Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 9. mai 2012

Tilleggsspørsmål til Prop. 73 S (2011-2012) av 8. mai 2012:

Anskaffelse kampfly:

• 1) Fra 2008 til 2012 har anslaget for årlig produksjon av flytimer gått ned fra 12 480 timer til 7900 timer. Hvordan påvirker dette beregningen av nytteverdien av anskaffelsen? Hva ville total anskaffelseskost inkl drift vært i 2012-kroner dersom man opprettholdt produksjon av flytimer på 12 480 timer? Hva er enhetskostnaden per time inkludert investeringskostnaden med nytt og gammelt anslag.

Svar:

Den planlagte reduksjonen i flytimeproduksjon som det vises til påvirker ikke nytteverdien av anskaffelsen. Reduksjonen er et utslag av optimaliseringer gjort i programmet for å effektivisere produksjonen av samme operative evne. Nødvendige flytimer i treningsprogrammet for den enkelte pilot er redusert gjennom bruk av avanserte simulatorer, og antall piloter nødvendig for å gi ønsket operativ evne er redusert gjennom et endret operasjonsmønster og optimalisert tilrettelegging av QRA og høy luftmilitær beredskap (HLB’er).

Kostnadsberegningene fra 2008 er basert på en årlig flytimeproduksjon på 12480 timer. I denne sammenheng var levetidskostnaden (basert på 12 480 timer, totalt 56 fly, 62 piloter og en tobaseløsning) beregnet til 254 mrd. 2012- kroner.

• 2) I Vedlegg 2 omtales svingninger i dollarkurs som det største usikkerhetsmomentet for investeringssummen for kjøp av jagerfly. Jagerflyene betales vel med dollar opptjent via petroleumssektoren, slik at dette blir en mer teoretisk valutakostnad for norske rapporteringsformål. Hvordan vurderer departementet dette?

Svar:

Dersom petroleumsinntektene øker som følge av økt dollarkurs, vil ikke dette få noen direkte konsekvenser for forsvarsbudsjettet.

• 3) Hva blir endringen i anskaffelseskostnad dersom hele anskaffelsen forskyves med ett år, slik at anskaffelsen går fra 2019 til 2022? Svar ønskes i 2012-kroner. Hvordan påvirkes nåverdien? Svar ønskes også ved 1 og 3 pst. diskonteringsrente.

Svar:

Flyttes hele hovedanskaffelsen ett år ut i tid, forventes det at kostnadene ved selve flyanskaffelsen reduseres med om lag 900 mill. 2012-kroner sammenlignet med kostnadsanalysen fra januar 2012, alt annet holdt likt. Denne reduksjonen oppnås hovedsakelig gjennom lavere enhetskostnad for flyene.

Da alle kostnadsberegninger er gjort med en realprisvekst utover ordinær inflasjon på 2 % og underliggende nåverdibetraktninger er gjort med en diskonteringsrente på 2 %, vil ikke en flytting av kostnadene i tid ha noen betydning for nåverdien av disse. Diskonteringsrenten på 2 % er gitt fra Finansdepartementet og er iht. deres anbefalinger og veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Alle kostnadsestimatene er oppgitt i reelle 2012-kroner og er derfor ikke neddiskontert. En endring i diskonteringsrente vil ikke påvirke disse.

Det forventes en viss reduksjon i enhetsprisen over tid som følge av lærekurveeffekter i produksjonen. Endringen i totalkostnad, som er angitt over, skyldes endret påvirkning av realprisvekst og lærekurveeffekt som en følge av endring i tid/volum i anskaffelsesplanen.

• 4) Hva er endringen i anskaffelseskostnad dersom man i 2018 kun får levert 11 fly, og 13 året etter, ellers alt likt? Svar ønskes i 2012-kroner. Hvordan påvirkes nåverdien? Svar ønskes også ved 1 og 3 pst. diskonteringsrente.

Svar:

Forskjellen i flypris fra 2018 til 2019 forventes å utgjøre om lag 25 mill. 2012-kroner pr. fly. Vurdert i forhold til basisen fra kostnadsanalysen av januar 2012 reduseres kostnadene ved flyanskaffelsen med om lag 20 mill. kroner ved en slik leveranseprofil, alt annet holdt likt. Nåverdien vil ikke endres med annet enn prisforskjellene.

