Komiteen viser til at bevilgningen på kap. 430 post 1 driftsutgifter skal dekke alle ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen, og at bevilgningen for 2013 økes med om lag 145,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. Komiteen viser til at budsjettet for 2013 er på 3,5 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at den reelle budsjettøkningen (sett bort fra pris- og lønnskompensasjon) for 2013 blant annet knytter seg til å styrke kriminalomsorgens driftsbudsjett med 14 mill. kroner, 3,2 mill. kroner til økt bemanning i forbindelse med overføring av person fra tvungent psykisk helsevern til kriminalomsorgen, samt 6,0 mill. kroner i økt bevilgning for utvidelse av ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Endelig merker flertallet seg at bevilgningen økes med 6,5 mill. kroner til investeringer i utstyr, inventar og delvis husleiekompensasjon for nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel.

Flertallet viser til at post 70 Tilskudd er på 23,7 mill. kroner for 2013, og vil samtidig berømme det viktige arbeidet de frivillige organisasjonene bidrar med i kriminalomsorgen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens massive satsing på kriminalomsorgen siden 2006 hvor det er etablert over 870 nye plasser, derav 657 nye fengselsplasser. Videre vises det til regjeringens systematiske oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, hvor igangsetting av målrettede tiltak med fokus på innhold i soningen har høy prioritet. Dette er viktig for best mulig å kunne tilbakeføre de straffedømte til et liv uten kriminalitet etter endt soning. Dette flertallet viser til at det tilbys utdanning og helsetilbud i alle landets fengsler. Videre bygges tilbud som rusmestring gradvis ut både i fengsel og friomsorg. Kriminalomsorgen har også et utstrakt samarbeid med andre samfunnsaktører som eksempelvis Nav, helseforetakene og frivillige organisasjoner som hver på sin måte bidrar i tilbakeføringsarbeidet. Dette flertallet vil konkret vise til at det er ansatt 27 tilbakeføringskoordinatorer i kriminalomsorgen, som har særskilt ansvar for å styrke samarbeidet med eksterne aktører for slik å legge til rette for et liv uten kriminalitet etter endt soning. Dette er et ledd i tilbakeføringsgarantien. Dette flertallet er også glad for at regjeringen legger til rette for at barn av straffedømte skal kunne opprettholde kontakten med sine foreldre. Her viser dette flertallet blant annet til etableringen av flere besøksleiligheter og besøkshus, og at regjeringen vil fremme et forslag om å lovfeste kriminalomsorgens forpliktelser overfor domfeltes barn. Dette flertallet er fornøyd med regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008), og forventer at arbeidet med å videreutvikle mer innhold i soningen fortsetter i årene fremover.

Dette flertallet viser til regjeringens tiltak for å møte utfordringene med det økende antall utenlandske innsatte i norske fengsler. Arbeidet med soningsoverføringer går framover, og viser til at det i 2011 ble overført 52 innsatte til soning i hjemlandet. Ifølge departementets beregninger er potensialet rundt 100 årlige overføringer innenfor dagens regelverk med dagens antall utledninger i norske fengsler. Dette flertallet viser videre til at regjeringen har besluttet å etablere et eget fengsel for utenlandske innsatte uten oppholdstillatelse ved Kongsvinger fengsel, avdeling Vardåsen, med 97 plasser. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet har ikke regjeringspartiene som mål å tilby utlendinger i norske fengsler dårligere standard enn norske innsatte. Regjeringens mål med å opprette eget fengsel for utenlandske innsatte er å utvikle et tilpasset tilbud, men med samme kvalitet som tilbudet til øvrige innsatte i norske fengsler. Dette skal gjøres blant annet gjennom styrket samarbeid og kompetanseoverføring i justissektoren, muliggjøre sambruk av tjenester som tolketjenester m.m. Dette flertallet understreker at prinsippet om likhet for loven ligger til grunn for alle innsatte, uavhengig av statsborgerskap, og at det derfor ikke er aktuelt at det gis et dårligere tilbud i fengsel for utenlandske innsatte.

