktur. Imidlertid blir investeringsbehovet
på Ørland redusert med ca. 135 mill. kroner, til blant annet flyhangarer
og tilstedevaktbygg.
En fremskutt operasjonsbase på Evenes vil ha behov
for ansatte og fasiliteter for operasjonssenter, logistikk, forvalting
samt vakthold og sikring, og medføre en økning i driftskostnader på
ca. 76 mill. kroner årlig. I dette ligger merkostnader hovedsakelig
knyttet til personelldrift, og en materiellkostnad drevet av et
øketnetto flytimebehov. samt økte omkostninger til flyplassdrift
på grunn av QRA på Evenes. Til fratrekk kommer en positiv driftseffekt
på Ørland på ca. 5 mill. kroner.
Mer behov ift. enebase | Kostnad i MNOK |
INVESTERINGER | 61 |
Reduksjon på hovedbase | -135 |
EBA | 113 |
Støy | 1 |
Materiell | 82 |
DRIFT | 76 |
Reduksjon på hovedbase | -5 |
Personell | 42 |
EBA | 5 |
Materiell | 22 |
Flyplassdrift | 13 |
Det vises til proposisjonenes
side 84: Evenes oppgis å skulle være utgangspunkt for kampflysamarbeidet
og den ukentlige treningen mellom Norge, Sverige og Finland. Jf.
spørsmål 8: vil dette kreve permanent tilstedeværelse av flere fly enn
QRA-beredskapen krever?
Den permanente tilstedeværelsen av kampfly på Evenes
vil være avgrenset og dimensjonert for ivaretakelsen av QRA-oppdraget
(jf. svar på spørsmål 9 og 10). I tillegg vil Evenes benyttes hyppig
som base i forbindelse med periodevis trening og øving. En fremskutt
operasjonsbase på Evenes gir Forsvaret betydelig fleksibilitet for
gjennomføring av styrkeproduksjon og operasjoner. Periodevis trening
og øving fra Evenes vil ikke øke behovet for permanent tilstedeværelse
av kampfly utover det som kreves for å ivareta QRA-beredskapen.
Det bes om en fullstendig
oppstilling av regnestykkene for basealternativene Ørland, Bodø (inkludert
fullstendige nedleggelseskostnader)og Evenes.
Forsvarets levetidskostnader for basealternativene
Ørland og Bodø ble oppgitt med tillegg av samfunnsøkonomiske kostnader
i Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning. Bakgrunnen for disse
tallene er usikkerhetsanalyser gjennomført med støtte fra Det Norske
Veritas og kvalitetssikret av Vista Analyse AS. Det har også blitt
gjennomført tilsvarende usikkerhetsanalyse for Evenes, men denne
er ikke inkludert i Forsvarsdepartementets konseptuell løsning da Evenes
ikke tilfredsstiller kravene som enebase for kampfly.
Den påfølgende tabellen er satt sammen av tallene
i de tre alternativenes respektive usikkerhetsanalyser, eksklusive
for indirekte kostnader.
Forsvarsspesifikke kostnadselementer | Ørland | Bodø | Evenes |
Investeringer | 4 964 | 8 090 | 7 434 |
Omstillingstiltak for personell | 84 | 64 | 85 |
EBA-investeringer | 4 880 | 8 026 | 7 349 |
- Flyoperative flater | 550 | 3 151 | 1 560 |
- Støy- og miljøtiltak | 334 | 20 | 257 |
- Grunnerverv | 5 | | 352 |
- Øvrige EBA investeringer | 3 991 | 4 855 | 5 180 |
Reinvesteringer | 3 904 | 3 517 | 4 248 |
Drift | 25 188 | 23 303 | 26 675 |
Personelldrift | 17 374 | 16 179 | 19 451 |
EBA, drift og vedlikehold | 7 549 | 6 528 | 6 903 |
Materielldrift | 265 | 596 | 321 |
Sum Forsvarets levetidskostnader | 34 056 | 34 910 | 38 357 |
Ekstern kvalitetssikrer har brukt Forsvarsdepartementets
usikkerhetsanalyser, men fjernet alle indirekte kostnader. Deretter
har de lagt på sine alternative indirekte kostnader. Noen av disse
indirekte kostnadene er de samme som Forsvarsdepartementet har brukt,
mens andre er nye. Ekstern kvalitetssikrer har gjort andre betraktinger
rundt salgsverdier og rullebanerenovering i Bodø, og har i tillegg
lagt til tidskostnader for flyplasspassasjerer, sikkerhetsekvivalenter
og trukket fra merverdiavgift. Likevel kommer ekstern kvalitetssikrer
frem til levetidskostnader som gir kun mindre
kostnadsjusteringer i forhold til enebasealternativene Bodø
og Ørland. Ekstern kvalitetssikrer har ikke gjennomført tilsvarende
sammenlikning for Evenes.
For samfunnsøkonomiske betraktinger henviser Prop.
73 S (2011-2012) til ekstern kvalitetssikrers rapport. Rapport fra
ekstern kvalitetssikrer; KS1 – Lokalisering
av Forsvarets nye kampfly F-35 (Vista analyse og holte consulting
14/2-2011) vil bli oversendt komiteen i en egen ekspedisjon.
Når det gjelder nedleggelseskostnader i Bodø behandles
disse i svar på spørsmål nr. 14.
Det fremkommer ikke i proposisjonen
hva de totale avviklingskostnadene i Bodø vil bli. Dette gjelder
særlig rive- rydde- og rensekostander. Hva er de beregnede avviklingskostnader,
og når mener regjeringen at de arealer Forsvaret i dag disponerer
på flystasjonen kan være klargjort for sivil bruk?
Forsvarsdepartementet har i henhold til normal praksis
lagt til grunn at Forsvarets eiendommer selges uten at det er gjennomført
rivning og eventuell opprydding før et eventuelt salg. Det er den
forventede markedspris Forsvaret kan oppnå ved et salg for eksempel
til en privat eiendomsutvikler, uten rivning og opprydding, som
er lagt til grunn (eiendommen selges «as is»). Rivning, opprydding
og tilrettelegging for salg før eiendommene i Bodø legges ut på
markedet vil normalt sett øke markedsverdien betydelig. Forsvarsbygg
skal imidlertid ikke opptre som en eiendomsutvikler og eiendommen
selges derfor «as is». Forsvarsdepartementets verdivurderinger har
vært underlagt ekstern kvalitetssikring i tråd med normal praksis.
Ekstern kvalitetssikrer omtaler i sin rapport
(side 53), Forsvarsdepartementets restverdier som forsiktig
vurdert. De har imidlertid i sin analyse tatt høyde for at
rive- og opprydningskostnadene kan bli større enn det som er lagt
til grunn av Forsvarsdepartementet, og har derfor utvidet usikkerhetsspennet
for salgsverdien i Bodø helt ned til null, hvis eiendommene selges
uten rivning og opprydding. Forsvarsdepartementets spenn går fra
750 mill. kroner til maksimalt 1 750 mill. kroner. Dette gir imidlertid
likevel ikke signifikant utslag for sammenlikningen av alternativene
i den samfunnsøkonomiske analysen som er gjort av ekstern kvalitetssikrer.
Når det gjelder spørsmålet om når Forsvarets eiendommer
i Bodø kan være frigjort for sivil eiendomsutvikling og bruk, må
dette ses i sammenheng med overgangen fra F-16 til F-35, fra to
kampflybaser til én samt krav til minimum operativ evne i denne
fasen. Gjennomføringen av disse endringene er kun planlagt på et
overordnet nivå på nåværende tidspunkt. Når arealene i Bodø kan
være klargjort for sivil bruk vil ikke være fastsatt før på et senere
tidspunkt i planleggingen.
Hvilke vurderinger er gjort
av konsekvenser for den sivile lufttrafikken (nasjonal og internasjonal
med overflyging av norsk luftrom) ved etablering av henholdsvis
Bodø eller Ørland som enebase for kampfly? I hvilken grad har Avinor
og evt. Internasjonale luftfartsmyndigheter som Eurocontrol deltatt
i silke vurderinger?
En eventuell økning av den sivile lufttrafikken vil
kunne påvirke muligheten til rask og effektiv avvikling av nødvendig
flytrafikk samt tilgang til treningsområder. Svært liten sivil lufttrafikk på
Ørland i dag og i fremtiden, vurderes å gi meget gode betingelser
for rask og effektiv avvikling av den daglige kampflyaktiviteten
uten forsinkelser, noe som igjen medfører optimal utnyttelse av
tilgjengelige flytimer. Når det gjelder avvikling av kampflyaktiviteten
er utfordringen med sivil flytrafikk (og en eventuell økning) vurdert
av Luftforsvaret og Forsvarsdepartementet til å være betydelig større
på Bodø enn på Evenes og Ørland. (jf. svar på spørsmål 18).
Den sivile lufttrafikken bestemmes av den nasjonale
lufthavnstrukturen for innenlandstrafikkens vedkommende og interkontinentale ruteføringer
for overflygingenes vedkommende. Slik situasjonen er i dag med hensyn
til lufthavnstruktur og overflyginger vurderes Ørland til å ha noe
bedre tilgang på nasjonalt treningsluftrom (over land) enn det Bodø
har. En endring av dette bildet i fremtiden vil kunne påvirke tilgangen
på luftrom og dermed skape behov for etablering av nye treningsområder
og/eller endring av eksisterende treningsområder. I så tilfelle
vil det da måtte gjøres en avveining mellom Forsvarets behov og
behov fra sivil flytrafikkaktører.
Avinor har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
og i samråd med Forsvarsdepartementet utarbeidet en rapport knyttet
til konsekvenser for sivil luftfart. Avinor har i sin rapport ikke avdekket
større utfordringer i forhold til trafikkavvikling på flyplassene
eller i luftrommet. Avinor har heller ikke identifisert avgjørende konsekvenser
for sivil luftfart med hensyn til eventuelle endrede luftromsbehov
ved de ulike lokaliseringsalternativene.
Internasjonale prognoser
tilsier at den sivile lufttrafikken i Norge vil øke med ca 50 pst
innen 2020. Hvordan vurderes dette å virke inn på mulighetene for
militær treningsaktivitet ved de ulike alternative basene?
Se svar på spørsmål nr. 15.
Hvordan vil et evt. valg
av Ørland som enebase påvirke muligheten for å opprettholde den samtrening
som i dag skjer med Sverige og Finland med utgangspunkt i Bodø?
