Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 under de kapitler som er
fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak
16. oktober 2012, jf. Innst. 1 S (2012–2013).
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener
under Justis- og beredskapsdepartementet med unntak av kap. 480
Svalbardbudsjettet, kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon,
samt kap. 490/3490 Utlendingsdirektoratet og kap. 491/3491 Utlendingsnemnda.
Kap. 456/3456 inngår i rammeområde 17 (Transport og kommunikasjon), kap.
480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/3490 og 491/3491
er en del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig).
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget
under rammeområde 5 som det fremgår av Prop. 1 S (2012–2013) og
Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) fordelt på kapitler og poster.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Høyesterett |
| | | |
61 | | Høyesterett | 85 084 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 85 084 000 |
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
| | | |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | 420 379 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 373 192 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning og
kunnskapsutvikling,
kan overføres | 20 700 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 17 942 000 |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 8 545 000 |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | 1 745 603 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 704 309 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 41 294 000 |
411 | | Domstoladministrasjonen | 72 889 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 410 post 1 | 72 889 000 |
413 | | Jordskiftedomstolene | 223 231 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 214 252 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 979 000 |
414 | | Forliksråd og andre
domsutgifter | 189 292 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 151 878 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 414 000 |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning | 3 769 328 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 537 965 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 | 82 285 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 23 055 000 |
| 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte
mv., kan overføres | 102 304 000 |
| 70 | Tilskudd | 23 719 000 |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) | 167 684 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 167 684 000 |
440 | | Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten | 10 809 828 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 441 post 1 | 10 369 686 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 205 170 000 |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer
og vassdrag, kan overføres | 7 595 000 |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile
gjøremål | 74 533 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak | 5 160 000 |
| 70 | Tilskudd | 26 641 000 |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum | 4 399 000 |
| 73 | Tilskudd til EUs yttergrensefond | 116 644 000 |
441 | | Oslo politidistrikt | 2 059 343 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 440 post 1 | 2 059 343 000 |
442 | | Politihøgskolen | 545 688 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 545 688 000 |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | 150 130 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 150 130 000 |
446 | | Den militære påtalemyndighet | 7 598 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 598 000 |
448 | | Grensekommissæren | 6 278 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 278 000 |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap | 645 435 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 635 041 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 833 000 |
| 70 | Overføringer til private | 5 561 000 |
452 | | Sentral krisehåndtering | 14 304 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 304 000 |
455 | | Redningstjenesten | 1 355 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 864 143 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 17 413 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 358 800 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
i redningstjenesten | 19 610 000 |
| 72 | Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester
| 95 334 000 |
460 | | Spesialenheten for
politisaker | 39 369 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 369 000 |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. . | 989 150 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 989 150 000 |
467 | | Norsk Lovtidend | 3 324 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 324 000 |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse
av straffesaker | 14 903 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 903 000 |
469 | | Vergemålsordningen | 176 574 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 143 774 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 800 000 |
470 | | Fri rettshjelp | 713 335 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 438 000 |
| 70 | Fri sakførsel | 517 059 000 |
| 71 | Fritt rettsråd | 158 545 000 |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak
| 31 293 000 |
471 | | Statens erstatningsansvar | 138 052 000 |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | 117 599 000 |
| 72 | Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning | 20 453 000 |
472 | | Voldsoffererstatning
og rådgiving for kriminalitetsofre | 434 543 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 45 641 000 |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | 388 902 000 |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | 39 414 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 414 000 |
474 | | Konfliktråd | 76 815 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 76 815 000 |
475 | | Bobehandling | 83 229 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 74 459 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 770 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
5 | 24 976 102 000 |
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
| | | |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | 1 191 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 93 000 |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 098 000 |
3410 | | Rettsgebyr | 187 937 000 |
| 1 | Rettsgebyr | 186 339 000 |
| 3 | Diverse refusjoner | 1 598 000 |
3413 | | Jordskiftedomstolene | 23 732 000 |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 14 668 000 |
| 2 | Sideutgifter | 9 064 000 |
3430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning | 100 952 000 |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 83 725 000 |
| 3 | Andre inntekter | 15 159 000 |
| 4 | Tilskudd | 2 068 000 |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) | 673 000 |
| 3 | Andre inntekter | 673 000 |
3440 | | Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten | 1 427 974 000 |
| 1 | Gebyr - pass og våpen | 261 600 000 |
| 2 | Refusjoner mv. . | 304 363 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 63 373 000 |
| 4 | Gebyr – vaktselskap | 11 207 000 |
| 6 | Gebyr – utlendingssaker | 117 410 000 |
| 7 | Gebyr – sivile gjøremål | 670 021 000 |
3441 | | Oslo politidistrikt | 32 465 000 |
| 2 | Refusjoner | 26 669 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 224 000 |
| 5 | Personalbarnehage | 5 572 000 |
3442 | | Politihøgskolen | 27 975 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 11 975 000 |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og
øvingssenter | 16 000 000 |
3451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap | 153 236 000 |
| 1 | Gebyr | 130 106 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 23 130 000 |
3455 | | Redningstjenesten | 22 413 000 |
| 1 | Refusjoner | 22 413 000 |
3469 | | Vergemålsordningen | 4 300 000 |
| 1 | Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente
utgifter | 4 300 000 |
3470 | | Fri rettshjelp | 3 450 000 |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. . | 3 450 000 |
3473 | | Statens sivilrettsforvaltning | 5 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 5 000 |
3474 | | Konfliktråd | 2 406 000 |
| 2 | Refusjoner | 2 406 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
5 | 1 988 709 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 5 | 22 987 393 000 |
Ved vedtak i Stortinget 28. november 2012 er netto
utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 22 985 893 000,
jf. Innst. 2 S (2012–2013). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen
bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 41 tredje
ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
den fremlagte Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013)
om statsbudsjettet for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kjernen i regjeringens politiske prosjekt er å understøtte
et samfunn med små forskjeller, der folk opplever trygghet, deltakelse
og tilhørighet i små og store fellesskap. Dette krever en velfungerende
justispolitikk.
Flertallet vil fremheve at regjeringen
fortsetter arbeidet for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet
ved å styrke budsjettet med 711,1 mill. kroner til samfunnssikkerheten
generelt og politiberedskapen spesielt. Flertallet viser
til at store deler av økningen går til oppfølging av 22. juli-kommisjonens
forslag til bedre beredskap, og at regjeringen i tillegg foreslår
en milliardinvestering i nye redningshelikoptre.
Flertallet har merket seg at
22. juli-kommisjonen konkluderte med at lærdommene etter 22. juli i
større grad handler om «ledelse, samhandling, kultur og holdninger
– enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering
eller store verdivalg». Flertallet vil fremheve at
dette er lærdommer som ikke bare kan vedtas, men som må utvikles over
tid. Flertallet støtter derfor at det settes et fokus
på forsterket lederansvar og endringsledelse, både i Justis- og
beredskapsdepartementet og justissektoren for øvrig. Flertallet vil
også vise til at regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke
samfunnssikkerheten generelt og politiberedskapen spesielt, som
oppfølging av 22. juli-kommisjonens forslag. Denne styrkingen er flertallet tilfreds
med.
Flertallet vil vise til at budsjettforslaget
for 2013 blant annet består av følgende styrkings- og satsingstiltak:
Politiet
Økt bemanning i politiet
i 2013. Helårsvirkning av 202 nye stillinger til politistudenter
som ble ansatt i 2012 og om lag 350 nye stillinger til studenter
som blir uteksaminert sommeren 2013, gir vesentlige økninger og
muligheter til å forsterke polititjenesten. Til dette bevilges 150
mill. kroner for å kunne ansette nyutdannede fra Politihøgskolen
i 2013, og 93 mill. kroner til å dekke helårsvirkningen av å ansette
nyutdannede sommeren 2012. Den øvrige delen av de 720 som går ut
av Politihøgskolen i 2013 vil erstatte naturlig avgang for pensjon,
jobbskifte, m.m.
Det nye høye nivået på 720 studenter i
opptaket ved Politihøgskolen følges opp i 2013. Det er viktig at
de som uteksamineres hvert år kommer i arbeid i politiet, og det
er positivt at om lag 94 pst. av de som bestod eksamen i 2011 pr.
15. oktober 2012 arbeider i politiet, iberegnet faste og midlertidige
stillinger. Av de som har bestått eksamen i 2012 er tilsvarende
tall om lag 80 pst. til nå.
Hensikten med det høye opptaket ved Politihøgskolen
er å oppnå målet fra bemanningsanalysen i politiet fra 2008, der
dette settes til to politiutdannede pr. 1 000 innbygger. Når alle
politiutdannede som jobber i politidistrikter og særorganer i dag
regnes med, var politidekningen på landsplan på 1,64 pr. 1 000 innbygger
pr. 30. september 2012.
20 mill. kroner til å fornye IKT-infrastrukturen
i politiet og 30 mill. kroner til arbeidet med nye straffesakssystemer.
Den nye IKT-infrastrukturen planlegges å være ferdig utbygd i 2013,
og den vil bety store forbedringer i driften av politiet.
Ledelsesutvikling i politiet. 25,5 mill.
kroner til bredt anlagt endringsprogram i regi av Politidirektoratet
og som oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport som omhandler
politiet.
10 mill. kroner til planlegging av et
nytt beredskapssenter for politiet ved Alnabru i Oslo, som skal
huse beredskapstroppen, politihelikopteret, hundetjenesten, bombegruppa,
m.m., og ha landingsplass for flere helikoptre ved behov for transport
av beredskapstroppen.
10 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av
utstyr i politihelikopter.
Økning av bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) med 30 mill. kroner til økt bemanning, investeringer og drift.
Redning og beredskap
16 nye redningshelikoptre
til Fastlands-Norge. Det tas sikte på å inngå kontrakt om anskaffelsen i
2013. Til Prosjektorganisasjonen for anskaffelse bevilges til sammen
73,8 mill. kroner i 2013. Beløpet inkluderer også Forsvarets andel
på om lag 17 mill. kroner.
Bevilgningen til vedlikehold av dagens
redningshelikoptre økes med 300 mill. kroner for å bidra til at
beredskapen opprettholdes fram til nye redningshelikoptre er på
plass. I tillegg videreføres styrkingen av driften av helikoptrene
med 40 mill. kroner fra 2012.
Stortinget har besluttet å styrke helikoptertjenesten
på Svalbard ved at det fra 2014 legges opp til at det vil være stasjonert
to store og likeverdige helikoptre ved basen i Longyearbyen. For
å få tilfredsstillende hangarforhold for disse bevilges det midler
til bygging av ny hangar i 2013.
Økte bevilgninger til IKT-sikkerhet. NorCERT er
en sentral aktør for å videreutvikle Norges evne til å håndtere
alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon.
Bevilgningen til NorCERT øker med 32,6 mill. kroner.
Utbygging av det landsdekkende nødnettet
fortsetter i 2013. Utbyggingen skal etter planen ferdigstilles i
2015. Det bevilges vel 1,2 mrd. kroner til drift og utbygging av
nødnett i 2013.
Bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) økes med 45 mill. kroner til øvelser, tilsyn
og øvrig beredskap.
Bevilgningen til Justis- og beredskapsdepartementet
økes med 40 mill. kroner til departementets arbeid med samfunnssikkerhet
og beredskap, på bakgrunn av et tydeligere og utvidet ansvar for samfunnssikkerhet
og beredskap, herunder ansvaret for sentral krisehåndtering. Som
en del av dette, og for å øke evnen til krisehåndtering, er det
opprettet et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig beredskap
som det også bevilges midler til.
Angrepene 22. juli 2011 har synliggjort
behovet for forskning på samfunnssikkerhet og beredskap. Også andre
hendelser viser at det er behov for forskning med et sektorovergripende
perspektiv. Det bevilges 20 mill. kroner til et nytt forskningsprogram
innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i regi av Norges Forskningsråd.
Kriminalomsorgen
Bevilgningen til
kriminalomsorgen økes med 30 mill. kroner fordelt med 14 mill. kroner
til økt driftsbudsjett, 6 mill. kroner til straffegjennomføring
med elektronisk kontroll i Nordland og 10 mill. kroner til økt opptak
av fengselsbetjenter ved Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Det bevilges til sammen 46,5 mill. kroner
til videre oppføring av nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel, hvorav
40 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
budsjett og 6,5 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett. Bygget skal etter planen kunne tas i bruk i 2013.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
(KSF) er skilt ut som eget direktorat fra Justis- og beredskapsdepartementet
med virkning fra 1. juli 2013.
