Verken angivelsene i proposisjonen eller i Forsvarssjefens fagmilitære råd er basert på en KPI-kompensasjon av budsjettene, men basert på at årlig reell lønns- og priskompensasjon tilføres budsjettene etter etablert ordning.

Forsvarssektorens rent pris- og lønnsdrevne kostnadsutvikling kompenseres i de årlige budsjetter. For ordens skyld kan det nevnes at disse kompensasjonene har ligget over hva en rent KPI-basert kompensasjon ville gitt.

Formuleringene i proposisjonens kapittel 10.5.5 og det fagmilitære rådets punkt 6.4 er ikke relatert til ordinær kostnadsvekst utover KPI, men til forventet kostnadsvekst utover den som blir kompensert av den årlige lønns- og priskompensasjonen og som skyldes innføring av ny teknologi og nye systemer til erstatning for gamle.

Dette omfatter først og fremst anskaffelse og innfasing av nytt operativt materiell hvor kostnadsøkningen skyldes vesentlige ytelsesforbedringer. Kostnadsøkningene kan også gjelde modernisering av infrastrukturen, der standarden forbedres, og andre områder hvor særskilte styrkinger prioriteres.

I beregningsgrunnlaget for Forsvarssjefens fagmilitære råd har man valgt å ikke behandle kostnadsvekst som en generell og ensidig eksternt påført faktor. I stedet ble det lagt vekt på å vurdere hvordan de enkelte investeringsprosjekter og endringer som følge av operative prioriteter ventes å påvirke den fremtidige kostnadsutviklingen. Kostnadsvekst utover den som kompenseres gjennom den budsjettmessige lønns- og priskompensasjonen, håndteres ved de prioriteringer, beslutninger og valg som gjøres fortløpende og som kan påvirkes, og ikke som en faktor utenfor sektorens egen kontroll.

a) I proposisjonen legger regjeringen til grunn en isolert kostnadsøkning fra 2012 til 2016 på 4 334 mill. 2012-kroner. Veksten slår ikke inn fra første stund, men inntreffer primært i siste halvdel av perioden, på grunn av anskaffelse av nye kampfly og etablering av ny kampflybase. Ved siden av dette er de viktigste kostnadsdriverne i perioden videre innfasing av NH-90 maritime helikoptre, fortsatt innfasing av nye fartøy og transportfly, nytt materiell og økning av antall ansatte på lavere nivåer i Brigade Nord, samt gradvis styrket treningsnivå i Heimevernets områdestruktur.

Denne kostnadsøkningen planlegges dekket inn på følgende måte i 2016:

• 3 000 mill. kroner gjennom en midlertidig styrking av forsvarsrammen knyttet til kampflykjøpet og etablering av kampflybase. Dette tilsvarer en reell styrking av budsjettet på om lag 7% sammenlinget med 2012-nivået.

• 634 mill. kroner gjennom den forestående nedtrappingen av det militære nærværet i Afghanistan.

• 640 mill. kroner gjennom Forsvarets egne effektiviseringstiltak.

• De resterende 60 mill. kroner gjennom de struktur- og reformtiltak som er gjengitt i proposisjonens pkt. 10.5.2.

I tillegg til disse størrelsene kommer kostnadsveksten som dekkes av de årlige kompensasjonene på budsjettet, jf. innledningen til svaret.

b) I langtidsplanen for 2009-2012 ble det lagt til grunn en struktur og en ambisjon som krevde inndekning av en kostnadsøkning på om lag 2 000 mill. 2008-kroner i løpet av perioden. De viktigste kostnadsdriverne i denne perioden har vært innfasing av nye fartøy i Sjøforsvaret, styrking av aktivitets- og treningsnivå for forsvarsgrenene, Heimevernet og det fellesoperative nivået, samt styrking av bemanning og utholdenhet i Hæren.

Denne kostnadsøkningen er dekket inn i henhold til planforutsetningene med:

• 800 mill. 2008-kroner i bevilgningsøkning.

• 600 mill. 2008-kroner gjennom interneffektivisering i Forsvaret.

• 275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur.

• 250 mill. 2008-kroner i redusert utbetaling til avgangsstimulerende tiltak.

• 30 mill. 2008-kroner i strukturtiltak.

Gjennom perioden ble det i tillegg truffet enkelte viktige beslutninger som medførte noe høyere driftsnivå enn det som ble lagt til grunn (jf. kapittel 1.3.2 i Prop. 73 S (2011-2012)). Disse merutgiftene inngår som del av det totale kostnads- og finansieringsbildet i forslaget til ny langtidsplan.

Samme hovedtilnærming og metodikk er blitt lagt til grunn i arbeidet med de to foregående langtidsplanene.

c) Anbefalingene i denne proposisjonen tar hensyn til kostnadsvekst knyttet til prosjekter og beslutninger som får virkning frem til, men også utover 2016. Kostnadskonsekvenser knyttet til fremtidige materiellprosjekter og andre nye virksomhetsbeslutninger vil bli behandlet i det fremtidige planarbeidet. Sektorens kontinuerlige innsats for å effektivisere og utnytte nye løsninger er forventet å skape handlefrihet til å styrke operativ evne også på lengre sikt.