• 5) I hvilken grad mener departementet anskaffelsen av nye jagerfly vil skape press i norsk økonomi?

Svar:

Kampfly er en avgjørende kapasitet for den norske forsvarsstrukturen. Kampflyvåpenets evne vil i betydelig grad også definere hvilken forsvarsambisjon som vil kunne møtes. Samtidig er anskaffelse av nye kampfly en betydelig investering.

Som det er redegjort for i kapittel 6 i Prop. 73 S (2011-2012) har regjeringen vært opptatt av å finne løsninger for å sikre den vedtatte forsvarsambisjonen samt ambisjon for kampflyvåpenet, og samtidig unngå at dette ikke i utilbørlig grad låser det økonomiske handlingsrommet på statsbudsjettet i årene som kommer. Etter regjeringens syn representerer den løsningen som er beskrevet i Prop. 73 S (2011-2012) en balansert løsning i så måte.

• 6) Hvilken frihet har man til å endre anskaffelsesår fra begge parters side i kontrakten? Ligger det noen økonomiske sanksjonsmuligheter inne i forhold til dette?

Svar:

Endring av anskaffelsesår for partner før kontrahering kan iht. PSFD MOU skje årlig gjennom oppdatering av Annex A til nevnte MOU. Annex A brukes for å planlegge produksjon og andre programaktiviteter, og er et verktøy for å verifisere at flyprodusenten kan levere som planlagt. Joint Program Office (JPO) koordinerer denne mot flyprodusenten.

Våre første flyanskaffelser vil bli foretatt under separate årlige kontrakter (Low Rate Initial Production, LRIP). Senere (tentativt fra 2020) vil disse gå over til «Multiyear Procurement» (MYP) kontrakter som omfatter flyleveranser over flere år (inntil 5 år av gangen). Endring av anskaffelsesår etter kontraktsinngåelse under en LRIP-kontrakt vil innebære at man terminerer flyene under denne kontrakten. Det må da betales for de kostnader som er påløpt i takt med produksjonens forløp under den spesifikke kontrakten samt leverandørens termineringskostnader. Under en MYP-kontrakt anses friheten som større så lenge volumet opprettholdes, men også her må merkostnader påregnes avhengig av når endringene inntreffer.

• 7) Dersom dollarkursen stiger med én krone, hvordan påvirker det anskaffelseskostnaden? Svar ønskes i 2012-kroner. Hvordan påvirkes nåverdien? Svar ønskes også ved 1 og 3 pst. diskonteringsrente.

Svar:

Anskaffelseskostnadene er i meget stor grad påvirket av svingninger i dollarkurs, da en stor andel av utgiftene skal betales i dollar. Hvis kursen øker med 1 krone over hele anskaffelsesperioden, vil kostnadene for selve flyanskaffelsen, alt annet holdt likt, øke med om lag 4,8 mrd. kroner i forhold til kostnadsberegningen fra januar 2012. Nåverdien vil øke noe mindre da realprisveksteffekten på prisstigningen vil bli kompensert av diskonteringsrenten.

Den motsvarende effekten vil man se om kursen faller med 1 krone.

• 8) Hva er worst case for endringen i anskaffelseskost for våpeninvesteringen, og hvor sannsynlig er det at dette slår til? Svar ønskes i 2012-kroner. Hvordan påvirkes evt. nåverdien? Svar ønskes også ved 1 og 3 pst. diskonteringsrente.

Svar:

Kostnadsanalysen for F-35 programmet gir en forventet anskaffelseskost på 60,1 mrd. kroner. Dette betyr at prosjektet med 50 % sannsynlighet kan realiseres innenfor denne rammen. Prosjektets anbefalte usikkerhetsavsetning er på 11 mrd. kroner. Med denne som reserve vil prosjektet med 85 % sannsynlighet ikke overstige sine rammer. Av usikkerhetsavsetningen utgjør våpeninvesteringsdelen om lag 2 mrd. kroner. Usikkerhetsavsetningen er ikke lagt ut i tid og vil derfor tilsvare nåverdi.