Det opprettes et eget fengsel for straffedømte
utlendinger uten oppholdstillatelse ved Kongsvinger fengsel, avdeling
Vardåsen, med 97 plasser tilpasset de innsattes behov.
Reduksjonen av soningskøen er ytterligere
på vei ned med 745 pr. 12. september 2012.
Andre formål i budsjettet
Stortinget vedtok
11. mars 2010 en ny vergemålslov. Det legges til rette for at ny
vergemålslov og representantordning for enslige, mindreårige asylsøkere
kan tre i kraft fra 1. juli 2013, og det bevilges 176,6 mill. kroner
til dette.
For å holde saksbehandlingstiden i domstolene nede
foreslås det en delvis videreføring av den toårige satsingen fra
2010 med 20 mill. kroner. Dette vil legge til rette for å opprettholde
et fortsatt høyt aktivitetsnivå og videreutvikle de elektroniske
saksbehandlingsløsningene i domstolene.
Bevilgningen til Utlendingsdirektoratet
og politiet øker med til sammen 20 mill. kroner for å øke antall
returer av utlendinger uten lovlig opphold. Gjennom en koordinert
innsats av virkemidler og tiltak knyttet til både frivillig og tvangsretur,
er målet 250 flere returer av personer uten lovlig opphold i 2013
og 550 flere returer fra 2014.
Flertallet støtter disse reelle
styrkingene av budsjettet, og er tilfreds med regjeringens satsing
på justispolitikken. Flertallet vil også fremheve
forbedringen i budsjettforslaget, ved at budsjettet i større grad
synliggjør hva som er reell satsing og styrking, og hva som er lønns-
og priskompensasjon.
Flertallet viser til at det i
Meld. St. 29 (2011–2012) om samfunnssikkerhet er beskrevet at arbeidsgruppen
som har vært nedsatt av Forsvarsdepartementet for å gjennomgå bistandsinstruksen,
mener det er behov for å lovforankre Forsvarets bistand til politiet. Flertallet støtter
denne vurderingen.
Flertallet vil også vise til
beskrivelsen av status, satsinger og prioriteringer under de ulike
programkategorier i Prop. 1 S (2012–2013), og vil i den anledning
blant annet fremheve at bekjempelse og forebygging av seksualisert
vold og vold i nære relasjoner er et prioritert felt for regjeringen. Flertallet mener
at effektiv straffeforfølgelse av seksualforbrytelser og god oppfølging
av utsatte er viktig av hensyn til ofrenes helse og rettssikkerhet
så vel som av hensyn til den allmenne rettsfølelsen. Det er en viktig
oppgave å sikre alle retten til et liv uten vold.
Flertallet vil også fremheve
at det er gledelig at et lengre planlagt forskningsprosjekt om partnerdrap
nå er godkjent av etisk komité og kan igangsettes. Forskningsprosjektet
er et viktig grunnlag for å utvikle effektive tiltak for å forhindre
denne formen for alvorlig kriminalitet.
Flertallet har merket seg at
seksuelle overgrep representerer særlige utfordringer for politiet, rettsapparatet
og hjelpeapparatet. Voldtektsgruppen på Kripos ble opprettet høsten
2010 og består nå av 16 stillinger. Den er blitt et viktig nasjonalt
fagmiljø for informasjons- og kompetansedeling når det gjelder voldtekt,
og bidrar til økt kvalitet og raskere oppklaring ute i politidistriktene. Flertallet vil
fremheve at det synes å være flere utfordringer knyttet til politiets
arbeid på dette området og har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet
har tatt tak for å løse disse utfordringene i samarbeid med politiet. Flertallet vil
fremheve viktigheten av et langsiktig og systematisk arbeid for
å løse rettssikkerhetsproblemene knyttet til seksuallovbrudd.
Avslutningsvis vil flertallet peke
på at regjeringens justispolitikk er tuftet på trygghet – trygghet for
den enkelte, for de små og store fellesskapene og for nasjonen som
helhet. Flertallet vil fortsette den kraftfulle satsingen
mot kriminalitet og videreføre arbeidet med å styrke og videreutvikle
samfunnssikkerheten og beredskapen. I justispolitikken vil flertallet ha
et bredt perspektiv gjennom å kombinere kriminalitetsbekjempelse
med evne til å se justisspørsmål i en bredere samfunnskontekst. Flertallet vil
vise til at regjeringspartiene tar enkeltmenneskets bekymringer
på alvor, og vil sikre tryggheten for folk der de bor og ferdes.
Bekjempelse av kriminalitet er viktig, men det må også satses på
sosiale tiltak, forebygging og rehabilitering.
Flertallet har for øvrig ingen
flere generelle merknader, og slutter seg til regjeringens prioriteringer
under rammeområde 5 i Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært urolige for beredskapen og landets evne til å håndtere krisesituasjoner.
Fra en rekke polititjenestemenn hører man at politiet ikke er i
stand til å håndtere akutte kriser bedre nå enn før 22. juli i 2011.
Dette er svært bekymringsfullt all den tid det har gått over ett
år, og regjeringen har hatt god tid til å sette inn tiltak.
Disse medlemmer ser at regjeringen
vil satse en del ressurser på bedre samordning i Justis- og beredskapsdepartementet,
samt på forskning i samfunnssikkerhet og beredskap. Disse
medlemmer mener regjeringen heller bør vise handlekraft og
investere i tiltak som gir bedre beredskap ute. I denne sammenheng
vises det til at man nettopp har fått døgnkontinuerlig helikopterberedskap
på Østlandet. Dette til tross for at alle var enige om at dette
virkemiddelet måtte prioriteres rett etter 22. juli i 2011. Man
har altså brukt over ett år på å gjeninnføre slik beredskap.
Videre er disse medlemmer svært
misfornøyde med utviklingen i antall ansatte tjenestemenn i politiet
og viser til at kun 64 pst. av dem som var nyutdannet fra Politihøgskolen
i 2011 nå har jobb i politietaten, ifølge regjeringens tall i forslag
til statsbudsjett. Det er en skrikende mangel på tjenestemenn ute
i de enkelte distrikter. Samtidig er det tverrpolitisk enighet om
at bemanningen skal opp i 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbygger innen
2020. Til tross for dette ser man at bemanningsgraden går stadig
nedover og at den nå er på ca. 1,45 pr. 1 000 innbyggere. I dette
bildet er det uhørt at regjeringen ikke prioriterer politiet mer
og sørger for at politiutdannet personell får jobb.
Disse medlemmer viser til tidligere
forslag fra Fremskrittspartiet og fremmer på nytt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en garanti
for arbeid til alle politistudenter som består den treårige politiutdanningen,
slik at de får rett til jobb. Garantien skal gjelde frem til målet
om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere er nådd.»
Disse medlemmer er også opptatt
av forholdene i kriminalomsorgen og hvordan utvikler seg. For disse
medlemmer er det avgjørende at man får flest mulig av de
utenlandske kriminelle til å sone i hjemlandet. Det har vist seg
at avtalen om soningsoverføring som er inngått med enkelte land,
er svært ineffektiv. Disse medlemmer mener derfor
man må forhandle frem kjøpsavtaler med de respektive hjemland slik
at disse kan tjene på å ta imot egne borgere. Norge har et høyt
utgiftsnivå og kan således spare penger ved å kjøpe plasser i den
kriminelles hjemland, i tillegg til at man frigjør kapasitet i norske fengsler.
Etter disse medlemmers mening
er det også av betydning å øke kapasiteten av lukkede fengselsplasser
i norske fengsler. Disse medlemmer er således svært
uenige i den stadige utvidelsen av hjemmesoning og åpen soning.
I denne forbindelse vises det til at det står ferdig planer som
kan føre til utvidelse av 250 plasser innenfor eksisterende murer. Dette
vil ha stor betydning for den samlede soningskapasiteten og følgelig
også for nedbygging av en stadig økende soningskø.
Disse medlemmer er også kritiske
til videre kutt i domstolenes bevilgninger. Domstolene har fungert
svært effektivt i mange år, men klarer ikke lenger å holde nede
restansene etter det nye kuttet regjeringen har foreslått. Saksinngangen
har økt, noe som tilsier at bevilgningene skulle økes, ikke reduseres.
Videre er IKT-situasjonen alvorlig og er en begrensende faktor for
den enkelte dommer i stedet for å være et effektivt hjelpemiddel
som bidrar til raskere saksbehandling.
Disse medlemmer mener domstolene
er et viktig ledd i straffesakskjeden og at denne må styrkes slik
at det rettssøkende publikum får sine avgjørelser innen akseptable
tidsrammer.
Disse medlemmer er svært opptatt
av situasjonen i redningstjenesten og dennes betydning for folk
i nød på havet eller andre steder. At det er nødvendig å sette av
300 mill. kroner til vedlikehold av Sea King-flåten sier sitt om
hvor alvorlig situasjonen er og hvor utdaterte disse helikoptrene
er. Regjeringens manglende handlekraft i innkjøpsprosessen har gjort
at nye helikoptre kommer langt senere enn først vedtatt og gjør
driften av redningstjenesten nærmest uforsvarlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at 22. juli-kommisjonens rapport har hatt stor innflytelse på
Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag for 2013. Det
er viktig at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad
fordeles til den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig
brukes til administrasjon. Disse medlemmer vil påpeke
at i en tid med økende utfordringer og oppgaver for justissektoren
er det viktig å legge til rette for en balanse i straffesakskjeden,
slik at god etterforskning, en effektiv og rettssikker iretteføring
og deretter en rask iverksettelse av straffereaksjonen blir ivaretatt. Disse
medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett
der det foreslås økte bevilgninger til domstolene og den høyere
påtalemyndighet.
Disse medlemmer vil fremheve
at oppmerksomhet på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer
er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres alternative
statsbudsjett, hvor det stilles klare krav til effektivisering i
offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader,
og det foreslåtte kuttet på 5 mill. kroner på kap. 400 post 1.
Da det i den offentlige debatt har fremkommet påstander
om at Høyre ved å stille kritiske spørsmål til politisk ledelse
i departementet oppfattes å kritisere ansatte, viser disse
medlemmer til hva Høyres justispolitiske talsmann understreket
under budsjettbehandlingen for inneværende år, og som er dekkende
også i år:
«Høyre slutter seg til det som er sagt, både her
i dag og tidligere, knyttet til den enorme innsatsen som politi,
helsepersonell, frivillige, vektere, brannfolk, militære og andre
la ned på og etter den verste dagen for landet vårt siden annen
verdenskrig. Ikke minst fortjener alle ansatte i Justisdepartementet
en enorm takk og støtte. Den belastningen det må ha vært å gjennomgå
dette, kan ikke beskrives. Desto mer imponerende er det å se den
høye faglige kvaliteten det har vært på de svarene vi har fått under
budsjettprosessen, og i sakene som har vært fremlagt. Jeg vil på vegne
av Høyre takke alle ansatte i Justisdepartementet. Jeg vet at noen
ble litt blanke i blikket da hele vår ‘smæle’ med spørsmål kom,
men det får tolkes som en honnør til de ansatte i Justisdepartementet».
At deler av politisk ledelse velger å skyve
ansatte foran seg når kritikken utelukkende er knyttet til deres
ledelse av departementet, tyder etter disse medlemmers oppfatning
på at man ved å ha rent flertall i syv år har lagt seg til en holdning
hvor skillet mellom politikk og fag har blitt utvannet, noe som gjør
at man tillegger politiske motstandere holdninger de ikke har.
Disse medlemmer har merket seg
debatten om hvorvidt departementets oppgaveportefølje har blitt
for vid, og vil med kritisk blikk vurdere hvorvidt denne bør endres.