Dette flertallet er tilfreds med regjeringens utvikling av alternative straffegjennomføringsformer. Dette er i tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008). En nylig publisert undersøkelse vedrørende erfaringene med straffegjennomføring med elektronisk kontroll (KRUS, Oslo mars 2012) viser at tilbakefallsprosenten til ny ubetinget dom er på 9 pst. Dette er en lav tilbakefallsprosent og kan indikere at effekten av soning med fotlenke bidrar til redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Dette flertallet er glad for at regjeringen også i 2013 utvider soningen med elektronisk kontroll. Dette flertallet er også glad for at regjeringen har satt i gang pilotprosjekt for ungdomsstraff i Sør-Trøndelag og Telemark. Disse pilotprosjektene vil gi nyttige erfaringer i videreutviklingen av den nye straffereaksjonen, ungdomsstraff. Dette flertallet er også fornøyd med at regjeringen viderefører forsøksprosjektene med narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen og Oslo ut 2014.

Dette flertallet viser til kapasitetsplanen med enhetsstruktur for kriminalomsorgen som er utarbeidet av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Når planen er formelt overlevert departementet, og departementet har fått vurdert planforslaget fra KSF, ønsker Stortinget å bli orientert og gitt muligheten til å komme med føringer for den langsiktige utviklingen av strukturen i kriminalomsorgen for slik å bidra til at intensjonene med St.meld. nr. 37 (2007–2008) blir fulgt opp best mulig.

Dette flertallet viser til at de ansatte og deres fagkompetanse er kriminalomsorgens viktigste ressurs. Dette flertallet er derfor tilfreds med at utdanningskapasiteten ved KRUS økes i 2013. Dette flertallet viser også til at fengselsbetjentutdanningen nylig ble godkjent som høgskoleutdanning av NOKUT, og at det obligatoriske etter- og videreutdanningskurset, Kompetanseløftet, gjennomføres etter planen og vil gi fengselsbetjentene og saksbehandlerne ny og viktig kompetanse i tråd med kriminalomsorgens målsettinger. Dette flertallet viser til at styrkingen av kompetansen hos de ansatte vil gi økt kvalitet i kriminalomsorgen. Dette flertallet vil videre påpeke at de ansatte i kriminalomsorgen over lengre tid har hatt et stort arbeidspress grunnet høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Dette flertallet er derfor glad for at driftsbudsjettet styrkes med 14 mill. kroner i 2013, og forventer at departementet tar med de ansattes organisasjoner på råd med tanke på hvor behovet for de økte ressursene er størst. Dette flertallet er likevel bekymret for om denne økningen vil kompensere tilstrekkelig for det økte arbeidspresset, og vil følge bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen nøye.

Dette flertallet vil fremheve det viktige arbeidet de mange frivillige organisasjonene legger ned for å bidra til at straffedømte tilbakeføres til et liv uten kriminalitet etter endt soning. Denne innsatsen er et meget verdifullt supplement til de offentlige tjenestene. Dette flertallet viser til regjeringens forslag om en bevilgning på post 70 på 23,7 mill. kroner. Av disse midlene foreslår regjeringen å øremerke 15,9 mill. kroner til organisasjonene Foreningen for Fangers pårørende (2,428 mill. kroner), Way Back (4,425 mill. kroner), Kirkens Sosialtjeneste (2,459 mill. kroner) og Fretex Elevator AS (6,585 mill. kroner). Dette flertallet ønsker, i tillegg til øremerkingen av de nevnte organisasjonene, å øremerke 300 000 kroner til Stiftelsen Retretten, som tilbyr fengselsbesøk og oppfølging etter endt soning til straffedømte som sliter med rusproblem, og ber departementet om å inngå en avtale med stiftelsen hvor det stilles målkrav på samme måte som for organisasjonene nevnt over. De resterende midlene som vil bli utlyst fra Justis- og beredskapsdepartementet reduseres tilsvarende tilskuddet til Stiftelsen Retretten.

Dette flertallet viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 500 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer en økning i kapasiteten for soning utenfor murene. Det er stort sett slik regjeringen har valgt å øke soningskapasiteten, noe disse medlemmer mener er feil. Disse medlemmer viser til at soningskøene har vært sterkt voksende til tross for at regjeringen har satset på mildere soningstiltak som er billigere enn ordinære fengselsplasser. Soningskøen teller nå rundt 1 000 personer.