• 9) Hvordan vil en økning i realprisvekst på én pst. i forhold til det som ligger i forutsetningene slå ut på anskaffelseskost? Svar ønskes i 2012-kroner. Tall ønskes også for realprisvekst på 3 og 5 pst. Hvordan påvirkes nåverdien for de ulike alternativene? Svar ønskes også ved 1 og 3 pst. diskonteringsrente.

Svar:

Kostnadsberegningene er gjort med en realprisvekst på 2 %. Hvis realrenten for selve flyanskaffelsen, alt annet holdt likt, øker med et prosentpoeng, til 3 % realprisvekst, vil dette utgjøre en kostnadsøkning på om lag 1,6 mrd. kroner for selve flyanskaffelsen. Økes realprisveksten til 5 % vil kostnadene for selve flyanskaffelsen øke med om lag 4,9 mrd. kroner. Nåverdien vil, så lenge diskonteringsrenten holdes fast også øke, men i mindre grad, da en kun får renters rente effekt på rentedifferansen mellom realprisvekst og diskonteringsrente.

• 10) Ber om en oversikt som viser anslåtte utgifter for anskaffelseskost/drift på statsbudsjettet fordelt hvert år fra første utgift ved jagerflykjøpet til siste året det påløper utgifter. Oversikten skal vise kostnader og investeringer hver for seg. Svar ønskes i nominelle og reelle kroner.

Basert på kostnadsanalysen fra januar 2012 har anskaffelseskostnadene en utbetalingsprofil i reelle 2012-kroner som i tabellen under. Regjeringen har i behandlingen av Prop. 73 S (2011-2012) gjort endringer i gjennomføringen av anskaffelsen på en slik måte at utbetalingsprofilen er betydelig flatet ut i investeringsfasen.

LCC kostnadene (levetidskostnadene) omfatter alle kostnader beregnet i kostnadsanalysen fra januar 2012, både investeringskostnader, driftskostnader og gjennomføringskostnader.

Hvor store de enkelte utbetalinger vil bli i nominelle verdier vil være usikkert så lenge ordinær inflasjon frem i tid ikke er kjent. Modellmessig legger F-35 programmet til grunn en forventet inflasjon tilsvarende Norges banks inflasjonsmål på 2,5 %. En teoretisk beregnet nominell pengestrøm kan derfor regnes ut ved å la de enkelte utbetalinger forente seg med 2,5 % årlig med basis i 2012.

• 11) Ber om en oversikt som viser endringer i anslag i kostnadsanalysen for anskaffelse av nye jagerfly med endringer fra anslag til anslag i 2012-kroner.

Svar:

Hvordan de ulike kostnadsanalysene har utviklet seg over tid uttrykt i 2012-kroner er gjengitt i tabellen nederst på side 157 i vedlegg 2 til Prop. 73 S (2011-2012). Tabellen er gjengitt under.

• 12) Det omtales en usikkerhetsavsetning på 71 mrd kroner. Hvordan føres denne i statsbudsjettet?

Svar:

Kostnadsrammen for nye kampfly er anslått til ca. 71 mrd. kroner. Dette inkluderer en usikkerhetsavsetning på 11 mrd. kroner ut over forventet kostnad. Usikkerhetsavsetningen er det tillegget som beregnes for at Forsvaret med 85 % sannsynlighet (P85) skal kunne gjennomføre anskaffelsen innenfor rammen. Det er denne rammen som oppgis når prosjekter fremmes for Stortinget for godkjenning, og som oppdateres i det årlige forsvarsbudsjettet. Usikkerhetsavsetningen nyttes til å håndtere styringen i gjennomføringen av programmet for å sikre at prosjektet holdes innenfor den totale rammen. Usikkerhetsavsetningen er derfor ingen konkret allokering av midler, men et påslag på den planlagte rammen for å øke sannsynligheten for at rammen totalt sett vil holde. I den grad usikkerhetsavsetningen skulle bli benyttet vil midlene bli ført i budsjettet det enkelte år de benyttes. Midlene vil ikke føres i statsbudsjettet med mindre det er besluttet at de anvendes.