Disse medlemmer ser det som svært
uheldig at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer et kutt
i rammene for domstolene på 15,8 mill. kroner. Disse medlemmer deler
Domstoladministrasjonens og Dommerforeningens bekymring for at dette
vil føre til økte restanser i domstolene. Økte restanser fører til
lengre saksbehandlingstid og dårligere service for publikum. Disse
medlemmer viser til den betydelige økningen i antall sivile
saker de siste årene. Det kan være tegn på at denne økningen nå
avtar, og at antall saker stabiliserer seg på et høyt nivå. Disse
medlemmer viser også til at det ble innført midlertidig
ansettelsesstopp fra juli 2012 i tingrettene og lagrettene, med
unntak for domstolledere. Disse medlemmer tar dette
som et alvorlig signal. En ansettelsesstopp hemmer nødvendig nyrekruttering,
og det vil føre til ytterligere økning i restanser og saksbehandlingstid.
Etter disse medlemmers mening må det være et mål
at sakene skal avvikles så hurtig som mulig, køene skal være så
korte som mulig, samtidig som enhver rettsprosess skal tilfredsstille
kravene til rettssikkerhet. Dette stiller høye krav til dommernes
faglige kompetanse og integritet. Utviklingen av dommerrollen har
over år vært i endring. Dommerne har i dag en aktiv rolle som leder
av forhandlingene for retten, med et klart ansvar for fremdrift
i sakene. Etter disse medlemmers oppfatning forutsetter
mulighetene for vellykkede rettsprosesser at domstolene har stabile og
forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen
til domstolene med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil
også understreke domstolenes behov for kompetanseutvikling og hensiktsmessige
IKT-løsninger. Utbyggingen av lyd- og bildekommunikasjon er viktig
for at domstolene, politiet og kriminalomsorgen skal kunne spare
driftsutgifter på sikt.
Disse medlemmer legger stor vekt
på at begrepet samfunnssikkerhet innebærer en helhetlig tilnærming,
hvor samfunnets samlede ressurser og virkemidler kan stilles til
rådighet for å forebygge og håndtere kriser. Det stilles store krav
til samordning, kommunikasjon, kompetanse og utstyr for å møte det store
spennet av trusler samfunnet står overfor.
Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen ikke vektlegger cybertrusselen i større grad.
NATO vurderer cyberangrep som en av de mest alvorlige truslene medlemsstatene
står overfor, med noen av de mest alvorlige økonomiske og nasjonale sikkerhetsutfordringene
i det 21. århundre. Fra Politiets sikkerhetstjenestes trusselvurdering
fremgår det at det er økende aktivitet fra andre lands etterretningstjenester
og private selskaper rettet mot Norge. Og cyberkriminalitet har
vokst kraftig de siste årene. Disse medlemmer er
undrende til at en nasjonal strategi for styrket informasjons- og
cybersikkerhet og en klargjøring av ansvars- og oppgavefordelingen innen
dette feltet ikke er på plass.
Disse medlemmer vil særlig peke
på at regjeringen nå omsider legger til rette for utbygging av nødnettet
i hele landet. Dette innebærer en betydelig bedring av nød- og beredskapsetatenes
evne til ressursstyring, samhandling og kontroll. Samtidig vil disse
medlemmer understreke at de spørsmål som ulike fagmiljøer
stiller ved nødnettets dekningsgrad geografisk, og manglende dekning
innendørs, blir undersøkt nøye.
Disse medlemmer understreker
betydningen av et tettere samvirke mellom politi og forsvar i krisehåndtering. Disse
medlemmer legger til grunn at Justis- og beredskapsdepartementets
avslag på anmodningen om håndhevelsesbistand fra forsvarets helikoptre
fra Oslo politidistrikt i forbindelse med Stortingets åpning 2. oktober
ikke er definerende for senere saker.
Disse medlemmer mener at bruk
av Forsvarets ressurser i fred vil måtte bero på et identifisert
sivilt behov. Disse medlemmer ser det som ønskelig
at Stortinget på generelt grunnlag vurderer hvilke grenser som bør
fastsettes for bruk av militære ressurser og militær makt i forbindelse
med sivile oppdrag, og dermed overfor sivile borgere. Disse medlemmer mener
disse grensene bør fastsettes i formell lov. Disse medlemmer anser
dette som den fremgangsmåten som i størst mulig grad vil følge Grunnloven
§ 99 annet ledd om forbudet mot «militær Magts Anvendelse mod Statens
Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former». Slik vil
anvendelsen av Forsvaret til sivile behov ha den nødvendige legalitet
og legitimitet i oppdragene som gis av sivile myndigheter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovvedtak
om fastsettelse av grensene for bruk av militære ressurser og militær
makt overfor sivile borgere i fredstid.»
Disse medlemmer vil fremheve
at Gjørv-kommisjonens rapport dokumenterte at Norge ikke var godt
nok forberedt og at for mye sviktet 22. juli 2011. Det er et myndighetsansvar
å sikre god beredskap i hele landet. Beredskap ved ulykker, naturkatastrofer
og ved terrorhandlinger. Disse medlemmer ser svakheter
ved beredskap og samfunnssikkerhet, samt at politiet har for lite
ressurser og for få politifolk, som hovedutfordringene i justissektoren. Disse
medlemmer viser til at hovedprioriteringene i Høyres alternative
budsjett var styrking av politiets operative kapasitet, styrking
av PST og økning av bevilgningene til frivillige organisasjoner
og beredskapsarbeidet i redningstjenesten.
Disse medlemmer understreker
at politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Et
nært, tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er helt avgjørende
for å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi gir grobunn
for kriminalitet. Disse medlemmer godtar ikke at
det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne til å slå ned
på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir tatt,
blir mindre, og sannsynligheten for kriminalitet øker. Disse
medlemmer viser til at situasjonen i politidistriktene landet
rundt tilsier at det er et stort behov for større økonomiske rammer
for politidistriktene. Et av de viktigste elementene i beredskapen
er tilstedeværende og tilgjengelig politi med god trening og rett
utstyr. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer.
Dette innebærer teknologiske løsninger tilpasset det 21. århundre.
Fra nyutdannede til politimestre og ledelsen i Politidirektoratet
og Justisdepartementet, må flest mulig ha gjennomført realistiske øvelser
som setter deres evne til å håndtere usikre situasjoner på prøve. Disse
medlemmer vil fremheve at kompetanseoverføring mellom politidistriktene
er sentralt for å videreutvikle politietaten.
Disse medlemmer viser til at
oppmerksomhet om kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer,
er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer viser videre til at det i Høyres alternative statsbudsjett
stilles klare krav i alle sektorer til effektivisering i offentlige
virksomheter og reduksjon av administrative kostnader.
Disse medlemmer viser til at
kriminalomsorgen står overfor store utfordringer. Etter disse medlemmers oppfatning
ville fremleggelse av en kapasitetsplan og bemanningsanalyse for
kriminalomsorgen bidratt til økt forutsigbarhet for ansatte og innsatte. Disse
medlemmer frykter økende soningskøer og utsettelser av nødvendige
tiltak som resultat av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013.
Disse medlemmer vil igjen fremheve
den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene
gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget
av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. Frivillige organisasjoner
utgjør et svært viktig supplement til arbeidet som gjøres av staten
og kommunene med tilbakeføring av tidligere kriminelle til et liv
uten kriminalitet.
Disse medlemmer vil fremheve
at regjeringen etterlater seg en lang rekke ubetalte regninger og brutte
løfter i justissektoren. Disse medlemmer registrerer
at dette har skjedd i en situasjon hvor det har vært mer penger
til fordeling enn noen gang. Den sittende regjering har ikke evnet
å prioritere trygghet og beredskap høyt nok. Eksemplene er dessverre mange. Disse
medlemmer viser til at regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen
fastsatte at regjeringen ville «igangsette arbeid med nye lokaler i
Oslo for politihøgskolen». Disse medlemmer har ikke
registrert fremdrift i arbeidet med ny politihøgskole i Oslo, selv
om behovet ikke har blitt mindre siden 2009. Disse medlemmer har
merket seg at det er bevilget midler til prosjektering av det nye
beredskapssenteret i statsbudsjettet. Det er etter disse
medlemmers oppfatning positivt at det omsider er tatt en
avgjørelse om at det skal etableres et beredskapssenter, men det
råder usikkerhet om både tomtens egnethet, gjennomføringstid og
finansieringsbehov. Disse medlemmer viser til at
det er bred politisk enighet om at antallet polititjenestemenn skal
økes. Politidirektoratets bemanningsrapport fra 2008, «Politiet
mot 2020», viser hvordan politidekning kan økes til et landsgjennomsnitt
på 2 politimenn pr. 1 000 innbyggere. Allikevel er politidekningen
i dag langt lavere enn i 2008. Disse medlemmer fastslår
at dette bidrar til svekket beredskap og mindre kraft til å løse
samfunnets kriminalitetsutfordringer. Disse medlemmer viser videre
til utbyggingen av nødnettet over hele landet. Så langt har kostnadene
blitt langt høyere enn det som lå til grunn for Stortingets vedtak
om å bygge nødnett. Videre blir utbyggingstiden lengre enn forutsatt. Disse
medlemmer viser til at vedlikehold og bruk av nødnett også
vil bli kostbart. Det er uforutsigbart hvor store kostnadene for
nødetatene vil bli, men utvilsomt at de vil få betydelig økte kostnader. Disse
medlemmer viser til usikkerheten i nødetatene om hvor store
deler av disse kostnadene som vil bli belastet driftsbudsjettene. Disse
medlemmer viser også til det omfattende behovet for IKT-oppgraderinger
i politiet. Så langt har kostnadene i det vesentlige blitt belastet
driftsbudsjettene til politidistriktene og særorganene. Konsekvensene
har blitt lavere politidekning, mindre ressurser til etterforskning
og forebygging, samt reduserte muligheter til å anskaffe og oppgradere
nødvendig materiell. Disse medlemmer vil også fremheve
behovet for kapasitetsutvidelse i kriminalomsorgen. Kapasitetsplanen
har ikke blitt fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer viser
til at det, så langt Stortinget er kjent med, ikke foreligger planer
for nye fengsler eller annen kapasitetsutvidelse – i en situasjon
med en dekningsgrad på 96 pst. i fengslene. Disse medlemmer vil
også understreke behovet for at det utredes hvordan domstolene kan
organiseres og lokaliseres, slik at både nærhet til befolkningen,
faglighet og rettssikkerhet, samt best mulig ressursutnyttelse sees
i sammenheng. Videre vil disse medlemmer vise til
ressursutfordringene i påtalemyndigheten, hvor større saker må henlegges
på grunn av ressurssituasjonen. Listen over ubetalte regninger må
etter dette, slik disse medlemmer ser det, ansees
som svært lang.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen fastslår
at en av statens viktigste oppgaver er å sikre at samfunnet kan
møte risiko- og sårbarhetsutfordringer. 22. juli-kommisjonens rapport
har dokumentert at nasjonen ikke var godt nok forberedt og at for
mye sviktet 22. juli 2011.
Komiteen merker seg at 22. juli-kommisjonens
rapport er hyppig referert i Justis- og beredskapsdepartementets
budsjettforslag for 2013.
Komiteen understreker viktigheten
av at justispolitikken er bygget på kunnskap, og ikke på enkelthendelser.
På den måten legger myndighetene best til rette for en langsiktig
og effektiv innsats for å øke tryggheten i samfunnet.
Komiteen legger til grunn at
trygghet er et grunnleggende velferdsgode. For å oppnå økt trygghet
er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask
og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender tydelige signaler om at uønsket adferd ikke tolereres.
Etter komiteens mening er det
derfor viktig at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig
grad fordeles til den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig
brukes til administrasjon.
Komiteen vil særlig understreke
at tiltakene med etablering av et sivilt situasjonssenter i Justis- og
beredskapsdepartementet og økt øvings- og tilsynsaktivitet blir
fulgt opp med ressurser og klare prioriteringer.
Komiteen slutter seg til den
økte forskningsinnsatsen innenfor justissektoren, og peker særlig
på at kriminalitetsbekjempelse og styrket samfunnssikkerhet må bygges
på kunnskap og kompetanse.
Komiteen peker på at i en tid
med økende utfordringer og oppgaver for justissektoren er det viktig
å legge til rette for en balanse i straffesakskjeden, slik at god
etterforskning, en effektiv og rettssikker iretteføring og deretter
en rask iverksettelse av straffereaksjonen blir ivaretatt.