Hvilke analyser er gjort av behov for mer flytid til øvelsesområde,
økte drivstoffkostnader mv.?
Et valg av Ørland som enebase vil påvirke den samtrening
som i dag skjer ut fra Bodø. Samling av alle kampfly til Ørland
gjør at transittiden til og fra treningsområdene isolert sett blir
noe større og dermed reduseres selve tiden til å trene sammen i
øvingsområdet noe. For å oppnå samme trening må en derfor gjennomføre
den "tapte" treningstiden en annen dag noe som øker kostnadene.
Da den nordiske samtreningen kun er en marginal del av kampflytreningsprogrammet
er det ikke gjort noen eksplisitt kvantifisering av merkostnadene
for å oppnå samme treningsutbytte som i dag. Det vurderes også dit hen
at samtreningen kan videreføres tilpasset den nye baseløsningen.
Den fremskutte operasjonsbasen på Evenes vil på sin side igjen gi
kort avstand til treningsområdene i Sverige og Finland. Den flernasjonale
samtreningen kan derfor flys ut fra både Evenes og Ørland.
Er det identifisert kapasitetsproblemer
med å avvikle sivil og militær trafikk inn og ut av Bodø ved et
ev. valg av Bodø som enebase? Hva er ev. sivile luftfartsmyndigheters
vurdering av kapasiteten for felles drift ved Bodø?
Med hensyn til avvikling av nødvendig sivil
og militær trafikk er en samling av alle kampflyene til én base
mer utfordrende enn å avvikle trafikken fra to baser. Med dagens
trafikkmønster vil det ikke være trafikk ved Evenes eller Ørland som
påvirker avganger eller landinger i nevneverdig grad. Ved Bodø vil
avviklingen av kampflyaktiviteten komme i konflikt med de tidspunkter
på dagen da det er mest sivil trafikk. Konsekvensen på Bodø vil
være mer venting før avgang og lengre tid i landingsrunden før landing,
noe som gir mindre fleksibilitet og mindre kosteffektiv gjennomføring
av treningsprogrammet. Denne ulempen vurderes som betydelig større
i Bodø enn den er på Ørland og Evenes, hvor den sivile flytrafikken
er vesentlig mindre.
Avinor har i utredningsrapporten "Ny kampflybase
- Konsekvenser for sivil luftfart" imidlertid ikke definert utfordringene
på Bodø som signifikante, men påpeker at den eventuelt største utfordringen
vil inntreffe ved en kampflybase i Bodø.
Det pekes i proposisjonen
på at støy er en av grunnene til at regjeringen velger bort Bodø
som alternativ til kampflybase. Hva er de konkrete støymålingstall
for F-35 sammenlignet med dagens F-16?
Støytall for F-35 er uttrykt både i maksimalt
og ekvivalent (gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode) støynivå
og er basert på gjennomførte målinger. Forskjellen mellom F-35 og
F-16 varierer både med avstanden fra flyet og for de to måleenhetene.
Det vil også være en annen forskjell mellom de to flytypene avhengig
av om det måles for landing og avgang. I tillegg er de aerodynamiske
egenskapene forskjellig. Det er derfor mange faktorer som spiller
inn og gjør det vanskelig å gi ett eller to tall som beskriver forskjellen.
Skyvekraften på motoren på F-35 er nesten dobbel
så stor som for våre F-16. Det oppnår en både ved en større diameter
på motoren og økt gasshastighet. Støyen fra en jetstråle øker normalt
med hastigheten i sjette potens, så små økninger av jethastigheten
gir betydelig økning i støynivå. Resultat fra beregninger viser
at det i gjennomsnitt er ca. 9 dB i forskjell mellom F-35 og F-16
i ekvivalent støynivå. Dette er gitt av en kombinasjon av utstrålt
støy og operative egenskaper.
Er Avinors bidrag ifm behovet
for ny rullebane i Bodø med eller utelatt fra regjeringens økonomiske
kalkyler som presenteres i proposisjonen?
Avinors har i sin utredningsrapport, Ny kampflybase – konsekvenser for sivil luftfart, synliggjort og
kvantifisert et behov for renovering av rullebanesystemet i Bodø
hvis Forsvaret forlater Bodø. I Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning
ble dette renoveringsbehovet fra Avinor tatt med i levetidskostnadene.
Forventet kostnadspenn som ble lagt til grunn var fra 300 til 750
mill. kroner, basert på innspill fra Avinor. I Forsvarsdepartementets
konseptuelle løsning er nåverdien av forventet kostnad i perioden
2020 til 2024 lagt til grunn (513 mill. kroner). I Prop. 73 S (2011-2012)
er ikke de indirekte kostnadene inkludert
i kostnadssammenstillingen (side 159), da tabellen kun viser Forsvarets
direkte kostnader. For samfunnsøkonomiske betraktninger, herunder
statens indirekte kostnader vises det til ekstern kvalitetssikrers
rapport
Regjeringen bruker tilgang
på luftrom som et viktig argument for valg av kampflybaseløsning. Hvilket
bakgrunnsmateriale dokumenterer at tilgangen til fremtidig luftrom
er bedre ved å velge Ørland enn Bodø?
God tilgang til treningsområder over land og
hav er ett, blant mange andre behov, som må tilfredsstilles ved
en fremtidig kampflybase. I tilknytning til dette temaet er det
innhentet innspill fra Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL)
og Avinor. GIL har siden 2009 gjennomført flere analyser av luftromstilgjengeligheten ved
alternative kampflybaser. Resultatene fra disse analysene er fremmet
Forsvarsdepartementet i arbeidet med den konseptuelle løsningen
for lokalisering av nytt kampfly. GILs vurdering er at både Bodø
og Ørland har tilfredsstillende tilgang på luftrom totalt sett, men
at Ørland i dag har noe bedre tilgang til luftrom uten høydebegrensninger
over land, enn det Bodø har. Både Ørland og Bodø vurderes imidlertid
til å ha tilfredsstillende tilgang på luftrom og dette er således
ikke et kriterium som diskvalifiserer Bodø.
Avinor sier i sin rapport at alle basealternativene har
nærhet til områder hvor det er, eller kan etableres treningsområder
som ikke påvirker sivil trafikk utover dagens nivå og at det ikke
er grunnlag for å fremheve noen av basealternativenes egnethet i
denne sammenhengen.
Når det gjelder luftromstilgang over land i fremtiden vises det til spørsmål nr.
15 ovenfor og spørsmålet fra representanter fra Kristelig Folkeparti.
Regjeringen beskriver Forsvarets
personellutfordringer for fremtiden. Hvordan har regjeringen vektet
Ørland, Bodø og Evenes mht. fremtidig sikring av stabilitet og forutsigbarhet for
personell.
Når det gjelder personell og kompetanse har regjeringen
vurdert Bodø som det beste alternativet med hensyn til kompetansetap
og evne til rekruttering. Evenes vurderes som det dårligste alternativet
både med hensyn til kompetansetap og rekruttering. Ørland vurderes
som tilfredsstillende, selv om det kan forventes et større kompetansetap
ved dette alternativet enn ved Bodø. Valg av Ørland som hovedbase
vurderes på sikt å skape stabilitet og forutsigbarhet for berørt
personell og deres familier, noe som er viktig for å beholde og
kritisk og operativ og teknisk kompetanse.
I proposisjonen legges
det vekt på å oppnå en mer rasjonell drift og organisering av flystasjonen
på Andøya for å redusere driftsutgifter. Når og hvordan planlegge
regjeringen en slik endret drift?
P-3 C/N maritime overvåkingsfly foreslås videreført
ved Andøya flystasjon. Det vil som en naturlig del av virksomheten
bli lagt til grunn at det kontinuerlig arbeides med å sikre en mest mulig
effektiv og rasjonell drift. Det vil være nødvendig å fortsette
å gjennomføre rasjonaliseringstiltak for å overføre driftsmidler
fra støttevirksomhet over til operativ virksomhet. Ved Andøya vurderes
det blant annet å være muligheter i denne sammenheng knyttet til utrangering
av eiendom, bygg og anlegg (EBA) som ikke direkte er knyttet til
understøttelse av Orion-operasjoner.
Videre drift av Bardufoss
som flyplass skal sikres, heter det i proposisjonen. Betyr dette
at driften skal sikres i regi av Forsvaret eller andre budsjettposter?
Forsvarsdepartementet vil sammen med Samferdselsdepartementet
igangsette et arbeid for å vurdere forsvarssjefens forslag, herunder
også fremtidig driftsansvar for Bardufoss flyplass.
Det vises til proposisjonens
side 88: Hva er den faglige begrunnelsen for flyttingen av generalinspektøren
for Luftforsvaret (GIL) til Reitan? Hva menes med «tilpasset stab»
som skal etableres ved eventuell flytting?
Flyttingen av GIL med stab må ses i sammenheng
med opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter. Mye av den
aktiviteten som Luftforsvarets styrker gjennomfører, både av styrkeproduksjonsmessig
og operativ karakter, gjennomføres i en fellesoperativ ramme med
behov for koordinering med fellesoperativt nivå, og med behov for
tjenester fra kontroll- og varslingssystemet. Luftoperasjonssenteret
vil være oppsatt til å håndtere denne aktiviteten, med koordinert
innsats mot andre aktører gjennom integrert aktivitet med FOH. Med
lokaliseringen av GIL og hans stab til Reitan etableres et robust
luftmilitært fagmiljø for både styrkeproduksjon og operativ anvendelse
av flystyrker. En slik løsning vil styrke grunnlaget for en selvstendig
nasjonal evne til å planlegge og å lede operasjoner med egne styrker.
Luftforsvarets øverste ledelse vil med nærhet til luftoperasjonssenteret
være nærmere knyttet daglig ledelse og gjennomføring av styrkeproduksjonen
som de har fagansvar for, og personellet vil i større grad kunne
bidra til aktiviteten i luftoperasjonssenteret. Løsningen vil legge
til rette for driftsmessig og faglig synergi mellom Luftforsvarets ledelse
og FOH med tanke på felles støttefunksjoner og etablering av et
større og mer tverrfaglig og robust fagmiljø.
Det er anbefalt å flytte GIL med en tilpasset
stab til Reitan innen utgangen av 2014. Løsningen må tilpasses den
tilgjengelige EBA-massen som vil være ved Reitan, samt fremdriften
på oppbyggingen av det nye luftoperasjonssenteret. Tilgang på kontorarealer
og boliger tilsier at GIL bare kan ta med seg et svært begrenset
stabselement før det blir etablert nødvendig EBA. Den konkrete organisasjonsløsningen
er ennå ikke utredet.