• 13) Hvordan er ansvaret for utbedring av feil og mangler i forhold til kravspesifikasjon lagt opp for anskaffelse av nye jagerfly?

Svar:

Programkontoret i USA, Joint Programme Office (JPO), er ansvarlig for at utbedring av feil og mangler ift. kravspesifikasjon blir utbedret av produsenten. Dette ansvaret utøver JPO også på vegne av de 9 partnerne.

• 14) Hvordan påvirkes prisen på anskaffelse av jagerfly dersom hele anskaffelsen utsettes hhv 1, 3 og 5 år? Svar ønskes i 2012-kroner. Hvordan påvirkes nåverdien? Svar ønskes også ved 1 og 3 pst. diskonteringsrente.

Svar:

En utsettelse av hovedanskaffelsen av F-35 med et år er besvart i spørsmål nr 3. Hvis hovedanskaffelsen utsettes med tre år vil dette gi om lag samme pris for flyanskaffelsen som i kostnadsanalysen fra januar 2012, men de tidsdrevne kostnadene i prosjektet samt levetidskostnadene vil øke som følge av lengre gjennomføringstid. Tilsvarende vil i enda større grad gjelde hvis hovedanskaffelsen utsettes med fem år. Her vil i tillegg realprisveksten ta igjen utflatningen av enhetsprisene på fly så selve flyanskaffelsen vil bli om lag 1 mrd. kroner dyrere. Nåverdien vil som tidligere kun påvirkes av endret enhetspris for fly.

• 15. Hvordan anses verdiutviklingen ved et eventuelt videresalg av kampflyene å være? Hva er årlig verdifall?

Svar:

Levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen er gjort for en 30-års levetid og baserer seg på kostnadselementer og ikke verdibetraktninger. Det er antatt at flyene vil ha lengre teknisk levetid enn 30 år og dermed ha verdi etter dette. Hverken en eventuell teknisk restverdi, salgsverdi eller avhendingskostnad er beregnet, da usikkerheten ved disse vil være svært stor og de kostnadsberegninger som er gjort etter 2008 ikke har hatt til hensikt å sammenligne forskjellige kandidater.

• 16) Dersom man kun la kostnadseffektivitet og strategisk nytte til grunn for valg av kampflybase, hvor ville den da ligget, og hvor mye ville man spart ifht dagens alternativ (2012-kroner)?

Svar:

Kostnadseffektivet og strategisk nytte har vært sentrale kriterier i utforming og valg av baseløsning. Det er regjeringens vurdering at den anbefalte løsningen er den løsning som balanserer konstandeffektivitet og strategisk nytte best.

• 17) Ved dagens valg av kampflybaseløsning, hvor mye har man å gå på dersom man skulle ønske en høyere produksjon av flytimer? Altså, hva er maks mulig produksjon?

Svar:

Ved utredning av de ulike baseløsningene ble det lagt til grunn det driftskonseptet som ble utredet i forbindelse med St.prp. nr. 36 (2008-2009) med en planlagt årlig produksjon på over 11 000 timer.

Antallet timer som kan produseres fra en base påvirkes av flere faktorer, herunder basens evne til å håndtere nødvendige flybevegelser ifm. taxing/avgang/landing, samt tilgang på tilstrekkelig luftrom for trening og øving. Utredningen viser at en årlig produksjon på over 11 000 flytimer fra Ørland er fullt mulig. Den fremtidige årlige planlagte flytimeproduksjonen er beregnet til 8 050 flytimer, hvorav 10% er planlagt gjennomført deployert til andre baser. Det er således fullt mulig å øke produksjonen ved Ørland hvis dette skulle være ønskelig på et senere tidspunkt.

Basekostnader:

• 18. Hva vil kostnaden for Forsvaret være ved å operere fra Rygge flyplass etter at Forsvaret har trukket seg som operatør? Vil Forsvaret da betale for hver landing og i så fall hva vil kostnaden for et normalår være?