Komiteen legger stor vekt på
det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette arbeidet må skje i
et samspill mellom foreldre, skole, frivillige organisasjoner og
kommunale og statlige myndigheter. Justissektoren har viktige bidrag
i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningen på kap. 400, post 1 Driftsutgifter økes
med om lag 40 mill. kroner for å sette Justis- og beredskapsdepartementet
i stand til å møte kravene til et bedre beredskaps- og sikkerhetsarbeid. Flertallet merker
seg at økningen blant annet benyttes til å øke kapasiteten til analyse
og krisehåndtering samt styrke arbeidet med samordning og tilsyn. Flertallet merker
seg og støtter at midlene også skal bidra til å gjennomføre endringer
i ledelse, styring og kultur. Videre viser flertallet til
at om lag 10 mill. kroner av tilleggsbevilgningen skal øke tilgjengeligheten
av IKT-tjenestene.
Endelig vil flertallet fremheve
det positive i at det er opprettet et døgnkontinuerlig sivilt situasjonssenter
underlagt Krisestøtteenheten.
Flertallet viser til at det er
lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 250 000 i forhold
til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Flertallet støtter de satsingene
og prioriteringene som er beskrevet under kap. 400 og programkategori
06.10 i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er feil å bruke mye penger på at departementet skal vokse og
vil heller at disse midlene brukes på beredskapstiltak som virker ute.
Av den grunn kuttes ekstrabevilgningen i Fremskrittspartiets alternative
budsjett til forskning og samordning og overføres til bruk i politiet.
Disse medlemmer mener de private
organisasjoner som driver oppfølging av kriminalitetens ofre, må
få økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Disse frivillige gjør en
svært viktig jobb, og disse medlemmer vil bidra til
å styrke deres arbeid. Dette gjelder Stine Sofies Stiftelse, samt
andre organisasjoner med liknende formål.
For disse medlemmer står hensynet
til ofrene for kriminalitet sterkt. I satsingen på å bedre denne gruppens
stilling ønsker disse medlemmer å opprette et eget
ombud for kriminalitetsofre, samt opprette en landsdekkende offeromsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til Stortingets anmodningsvedtak nr.
175 (2004–2005) om å gjennomgå alle sidene ved forliset av riggen
Deep Sea Driller. Til tross for massiv kritikk fra bl.a. politietterforsker
Stein Ege og sikkerhetsprofessor Jan Erik Vinnem om at enmannsutredningen
utført av politimester Rolf B. Wegner var både lettvint og mangelfull,
anser Justis- og beredskapsdepartementet ifølge revidert nasjonalbudsjett
for 2008 (St.prp. nr. 59 (2007–2008)) at gjennomgangen av alle sider av
forliset av riggen Deep Sea Driller er avsluttet. Disse medlemmer viser
til at denne mangelfulle utredningen på ingen måte har besvart alle
spørsmål rundt ulykken, og vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle sider ved
forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold
belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende
og etterlatte avklares.»
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen vil fremheve viktigheten av at et moderne land
har et apparat for tvisteløsning som fungerer godt, kan løse tvister
på en faglig god måte, er kostnadseffektiv og ikke minst har en
saksbehandlingstid som er lav. At tvister kan løses innen rimelig tid
er avgjørende for om samfunnet opprettholder tilliten til domstolene
og viktig for å gi dem som er utsatt for en straffesak og partene
i sivile saker forutsigbarhet og en avklaring av rettstilstanden
så raskt som mulig. Komiteen vil understreke hvor
viktig det er å se helheten i straffesakskjeden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er imot Fremskrittspartiets forslag om å overføre barnevernssaker
til domstolene. Slik flertallet ser det vil dette
bety en større belastning for familien og spesielt de utsatte barna.
Dagens fylkesnemnder har opparbeidet seg bred erfaring og særskilt
kompetanse på barnevernsområdet. De ordinære domstolane har ikke
den samme spesialkunnskapen om barns oppvekst og behov. Flertallet mener
at det i tillegg vil bli vanskelig for domstolene å behandle barnevernssakene
innenfor de korte fristene barnevernloven har i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen de senere år har hatt
en svært uforutsigbar politikk overfor domstolene, noe som fører
til at domstolene ikke vil være i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag
på en god nok måte og at landets dommere i et brev til komiteen
har påpekt dette, jf. brev til justiskomiteen fra domstolslederne
av 18. oktober 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med forberedelse til møte med rettssalen for dem som
skal vitne og ønsker derfor å støtte arbeidet som gjøres i forbindelse
med vitnestøtte. Disse medlemmer foreslår i sitt
alternative budsjett å bevilge 1 mill. kroner til fortsatt utvikling
av vitnestøtteordningen.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til domstolene. Disse
medlemmer vil minne om de restanser som bygget seg opp i
domstolene frem til i fjor på grunn av manglende tildelinger. Dette
skjedde etter at de ansatte selv hadde gjort en formidabel innsats med
restansenedbygging årene før. Regjeringen tilførte 40 mill. kroner
for to år siden til tross for at behovet var mye større. Nå er halvparten
av dette kuttet, til tross for at arbeidsbelastningen har blitt
mye høyere. I tillegg er det av betydning å få satt i gang utbedringer
av IKT-systemene i domstolene. Situasjonen er helt uholdbar og fører
til store effektivitetstap for dommerne i deres virke. På denne
bakgrunn vil disse medlemmer i sitt alternative budsjett bevilge
50 mill. kroner ekstra under dette kapitlet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil overføre barnevernssaker fra fylkesnemndene
og la domstolene overta behandlingen av disse sakene. På denne bakgrunn
styrkes domstolene i det alternative budsjettet med 45 mill. kroner
som følge av økt saksinngang, se kutt på kap. 853 post 1.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i 2011 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både
sivile tvistesaker og straffesaker i første instans innenfor Stortingets
målsettinger. Dette til tross for at det i de senere årene har vært
en vekst i antall innkomne sivile saker, og at sakene synes å være
mer arbeidskrevende enn tidligere. Videre viser flertallet til
at det i lagmannsrettene, på grunn av tidligere års vekst i antall
innkomne saker, har vært en stor økning i antall saker. Utviklingen
har medført at beholdningen av sivile saker i lagmannsrettene har
økt. Flertallet vil følge utviklingen i domstolene
nøye, og vurdere omdisponeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers forslag om å øke bevilgningene
til domstolene, noe som vil bidra til at tingrettene og lagmannsrettene kan
øke bemanningen og bygge ned de restanser som har bygget seg opp
igjennom de siste årene. I tillegg må det investeres betydelige
midler på å bedre IKT- situasjonen slik at domstolene kan få arbeidsverktøy som
er oppdaterte og som kan bidra til å gjøre saksbehandlingen mer
effektiv. Disse medlemmer er kjent med at Domstoladministrasjonen
har skrevet brev til komiteen hvor man ber om å kunne få omdisponere
midler mellom enkelte budsjettkapitler bl.a. fordi forbruket på
enkelte budsjettposter ikke ser ut til å bli som antatt. Disse
medlemmer mener at Domstoladministrasjonens styre må gis
anledning til å omdisponere de midler som er avsatt til bruk innenfor
domstolene i forhold til der hvor behovene er størst innenfor totalrammen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til partiets generelle merknader om domstolene.
Komiteen viser til
den avgjerande rollen jordskiftedomstolane har i å finne gode løysingar
for eigedoms- og bruksforhold. Ein prioritert, effektiv og kompetent
jordskifterett kan vera avgjerande for både landbruket, vegprosjekt,
utbygging av anna infrastruktur, samt ved ulike kraftutbyggingsprosjekt.
Komiteen viser til at rekrutteringa
til jordskiftedomstolane over tid har vore krevjande. Regjeringa valde
i fjor å auke løyvingane med 10 mill. kroner til å auke løna til
jordskiftedommarar for å få tilsett folk i utlyste stillingar. Komiteen meiner
at ein bør følgje situasjonen vidare for å påsjå at lønsnivået i
jordskiftedomstolane er konkurransedyktig med tilsvarande sektorar,
slik at det framleis er mogleg å rekruttere.
Komiteen kjenner til at Landbruks-
og matdepartementet er i ferd med å utarbeide ny jordskiftelov,
og understreker behovet jordskifteretten har for eit nytt saksbehandlingssystem
i samband med implementeringa av den nye lova.
Komiteen merkar seg
at ein i år gjer framlegg om å gje Justis- og beredskapsdepartementet
fullmakt til å overskride løyvingane under kap. 413 mot tilsvarande
meirinntekter under kap. 3413.
Komiteen mener at forliksrådene utgjør en viktig, rimelig
og hurtig del av tvisteløsningsmekanismene i samfunnet. Komiteen viser
til at dette kapittelet skal dekke enkelte utgifter i forbindelse med
domstolsbehandling av straffesaker og enkelte sivile saker, samt
utgifter til forliksrådene. Komiteen viser til at
utgiftene i stor grad er regelstyrte og mulighetene for styring
av utgiftene derfor er begrenset. Komiteen viser
videre til at regjeringen foreslår å øke posten med 14 mill. kroner
i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
meddommere i rettsapparatet har krav på godtgjørelse for den jobben
de gjør. Det foreslås derfor i partiets alternative budsjett en tilleggsbevilgning
på 5 mill. kroner for å gjeninnføre godtgjørelsen.
Videre mener disse medlemmer det
er behov for å styrke arbeidet som skjer i forliksrådene som en
rimelig tvisteløsningsinstans for folk flest. Disse medlemmer foreslår
således i sitt alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner til
forliksrådene utover regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at bevilgningen på kap. 430 post 1 driftsutgifter skal dekke alle
ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen, og at bevilgningen for 2013
økes med om lag 145,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2012. Komiteen viser til at budsjettet for 2013
er på 3,5 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg at den reelle budsjettøkningen
(sett bort fra pris- og lønnskompensasjon) for 2013 blant annet
knytter seg til å styrke kriminalomsorgens driftsbudsjett med 14
mill. kroner, 3,2 mill. kroner til økt bemanning i forbindelse med
overføring av person fra tvungent psykisk helsevern til kriminalomsorgen,
samt 6,0 mill. kroner i økt bevilgning for utvidelse av ordningen
med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Endelig merker flertallet seg at
bevilgningen økes med 6,5 mill. kroner til investeringer i utstyr,
inventar og delvis husleiekompensasjon for nytt aktivitetsbygg ved
Oslo fengsel.
Flertallet viser til at post
70 Tilskudd er på 23,7 mill. kroner for 2013, og vil samtidig berømme det
viktige arbeidet de frivillige organisasjonene bidrar med i kriminalomsorgen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens massive satsing på kriminalomsorgen siden
2006 hvor det er etablert over 870 nye plasser, derav 657 nye fengselsplasser.
Videre vises det til regjeringens systematiske oppfølging av St.meld.
nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere
samfunn, hvor igangsetting av målrettede tiltak med fokus på innhold
i soningen har høy prioritet. Dette er viktig for best mulig å kunne
tilbakeføre de straffedømte til et liv uten kriminalitet etter endt
soning. Dette flertallet viser til at det tilbys
utdanning og helsetilbud i alle landets fengsler. Videre bygges
tilbud som rusmestring gradvis ut både i fengsel og friomsorg. Kriminalomsorgen
har også et utstrakt samarbeid med andre samfunnsaktører som eksempelvis
Nav, helseforetakene og frivillige organisasjoner som hver på sin
måte bidrar i tilbakeføringsarbeidet. Dette flertallet vil
konkret vise til at det er ansatt 27 tilbakeføringskoordinatorer
i kriminalomsorgen, som har særskilt ansvar for å styrke samarbeidet
med eksterne aktører for slik å legge til rette for et liv uten
kriminalitet etter endt soning. Dette er et ledd i tilbakeføringsgarantien. Dette
flertallet er også glad for at regjeringen legger til rette
for at barn av straffedømte skal kunne opprettholde kontakten med
sine foreldre. Her viser dette flertallet blant annet
til etableringen av flere besøksleiligheter og besøkshus, og at
regjeringen vil fremme et forslag om å lovfeste kriminalomsorgens
forpliktelser overfor domfeltes barn. Dette flertallet er
fornøyd med regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008),
og forventer at arbeidet med å videreutvikle mer innhold i soningen
fortsetter i årene fremover.