Videre mener disse medlemmer man bør gjøre om enkelte institusjoner som tilpasses utenlandske kriminelle med lavere standard enn fengslene der nordmenn som skal tilbake til det norske samfunnet, soner. Norske fengselsfasiliteter virker ikke avskrekkende på kriminelle fra lavkostland, noe som fører til at Norge får uønsket oppmerksomhet fra slike grupper. Med en slik tilpasning av enkelte institusjoner vil man kunne gjøre store deler av driften innen kriminalomsorgen billigere samtidig som det blir mer effektivt, med hensyn til utsendelse av dem som ikke skal være her etter endt soning.

Disse medlemmer ser det er behov for flere soningsplasser også etter at Halden fengsel er åpnet. I denne sammenhengen vil disse medlemmer vise spesielt til situasjonen på Haugalandet og Agder hvor soningssituasjonen er prekær. Man har for få plasser og ingen tegn fra regjeringen som tyder på at dette blir bedre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en forpliktende kapasitetsplan for kriminalomsorgen med en vurdering av prioriterte tiltak. Det bes om en vurdering av hvilke prosjekter som kan organiseres som OPS og hvilke som kan gjennomføres hurtig.»

Videre vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vise til at det er et stort potensial for utbygging av nye fengselsplasser innenfor eksisterende murer. Over 250 plasser er prosjektert slik at de kan opprettes innenfor murene i Halden fengsel, Skien fengsel osv. Dette gir regjeringen mulighet til økt kapasitet til en relativt billig pris.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partiers ulike forslag om å lage en forsvarlig sluse inn til Skien fengsel. Denne soningsinstitusjonen er en av dem med høyest sikkerhetsnivå i landet. Likevel er det mulig å komme inn i sentrum av fengselet med våpen uten å bli stoppet. Disse medlemmer mener det haster med å få gjennomført denne oppgraderingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å styrke organisasjoner som Wayback og Frelsesarmeen som står klare til å hjelpe folk tilbake til samfunnet etter gjennomført soning. Ved å styrke slike organisasjoner vil resosialiseringen av straffedømte i større grad lykkes, slik at de igjen kan delta positivt i samfunnet og lettere holde seg borte fra ytterligere kriminelle handlinger.

Disse medlemmer ser at regjeringen har bevilget noe til slike organisasjoner, men ser at det trengs større bevilgninger her. Det er også viktig at slike organisasjoner får mer forutsigbare rammevilkår, noe som sikres gjennom lengre avtaler og bevilgninger fra staten. På denne bakgrunn foreslås det i Fremskrittspartiets alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner ekstra under posten.

Disse medlemmer har merket seg informasjonsheftet som er laget og publisert av Wayback Bergen. Dette heftet har blitt godt mottatt og etterlyst i fengselsinstitusjoner andre plasser i landet. Heftet gir informasjon om rettigheter knyttet til soning samt innsattes muligheter til hjelp ved løslatelse. Informasjonen spenner således over flere områder og inneholder helseinformasjon, muligheter for hjelp til jobb og bolig etter løslatelse, samt regler i fengslet.

Disse medlemmer mener initiativet Wayback her har tatt er meget positivt og ønsker å se dette informasjonsheftet publisert til innsatte også i resten av landet. Av denne grunn vil disse medlemmer i sitt alternative budsjett bevilge 1 mill. kroner for å få heftet publisert i alle fengsler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at regjeringen ved fremleggelsen av budsjettet for 2013 verken har sørget for å forankre en kapasitetsplan for kriminalomsorgen i Stortinget, eller utarbeide den varslede bemanningsanalysen for kriminalomsorgen. Den såkalte «bemanningsanalysen» utstår til 2013 og er kun et mindre konsulentoppdrag som blir lagt ut på anbud kraftig på overtid. Disse medlemmer viser til at det ikke er lagt opp til noen som helst oppfølging av kapasitetsplanen i budsjettet for 2013 i en situasjon hvor oppfyllingsgraden i fengslene er på 96 pst., mens målet er 90 pst. Siden Halden fengsel ble åpnet, har intet nytt fengsel av noen størrelse blitt åpnet. Disse medlemmer registrerer at planleggingen og dimensjoneringen av tilbudet i kriminalomsorgen ikke står i samsvar med de intensjonene et samlet storting hadde da stortingsmelding om innholdet i kriminalomsorgen ble vedtatt, ikke minst fordi utfordringene knyttet til det økende antallet utenlandske kriminelle i for liten grad ble problematisert. Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen nå innfrir Høyres og Fremskrittspartiets gjentatte ønske om etablering av egne fengsler for kriminelle utlendinger som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunn. Det registreres med interesse at det som av flere av regjeringspartienes representanter ble betegnet som nærmest menneskefiendtlige forslag for kort tid siden, nå er god rød-grønn politikk. Disse medlemmer registrerer imidlertid de bekymringene som kriminalomsorgen selv melder grunnet tvil om hva dette tiltaket egentlig skal innebære i form av opplæring av ansatte, hva fengselet skal tilby mv. Det er av stor betydning at det opprettholdes et variert soningstilbud, fra høy sikkerhet til åpen soning. En gradvis nedtrapping av sikkerhetsnivået i løpet av en innsatts soning kan for mange være et bidrag til redusert risiko for tilbakefall. Hassel fengsel i Buskerud er et eksempel på åpen soning, som har positive resultater i denne sammenheng.