Det vises til proposisjonens
side 88: Da generalinspektørene ble flyttet ut, var en av hovedbegrunnelsene
at de skulle samlokaliseres med de tyngste styrkeproduksjonsmiljøene.
Etter regjeringens forslag vil styrkeproduksjonen for kampfly finne
sted på Ørland. På hvilken måte vil flyttingen av GIL til Reitan
være «en naturlig oppfølging av flyttingen av generalinspektøren for
Hæren til Troms og generalinspektøren for Sjøforsvaret til Bergen»?
Gjennom behandling av Innst. S. nr. 318 (2007-2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), ble det besluttet å lokalisere generalinspektørene
og deres stabsfunksjoner, som den gang lå i Forsvarsstaben, til
de respektive tyngdepunkt for deres virksomhet. Dette blant annet
for å legge til rette for en styrket strategisk oppfølging, ledelse
og kontroll i forsvarsgrenene.
Endelig lokalisering av generalinspektøren for Luftforsvaret
(GIL) er foreslått lagt til Reitan. Denne løsningen må ses i sammenheng
med etableringen av et luftoperasjonssenter ved samme sted. Luftforsvaret
har en virksomhet som er spredd over hele landet. Mye av aktiviteten
som Luftforsvarets styrker utøver gjennomføres i en fellesoperativ
ramme med behov for koordinering med fellesoperativt nivå, og med
behov for tjenester fra kontroll- og varslingssystemet. Luftoperasjonssenteret
vil være oppsatt til å håndtere denne aktiviteten, med koordinert
innsats mot andre aktører gjennom integrert aktivitet med FOH. Luftoperasjonssenteret
blir dermed et tyngdepunkt for Luftforsvarets innsats. Med lokaliseringen
av GIL og hans staber til Reitan styrkes dette gjennom etableringen
av et robust luftmilitært fagmiljø, på lik linje som generalinspektørene
for Hæren og Sjøforsvaret har bygget kompetanse i nærhet til sine
respektive taktiske kommandoer for blant annet best å kunne koordinere
styrkeproduksjon som trening og øving.
Det vises til proposisjonens
side 89: Vil behovet for luftovervåkning reelt sett kunne ivaretas
dersom CRC Mågerø legges ned? På hvilken måte vil kapasiteten til
luftovervåkning i Sør-Norge påvirkes av nedleggelsen?
Behovet for luftovervåking vil kunne ivaretas dersom
CRC Mågerø nedlegges. I dagens Luftforsvar, som i stor grad er nettverksbasert,
kan CRC Sørreisa ivareta luftovervåking i Sør-Norge, på samme måte
som CRC Mågerø kan ivareta luftovervåking i Nord-Norge. Begge CRCene
har tilgang på de samme dataene fra våre luftvarslingssensorer.
Den samme fleksibiliteten vil videreføres ved opprettelsen av et luftoperasjonssenter
på Reitan. Kapasiteten til luftovervåking i Sør-Norge er først om
fremst avhengig av hvordan og hvor mange sensorer som er utplassert
i Sør-Norge, og kompetansen på det personellet som skal produsere
luftbildet. Lokaliseringen til de som skal produsere luftbildet
er ikke vesentlig så lenge kontroll- og varslingsenheten har tilgang
på dataene fra sensorene. Dette hensynet vil bli godt ivaretatt,
også i denne løsningen.
Det vises til proposisjonens
side 89: Det bes om en fullstendig oppstilling av kostnadene knyttet til
nedleggelse av CRC Mågerø, og flytting av kontroll- og varslingsskolen
samt programmeringssenteret fra Mågerø til Reitan.
Det helhetlige kostnadsbildet for den anbefalte løsningen
er som følger: Regjeringens anbefaling i tråd med Prop. 73 S (2011-2012)
vil gi et investeringsnivå for EBA ved Sørreisa og Reitan med henholdsvis
ca. 80 mill. kroner og ca. 200 mill. kroner, til sammen ca. 280
mill. kroner. Årlige driftskostnader vil reduseres med ca. 35 mill.
kroner i forhold til dagens nivå. I et 20-års perspektiv vil dette
gi en positiv nåverdi på ca. 177 mill. kroner.
Dette inkluderer kostnader relatert til EBA-behov
for flyttingen av Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole fra
Mågerø til Sørreisa, og Luftforsvarets programmeringssenter og operativ
og teknisk virksomhet fra Mågerø til Reitan.
Det vises til proposisjonens
side 89: «Det nye luftoperasjonssenteret på Reitan vil inneha funksjonalitet
for å kunne gjennomføre kontroll og varsling ved en eventuell driftsstans
på Sørreisa»
a: Hvordan vil slik «funksjonalitet»
skille seg fra den funksjonalitet man i dag har ved CRC Mågerø?
I tillegg til at et fremtidig luftoperasjonssenter må
kunne planlegge, lede og gjennomføre integrerte luftoperasjoner
i et fellesoperativt miljø, vil luftoperasjonssenteret også ha en
kontroll- og varslingsfunksjonalitet for å kunne utføre oppgaver
som både CRC Mågerø og CRC Sørreisa utfører i dag. Et luftoperasjonssenter
vil ha en oppdragsportefølje som krever funksjonalitet og kompetanse
lik det CRC Mågerø og CRC Sørreisa har pr. i dag.
En etablering av et luftoperasjonssenter vil
gi store synergier gjennom integrasjon og samlokalisering med det
fellesoperative nivået ved FOH. Dette vil spesielt legge til rette
for utvikling av kapasiteter innenfor offensive luftoperasjoner
og informasjonsinnsamling, samt være godt tilpasset fremtidig innretning
av NATOs nye kommandostruktur.
b: Hvilket ekstra personellbehov
vil slik «funksjonalitet» utløse på Reitan?
Det totale personellbehovet for luftoperasjonssenteret
og den funksjonaliteten det skal ha, vil ikke medføre en økning
av antall årsverk for den fremtidige luft kommando- og kontrollstrukturen.
Regjeringens anbefaling vil gi innsparinger på anslagsvis 35 årsverk
innenfor operativ-, teknisk- og basestøttevirksomhet som en følge av
at færre baser skal driftes og at noen funksjoner/stillinger faller
bort som en følge av fjerning av dupliserende oppgaver.
Når vil 14 NH-90 helikoptre
(jf. tabell 7.9) være operative i strukturen, og når forventes full
operativ status nådd for NH-90?
Gjeldende plan for levering av helikoptre er
at 6 helikoptre leveres i en foreløpig versjon, hvorav ett allerede
er mottatt. De resterende 8 leveres deretter i en endelig versjon,
etter planen ila. 2015. Til slutt vil de seks første helikoptrene
bli oppgradert til full operativ versjon. Dette forventes å være
avsluttet i 2017.
Planen til Forsvaret er å etablere et operasjonskonsept
og drive opplæring frem til høsten 2013. Deretter vil de første
NH-90 gradvis innfases, først i kystvakten, deretter i fregattvåpenet.
Full operativ status for alle de 14 NH 90 helikoptrene forventes
oppnådd etter at alle helikoptrene er levert i 2017. Leveransen
av helikoptrene er avhengig av leverandøren, og det bemerkes at
leveranseplanen fortsatt er beheftet med stor usikkerhet.
Det bes om en oppstilling
over antall årsverk i de respektive forsvarsgrenene og Heimevernet.
Årsverk | Bemanning | Forventet bemanning |
| 2012 | 2016 | 2020 | 2024 |
Hæren | 4 569 | 4756 | 4 932 | 4 932 |
Sjøforsvaret | 2 360 | 2430 | 2 430 | 2 430 |
Luftforsvaret | 2 731 | 2 589 | 2 438 | 2 442 |
Heimevernet | 532 | 532 | 532 | 532 |
Ansvaret for den utøvende årsverksstyringen
i Forsvaret, herunder fordeling av årsverk mellom de ulike forsvarsgrenene
og Heimevernet, tilligger forsvarssjefen. Dette kan medføre endringer på
fordelingen av årsverk angitt over.
Det bes om også om en geografisk
fordeling av årsverkene.
Fylke | 2012 | 2016 | 2020 | 2024 |
Akershus | 486 | 520 | 518 | 518 |
Buskerud | 42 | 42 | 42 | 42 |
Finnmark | 234 | 234 | 234 | 234 |
Hedmark | 1 542 | 1 599 | 1 652 | 1 652 |
Hordaland | 1 801 | 1 867 | 1 930 | 1 930 |
Møre og Romsdal | 29 | 29 | 29 | 29 |
Nordland | 1 117 | 1 178 | 785 | 785 |
Nord-Trøndelag | 48 | 48 | 48 | 48 |
Oppland | 41 | 41 | 41 | 41 |
Oslo | 612 | 594 | 573 | 573 |
Rogaland | 260 | 223 | 187 | 187 |
Sør-Trøndelag | 646 | 735 | 1 015 | 1 015 |
Troms | 2 485 | 2 658 | 2 813 | 2 813 |
Vest-Agder | 159 | 159 | 149 | 149 |
Vestfold | 108 | | | |
Østfold | 582 | 381 | 316 | 320 |
Ansvaret for den utøvende årsverksstyringen
i Forsvaret, herunder fordeling av årsverk mellom de ulike avdelingene,
tilligger forsvarssjefen. Dette kan medføre endringer på den geografiske fordelingen
av årsverk angitt over.
Hvor mange stillinger er
det hjemmel for i henholdsvis 2. bataljon (2Bn), Telemark bataljon (Tmbn)
og Panserbataljonen (Pnbn), og hva er oppfyllingsgraden på hjemlene?
Avdeling | Årsverk pr. mars 2012 | Årsverkshjemmel 2012 | Oppfyllings-grad |
Telemark bataljon | 452 | 465 | 97 % |
Panserbataljonen | 167 | 216 | 77 % |
2. bataljon | 139 | 159 | 87 % |
Det vises til proposisjonens
side 90: Det bes om en analyse av og faglig begrunnelse for «justering
og konseptuell innretning, organisering og trening» for Tmbn, Pnbn
og 2Bn. Det bes også om en oppstilling over de økonomiske konsekvensene
av dette.