Dette flertallet viser til regjeringens
tiltak for å møte utfordringene med det økende antall utenlandske
innsatte i norske fengsler. Arbeidet med soningsoverføringer går
framover, og viser til at det i 2011 ble overført 52 innsatte til
soning i hjemlandet. Ifølge departementets beregninger er potensialet rundt
100 årlige overføringer innenfor dagens regelverk med dagens antall
utledninger i norske fengsler. Dette flertallet viser
videre til at regjeringen har besluttet å etablere et eget fengsel
for utenlandske innsatte uten oppholdstillatelse ved Kongsvinger fengsel,
avdeling Vardåsen, med 97 plasser. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet
har ikke regjeringspartiene som mål å tilby utlendinger i norske fengsler
dårligere standard enn norske innsatte. Regjeringens mål med å opprette
eget fengsel for utenlandske innsatte er å utvikle et tilpasset
tilbud, men med samme kvalitet som tilbudet til øvrige innsatte
i norske fengsler. Dette skal gjøres blant annet gjennom styrket
samarbeid og kompetanseoverføring i justissektoren, muliggjøre sambruk
av tjenester som tolketjenester m.m. Dette flertallet understreker
at prinsippet om likhet for loven ligger til grunn for alle innsatte,
uavhengig av statsborgerskap, og at det derfor ikke er aktuelt at
det gis et dårligere tilbud i fengsel for utenlandske innsatte.
Dette flertallet er tilfreds
med regjeringens utvikling av alternative straffegjennomføringsformer.
Dette er i tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008). En nylig publisert
undersøkelse vedrørende erfaringene med straffegjennomføring med
elektronisk kontroll (KRUS, Oslo mars 2012) viser at tilbakefallsprosenten
til ny ubetinget dom er på 9 pst. Dette er en lav tilbakefallsprosent
og kan indikere at effekten av soning med fotlenke bidrar til redusert
tilbakefall til ny kriminalitet. Dette flertallet er
glad for at regjeringen også i 2013 utvider soningen med elektronisk
kontroll. Dette flertallet er også glad for at regjeringen
har satt i gang pilotprosjekt for ungdomsstraff i Sør-Trøndelag
og Telemark. Disse pilotprosjektene vil gi nyttige erfaringer i
videreutviklingen av den nye straffereaksjonen, ungdomsstraff. Dette
flertallet er også fornøyd med at regjeringen viderefører
forsøksprosjektene med narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen
og Oslo ut 2014.
Dette flertallet viser til kapasitetsplanen med
enhetsstruktur for kriminalomsorgen som er utarbeidet av Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF). Når planen er formelt overlevert departementet,
og departementet har fått vurdert planforslaget fra KSF, ønsker
Stortinget å bli orientert og gitt muligheten til å komme med føringer
for den langsiktige utviklingen av strukturen i kriminalomsorgen
for slik å bidra til at intensjonene med St.meld. nr. 37 (2007–2008)
blir fulgt opp best mulig.
Dette flertallet viser til at
de ansatte og deres fagkompetanse er kriminalomsorgens viktigste ressurs. Dette
flertallet er derfor tilfreds med at utdanningskapasiteten
ved KRUS økes i 2013. Dette flertallet viser også
til at fengselsbetjentutdanningen nylig ble godkjent som høgskoleutdanning
av NOKUT, og at det obligatoriske etter- og videreutdanningskurset,
Kompetanseløftet, gjennomføres etter planen og vil gi fengselsbetjentene
og saksbehandlerne ny og viktig kompetanse i tråd med kriminalomsorgens
målsettinger. Dette flertallet viser til at styrkingen
av kompetansen hos de ansatte vil gi økt kvalitet i kriminalomsorgen. Dette flertallet vil
videre påpeke at de ansatte i kriminalomsorgen over lengre tid har
hatt et stort arbeidspress grunnet høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Dette
flertallet er derfor glad for at driftsbudsjettet styrkes
med 14 mill. kroner i 2013, og forventer at departementet tar med
de ansattes organisasjoner på råd med tanke på hvor behovet for
de økte ressursene er størst. Dette flertallet er
likevel bekymret for om denne økningen vil kompensere tilstrekkelig
for det økte arbeidspresset, og vil følge bemanningssituasjonen
i kriminalomsorgen nøye.
Dette flertallet vil fremheve
det viktige arbeidet de mange frivillige organisasjonene legger ned
for å bidra til at straffedømte tilbakeføres til et liv uten kriminalitet
etter endt soning. Denne innsatsen er et meget verdifullt supplement
til de offentlige tjenestene. Dette flertallet viser
til regjeringens forslag om en bevilgning på post 70 på 23,7 mill.
kroner. Av disse midlene foreslår regjeringen å øremerke 15,9 mill.
kroner til organisasjonene Foreningen for Fangers pårørende (2,428
mill. kroner), Way Back (4,425 mill. kroner), Kirkens Sosialtjeneste
(2,459 mill. kroner) og Fretex Elevator AS (6,585 mill. kroner). Dette
flertallet ønsker, i tillegg til øremerkingen av de nevnte
organisasjonene, å øremerke 300 000 kroner til Stiftelsen Retretten,
som tilbyr fengselsbesøk og oppfølging etter endt soning til straffedømte
som sliter med rusproblem, og ber departementet om å inngå en avtale
med stiftelsen hvor det stilles målkrav på samme måte som for organisasjonene
nevnt over. De resterende midlene som vil bli utlyst fra Justis-
og beredskapsdepartementet reduseres tilsvarende tilskuddet til
Stiftelsen Retretten.
Dette flertallet viser til at
det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 500 000 i
forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
en økning i kapasiteten for soning utenfor murene. Det er stort
sett slik regjeringen har valgt å øke soningskapasiteten, noe disse
medlemmer mener er feil. Disse medlemmer viser
til at soningskøene har vært sterkt voksende til tross for at regjeringen
har satset på mildere soningstiltak som er billigere enn ordinære fengselsplasser.
Soningskøen teller nå rundt 1 000 personer.
Videre mener disse medlemmer man
bør gjøre om enkelte institusjoner som tilpasses utenlandske kriminelle
med lavere standard enn fengslene der nordmenn som skal tilbake
til det norske samfunnet, soner. Norske fengselsfasiliteter virker
ikke avskrekkende på kriminelle fra lavkostland, noe som fører til
at Norge får uønsket oppmerksomhet fra slike grupper. Med en slik
tilpasning av enkelte institusjoner vil man kunne gjøre store deler
av driften innen kriminalomsorgen billigere samtidig som det blir
mer effektivt, med hensyn til utsendelse av dem som ikke skal være
her etter endt soning.
Disse medlemmer ser det er behov
for flere soningsplasser også etter at Halden fengsel er åpnet. I
denne sammenhengen vil disse medlemmer vise spesielt
til situasjonen på Haugalandet og Agder hvor soningssituasjonen
er prekær. Man har for få plasser og ingen tegn fra regjeringen
som tyder på at dette blir bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en forpliktende
kapasitetsplan for kriminalomsorgen med en vurdering av prioriterte
tiltak. Det bes om en vurdering av hvilke prosjekter som kan organiseres
som OPS og hvilke som kan gjennomføres hurtig.»
Videre vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vise
til at det er et stort potensial for utbygging av nye fengselsplasser
innenfor eksisterende murer. Over 250 plasser er prosjektert slik
at de kan opprettes innenfor murene i Halden fengsel, Skien fengsel
osv. Dette gir regjeringen mulighet til økt kapasitet til en relativt
billig pris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers ulike forslag om å lage
en forsvarlig sluse inn til Skien fengsel. Denne soningsinstitusjonen
er en av dem med høyest sikkerhetsnivå i landet. Likevel er det mulig
å komme inn i sentrum av fengselet med våpen uten å bli stoppet. Disse
medlemmer mener det haster med å få gjennomført denne oppgraderingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å styrke organisasjoner som Wayback og Frelsesarmeen
som står klare til å hjelpe folk tilbake til samfunnet etter gjennomført
soning. Ved å styrke slike organisasjoner vil resosialiseringen
av straffedømte i større grad lykkes, slik at de igjen kan delta
positivt i samfunnet og lettere holde seg borte fra ytterligere
kriminelle handlinger.
Disse medlemmer ser at regjeringen
har bevilget noe til slike organisasjoner, men ser at det trengs
større bevilgninger her. Det er også viktig at slike organisasjoner
får mer forutsigbare rammevilkår, noe som sikres gjennom lengre
avtaler og bevilgninger fra staten. På denne bakgrunn foreslås det
i Fremskrittspartiets alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner
ekstra under posten.
Disse medlemmer har merket seg
informasjonsheftet som er laget og publisert av Wayback Bergen.
Dette heftet har blitt godt mottatt og etterlyst i fengselsinstitusjoner
andre plasser i landet. Heftet gir informasjon om rettigheter knyttet
til soning samt innsattes muligheter til hjelp ved løslatelse. Informasjonen
spenner således over flere områder og inneholder helseinformasjon,
muligheter for hjelp til jobb og bolig etter løslatelse, samt regler
i fengslet.
Disse medlemmer mener initiativet
Wayback her har tatt er meget positivt og ønsker å se dette informasjonsheftet
publisert til innsatte også i resten av landet. Av denne grunn vil disse
medlemmer i sitt alternative budsjett bevilge 1 mill. kroner
for å få heftet publisert i alle fengsler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringen ved fremleggelsen
av budsjettet for 2013 verken har sørget for å forankre en kapasitetsplan
for kriminalomsorgen i Stortinget, eller utarbeide den varslede
bemanningsanalysen for kriminalomsorgen. Den såkalte «bemanningsanalysen»
utstår til 2013 og er kun et mindre konsulentoppdrag som blir lagt
ut på anbud kraftig på overtid. Disse medlemmer viser
til at det ikke er lagt opp til noen som helst oppfølging av kapasitetsplanen
i budsjettet for 2013 i en situasjon hvor oppfyllingsgraden i fengslene
er på 96 pst., mens målet er 90 pst. Siden Halden fengsel ble åpnet,
har intet nytt fengsel av noen størrelse blitt åpnet. Disse
medlemmer registrerer at planleggingen og dimensjoneringen
av tilbudet i kriminalomsorgen ikke står i samsvar med de intensjonene
et samlet storting hadde da stortingsmelding om innholdet i kriminalomsorgen
ble vedtatt, ikke minst fordi utfordringene knyttet til det økende
antallet utenlandske kriminelle i for liten grad ble problematisert. Disse
medlemmer ser det som positivt at regjeringen nå innfrir
Høyres og Fremskrittspartiets gjentatte ønske om etablering av egne
fengsler for kriminelle utlendinger som ikke skal tilbakeføres til det
norske samfunn. Det registreres med interesse at det som av flere
av regjeringspartienes representanter ble betegnet som nærmest menneskefiendtlige forslag
for kort tid siden, nå er god rød-grønn politikk. Disse medlemmer registrerer
imidlertid de bekymringene som kriminalomsorgen selv melder grunnet
tvil om hva dette tiltaket egentlig skal innebære i form av opplæring
av ansatte, hva fengselet skal tilby mv. Det er av stor betydning
at det opprettholdes et variert soningstilbud, fra høy sikkerhet
til åpen soning. En gradvis nedtrapping av sikkerhetsnivået i løpet
av en innsatts soning kan for mange være et bidrag til redusert
risiko for tilbakefall. Hassel fengsel i Buskerud er et eksempel
på åpen soning, som har positive resultater i denne sammenheng.
Disse medlemmer registrerer videre
at enkelte fengsler nå grunnet budsjettsituasjonen ser seg nødt
til å vurdere oppsigelser av ansatte grunnet manglende forutsigbarhet
i måten kriminalomsorgen styres på. Disse medlemmer mener
at det kan gi uheldige utslag hvis ressursfordelingsmodellen for kriminalomsorgen
justeres for ofte. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
at Halden fengsel står i en særklasse hva ressurstildeling angår,
men at dette fengselet har en annen sammensetning av innsatte enn
forutsatt ved opprettelsen av dette fengselet. Innenfor de totale
rammene for ressurstildeling for de ulike fengsler fremstår dette
som noe av et paradoks i nåværende situasjon hvor andre fengsler
må vurdere reduksjon av bemanning på grunn av noen få millioner,
men som har vel så store utfordringer som Halden fengsel, om ikke
større. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere
hvorvidt tildelingsnøkkelen for Halden fengsler kan reduseres fra 1,8
til 1,6 for å tilgodese andre fengsler som står i en krevende situasjon
ressursmessig. Disse medlemmer anmoder for øvrig
regjeringen om å utrede muligheten for bruk av OPS også i kriminalomsorgen,
hvor eksempelvis nytt fengsel i Haugesund-regionen er blant dem
som kan vurderes. Disse medlemmer ber regjeringen
i påvente av politisk behandling av kapasitetsplan i departementet,
om innenfor kriminalomsorgens budsjett å igangsette forprosjekt
for nytt fengsel i Haugesund-regionen.