Disse medlemmer registrerer videre at enkelte fengsler nå grunnet budsjettsituasjonen ser seg nødt til å vurdere oppsigelser av ansatte grunnet manglende forutsigbarhet i måten kriminalomsorgen styres på. Disse medlemmer mener at det kan gi uheldige utslag hvis ressursfordelingsmodellen for kriminalomsorgen justeres for ofte. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at Halden fengsel står i en særklasse hva ressurstildeling angår, men at dette fengselet har en annen sammensetning av innsatte enn forutsatt ved opprettelsen av dette fengselet. Innenfor de totale rammene for ressurstildeling for de ulike fengsler fremstår dette som noe av et paradoks i nåværende situasjon hvor andre fengsler må vurdere reduksjon av bemanning på grunn av noen få millioner, men som har vel så store utfordringer som Halden fengsel, om ikke større. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere hvorvidt tildelingsnøkkelen for Halden fengsler kan reduseres fra 1,8 til 1,6 for å tilgodese andre fengsler som står i en krevende situasjon ressursmessig. Disse medlemmer anmoder for øvrig regjeringen om å utrede muligheten for bruk av OPS også i kriminalomsorgen, hvor eksempelvis nytt fengsel i Haugesund-regionen er blant dem som kan vurderes. Disse medlemmer ber regjeringen i påvente av politisk behandling av kapasitetsplan i departementet, om innenfor kriminalomsorgens budsjett å igangsette forprosjekt for nytt fengsel i Haugesund-regionen.

Disse medlemmer registrerer at man gjør organisatoriske grep i form av å etablere et eget direktorat for kriminalomsorgen, men er i tvil om hvorvidt dette bidrar til den bedrede faglige styringen som man forventer, ikke minst sett på bakgrunn av erfaringer gjort med for eksempel et eget direktorat for politiet. Disse medlemmer viser for øvrig til at det pågår omorganisering av kriminalomsorgen med etablering av større administrative enheter med sammenslåing av fengsler. Disse medlemmer registrerer at dette skjer uten at det er foretatt reelle prinsipielle avveininger i regi av Stortinget basert på en helhetlig kapasitetsplan og anser dette som uheldig. Disse medlemmer understreker at det er forståelig at disse sammenslåingene skjer, men hadde ønsket seg at kriminalomsorgen etter mønster av hvordan man diskuterer tilsvarende strukturendringer og oppgaveportefølje i politiet også gjorde dette for kriminalomsorgen. Disse medlemmer er av den oppfatning at planleggingen for og dimensjoneringen av kriminalomsorgen i for stor grad preges av dag-til-dag ad hoc-løsninger. Disse medlemmer registrerer at det ved vedtakelsen av budsjettet for 2013 således er grunn til å forvente økende soningskøer grunnet den mengde ubetalte regninger og utsettelser av nødvendige tiltak som ikke er igangsatt. Dette gjør at en eventuell ny regjering etter valget i 2013 får en svært krevende jobb med å rydde opp etter de siste års eksperimenter med norsk kriminalomsorg. Disse medlemmer mener at det må være større samsvar mellom ambisjoner og realitet og mener derfor at gjennomføringen av St.meld. 37 (2007–2008) må evalueres med sikte på å fremlegge en ny stortingsmelding om norsk kriminalomsorg med ambisjoner som er mulig å innfri. Disse medlemmer registrerer at ansatte i kriminalomsorgen deler et slikt ønske.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til at Høyre i statsbudsjettet for 2012 foreslo å etablere minst 45 ekstra plasser ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS.