Hæren er hovedsakelig basert på vernepliktige
i førstegangstjenesten. Endringene som foreslås vil gi en større
andel stridsklare avdelinger. Dette gjøres gjennom å øke andelen
vervede mannskaper i Panserbataljonen med støtteavdelinger. Bataljonsystemet
vil dermed øke sin tilgjengelighet og anvendelighet for alle typer
oppgaver. Videre gis Telemark bataljon et tilleggsinnslag av mannskaper
inne til førstegangstjeneste som dermed skaper en bedre styrkeproduksjonsmodell,
bedrer rekruttering og øker bataljonens evner. Økt vektlegging av
spesialister på lavt nivå bedrer evnen til å håndtere avansert materiell
samt trene og lede mannskapene som igjen gir bedre utnyttelse av
avdelinger i operasjoner. Disse endringene koblet med muligheten
for en differensiering av førstegangstjenesten skal bidra til en
meningsfull utdanning og tjeneste samtidig med at operativ evne
økes på en kostnadseffektiv måte. Innretningen av 2. bataljon vil
utnytte materiell og kjøretøyer i Hæren til å skape en lett og moderne kapasitet
tilpasset krevende norske forhold.
Avdelinger med økt andel fast ansatte vil gi
mer effekt av trening og øving i Hæren, men innebærer ikke noen
fundamental endring i forhold til årlig øvingsmønster for brigaden
totalt sett. Regjeringens forslag til personellmessige endringer
gir en økt tilgjengelighet med mulighet for langt lavere reaksjonstid
enn i dag, samtidig med at førstegangstjenesten opprettholder sin
betydning og rolle.
Den økonomiske konsekvensen av dette må ses
i sammenheng med øvrige strukturmessige endringer i Hæren. Den innretningen
av Hæren som regjeringen har foreslått har en årlig merkostnad beregnet
til 295 mill. 2012-kroner.
Hva er anslått årlig driftskostnad,
samt evt. Planlagte investeringskostnader knyttet til å opprettholde
2. Bn?
Anslått driftskostnad for den foreslåtte innretningen
av 2. bataljon (2.bn) er beregnet til 295 mill. kroner årlig. Bataljonen
baseres hovedsakelig på lettere kjøretøyer og våpensystemer som
allerede er innført og tilgjengelig i Hæren.
Den isolerte investeringskostnaden knyttet til avdelingen
er anslått i snitt til om lag 50 mill. kroner årlig i en 20 års
periode. Dette vil håndtere utskiftning og fornying av den planlagte
materiellparken. Dreiningen av 2.bn som en lettere kapasitet gir
totalt sett et betydelig lavere investeringsbehov enn dagens hjulmekaniserte oppsetning.
Det vises til proposisjonen
side 91: Hva er den operative begrunnelsen for at Tmbn skal få personell
som er inne til førstegangstjeneste «i en rekke operative funksjoner»?
Hvilke
konsekvenser vil dette få for øving, trening, operasjonsmønster
og stridsklarhet for Tmbn?
Hvordan vil «en økning
i antall ansatte på lavere nivå sikre nødvendig spesialistkompetanse
og erfaring»?
Hvordan vil «dreining
av personellstrukturen dertil virke positivt for personellsikkerheten
under trening, øving og operasjoner?
Hva vil det si at
Pnbn og Tmbn skal ha et «tydelig» innslag av personell inne til
førstegangstjeneste? Hvor stort vil innslaget være, og hvordan skal
fordelingen av vervede og vernepliktige være i Tmbn?
Skal innslaget av
personell inne til førstegangstjeneste eller skal komme i tillegg
til dagens struktur i Tmbn, eller skal deler av strukturen omgjøres
fra å ha vervet til å ha vernepliktig personell?
Den operative begrunnelsen for vernepliktige
i Telemark bataljon er 1) å øke avdelingens robusthet, 2) å sikre
produksjonsevne av vervede til strukturen, og 3) gi avdelingen totalt
sett rom for rotasjon av personell mellom operative funksjoner og
styrkeproduksjonsfunksjoner. Denne begrunnelsen er lik for Panserbataljonen.
Samlet sett øker dermed Hærens hurtige reaksjonsevne.
For både Telemark bataljon og Panserbataljonen planlegges
det med avdelinger med henholdsvis vervede og vernepliktige. Skillet
i bruken av vervede og vernepliktige avdelinger i bataljonene kommer
til uttrykk ved innsats utenfor Norge og ikke for innsats nasjonalt.
Følgelig vil Telemark bataljons evne til innsats utenlands opprettholdes
og styrkes noe, Panserbataljonens evne øker og begge bataljonenes
evne til innsats nasjonalt øker ytterligere. Stridsklarheten for begge
bataljonene vil øke.
Nytt komplekst og moderne materiell gir høyere kompetansekrav
i Hæren. Krevende kampoperasjoner med nytt, moderne og høyteknologisk materiell
krever personell med høyere kompetanse enn i dag. I tillegg øker
kompleksiteten for de lavere lederne fordi materiellet skal utnyttes
parallelt med behovet for utøvelse av ledelse. Videre krever moderne
operasjoner at kapasiteter fra andre forsvarsgrener nyttes med taktisk
kontroll helt ned på troppsnivå. Summen av dette setter krav til
en langt større erfaring hos lavere ledere gjennom spesialister,
både i fagfunksjonen og i lederrollen. Følgelig vil en bedre kontinuitet
blant fagfunksjoner og lavere ledere som har dette som profesjon
over tid sikre en nødvendig spesialistkompetanse og erfaring.
Økning i personellsikkerheten som følge av økning
av fast ansatte på lavere nivå henger sammen med beskrivelsen i
foregående avsnitt. Et høyere erfaringsnivå blant Hærens lavere
ledere og fagpersonell vil gjennom økt kontinuitet og erfaring avansert
materiell og prosedyrer medvirke til at personellsikkerheten blir
bedre.
Telemark bataljon og Panserbataljonen vil bli tilnærmet
like i sin struktur. Begge vil ha en oppsetning på om lag 500 fast
ansatte og om lag 160 vernepliktige når dreiningen er fullført.
Av de fast ansatte utgjør vervede om lag 270. Vernepliktige utgjør
dermed nærmere 25 pst. av den totale oppsetningen i hver av bataljonene.
Det vises til proposisjonens
side 92: Hva er den «arktiske innsatsstyrken», hvordan skal den
organiseres, hvilke avdelinger foruten 2. Bn og Kystjegerkommandoen
skal den bestå av, hvilke oppgaver skal den ha og hva innebærer
det at den er «kommende»? Hvilke identifisert kapasitetsgap i dagens
struktur er innsatsstyrken ment å dekke?
Den arktiske innsatsstyrken handler om å kunne trene
avdelinger til å bli spesielt gode til å håndtere de klimatiske
og naturlige utfordringene i vårt arktiske miljø, samt peke vei
for et konsept med fleksibel sammensetting av kapasiteter til oppdragstilpassede
forband på tvers av grenvise og andre skillelinjer. Styrken må kunne
settes sammen etter behov og strukturelementenes evne, og vil kunne
støttes av alle Forsvarets ressurser.
2. bataljon og Kystjegerkommandoen har blitt fremhevet
som to avdelinger der det kan ligge spesielt godt til rette for
å starte denne utviklingen – derav begrepet «kommende». Styrken dekker
ikke et spesielt kapabilitetsgap i strukturen, ut over det å bedre
Forsvarets generelle evne til oppdragsløsning i arktiske omgivelser.
Det vises til proposisjonens
side 92: Det bes om en utdyping av den modellen som skisseres i
pkt. 7.1.2. Særlig hva som menes med «en felles ledelse for alle
logistikkenhetene samt endrede styringslinjer for de regionale støttefunksjonene?
Forsvarets kompetansesenter for Logistikk (FKL),
regionale støttefunksjoner i Hærens kjerneområder og de militære
verkstedene ved Rena og Setermoen, Bardufoss og Skjold er overført til
Hæren. Hæren overtok samtidig styrkeproduksjonsansvaret for et antall
fellesoperative logistikkavdelinger som tidligere var tillagt FLO.
Avdelingen Operasjonsstøtte (OPSSTØ) ble etablert
som ledelsesoverbygning for de militære verkstedene og avdelingene
for regionale støttefunksjoner i Hæren. OPSSTØ ble gitt styrkeproduksjonsansvaret
for Hærens deployerbare logistikkbaser.
Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL)
ble flatt overført til Hæren med organisasjon og oppgaver. Styrkeproduksjonsansvaret
for logistikkenhetene Airlift Operations Unit (AOU) og Cargo Transfer
Unit (CTU) ble tillagt FKL på grunnlag av det fag- og kompetanseansvaret
avdelingen har innenfor transporttjenester og transportkontroll,
samt det ansvaret FKL allerede hadde for styrkeproduksjon av felles landtransportkompani
og flere andre operative støtteenheter.
Under generalinspektøren for Hæren er det dermed
to avdelinger med til dels overlappende arbeidsoppgaver innenfor
logistikkvirksomheten. I tillegg er det under brigaden en logistikkbataljon
som ivaretar det interne ansvaret for logistikktjenestene.
Styrkeproduksjonen og driften av logistikkavdelinger
i Hæren fremstår derfor som et område med potensial for en mer effektiv organisering.
Med en forenkling av styringslinjene menes muligheten for å slå
sammen avdelinger eller samordne parallelle deler av virksomhetene.
Dette vil kunne redusere behovet for ledelse og stabspersonell,
samt gi stordriftsfordeler internt i Hæren.
Det vises til proposisjonens
side 93: Det bes om en utredning om kapasiteten ved Regionfelt Østlandet,
og hvordan det arbeides for å kunne utnytte kapasiteten ved skyte-
og øvingsfeltet bedre.
Kapasiteten ved Regionfelt Østlandet er gitt
ved konsesjonen for feltet, og fremgår av konsesjonsvilkårene. Det
er ikke fremmet forslag om endring av vilkårene, men Forsvaret søker
kontinuerlig å finne løsninger som kan bidra til å utnytte feltet
best mulig.
Det vises til proposisjonens
side 94: «Hæren er derfor avhengig av et økt antall spesialister
for å fylle rollene en innsatshær krever». Hvordan korresponderer
dette med å øke innslaget av personell i førstegangstjeneste i Tmbn
og Pnbn?
Utviklingen av en moderne innsatshær krever
en rekke spesialister, både befal og mannskaper. For befalet skal
det derfor utvikles ordninger for å utvikle og beholde viktig kompetanse.
På mannskapssiden er det en fleksibel kombinasjon av vervede og
personell inne til førstegangstjeneste som skal fylle ulike spesialistfunksjoner. Den
konseptuelle dreiningen medfører at Telemark bataljon tilføres noe
personell inne til førstegangstjeneste og Panserbataljonen reduserer
sin andel av denne kategorien betraktelig og tilsetter en rekke
vervede og befal med spesialistkompetanse. Totalt sett øker derfor
antallet spesialister betydelig.