Disse medlemmer registrerer at
man gjør organisatoriske grep i form av å etablere et eget direktorat
for kriminalomsorgen, men er i tvil om hvorvidt dette bidrar til
den bedrede faglige styringen som man forventer, ikke minst sett
på bakgrunn av erfaringer gjort med for eksempel et eget direktorat
for politiet. Disse medlemmer viser for øvrig til
at det pågår omorganisering av kriminalomsorgen med etablering av
større administrative enheter med sammenslåing av fengsler. Disse
medlemmer registrerer at dette skjer uten at det er foretatt
reelle prinsipielle avveininger i regi av Stortinget basert på en helhetlig
kapasitetsplan og anser dette som uheldig. Disse medlemmer understreker
at det er forståelig at disse sammenslåingene skjer, men hadde ønsket
seg at kriminalomsorgen etter mønster av hvordan man diskuterer
tilsvarende strukturendringer og oppgaveportefølje i politiet også
gjorde dette for kriminalomsorgen. Disse medlemmer er
av den oppfatning at planleggingen for og dimensjoneringen av kriminalomsorgen
i for stor grad preges av dag-til-dag ad hoc-løsninger. Disse
medlemmer registrerer at det ved vedtakelsen av budsjettet
for 2013 således er grunn til å forvente økende soningskøer grunnet
den mengde ubetalte regninger og utsettelser av nødvendige tiltak
som ikke er igangsatt. Dette gjør at en eventuell ny regjering etter
valget i 2013 får en svært krevende jobb med å rydde opp etter de
siste års eksperimenter med norsk kriminalomsorg. Disse medlemmer mener
at det må være større samsvar mellom ambisjoner og realitet og mener
derfor at gjennomføringen av St.meld. 37 (2007–2008) må evalueres
med sikte på å fremlegge en ny stortingsmelding om norsk kriminalomsorg
med ambisjoner som er mulig å innfri. Disse medlemmer registrerer
at ansatte i kriminalomsorgen deler et slikt ønske.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til at Høyre i statsbudsjettet for 2012 foreslo
å etablere minst 45 ekstra plasser ved Kriminalomsorgens utdanningssenter,
KRUS.
Disse medlemmer vil fremheve
at oppmerksomhet på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer
er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres alternative
statsbudsjett, hvor det stilles klare krav til effektivisering i
offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader,
og det foreslåtte kuttet på 5 mill. kr på kap. 430 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil igjen fremheve den svært samfunnsnyttige innsatsen
de frivillige organisasjonene gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet
og redusere omfanget av utført kriminalitet av tidligere straffedømte.
Frivillige organisasjoner utgjør et svært viktig supplement til
arbeidet som gjøres av staten og kommunene med tilbakeføring av tidligere
kriminelle til et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke organisasjoner som Wayback, Elevator Fretex,
Foreningen for fangers pårørende, Retretten, Kirkens sosialtjeneste, Fri,
Røde Kors Nettverksgruppe og andre som står klare til å hjelpe folk
tilbake til samfunnet etter gjennomført soning. Ved å styrke slike
organisasjoner vil resosialiseringen av straffedømte i større grad
lykkes, slik at de igjen kan delta positivt i samfunnet og lettere holde
seg borte fra ytterligere kriminelle handlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre derfor foreslo i sitt alternative statsbudsjett for
2013 å øke bevilgningene til dette arbeidet med 5 mill. kroner.
Av denne summen foreslo disse medlemmer å støtte
prosjektet «Hvordan løslates» med 1 mill. kroner i sitt alternative
budsjett for å sikre at dette informasjonsarbeidet kan videreføre
til nasjonalt plan de positive erfaringene som Wayback Bergen har
gjort seg. Dessverre opplever mange av disse organisasjonene og
ildsjelene at deres innsats verdsettes høyere i festtaler enn i
økonomiske prioriteringer. Disse medlemmer har i flere
år ønsket å gjennomføre en kraftig dreining av midler til private
og ideelle organisasjoner som driver effektivt tilbakeføringsarbeid
av innsatte i norske fengsler, og dermed sikre større forutsigbarhet
for disse organisasjonene. Disse medlemmer viser til
at de borgerlige partiene står samlet om økt innsats for å gjennomføre
en slik dreining av midler til frivillig innsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at narkotika i stort omfang føres inn
i enkelte norske fengsler. Manglende balanse mellom åpne og lukkede
plasser bidrar til at mennesker sitter på åpen soning som i utgangspunktet
ikke burde sitte der. Mye tyder på at enkelte innsatte styrer narkotikaomsetning
utenfor murene mens de soner. Videre viser disse medlemmer også
i år til at de nye nasjonale retningslinjene for LAR har skapt betydelige
utfordringer for fengselsansatte så vel som for innsatte og anmoder regjeringen
om å foreta en fornyet vurdering av hvorvidt praktiseringen av denne
også bidrar til økt misbruk av tyngre narkotiske stoffer i norske
fengsler, ikke mindre. Disse medlemmer har også merket
seg at flere innsatte er sterkt kritiske til innholdet i de såkalte
rusmestringsenhetene. Disse medlemmer viser til at
flere meldinger tyder på at det forekommer tilfeller hvor innsatte
av ulike grunner pådrar seg et tyngre rusproblem etter å ha blitt
satt i fengsel enn de hadde i frihet.
Disse medlemmer viser til at
straffegjennomføring må bygge på hva som er riktig for den enkelte
domfelte og for samfunnet. Kriminalomsorgen må romme ulike soningstiltak
som kan imøtekomme ulike behov. Bruk av tradisjonell frihetsberøvelse gjennom
soning i fengsel står ikke i motsetning til en kriminalomsorg som
bygger sitt arbeid på progresjon i soningen. Vilkårene for straffegjennomføring
må kunne endres når hensynet til tilbakeføringsarbeidet tilsier
det eller som et ledd i forberedelsen til løslatelse. Samfunnets
behov for sikkerhet må alltid veie tungt i slike vurderinger. Det
må være klart for den innsatte at progresjon i soningen også medfører
at det stilles en rekke krav om egen innsats. Brudd på vilkårene
for progresjon må få konsekvenser for den innsatte. Disse
medlemmer har i flere år vært opptatt av at innholdet i
samfunnsstraffen i en rekke tilfeller ikke ser ut til å fungere
tilfredsstillende, og viser i denne sammenheng til at disse
medlemmer gjennom flere år har etterlyst bedre kontroll med
og evaluering av denne. Disse medlemmer advarer mot
en utvikling der stadig flere skal sluses inn i alternative soningsformer
hvis dette kun er økonomisk motivert. Disse medlemmer er
imidlertid ikke negative til alternative soningsformer og bruk av
varetektssurrogat så fremt det ikke går på bekostning av samfunnets
trygghet eller det virker støtende på den alminnelige rettsfølelse.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener at
utdanning av et nødvendig antall kvalifiserte fengselsbetjenter
er avgjørende for en god kriminalomsorg. Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) står ansvarlig for fengselsbetjentutdanningen, og bevilgningen
til KRUS omfatter lønn til personale og aspiranter samt annen drift. Komiteen viser
til at regjeringen foreslår å øke klasseopptaket med om lag 25 aspiranter.
Bevilgningen foreslås likevel redusert som følge av at aspiranter fra
ekstraopptak i 2010 og 2011 avslutter sin opplæring i 2012. Det
foreslås tatt inn til sammen sju klasser ved KRUS eller om lag 175
aspiranter i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser igjen til at regjeringen ved fremleggelsen
av budsjettet for 2013 verken har sørget for å forankre en kapasitetsplan
for kriminalomsorgen i Stortinget eller utarbeidet den varslede
bemanningsanalysen for kriminalomsorgen. Den såkalte «bemanningsanalysen»
utstår til 2013 og er kun et mindre konsulentoppdrag som blir lagt
ut på anbud kraftig på overtid. Disse medlemmer er av
den oppfatning at planleggingen for og dimensjoneringen av kriminalomsorgen
i for stor grad preges av dag-til-dag ad hoc-løsninger.
Disse medlemmer viser også i
likhet med tidligere år til at det er naturlig at Riksrevisjonen gjennomfører
en gjennomgang av resultatene som oppnås i kriminalomsorgen. Det
er et mål å øke åpenheten rundt arbeidet som gjøres i kriminalomsorgen, ikke
minst som grunnlag for å få bedre ledelse innen kriminalomsorgen. Disse
medlemmer vil skjerpe kravene til fengselsledelse og ber
regjeringen om å vurdere ulike modeller for etterutdanning og belønning
av fengselsledere som oppnår gode resultater ved sine enheter.
Disse medlemmer viser også til,
for nesten ukjent antall ganger, at det er behov for mer kunnskap
om effektene av kriminalomsorgens kriminalitetsreduserende arbeid,
eksempelvis kurs i aggresjonsmestring, rusmestringsbehandling, samtalegrupper
eller andre former for adferdsendrende tiltak. Dette er nødvendig
for bedre å kunne prioritere mellom ulike former for tiltak, som
til en viss grad, utover de rent faglige aspektene, også er et politisk spørsmål.
Forskning på dette feltet bør være en prioritert oppgave fremover,
etter disse medlemmers oppfatning.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at kapittelet omfatter all ordinær tjeneste i politi- og lensmannsetaten
(unntatt Oslo politidistrikt, jf. kap. 441 Oslo politidistrikt), samt
Politidirektoratet, Kripos, Utrykningspolitiet, Politiets utlendingsenhet,
Politiets data- og materielltjeneste, Økokrim og Politiets sikkerhetstjeneste.
I tillegg blir også gjennomføringen av spesielle utviklingstiltak
innen kriminalitetsbekjempelse, forebygging og administrative formål
samt sentrale utredningsoppgaver, budsjettert på kap. 440.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at post 1 driftsutgifter for 2013 økes med 664,15 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, og at budsjettet for
2013 er på 10,37 mrd. kroner. Flertallet merker seg
at den reelle budsjettøkningen (sett bort fra pris- og lønnskompensasjon)
blant annet knytter seg til økt bemanning i politiet ved økning
av posten med 74,06 mill. kroner til helårsvirkning av å ansette
nyutdannede som ble ferdig sommeren 2012, og en økning på 120 mill.
kroner for å kunne tilby jobb til nyutdannede politihøgskolestudenter
som blir ferdig utdannet sommeren 2013. Dette dekker opp helårsvirkning
av 202 nye stillinger til politistudenter som ble ansatt i 2012,
og om lag 350 nye stillinger til studenter som blir uteksaminert
sommeren 2013, noe som gir muligheter til å forsterke polititjenesten
i året som kommer. Det er viktig at de som uteksamineres hvert år
kommer i arbeid i politiet, og det er positivt at om lag 94 pst.
av de som bestod eksamen i 2011 pr. 15. oktober 2012 arbeider i
politiet, iberegnet faste og midlertidige stillinger. Av dem som
har bestått eksamen i 2012 er tilsvarende tall om lag 80 pst. til
nå.
Flertallet viser til at gjennom
å videreføre det høye opptaket ved Politihøgskolen kan en nå målet fra
bemanningsanalysen i politiet fra 2008, der dette settes til to
politiutdannede pr. 1 000 innbygger. Når alle politiutdannede som
jobber i politidistrikter og særorganer i dag regnes med, var politidekningen
på landsplan på 1,64 pr. 1 000 innbygger pr. 30. september 2012.
Videre merker flertallet seg
at det bevilges 50 mill. kroner til IKT-tiltak i politiet, hvorav
30 mill. kroner av bevilgningen skal nyttes til arbeidet med å fornye
straffesakssystemene i politiet og 20 mill. kroner skal nyttes til
ny IKT-infrastruktur og grunninvesteringer.