Disse medlemmer vil fremheve at oppmerksomhet på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det stilles klare krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader, og det foreslåtte kuttet på 5 mill. kr på kap. 430 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil igjen fremheve den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. Frivillige organisasjoner utgjør et svært viktig supplement til arbeidet som gjøres av staten og kommunene med tilbakeføring av tidligere kriminelle til et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke organisasjoner som Wayback, Elevator Fretex, Foreningen for fangers pårørende, Retretten, Kirkens sosialtjeneste, Fri, Røde Kors Nettverksgruppe og andre som står klare til å hjelpe folk tilbake til samfunnet etter gjennomført soning. Ved å styrke slike organisasjoner vil resosialiseringen av straffedømte i større grad lykkes, slik at de igjen kan delta positivt i samfunnet og lettere holde seg borte fra ytterligere kriminelle handlinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2013 å øke bevilgningene til dette arbeidet med 5 mill. kroner. Av denne summen foreslo disse medlemmer å støtte prosjektet «Hvordan løslates» med 1 mill. kroner i sitt alternative budsjett for å sikre at dette informasjonsarbeidet kan videreføre til nasjonalt plan de positive erfaringene som Wayback Bergen har gjort seg. Dessverre opplever mange av disse organisasjonene og ildsjelene at deres innsats verdsettes høyere i festtaler enn i økonomiske prioriteringer. Disse medlemmer har i flere år ønsket å gjennomføre en kraftig dreining av midler til private og ideelle organisasjoner som driver effektivt tilbakeføringsarbeid av innsatte i norske fengsler, og dermed sikre større forutsigbarhet for disse organisasjonene. Disse medlemmer viser til at de borgerlige partiene står samlet om økt innsats for å gjennomføre en slik dreining av midler til frivillig innsats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at narkotika i stort omfang føres inn i enkelte norske fengsler. Manglende balanse mellom åpne og lukkede plasser bidrar til at mennesker sitter på åpen soning som i utgangspunktet ikke burde sitte der. Mye tyder på at enkelte innsatte styrer narkotikaomsetning utenfor murene mens de soner. Videre viser disse medlemmer også i år til at de nye nasjonale retningslinjene for LAR har skapt betydelige utfordringer for fengselsansatte så vel som for innsatte og anmoder regjeringen om å foreta en fornyet vurdering av hvorvidt praktiseringen av denne også bidrar til økt misbruk av tyngre narkotiske stoffer i norske fengsler, ikke mindre. Disse medlemmer har også merket seg at flere innsatte er sterkt kritiske til innholdet i de såkalte rusmestringsenhetene. Disse medlemmer viser til at flere meldinger tyder på at det forekommer tilfeller hvor innsatte av ulike grunner pådrar seg et tyngre rusproblem etter å ha blitt satt i fengsel enn de hadde i frihet.

Disse medlemmer viser til at straffegjennomføring må bygge på hva som er riktig for den enkelte domfelte og for samfunnet. Kriminalomsorgen må romme ulike soningstiltak som kan imøtekomme ulike behov. Bruk av tradisjonell frihetsberøvelse gjennom soning i fengsel står ikke i motsetning til en kriminalomsorg som bygger sitt arbeid på progresjon i soningen. Vilkårene for straffegjennomføring må kunne endres når hensynet til tilbakeføringsarbeidet tilsier det eller som et ledd i forberedelsen til løslatelse. Samfunnets behov for sikkerhet må alltid veie tungt i slike vurderinger. Det må være klart for den innsatte at progresjon i soningen også medfører at det stilles en rekke krav om egen innsats. Brudd på vilkårene for progresjon må få konsekvenser for den innsatte. Disse medlemmer har i flere år vært opptatt av at innholdet i samfunnsstraffen i en rekke tilfeller ikke ser ut til å fungere tilfredsstillende, og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer gjennom flere år har etterlyst bedre kontroll med og evaluering av denne. Disse medlemmer advarer mot en utvikling der stadig flere skal sluses inn i alternative soningsformer hvis dette kun er økonomisk motivert. Disse medlemmer er imidlertid ikke negative til alternative soningsformer og bruk av varetektssurrogat så fremt det ikke går på bekostning av samfunnets trygghet eller det virker støtende på den alminnelige rettsfølelse.