Svar:

Det er ikke mulig konkret å forutsi hva kostnaden ved å operere fra Rygge med militære fly etter at Forsvaret eventuelt har trukket seg som operatør, da dette avhenger av hvilke vilkår Forsvaret forhandler seg frem til med ny operatør. Det er imidlertid mulig å gjøre noen sammenlikninger med lignende situasjoner. Med dagens samarbeidsavtale med Avinor betaler Forsvaret basert på hvor mange prosent av flybevegelsene som er militære pr kalenderår. På Gardermoen har vi typisk betalt i underkant av 1 % av de kostnader som er inkludert av avtalen. Flyplassdriften på Gardermoen er beregnet til ca. 300 mill. kroner, Forsvaret betaler dermed i underkant av 3 mill. kroner pr. år.

For Rygges del ville en slik avtale innebære at Forsvaret måtte betale iht prosentvis fordeling av en flyplassdrift som er beregnet til ca. 90 mill. kroner pr. år.

Videre pågår det flere prosesser som vil kunne ha betydning for hva Forsvaret skal betale for flybevegelser på sivile flyplasser. Det er bl.a. iverksatt et arbeide med ny forskrift om beredskap, som omhandler gråsonen mellom fred og krise. Denne er ment å regulere kompensasjon av for eksempel gjennomføring av høy luftmilitær beredskap fra en sivil flyplass under ulike forhold. Det pågår også et arbeid med utkast til en egen forskrift om takstregulativ for militære flyvninger fra offentlige flyplasser.

Det er på det nåværende tidspunkt følgelig ikke grunnlag for å stadfeste nøyaktig hva en slik kostnad vil kunne være.

• 19) Hva er investeringskostnadene knyttet til flyttingen av Mågerøs kapasiteter til nye lokasjoner?

Svar:

Det vises til svar på komiteens spørsmål nr. 39 til Prop. 73 S av 2. mai 2012.

• 20) Hva er beregnede pendlerkostnader for de flyttinger og omorganiseringer som er beskrevet i proposisjonen?, besvarelse ønskes fordelt på de enkelte tiltak.

Svar:

Behovet knyttet til pendlerkostnader vil avhenge av en rekke faktorer, herunder antall og kategori personell som faktisk flytter hvor, geografisk avstand, tiden endringene vil foregå over og ikke minst en rekke individuelle forhold. I tillegg er det muligheter for å påvirke behovet gjennom god planlegging og lederskap. Det er i gjennomføringsfasen at det reelle behovet knyttet til pendlerkostnader blir klarlagt, eksempelvis etter at løsningene er ferdig drøftet.

Det er i forsvarssjefens fagmilitære råd gjort vurderinger knyttet til omfanget av omstillingsmidler og det er beregnet et behov på om lag 100 mill. kroner over den første 4-årsperioden. Det samme er lagt til grunn for det som er presentert i proposisjonen. Basert på de erfaringer som ligger fra tidligere omstillinger og de relativt lange tidshorisontene som legges til grunn for gjennomføring av det samlede antall tiltak foreslått i proposisjonen, vurderes dette kostnadsestimatet å være en rimelig forutsetning. Disse midlene blir ikke fordelt på tiltak forskuddsvis, men beholdes på strategisk nivå og fordeles basert på de årlige budsjettprosessene når det reelle behovet er vurdert og godkjent.

• 21) Hva er kostnaden for opprettholdelse av Mågerø dersom den skulle vært videreført som i dag og med de eventuelle nødvendige investeringsbehov som måtte komme som følge nye tekniske behov?

Svar:

Det vises til svar på komiteens spørsmål nr. 84 til Prop. 73 S av 2. mai 2012.

Annet

• 22) Hva vil det koste å opprettholde Sjøheimevernets kommandostruktur?

Svar:

Heimevernets maritime utdannings- og kompetansemiljø ved Haakonsvern har i dag tre funksjoner, som henholdsvis kompetansesenter, oppsettende enhet og kommando. Avviklingen av kommandofunksjonen påvirker ikke de to øvrige funksjonene. Det er derfor ikke beregnet endrede kostnader ifm. dette tiltaket. Den fagmilitære begrunnelsen for tiltaket er lagt til grunn og det vises til svar på komiteens spørsmål nr. 58 b. til Prop. 73 S av 2. mai 2012.