Begrepet «hærreserven»
nevnes flere steder i proposisjonen, og beskrives i en enkelt setning
i pkt. 7.1.3. Det bes om en grundig redegjørelse for konseptet for
«hærreserven», inkludert størrelse, oppgaver, struktur og oppbygging,
tidsplan for etablering og forholdet til resten av Hærens struktur.
Det vises også til Prop. 73 S punkt 9.4.7 Reservebefal.
Konseptet «Hærreserven» har til hensikt å ivareta
den kompetanse og det treningsnivået personellet har opparbeidet
gjennom sin tjeneste også etter at de ikke lenger tjenestegjør i
operativ struktur. De vil for en periode disponeres i en systematisert,
dedikert reserve av nylig utdannede mannskaper, personell på beredskapskontrakter
for eventuelle internasjonale operasjoner og tidligere vervede.
Dette gir avdelingene tilgang på ytterligere bemanning ved behov
for større utholdenhet nasjonalt og i lengre utenlandsoppdrag. Etter
en periode i Hærreserven på i hovedsak 3 år, overføres en stor del av
personellet til Heimevernet. Personell på beredskapskontrakter kan
stå lenger. Hærreserven er derfor ikke mobiliseringsavdelinger,
men personellreserver dedikert i henhold til sin kompetanse.
Hva defineres som full
operativ kapasitet for Fridtjof Nansen- og Skjold-klassen og hva kreves
for å oppnå slik kapasitet?
Det understrekes at fregattene er operative
med de kapasiteter fartøyene har i dag. Dagens fregatter har allerede
i dag en betydelig bedre operativ kapasitet og -evne enn hva Oslo-klassen
hadde ved full operativ kapasitet.
Full operativ kapasitet er definert som når
fartøyets utstyr er montert, testet og fungerer som spesifisert.
I tillegg skal mannskapet være trenet til å ta i bruk fartøyets
kapasiteter.
For fregattene vil full operativ kapasitet nås
når de er utrustet med lettvektstorpedoer, nye sjømålsmissiler og
satt opp med maritime NH-90 helikoptre, jf. spørsmål 30 til kapittel
6. Lettvektstorpedo og sjømålsmissil planlegges å være fullt operative
på fregattene innen utgangen av 2014.
For Skjold-klasse fartøyer vil full operativ
kapasitet nås når de utrustes med sjømålsmissiler og satellittkommunikasjon
(SATCOM). Dette planlegges å være på plass innen utgangen av 2014.
Det vises til proposisjonens
side 96: «Dagens Ula-klasse med pågående og planlagte oppgraderinger,
forventes å ha en levetid til etter 2020.» Hvor lenge etter 2020
forventes ULA-klassen å ha levetid?
ULA-klassen ble levert i perioden 1989 – 1992 og
er opprinnelig konstruert for en levetid på 30 år. Undervannsbåtene
gjennomgår nå en oppdatering og oppgradering av viktige sensor-
og våpensystemer. Med denne oppgraderingen vil ULA-klassen måtte
utfases innenfor perioden 2020 – 2030. ULA-klassens opprinnelige
levetid, pågående oppgraderinger, samt utviklingen i bruksmønsteret
er sentrale elementer i de vurderingene i en endelig utfasingsplan.
Det vises til proposisjonens
side 98: Det omtales et pågående prosjekt som er i ferd med å utrede om
ULA-klassen skal levetidsforlenges eller det skal anskaffes nye
ubåter. Gitt at det tar 10-15 år fra beslutningen om anskaffelse
av ubåter til levering – hva er tidsperspektivet på prosjektet?
Regjeringen besluttet i 2011 å fortsette utredningen
av å videreføre undervannsbåter i Forsvarets struktur etter 2020.
Utredningens første del vil utgjøre beslutningsunderlag for valg
mellom levetidsforlengelse av eksisterende ULA-klasse undervannsbåter
og anskaffelse av nye undervannsbåter, eventuelt en kombinasjon
av disse to løsningene. Resultatet vil, som Stortinget ble informert
om i Prop. 1 S (2011-2012), etter planen tidligst kunne foreligge
i 2014. Deretter vil anbefalt løsning bli utredet videre i detalj,
før endelig anbefaling om en eventuell investering legges frem for
regjeringen og Stortinget. Dette vil med dagens planer tidligst
kunne skje i 2017.
Hva er status for Olavsvern
orlogsstasjon i NATOs styrke- og strukturregister?
Forsvarsdepartementet sendte i november 2009 en
anmodning til NATO om å slette Olavsvern fra NATOs inventarliste.
Departementet mottok 19. januar 2010 et brev fra SHAPE hvor det
ble bekreftet at NATO ikke lenger hadde bruk for fasilitetene ved
Olavsvern, hverken nå eller i overskuelig fremtid. Olavsvern ble
på møte i NATOs investeringskomité 17. april 2012 besluttet slettet
fra NATOs inventarliste. Det er i slike saker helt normalt at det
tar lang tid før en formell sletting i NATOs inventarliste er gjennomført.
Det vises til proposisjonens
side 98: «Heimevernet anbefales organisert innenfor en ramme på totalt
45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftvernheimevernet, hvorav 3000
mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen». Hva
er de økonomiske konsekvensene av å opprettholde Heimevernet innenfor
samme ramme som i dag?
Heimevernet videreføres med totalt 45 000 mannskaper.
Personellmassen dreies ved atinnsatsstyrkene reduseres til 3 000
personell og områdestrukturen derav økes til om lag 42 000 personell.
Denne dreningen frigjør i seg selv noe midler da kostnadene per
soldat i innsatsstyrken er betydelig høyere enn tilsvarende kostnad
for soldater i områdestrukturen. Videre styrkes Heimevernet med
ca. 214 mill. kroner i løpet av perioden. Av disse midlene vil 20
mill. kroner tildeles Forsvarets logistikkorganisasjon for understøttelse
av Heimevernet under øvelser og oppsetning. Videre er ca. 65 mill.
kroner knyttet til driften av Reine-klassen fartøyer. Disse midlene
vil følge fartøyene når disse avvikles i Heimevernet og overføres
andre deler av Forsvaret.
Ressurstilgangen og en økt fokusering av Heimevernets
virksomhet vil muliggjøre en gradvis økning av trening og øving
for områdestrukturen.
Det vises til proposisjonens
side 98: Hva er den reelle oppfyllingsgraden av dagens områdestruktur
på 40 000 mannskaper og dagens innsatsstyrker på 5000 mannskaper?
Heimevernets struktur består av ledelseselementer,
operative avdelinger og støtteavdelinger, som organiseres innenfor
de personellrammer som er fastsatt av Stortinget. Innenfor rammene
er strukturen fleksibel og tilpasses kontinuerlig de oppdrag Heimevernet
til enhver tid har. Oppfyllingsgraden av HVs struktur er ikke statisk,
men varierer noe over tid. Forsvaret oppgir at den landsdekkende
oppfyllingsgraden av forsterknings- og oppfølgingsstyrken (områdestrukturen)
pr. 1. mars 2012 var på ca. 96 prosent. Befolkningsgrunnlaget og interessen
for å tegne kontrakter for innsatsstyrken varierer fra distrikt
til distrikt. Forsvaret oppgir at oppfyllingsgraden pr. 1. mars
2012 varierer fra 60 prosent til 90 prosent. Landsdekkende oppfyllingsgrad
i innsatsstyrken var pr. 1. mars 2012 noe over 70 prosent.
Det vises til proposisjonens
side 98: Hva er status for trening og øving av mannskapene i både områdestrukturen
og innsatsstyrkene?
Noe over 50 % av områdestrukturen ble øvet i 2011.
I tråd med forutsetningene i gjeldende langtidsplan skal omlag 50
% øves i 2012. 90 % av innsatsstyrkene ble øvet i 2011. Dette høye nivået
videreføres i 2012.
Det vises til proposisjonens
side 98: Det bes om en samlet oppstilling av alle kostnader forbundet med
flyttingen av HV-staben til Terningmoen.
En kostnadsberegning fra 2010 viste at en infrastrukturløsning
for det personellet som skulle flytte fra Oslo til Terningmoen ensidig
basert på nybygg på Terningmoen, ville utgjøre om lag 63 mill. kroner.
Stortinget ble informert om dette bl.a. i forsvarsministerens redegjørelse
om Heimevernet den 26. november 2010.
I forbindelse med flyttingen benyttet Generalinspektøren
for heimevernet anledningen til å samle flere stabselementer i Heimevernsstaben
på Terningmoen enn de som inngikk i den samme staben før flytting.
Dette innebar ikke noen økning i det samlede antall stabspersonell
i HV og dermed ikke behov for budsjettmessig økning av HVs budsjett
samlet sett. Tiltaket krevde imidlertid noe mer investeringer i
kontorplasser og forlegning på Terningmoen fordi staben ble styrket
med 15 stabspersonell.
Tiltak som en følge av terroranslaget den 22.
juli 2011 medførte bl.a. at Heimevernsstaben midlertidig ble lokalisert
annet sted i Oslo-området i påvente av at infrastrukturen på Terningmoen
skulle bli ferdig.
Heimevernsstaben flyttet til Terningmoen i desember
2011.
Flytting av HV-stabens opprinnelige 30 stabspersonell
fra Oslo til Terningmoen har følgende kostnadsbilde:
Kostnad kontorbygg: 25,7 mill. kroner. Per 31. desember
2011 var det fra Forsvarsbygg utbetalt 24,1 mill. kroner til kontorbygg.
Et restbeløp på 1,6 mill. kroner skal etter planen utbetales i 2012.
Kostnad forlegning: 19,4 mill. kroner. Per 31. desember 2011 var
det fra Forsvarsbygg utbetalt 19 mill. kroner til forlegning. Et
restbeløp på 0,4 mill. kroner skal etter planen utbetales i 2012.
Dette gir en totalsum for etablering av EBA på Terningmoen på 45,1
mill. kroner.
I tillegg kommer engangsutgifter, herunder bl.a. tilknyttede
IKT-løsninger og fysisk flytting fra Myntgata via Langkaia i Oslo
til Terningmoen på 6,8 mill. kroner.
Dette gir en total flyttekostnad på 51,9 mill.
kroner.
Det vises til proposisjonens
side 98: «Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur vil avvikles.»