Flertallet viser også til at
PST styrkes med 30 mill. kroner til flere årsverk, økte leieutgifter
og driftsutgifter, og at det settes av 10 mill. kroner til planlegging
av nytt beredskapssenter ved Alnabru i Oslo. Det er viktig at dette
arbeidet prioriteres så framdriften og gjennomføringen kan bli god.
Endelig merker flertallet seg bevilgningsøkningen
på 25,5 mill. kroner for å gjennomføre et bredt anlagt endringsprogram
i Politidirektoratet for å følge opp 22. juli-kommisjonens anbefalinger.
Flertallet støtter de satsingene
og prioriteringene som er beskrevet under kap. 440 og programkategori
06.40 i Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013).
Flertallet viser til at det er
lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 750 000 i forhold
til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at politiet for tredje år på rad har opplevd nedbemanning i
den totale arbeidsstyrken. Slik årets budsjettforslag er utformet,
er det sannsynlig at dette også vil skje i 2013. Disse medlemmer minner
om det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere
innen 2020. De siste fire årene har utviklingen gått i feil retning, og
i enkelte distrikter meldes det nå om at man er nede i 1 tjenestemann
pr. 1 000 innbygger. Gjennomsnittet er nå på 1,45 tjenestemenn pr.
1 000 innbyggere, og en har aldri vært så langt unna målet som nå.
Disse medlemmer viser til at
kun 64 pst. av fjorårets kull fra Politihøgskolen (PHS) faktisk
er i jobb i politiet. Disse medlemmer har over flere år
advart mot at man utdanner politifolk til arbeidsledighet, samtidig
som distriktene skriker etter flere tjenestemenn. Årets kull fra
PHS er enda større, og det som kommer ut i 2013 er enda større enn
det. Når man ser så stor ledighet allerede i 2011-kullet, er det ikke
sannsynlig at de ekstra midler til drift og bemanning i distriktene
er nok.
Etter disse medlemmers oppfatning
må man i større grad satse på grunnbemanning til denne er kommet
opp på et robust nivå.
Disse medlemmer mener politidistriktenes driftsbudsjetter
allerede er hardt presset. Med det budsjettet som nå fremlegges,
vil det bli enda trangere. Dette vil i sin tur føre til at de ulike
politimestrene får problemer med å holde en forsvarlig bemanningsgrad
og beredskap, samtidig som de ikke vil kunne prioritere ut fra hvilke
oppgaver som er viktige i det enkelte distrikt.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gjenta sitt forslag fra budsjettet i fjor om at det innføres
en garanti om at alle som består Politihøgskolen skal være sikret
jobb når de går ut.
Disse medlemmer viser til forslaget
som er fremmet under pkt. 2.2.
For å få en robust bemanning i politietaten
mener disse medlemmer man også må satse på andre tiltak.
Det finnes svært mye kompetanse politiet kan nyttiggjøre seg av
blant seniorer som nettopp har gått av med pensjon. Disse vil kunne
gjøre en svært god jobb og dekke opp bemanningsbehovet dersom man økonomisk
og praktisk legger til rette for dette. Videre bør man i større
grad rekruttere blant sivile som kan utføre støttefunksjoner, transporttjenester
og merkantile funksjoner. Sivile med spesialkompetanse bør også
hentes inn for å heve kvaliteten på politiarbeidet og i større grad
sørge for spisskompetanse i møte med den moderne kriminaliteten.
Dette kan gjøres gjennom en modulbasert politiutdanning der man
rekrutterer folk med kompetanse man trenger for således å gi dem
nødvendig politiopplæring raskt. På denne måten får man et bedre
politikorps på langt kortere tid.
Disse medlemmer ser økningen
PST har fått i sine budsjetter. Dette er positive signaler i etterkant
av 22. juli om at man styrker de hemmelige tjenester og ruster til
fortsatt kamp mot terrorisme.
Disse medlemmer er imidlertid
usikre på hvorvidt bevilgningsøkningen er tilstrekkelig og hvorvidt
PST er tilstrekkelig dimensjonert for de oppgaver tjenesten er satt
til å håndtere. Derfor mener disse medlemmer PST
må styrkes med ytterligere 20 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av at politiet og PST kommer seg inn i de miljøer som antas å utgjøre
en fare med tanke på terror. Det er således avgjørende at PST har
tilstrekkelig med ressurser til å følge opp.
Videre ser komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre at det settes av 10 mill.
kroner til planlegging av nytt beredskapssenter i Oslo, uten at
det fastsettes tidsrammer for prosjektet. Disse medlemmer mener
det haster med å få på plass et slikt senter og vil derfor fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en fremdriftsplan for gjennomføring av nytt beredskapssenter i Oslo-området.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært opptatt av å intensivere arbeidet med å stoppe mer kriminalitet
på grensen. Smugling og menneskehandel er store problemer det er
viktig å gjøre noe med. Dette skjer lettest dersom man får stoppet
innførselen før den passerer grensen. Videre vet man at utvidelsen
av Schengen har ført til at flere personer kommer hit for å begå
kriminalitet. Dersom man får stoppet denne gruppen på grensen, hindres
mye kriminalitet i landet og øvrig politi kan bruke ressurser på
andre ting. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer 15
mill. kroner til nødvendige investeringer i tollvesenets innsats
mot grensekriminalitet på Finansdepartementets budsjett.
I denne sammenheng viser disse medlemmer til
jobben som er gjort på grensestasjonen ved Magnormoen der man nå
har fått på plass et nytt bygg for trailerkontroll. Tollregionen
har imidlertid ikke ressurser til å kjøpe en skanner som kan stå
inne i bygget, noe som gjør at bygget ikke blir benyttet og man
må låne mobilskannere i stedet. Dette finner disse medlemmer unødvendig.
Videre mener disse medlemmer at
man må intensivere virksomheten knyttet til kabotasjekontroll. I
denne sammenheng vises det til at dansk politi har øremerket 10
mill. kroner i flere år for å få bukt med uverdige forhold innen
transportbransjen etter at denne har blitt mer internasjonal. Disse
medlemmer mener regjeringen må prioritere dette arbeidet
på samme måte og øremerke en tilsvarende bevilgning.
Samlet foreslår disse medlemmer i
sitt alternative budsjett å bevilge 300 mill. kroner ekstra til politiet
hvor 100 mill. kroner bevilges til Oslo politidistrikt.
Disse medlemmer tar på nytt til
orde for at politiet får sitt eget investeringsbudsjett. Politiet
har et stort etterslep på materiell og utstyr, noe som bør fornyes
for at etaten skal kunne drive kriminalitetsbekjempelse på en effektiv
måte. Det største behovet er investeringer i nytt IKT-system. Beregninger
viser at det trengs 2,3 mrd. kroner til IKT-investeringer. De 50
mill. kroner som regjeringen har foreslått blir svært lite i denne
sammenhengen. Det er behov for mye større investeringer, noe som
betyr at politimestrene må ta av allerede hardt pressede driftsbudsjetter.
Dette fører til dårligere bemanning og beredskap i de ulike politidistrikter
og mindre forutsigbarhet for borgerne. Slike investeringer bør holdes
utenfor ordinært driftsbudsjett. Det samme gjelder innkjøp av biler,
våpen, uniformer og annet utstyr.
Disse medlemmer foreslår i sitt
alternative budsjett å bevilge 150 mill. kroner til eget investeringsbudsjett,
hvor 50 mill. kroner går til politiet i Oslo.
Disse medlemmer er opptatt av
å fjerne merverdiavgiften ved kjøp av kjøretøyer til politiet. Det
er meningsløst at politiet skal betale denne avgiften når alle andre
utrykningsetater slipper. Med den ressurssituasjonen politiet befinner
seg i nå, er avgiftslette et vesentlig grep for at politidistriktene
skal få gjort nødvendige investeringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil føre
en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet
er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet.
For å oppnå dette er en avhengig av et tilstedeværende og effektivt
politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige
reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke
tolereres. Disse medlemmer understreker at politiets
viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Et nært, tilstrekkelig
bemannet og kompetent politi er helt avgjørende for å sikre trygge
lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi gir grobunn for kriminalitet. Disse medlemmer godtar
ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne
til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir
tatt, blir mindre, og sannsynligheten for kriminalitet øker. Situasjonen
i politidistriktene landet rundt tilsier at det er et stort behov
for videre økonomiske rammer for politidistriktene. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det
ble foreslått en massiv styrking av politiets driftsbudsjett. 100
mill. kroner ble foreslått til IKT-investeringene i politiet, flere
øvelser og nødvendig utstyr for å øke beredskapen til å håndtere
skarpe situasjoner. 200 mill. kroner ble foreslått for å styrke
driftsbudsjettene i politidistriktene, slik at det er midler til både
øvelser og økt bemanning.
Disse medlemmer fastslår at en
av statens viktigste oppgaver er å sikre at samfunnet kan møte risiko-
og sårbarhetsutfordringer. 22. juli-kommisjonens rapport har dokumentert
at nasjonen ikke var godt nok forberedt og at for mye sviktet 22. juli
2011. Det er et myndighetsansvar å sikre god beredskap i hele landet;
beredskap ved ulykker, naturkatastrofer og ved terrorhandlinger. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det
foreslås en massiv satsing på økt beredskap. Politiet må settes i
stand til å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer. Dette innebærer
teknologiske løsninger tilpasset det 21. århundre. I Høyres alternative
statsbudsjett foreslås det derfor at oppgraderingen av politiets
IKT-løsninger finansieres sentralt. Ved at midlene til IKT-oppgraderingene
ikke belastes politidistriktenes driftsbudsjetter, sikres forutsigbarhet
og tilstedeværelse for politiet i hele landet.
Etter disse medlemmers oppfatning
var det riktig at det ble nedsatt en egen uavhengig kommisjon for
å vurdere innsatsen den 22. juli 2011. Uavhengighet og faglig dyktighet
er avgjørende for at granskningskommisjoner skal oppfattes som legitime. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke hva kommisjonen skrev
om i sin rapport. Kommisjonen tok ikke stilling til det generelle
beredskapsnivået i Norge, politidekningen i Norge, hvilken politidekning
vi bør ha for å ivareta god nok beredskap i hele landet til enhver
tid eller hvor mange politifolk som måtte ha vært på jobb i Oslo
for å kunne sikre de mest sentrale objektene mot et eventuelt anslag
nummer to. Det kommisjonen har uttalt seg om, er hvordan hendelsene
ble håndtert den 22. juli i fjor med akkurat de forutsetningene
som forelå den fredagen i fellesferien.
Disse medlemmer viser til at
kommisjonen beskrev situasjonen 22. juli som «ressursene som ikke
fant hverandre». Disse medlemmer mener dette er et
riktig utgangspunkt for å vurdere mye av det som burde ha gått bedre
den 22. juli. Men det er langt fra tilstrekkelig for å vurdere tilstanden
i norsk politi generelt, og evnen og beredskapen til å håndtere
skarpe situasjoner spesielt. Disse medlemmer anser
det som en svakhet ved kommisjonens rapport at den konkluderer med
at ressurssituasjonen ikke var en kritisk faktor for å håndtere
hendelsene 22. juli. Bedre grunnbemanning vil ha betydning for vår
beredskap, og for politiets evne til å håndtere og avverge terrorhandlinger.
Disse medlemmer mener at rapporten
fra kommisjonen er et viktig bidrag når vi skal legge rammene for
fremtidens beredskap. Men den er heller ikke mer enn det. Det er
behov for grundige utredninger på mange felt før vi vet hvordan
Beredskaps-Norge skal utformes.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres forslag om styrking av politidistriktenes driftsbudsjetter.