Hva er den faglige og operative begrunnelsen for dette, og hvilke
konsekvenser vil det få?
Avviklingen av Sjøheimevernets kommandostruktur
er i tråd med den fagmilitære anbefalingen fra forsvarssjefen. Taktisk
ledelse av SHV-styrkene vil bli ivaretatt av de territorielle distriktsstabene
– slik det gjøres for Land- og Luftheimevernet. Dette vil styrke
prinsippet om enhetlig kommando, ikke basert på funksjon, men basert
på lokasjon. Lokal sjef, i dette tilfellet distriktssjefen, fører
dermed kommando over alle HV-ressursene innenfor sitt geografiske
område. Dette vil også forenkle kommando. og kontroll mot høyere
enhet, dvs. Forsvarets operative hovedkvarter. De territorielle
distriktsstabene med underlagte SHV-enheter vil få styrket stabsfunksjoner
for å ivareta dette ansvaret.
Det vises til proposisjonens
side 100: Det bes om en oppstilling av de økonomiske kostnadene
og personellbehovet ved å etablere et detasjement for Bell 412 ved
Rena leir, for å ha løftekapasitet for Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando
(FSK/HJK).
I prosessen med å vurdere alternative løsninger for
videreført terrorberedskap og støtte til SOF med Bell 412 helikopter
på Østlandet ble følgende forutsetninger lagt til grunn:
1) Detasjementet skal dimensjoneres for transportstøtte
og ikke innsetting av personell til områder som ikke er klarerte
(uten ildstøtteplattform).
2) Detasjementet må ha egen brukervedlikeholdskapasitet
for å unngå at helikoptre må roteres mellom Rena og Bardufoss.
3) Detasjementet må ha egen brann og havariberedskap
(krav i bestemmelser for militær luftfart).
Etablering av et detasjement for Bell 412 ved Rena
leir, basert på nevnte forutsetninger, vil kreve en bemanning på
44 ansatte og 8 vernepliktige mannskaper. Siden kapasiteten ikke finnes
ved Rena leir i dag må det i tillegg investeres for om lag 337 mill.
kroner i bygg og anlegg (inkl. usikkerhetsavsetning).
Hva vil være de økonomiske
kostnadene og personellmessige behovene dersom Marinejegerkommandoen
(MJK) skulle settes på nasjonal beredskap tilsvarende FSK/HJK beredskap
i dag?
Spørsmålet kan først besvares fullstendig etter en
mer gjennomgående vurdering av oppgaver og ambisjonsnivå. Forsvarssjefen
arbeider med en mulighetsstudie for videreutvikling av spesialstyrkenes
beredskap for kontraterroroperasjoner, som vil belyse flere alternativer
og konsekvenser.
For å etablere beredskapsoppdrag med samme reaksjonstid
som FSK/HJK kreves i første rekke en kompensasjon for personellet
som får pålagt begrensninger på sin fritid. Det kan videre være behov
for noe styrking av støttepersonell for spesialfunksjoner og for
å etablere evne til å opprettholde beredskapen kontinuerlig.
Det vises til proposisjonens
side 100: «Spesialstyrkenes evne til land- og sjøbasert kontraterror
styrkes.» På hvilken måte styrkes denne evnen?
En styrking av spesialstyrkenes evne til land-
og sjøbasert kontraterror består av to hovedelementer. I første
rekke skal de årlige kontraterrorøvelsene styrkes og dernest er
forsvarssjefen gitt i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie som
skal kartlegge mulige tiltak for å styrke beredskapen for nasjonal
kontraterror, både på land og maritimt. Mulige tiltak av denne studien
vil orienteres om senere.
Det vises til proposisjonens
side 101: Hvordan har årsverksutviklingen i Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) vært i inneværende langtidsplanperiode?
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble etablert
1. januar 2002. Etter opprettelsen har FLO vært gjenstand for en
rekke omorganiseringer og personellforflyttinger. Ved inngangen til
inneværende langtidsperiode var FLO på om lag 5 900 årsverk. 1.
mai 2010 ble 1.-3. linjes vedlikehold, støttefunksjoner samt IKT-ressurser overført
fra FLO til andre driftsenheter i Forsvaret med i overkant av 2
500 årsverk (Forsvarets omstilling fase 2A). I tillegg ble Luftforsvarets hovedverksted
Kjeller skilt ut av FLO pr. 15. desember 2011 med om lag 300 årsverk.
FLO består pr. mars 2012 av ca. 2 750 årsverk.
Det vises til proposisjonens
side 101: På hvilken måte har årsverksutviklingen påvirket leveransene
fra FLO, særlig knyttet til større materiellprosjekter både når
det gjelder anskaffelser og oppgraderinger?
Generelt har stram styring med årsverksutviklingen
og dermed driftskostnadsutviklingen over de senere år vært en avgjørende
forutsetning for omstillingen av Forsvaret og for frigjøring av ressurser
til de høyest prioriterte oppgavene, herunder for modernisering
og nyinvesteringer. Når det spesifikt gjelder anskaffelser, er ett
resultat av denne styringen at Norge i dag er blant de land i NATO
som har aller høyest investeringsandel innenfor det samlede forsvarsbudsjettet.
Departementet styrer Forsvaret på samlede årsverksmål
over de enkelte langtidsperioder. Innenfor denne rammen legger forsvarssjefen
som etatssjef føringer for antall årsverk i de enkelte forsvarsgrener
og øvrige avdelinger, blant annet FLO. Når det gjelder spesifikke
rammer for de enkelte avdelinger i FLO, har departementet over mange
år presisert at årsverksrammer ikke skal stå i veien for totaløkonomisk
fornuftige løsninger. Forsvarssjefen har på denne bakgrunn også
gjort en rekke unntak for gitte krav til antall årsverk. I tillegg
har forsvarssjefen vide fullmakter til å benytte konsulenttjenester
og engasjert ekspertise på prosjektfinansiert basis for å sikre tempo
og kvalitet i FLOs anskaffelsesvirksomhet.
Forsvarsdepartementet anser på bakgrunn av ovenstående
at kompetanse og kompetansesammensetning – mer enn det presise antall
årsverk til enhver tid – er de vesentlige faktorer for å sikre FLOs
leveranseevne på anskaffelsesområdet.
Cyberforsvaret skal videreutvikles
og styrkes. Hvordan er rolle- og oppgavefordeling mellom Cyberforsvaret
og NSM, og hvordan sikres mest mulig koordinering og effektiv ressursutnyttelse mellom
de to?
NSM har et overordnet sektorovergripende ansvar
for forebyggende informasjonssikkerhet og nasjonal koordinering
av håndtering alvorlige IKT-hendelser, mens Cyberforsvaret ivaretar beskyttelse
av Forsvarets egen infrastruktur og håndtering i Forsvaret. I henhold
til Forsvarsdepartementets Instruks om sikkerhetstjenesten i Forsvaret
samarbeider NSM tett med Cyberforsvaret, og det er et daglig løpende
samarbeid mellom NorCERT som er en avdeling i NSM og Avdeling for
beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) som er en avdeling i
Cyberforsvaret. Innholdet i og rammene for samarbeidet vil bli ytterligere
konkretisert gjennom forsvarssektorens retningslinjer for informasjonssikkerhet
og cyberoperasjoner.
Det vises til proposisjonens
side 109: “Finansiering av forskning er et sentralt virkemiddel for
styringen av FFI. Finansieringsstrukturen ved FFI er gjennomgått
og justert for å rendyrke bevilgningens formål." Hva ligger i rendyrking av
bevilgningens formål?
Utgifter til forskningsaktiviteten i forsvarssektoren
dekkes inn over en flere poster i forsvarsbudsjettet. Med uttrykket
«rendyrking av bevilgningens formål» menes en tydeligere formålsangivelse
for bevilgningene, samt tydeligere kriterier for å prioritere anvendelsen
av midlene mellom forskjellige konkrete forskningsforslag og satsninger.
Dette
Midler som går med til forsvarsforskningen ved FFI
kan inndeles i følgende 3 kategorier:
a) Basisbevilgningen er
et tilskudd som årlig tildeles FFI. Hensikten med basisbevilgningen
er å legge til rette for at FFI kan gjennomføre forskning som er
av langsiktig og/eller kompetanseoppbyggende karakter innenfor områder
som anses som viktige for forsvarssektoren i fremtiden, samt sikre
at instituttet har grunnlag for sin selvstendige rådgiverrolle.
Bruken av basisbevilgningen styres og prioriteres av FFI. Basisbevilgningen
skal benyttes til grunnleggende og kompetansebyggende forskning,
til å fremskaffe ny erkjennelse, ny teknologi og nye konsepter, og
bidra til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og dybdeinnsikt.
Basisbevilgningen skal støtte aktiviteter som utforsker de vitenskapelige og
teknologiske mulighetene og begrensningene for mulige kapabiliteter
frem i tid. Slik brukes basismidlene typisk i et tidsperspektiv
på 10 år eller mer.
b) Forsvarsdepartementet
bevilger årlig midler til strategisk FoU-innsats. De
strategiske FoU-midlene skal primært rettes inn mot kapabilitetsbyggende
FoU og anvendelse for nye og fremvoksende teknologier i kapabiliteter
som skal fremskaffes eller behov som er identifisert. De strategiske
FoU-midlene benyttes også til såkalte strukturelle prioriteringer.
Dette er FoU-innsats med sikte på å etablere, bevare eller utvikle
forskningskompetanse innenfor områder som på lengre sikt vurderes
som viktige, uavhengig av oppdragsforskningen på kortere sikt.
Noe av de strategiske FoU-midlene er prioritert til
innovative aktiviteter, som er FoU-aktiviteter på kort og mellomlang
sikt. Formål med aktivitetene er å forstå og utnytte mulighetsrommet
i eksisterende teknologi og systemer gjennom smartere og innovativ
anvendelse. På denne måten kan kapabilitetsgap dekkes uten nyinvesteringer.
Dette er FoU som utnytter potensialet knyttet til å øke ytelse og
operativ effekt på eksisterende systemer gjennom hele levetiden
ved å se på nye anvendelser og sammensetninger av eksisterende systemer
og teknologi, samt aktiviteter som ser på samhandlingen mellom teknologi,
organisasjon, mennesker og prosesser.
c) Oppdragsmidler er
en samlekategori og omfatter finansieringsgrunnlaget for oppdragsforskningen.
Dette er spesifikk forskningsinnsats med en eller flere konkrete
bestillere. Hovedprinsippet for finansiering av forsvarsforskningen
er brukerfinansiering. Det er den enkelte brukers ansvar (den enkelte
enhet/avdeling/virksomhet) å budsjettere for eget behov for oppdragsforskning.
Hovedtyngden av oppdragsmidlene kommer i dag fra godkjente investeringsprosjekter
og fra forprosjekteringsmidler. I noen grad dekkes også oppdragsforskning over
de ordinære driftsbudsjettene.
Hva er sammenhengen mellom
«rendyrking av bevilgningens formål» (jf. Spørsmål 1) og punktet
om at FFIs «selvstendighet og handlefrihet vurderes som viktig.»?
Det vises til svaret gitt over i 1 a) FFIs basisbevilgning
er ment å skape forutsetninger for at instituttet skal ha nødvendige
selvstendighet og handlefrihet i prioritering av forskningsområder instituttet
bygger opp og utvikler kompetanse. Dette vurderes som viktig for
at instituttet skal kunne ivareta sin funksjon og sitt formål over tid.
Det vises til proposisjonens
side 120: Det vil derfor åpnes for større grad av differensiering av
førstegangstjenesten i Hæren». Hva innebærer dette, og på hvilken
måte vil differensieringen skje?
Førstegangstjenesten vil differensieres ut fra
den enkelte enhets operative krav, sett opp mot hensynet til kvalitet
og tjenestens innhold. I Hæren planlegges det med en differensiert
tjeneste på mellom 6 og 18 måneder. Hovedtyngden av de vernepliktige
mannskapene vil gjennomføre 12 måneders førstegangstjeneste, slik
som i dag.
Det legges opp til å starte opp et prøveprosjekt ved
Grensevakten der mannskaper vil gis tilbud om 18 måneders førstegangstjeneste,
med økonomiske insentiver. Dette gjelder i første rekke mannskaper
som skal fylle spesialistfunksjoner på avansert materiell med lang
utdanning og vil utnytte materiellet bedre samt gjøre bemanningen
mer stabil i perioder med utskifting av mannskaper på 12 måneders
tjeneste. Tilsvarende vurderes det å la enkelte kategorier personell
avtjene 6 måneders førstegangstjeneste for deretter å overføres
til Heimevernet. Dette kan eksempelvis være personell som etter
en grunnutdanning ikke kvalifiseres eller er motivert for å inngå
i operative enheter og derav ønsker en slik overføring.
Det vises til proposisjonens
side 121: Hva er status for gjennomføringen av de 126 tiltakene
i handlingsplanen «I tjeneste for Norge»?
Implementeringen av tiltakene i handlingsplanen
«I tjeneste for Norge», som ble lagt frem 2. mai 2011, er godt i
rute, både med hensyn til tiltak som var planlagt implementert i
2011 og tiltak som er planlagt implementert over handlingsplanens
virkeperiode 2011-2013. Hoveddelen er igangsatt og implementert.
Samarbeidet og implementeringen på tvers av samfunnssektorene fungerer
som forutsatt, og den interdepartementale arbeidsgruppen samvirker
meget tilfredsstillende.
Det bes om en fullstendig
oppstilling av differansen i kostnadene mellom den foreslåtte strukturen
i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og regjeringens forslag
til langtidsplanen (LTP). Oppstillingen skal ta for seg de enkelte
strukturelement separat.
Differansen mellom kostnadene mellom FMR og
LTP kan deles inn i investering og drift.
Investering: I FMR anbefalte forsvarssjefen
en midlertidig styrking av forsvarsrammen på totalt 37,5 mrd. kroner
som følge av innføring av et nytt kampflyvåpen. I LTP legger Regjeringen
til grunn en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet
22-28 mrd. kroner (46-52 fly) over anskaffelsesperioden. Dette medfører
at det i perioden frem mot 2023/2024 må finnes inndekning for 9,5-15,5
mrd. kroner innenfor den ordinære rammen til forsvarssektoren.
Drift: I langtidsplanen legger regjeringen opp
til følgende utvidelser i forhold til strukturforslag i FMR:
Tiltak | Mill. 2012-kroner |
Fremskutt operasjonsbase på Evenes | Inntil 75 mill. kroner |
Satsning knyttet til
etterretning og cyber | Inntil 50 mill. kroner |
Styrking av Hærens
operative evne | Inntil 295 mill. kroner |
Styrking av HV. 11
distrikt+45000 i strukturen | Inntil 194 mill. kroner |
Styrking FLO for å øke
leveranseevnen mot HV | Inntil 20 mill. kroner |
Totalt | Inntil 634 mill. kroner* |
* Det økte behovet knyttet til drift finansieres ved
å redusere den planmessige avsetningen til operasjoner i utlandet
fra et nivå på 1234 mill. kroner i 2012 til 600 mill. kroner innen
2016.
Regjeringen har også foreslått enkelte andre
tiltak som avviker fra hva forsvarssjefen foreslo i sitt fagmilitære
råd, herunder en annen løsning for kontroll- og varslingskapasiteten,
lokalisering av Generalinspektøren for Luftforsvaret med staber
og lokalisering av HV-skolen. Disse endingene har hver seg et annet
økonomisk konsekvensbilde enn hva som lå til grunn i det fagmilitære
rådet, men innebærer samlet sett ingen signifikant endring i den
overordnede totale økonomiske balansen.
Det vises til proposisjonens
side 134: «Et videreført 2012-budsjett frem til 2016 innebærer reelt
en ytterligere satsning på 634 mil. kroner, på grunn av den planlagte
reduksjonen i merutgifter til bidrag til militære operasjoner i
utlandet. Gitt at norske styrker skal være i Afghanistan til 2014,
vil dermed disse pengene kun få effekt i deler av langtidsplanen.
Hvordan er den planlagte strukturen tenkt finansiert inntil disse
pengene et tilgjengelig?
Frigjøringen av midler fra operasjoner i utlandet er
forventet å skje gradvis i gjennom perioden frem mot 2016. Samtidig
vil en del av merbehovene knyttet til den foreslåtte strukturen
motsvarende påløpet gradvis i perioden, eksempelvis økningen av
antallet vervede i Hæren. Enkelte merbehov, som blant annet økt
drift som en konsekvens av forslaget om fremskutt operasjonsbase
på Evenes vil reelt påløpe ennå senere. Regjeringen vil også løpende
vurdere behovet for styrkinger av driftsbudsjettet i perioden frem mot
2016 for å dekke eventuelle midlertidige merbehov som følge av endringstiltakene
i perioden.
Det vises til proposisjonens
side 134: Hva er bakgrunnen for differansen 9,5-15,5 mrd. kroner i
FMR og LTP med hensyn til midlertidig økning av forsvarsrammen for
å anskaffe nye kampfly og investeringer i kampflybasestruktur? Det
bes om en detaljert oversikt.
Forsvarssjefen fagmilitære råd er basert på
de økonomiske forutsetningene som lå i inneværende langtidsplan
(Innst. S nr. 318 (2007-2008) jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). Dette gjelder
også forutsetningene knyttet til hvor mye av investeringskostnadene
knyttet til kampflyanskaffelsen som vil kunne dekkes innenfor et
videreført budsjettnivå. I denne inneværende planen var det planmessig
satt av 24 mrd. 2008-kroner (tilsvarer 26,2 mrd. 2012-kroner) innenfor
et videreført 2012-budsjettnivå.
Med det kostnadsbilde som ligger for kampflyanskaffelsen,
samt kostnader knyttet til anbefalt lokaliseringsløsning ga dette
et merbehov på forsvarsrammen på totalt 37,5 mrd. 2012-kroner med
den innfasing av kampflyene som da lå til grunn.
Som det er redegjort for i kapittel 6 i Prop.
73 S(2011-2012) har regjeringen vært opptatt av å finne løsning
for å sikre den vedtatte forsvarsambisjon og ambisjon for kampflyvåpenet
og samtidig unngå at dette ikke i utilbørlig grad låser det økonomiske
handlingsrommet på statsbudsjettet i årene som kommer. For å redusere
den årlige budsjettmessige belastningen i enkelte år legger regjeringen
opp til å gjennomføre anskaffelsen over flere år enn tidligere langt
til grunn. Gjennom å spre den budsjettmessige belastningen over
flere år har regjeringen funnet det forsvarlig å også videreføre
den årlige andelen av inndekningen innenfor
den ordinære forsvarsrammens nivå over flere år. Dette innebærer at
totalt sett en større andel av anskaffelsen dekkes innenfor den
ordinære forsvarsrammens nivå enn tidligere lagt til grunn. Dette
vil ha den konsekvens at det vil være noe mindre investeringsmidler
tilgjengelig til andre formål enn kampfly i den kommende 10-års
periode enn hva som tidligere har vært lagt til grunn.
Regjeringen vurderer at denne reduksjonen ikke vil
være avgjørende i forhold å kunne videreføre dagens forsvarsambisjon
på sikt. Samtidig denne reduksjonen innebære at det stilles strenge krav
til sektorens kapasitetsplanlegging og investeringsvirksomhet
fremover. Det vises for øvrig til kapittel 10.3.3 for en nærmere
beskrivelse av hvilke hensyn og prioriteringer som vil være viktige
i denne sammenheng.
Konkrete konsekvenser knyttet til enkeltprosjekter
og konseptuelle valg vil bli håndtert som en den av sektorens videre
langtidsplanarbeid.
Det vises til proposisjonens
side 134: «For perioden frem til 2016 tar regjeringen sikte på en bevilgningsøkning
til Forsvaret på 1,5 mrd. kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd.
kroner i 2016». Er dette inkludert de 634 millionene som blir frigjort
fra utenlandsoperasjoner?
Styrkningen på 1,5 mrd. i 2015 og ytterligere
1,5 mrd. i 2016 kommer i tillegg til de 634 mill. kroner som planlegges
frigjort fra internasjonale operasjoner.
Det vises til proposisjonens
side 134: «Driftskostnadene ved innføring av F-35 vil således ha
sin motsvarighet i en reduksjon av de samlede driftskostnadene tilknyttet
F-16.» Hva er beregnet differanse pr. år av samlede driftskostnader
for F-16-flåten og F-35-flåten?
I teksten det vises til, stadfestes det at driften
av F-16 våpensystemet skal trappes ned proporsjonalt med at F-35
systemet fases inn. Totalt sett er dette planlagt å medføre en gradvis økning
av de samlede kostnadene for kampfly i Norge frem til ca. 2020 hvor
F-35 våpensystemet er etablert på et nivå ca. 375 mill. 2012-kroner over
det for F-16 i 2012. Det vises for øvrig til vedlegg 2 til Prop.
73 S (2011-2012) for ener mer detaljert nedbrytning av kostnadsforskjellene
mellom F-16 og F-35.
Det vises til proposisjonens
side 135:«Regjeringens struktur- og reformtiltak, jf. kapittel 6
og 7 i perioden 2013-2016 (…) skal netto frigjøre årlige driftsmidler
på inntil 100 mill. kroner.» Det bes om en detaljert oppstilling
for det enkelte struktur- og reformtiltak over hvordan departementet
har regnet for å komme frem til dette tallet.
I perioden 2013-2016 skal det frigjøres inntil
60 mill. kroner fordelt på følgende struktur- og reformtiltak:
Tiltak | Mill. 2012-kroner |
Flytting av DA-20 fra Rygge til Gardermoen | Inntil 20 mill. kroner |
Samordning av Hærstab og stab Brigade nord | Inntil 40 mill. kroner |
Totalt | Inntil 60 mill. kroner |
I perioden 2017-2020 skal det frigjøres inntil 100
mill. kroner fordelt på følgende struktur og reformtiltak:
Tiltak | Mill. 2012-kroner |
Nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, opprettelse av ny
kampflybase på Ørland med fremskutt operasjonsbase ved Evenes | Inntil 70 mill. kroner |
Nedleggelse av Luftforsvarets stasjon på Mågerø, etablering
av luftoperasjonssenter og
programmeringssenter på Reitan, samt Luftforsvarets
kontroll- og varslingsskole på Sørreisa | Inntil 35 mill. kroner |
Totalt | Inntil 100 mill. kroner* |
* I LTP er besparelsen av tiltakene konservativt avrundet
til 100 mill. kroner.
Det vises til proposisjonens
side 135: Jf. spørsmål 6. Er denne frigjøringen av driftsmidler
forventet å få effekt i planperioden 2013-2016?
Frigjøringen av inntil 60 mill. kroner forventes
å komme i løpet av perioden 2013-2016, men vil i all hovedsak inntreffe
i 2016. Dette kommer som følge av at det må bygges EBA for at tiltakene skal
realiseres. Forsinkelser i EBA kan medføre at realisering av gevinstene
kan bli forskjøvet ytterligere. Dette gjelder også for tiltakene
omtalt under.
Frigjøringen av inntil 100 mill. kroner forventes å
komme i løpet av perioden 2017-2020. Gevinsten knyttet til nedleggelsen
av Luftforsvarets stasjon på Mågerø forventes å komme tidlig i perioden,
mens gevinsten knyttet til nedleggelsen av Bodø forventes å komme
sent i perioden.
Det vises til proposisjonens
side 135: «(…) skal Forsvaret gjennom varige effektiviseringstiltak frigjøre
i gjennomsnitt 160 mill. kroner årlig, med en samlet effekt på 640
mill. kroner innen utgangen av 2016 (…).» Det bes om en detaljert oversikt
for de enkelte planlagte effektiviseringstiltak over hvordan departementet
har regnet for å komme frem til dette tallet.
Regjeringen har lagt til grunn en videreføring
av ambisjonsnivået for effektivisering i Forsvaret tilsvarende nivået
for inneværende langtidsperiode. Ambisjonen om en gjennomsnittlig
årlig effektivisering på 160 mill. kroner er i tråd med anbefalingen
i Forsvarssjefens fagmilitære råd til langtidsplanen.
Forsvaret er en stor etat og forvalter betydelige statlige
verdier. På lik linje med andre offentlige virksomheter er det både
naturlig og nødvendig at det arbeides kontinuerlig med å forbedre
effektiviteten i virksomheten. Basert på sammenligninger med produktivitetsvekst
og annen effektivisering i samfunnet synes en effektivisering på
160 mill. kroner pr. år å være en realistisk og samtidig tilstrekkelig
høy ambisjon, og skal derfor utgjøre et viktig styringsmessig incentiv for
intern forbedring. Dette tilsvarer en årlig effektivisering på 0,5
% av Forsvarets driftsramme i 2012 på 30,5 mrd. kroner.
Det er videre lagt til grunn at gevinstrealiseringen
i sin helhet skal benyttes til å finansiere høyere prioritert virksomhet
innenfor driftskapitlene i Forsvaret, og på den måten bidra til
å styrke den operative evnen innenfor vedtatte oppgaver og ambisjoner.
Det er i langtidsplanleggingen ikke foretatt
en detaljert utredning av effektiviseringstiltak. Forsvarssjefen
vil således gis oppdraget om å gjennomføre slike utredninger i samsvar
med de strategier for et kontinuerlig arbeid med fornying og forbedring
som han har gitt anbefaling om i det fagmilitære rådet.
Det vises til proposisjonens
side 135: «De personellmessige konsekvensene og behovet for ekstraordinære
omstillingsmidler som følge av de foreslåtte endringene i proposisjonen
vil bli vurdert». På hvilke områder er slike tiltak mest aktuelle,
og hva vil de inneholde?
Eksterne vurderinger av tiltakene viser at de
aktuelle kommunene og regionene i beskjeden grad vil bli berørt.
Endringene skjer i folkerike regioner som alle har hatt til dels
sterk vekst de senere årene. Nedleggelsen av flystasjonen i Bodø
vil representere en merkbar, men håndterlig lavere vekst i folketall
og sysselsetting for regionen. Ekstraordinære omstillingsmidler
vil kunne være aktuelle innenfor kompetanse og næringsvirksomhet.
Statlige sektormyndigheter vil gjennom samarbeid med lokale og regionale myndigheter
legge til rette for at potensialet for by- og næringsutvikling gjennom
arealfrigjøringen i Bodø blir utnyttet på beste måte. Utviklingstrekkene
i petroleumssektoren gir muligheter for industrielle ringvirkninger
i regionen. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan styrke regionens
tilgang på blant annet teknisk kompetanse.
Det vises til proposisjonens
side 135: Det bes om en oppstilling over innlagt sektorspesifikk
lønns- og priskompensasjon for den inneværende og foregående langtidsplanperioden.
Tabellen nedenfor viser kompensasjonene som er
lagt inn i forsvarsbudsjettet fra og med 2005 og så langt i 2012.
Det gjøres oppmerksom på at eventuell lønnsøkning etter lønnsoppgjøret
i staten våren 2012, kommer i tillegg. Videre skilles det mellom
priskompensasjon, lønnskompensasjon og soldatkompensasjon. Sistnevnte
er en konsekvens av lønnsoppgjørene i staten, og representerer økningen
i godtgjørelse til tjenestegjørende vernepliktige mannskaper. Tallene
er avrundet til nærmeste hele million kroner.
[Figur:]
Det vises til proposisjonens
side 146: Siden 2009 har norske styrker i Afghanistan etterspurt sikring
av toppskytteren på det pansrede kjøretøyet Iveco. Stortinget har
ved flere anledninger etterspurt fremdriften, men sikringen er fortsatt
ikke på plass. Svenske styrker, som benytter samme kjøretøy, har
allerede for lenge siden fått på plass sikring av toppskytteren.
Hva er årsaken til at dette fortsatt mangler på de norske kjøretøyene?
Forsvarets logistikkorganisasjon signerte sommeren
2010 en kontrakt om levering av en løsning for beskyttelse av toppskytteren
på IVECO. Som Stortinget ble informert om i Prop. 110 S (2010–2011)
var leveransen planlagt levert i første kvartal 2012. Ved testing
av en foreløpig løsning viste det seg at utstyret påvirket andre sikkerhetsrelaterte
forhold (bl.a. vognens tyngdepunkt), slik at beskyttelsen på IVECO
totalt sett ble dårligere. Løsningen må derfor ytterligere forbedres.
Sverige har en type kjøretøy som er større og tyngre,
og derved også en annen toppskytterløsning enn hva som kan monteres
på IVECO.
Det vises til proposisjonens
side 146: Hva er tidsperspektivet for oppgradering av stridsvognene (Leopard
2)?
Stortinget ble sist i Prop. 1 S (2011-2012)
informert om den pågående anskaffelsen av brukte stridsvogner av
typen Leopard 2 (prosjekt 5060). Prosjektet er planlagt avsluttet
i 2013 og har da anskaffet 52 stk. moderne og robuste stridsvogner
tilpasset norske forhold. Stridsvognenes evne til å påvirke og bekjempe
landmål er viktig og etter 2020 vil man måtte vurdere hvordan denne evnen
skal videreføres. Oppgradering av dagens Leopard 2 vil være et av
flere alternativ som da vil måtte vurderes.
[Figur:]
For å klarlegge konsekvensene for sivil luftfart har
Avinor, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og i samråd med
Forsvarsdepartementet, utarbeidet en egen rapport som beskriver
konsekvensene for sivil luftfart ved de ulike lokaliseringsalternativene
(Ny kampflybase – konsekvenser for sivil luftfart, Avinor okt. 2011).
Avinor har som oppgave å tilby likeverdige lufttrafikktjenester
til alle brukere av luftrommet. Hovedinteressentene er de kommersielle flyselskapene
og militære brukere som hver for seg har store økonomiske og operative
interesser av en mest mulig hensiktsmessig prioritering. For å ivareta
både sivile og militære interesser der disse kan komme i konflikt
med hverandre, er det fastsatt en forskrift, Flexible
Use of Airspace (FUA), som etablerer en konsulterings- og beslutningsmekanisme
som sikrer en dynamisk bruk av luftrommet og gir regler for prioritet mellom
militær og sivil bruk. I praksis betyr dette at allerede etablerte
og avtalte militære treningsområder aktiveres og deaktiveres fortløpende
for best mulig å tilfredsstille sivile og militære behov. For større
endringer i luftromsstrukturen (herunder eventuelle behov for endringer
av de militære treningsområder) vil det være mekanismen i FUA-forskriften
som ivaretar partenes interesser. Det er Avinors syn at alle alternativene
er akseptable med hensyn til andre luftromsbrukeres behov og Avinor
har i sin utredningsrapport ikke identifisert avgjørende konsekvenser
i forhold til dette for noen av lokaliseringsalternativene. Med
bakgrunn i Avinor-rapporten, samt faglige innspill og vurderinger
fra Luftforsvarsstaben, vurderes det å foreligge et tilstrekkelig
grunnlag i forhold til de problemstillingene som skisseres i spørsmålet.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr.
15 og 18 til kapittel 6 fra Høyre.