Et av de viktigste elementene i beredskapen er tilstedeværende og
tilgjengelig politi med god trening og rett utstyr. Fra nyutdannede
til politimestre og ledelsen i Politidirektoratet og Justis- og
beredskapsdepartementet må flest mulig ha gjennomført realistiske
øvelser som setter deres evne til å håndtere usikre situasjoner
på prøve. Kompetanseoverføring mellom politidistriktene er sentralt
for å videreutvikle politietaten.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting står bak den økningen i opptaket til Politihøgskolen
som startet under Sentrum-/Høyre-regjeringen, og som er videreført
av dagens regjering. Vi kan miste den historiske muligheten vi nå
har til å få et massivt løft i antallet ansatte i politiet hvis
ikke politiet har driftsbudsjetter som gjør det mulig å ansette de
nyutdannede i politiet. Disse medlemmer vil understreke
at opptaket til Politihøgskolen og KRUS står i en særstilling i
justissektoren. Ettersom det er politisk bestemt hvor mange studenter
som skal tas opp til hvert studium, er det også et klart politisk
ansvar å legge til rette for at det er midler i relevante etater
til fortløpende å ansette de nyutdannede. Utviklingen den senere
tiden har dessverre vist at dette ikke er tilfellet i politiet. Disse
medlemmer viser til at Høyre har et mål om en massiv økning
i politikraften i Norge. Dette krever klare politiske prioriteringer,
og er gjennomførbart hvis viljen til å bevilge midler er til stede.
Disse medlemmer er positive til
regjeringens signal om å styrke nærpolitiet.
Det registreres at regjeringen parallelt ikke
legger til rette for at politiet verken vil kunne føles som nært
eller ta hånd om de kjerneoppgaver som et politi må forventes å
gjøre. Overføring av en rekke nye forvaltningsoppgaver til et politi
som selv ber om færre, klarere mål å styre etter og færre oppgaver
som tar bort fokus, er å gå i feil retning. I denne sammenheng har disse
medlemmer merket seg den prisverdige klare talen som flere
politimestre nå har kommet med knyttet til dette. Disse medlemmer har
en visjon for norsk politi som innebærer færre mål og oppgaver,
med fokus på det som bør være politiets kjerneoppgaver. Politimestrene
bør få økt frihet, samtidig som denne friheten bør innebære økt
grad av ansvar. Eksempelvis bidrar ikke bonusordninger som i realiteten
kun er faste, skjulte lønnstillegg, til dette. Disse medlemmer vil
fremheve at det er behov for en gjennomgang av hvilke oppgaver som kan
overføres fra politiet til lokale myndigheter, som naturskadeskjønn
og andre forvaltningsoppgaver som ikke har naturlig sammenheng med
polititjenesten.
Disse medlemmer registrerer at
Politidirektoratet (POD) ikke har fått det nødvendige faglige armslaget
for at det skal kunne lede norsk politi på en god måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at POD i for liten grad leder
norsk politi og i større grad kun har vært et underbruk av departementet. Disse
medlemmer legger derfor til grunn at man må forutsette store
endringer fremover for at Politidirektoratet som sådant skal forsvare
sin videre eksistens.
Disse medlemmer er videre åpne
for å diskutere hvorvidt antallet politidistrikter skal reduseres,
basert på en grundig utredning og sak til Stortinget. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man da må ha klarhet i
hvilke oppgaver politiet bør ha og hvilke ressurser som kreves for
å løse disse, slik at man ikke bare omorganiserer for omorganiseringens
egen skyld. Disse medlemmer viser igjen til at en
bredt, anlagt politistudie ville ha vært nyttig for å etablere en
forståelse for politiets situasjon og rolle fremover. Disse
medlemmer registrerer med interesse justisministerens nedsettelse
av et utvalg som på overtid skal utarbeide en slags hurtigvariant
av dette og avventer hvorvidt dette kan sies å oppfylle de intensjonene
som de borgerlige partiene har hatt når forslag om dette tidligere
har blitt fremmet, men dessverre i årevis har blitt nedstemt av det
rød-grønne flertallet. Disse medlemmer anbefaler
at analysen av politiet også inkluderer fornuftig utnyttelse av
ressursen politijuristene utgjør innen politiet. I den forbindelse
bør det vurderes om det er muligheter for sambruk av politijurister
på tvers av politidistriktene, uavhengig av eventuelle endringer
i distriktstrukturen.
Disse medlemmer vil understreke
at effektiv bekjempelse av narkotika er et viktig bidrag for å sikre
trygge lokalsamfunn i hele landet. Disse medlemmer viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay
Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore Sanner, Svein Harberg, Bent Høie
og Linda C. Hofstad Helleland om bekjempelse av narkotika på skoler,
Dokument 8:39 S (2011–2012), Innst. 229 S (2011–2012), hvor et enstemmig
storting støttet forslaget om å sikre at politiet har adgang til
å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder
på skoler. Disse medlemmer imøteser tiltak fra regjeringen
for å sikre at dette kan gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i flere år har vært opptatt av at det utformes en sentral
strategi for økt bruk av sivilt ansatte, men har dessverre så langt
blitt nedstemt. Med økt bruk av sivilt ansatte vil politiutdannede
i større grad kunne fokusere på kjerneoppgaver som det krever politiutdanning
for å løse. Samtidig vil politietaten som helhet kunne være mer
til stede for befolkningen og sikre bedre kvalitet på arbeidet som
utføres, og slik sikre økt trygghet for befolkningen.
Disse medlemmer vil nok en gang
understreke behovet for en sentral strategi for å bevare seniorene
i politiet lenger i arbeid. Disse utgjør en stor ressurs for etaten.
Kunnskap, kompetanse og erfaring må overføres til nyutdannede og
yngre kollegaer. Disse medlemmer viser til at dette
har vært et tverrpolitisk mål over lang tid, men registrerer at
det fra politisk ledelse så langt ikke har vært vilje til å iverksette
et arbeid for å realisere en slik sentral strategi.
Disse medlemmer viser til at
det i lang tid har vært usikkerhet knyttet til om bevilgningene
til PST står i et rimelig forhold til PSTs oppdrag. De åpne trusselvurderingene
fra PST viser at Norge står overfor et komplekst trusselbilde. Etter disse medlemmers oppfatning
har Stortinget et udekket behov for kunnskap om hvilke behov PST
har. Disse medlemmer viser til at opposisjonen i lang
tid har anbefalt at det skal foretas en ekstern evaluering av ressurs-
og bemanningssituasjonen i PST, og at regjeringen omsider fulgte
anbefalingen. Utvalget har frist til 1. desember til å levere sin
rapport. Disse medlemmer imøteser at Stortinget informeres
på egnet måte om funnene i rapporten. Disse medlemmer viser
til at en vesentlig del av PSTs ressursøkninger de senere årene
har gått til politiets arbeidstidsavtale og økende oppdragsmengde
for livvakttjenesten. Disse medlemmer ser det som gunstig
at det foretas en ny vurdering av den organisatoriske plasseringen
av livvakttjenesten.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, hvor bevilgningen til PST ble foreslått økt
med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013)
hvor det blir foreslått å redusere bevilgningen på kap. 440 post
1 med 3 mill. kroner og å øke bevilgningen tilsvarende på kap. 719
Annet folkehelsearbeid, post 79, i forhold til forslaget i Prop.
1 S (2012–2013). Bakgrunnen for forslaget er et ønske om at miljøet
i Tromsø skal bidra til å styrke forskning og fagutvikling på DNA-feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at regjeringen har fraveket sitt tidligere standpunkt om behovet
for to offentlige analysemiljøer for DNA-analyser i Norge, ved at
det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) Endring av Prop. 1 S (2012–2013)
om statsbudsjettet 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet fremkommer at miljøet i Tromsø
allikevel ikke skal bygges opp som en produsent av analysetjenester. Disse
medlemmer vil fremheve at fagmiljøer som er uavhengige av
hverandre vil kunne bidra til videreutvikling av den rettsgenetiske
virksomheten i Norge. Raske og kvalitativt gode analyser er nødvendige
for å sikre rettssikkerheten til ofre, pårørende og etterlatte etter kriminalitet,
og for å ivareta rettssikkerheten til den mistenkte/tiltalte. Disse
medlemmer viser til at det har vært mulig å gjennomføre
second opinion-analyser i Norge i lang tid. Dette har regjeringspartiene
så langt ikke ønsket. Behovet for nye vurderinger av bevis, og nye
analyser når det ikke finnes tilstrekkelig biologisk materiale ved
den første analysen, kan i straffesaker være stort. Disse
medlemmer imøteser en orientering om hvordan dette skal
ivaretas i fremtiden, nå som miljøet i Tromsø ikke skal være en
produsent av analysetjenester. Disse medlemmer mener
at økt bruk av andre analysebyråer over tid ville ha redusert kostnadene
ved DNA-analyser. Disse medlemmer viser til at det
i Høyres alternative budsjett, som følge av dette, ble foreslått
et kutt på 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at ved siden av de lokale, tradisjonelle politioppgavene har Oslo
politidistrikt ansvaret for landsomfattende oppgaver innen blant annet
etterretning, narkotika og antiterrorbekjempelse. Som hovedstad
er Oslo sete for kongehuset, Stortinget og regjeringen. Komiteen ser
at dette bidrar til spesielle utfordringer for politidistriktets
oppgaveutøvelse, ikke minst av sikkerhetsmessig art. Videre har
distriktet et særskilt ansvar for å ivareta kongefamiliens sikkerhet,
sikring av ambassader samt sikkerhet under statsbesøk og andre større
arrangementer som legges til landets hovedstad.
Komiteen viser til at Oslo har
særlige kriminalitetsutfordringer som landets største by og hovedstad.
Kriminalitetsutviklingen i Oslo ligger ofte i forkant av resten
av landet, og byen er utsatt for omfattende kriminalitet siden befolkningstettheten
er høy og det er mange besøkende turister. Komiteen vil fremheve
at politiet i Oslo gjør en uvurderlig innsats i kampen mot organisert
kriminalitet, og i særdeleshet for å bekjempe tilfanget av narkotika
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at de overordnede prioriteringer og føringer for politiet
som framgår av omtalen under kap. 440 i proposisjonen, også gjelder
for Oslo politidistrikt.
Flertallet viser til at bevilgningen
til Oslo politidistrikt i 2013 er på 2,06 mrd. og at den reelle
styrkingen av budsjettet (unntatt for lønns- og priskompensasjon)
er på om lag 59 mill. kroner.
Flertallet merker seg at den
reelle budsjettøkningen blant annet benyttes til økt bemanning i
Oslo politidistrikt ved økning av kapitlet med 18,86 mill. kroner
til helårsvirkning av å ansette nyutdannede som ble ferdig sommeren
2012, og en økning på 30 mill. kroner for å kunne tilby jobb til
nyutdannede politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren
2013. I 2012 har Oslo politidistrikt fått 41 nyutdannede fra Politihøgskolen
og i tillegg funnet rom for 40 nye stillinger innenfor eget budsjett.
I 2013 får de midler til 70 nye fra høgskolen, noe som innebærer
at antall politiutdannede øker med minst 150 på to år. I tillegg
merker flertallet seg at 3 mill. kroner av ekstrabevilgningen
til utstyr til beredskapstroppen videreføres, og at bevilgningen
til vedlikehold og oppgradering av utstyr til politihelikopter øker
med 10 mill. kroner i 2013.
Flertallet merker seg videre
at den faktiske bevilgningen for kapitlet for 2013 reduseres med 50,8
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, men at dette
ikke innebærer en reell reduksjon av bevilgningene til Oslo politidistrikt. Flertallet viser
til at reduksjonen skyldes at engangsutgifter til etterforskning
og påtale av terrorangrepene og engangsbevilgningen til utstyr til
beredskapstroppen i 2012 er trukket ut, samt teknisk justering ved
at bevilgningen til IKT-investeringer og brukerbetaling til Nødnett
er redusert mot en tilsvarende økning av bevilgningene under kap.
440.
Flertallet støtter de satsingene
og prioriteringene som er beskrevet under kap. 441 og programkategori
06.40 i Prop. 1 S (2012–2013), og vil samtidig understreke viktigheten
av en kontinuerlig satsing på Oslo politidistrikt som følge av de
spesielle hovedstadsutfordringer distriktet står overfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er helt feil at Oslo politidistrikt tappes for 50 mill. kroner
i neste års budsjett. Selv om man skjønner at dette har sammenheng med
en ekstrabevilgning i forbindelse med 22. juli, fremstår det ikke
riktig.
Dersom man unngår denne reduksjonen, kan det etter disse
medlemmer sitt syn bety at hovedstadspolitiet endelig får
litt rom i budsjettet til å vise skikkelig handlekraft, synlighet
og tilstedeværelse for å gjøre byen trygg.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i
sitt alternative budsjett å bevilge 100 mill. kroner ekstra til
politiet i Oslo, hvorav 50 mill. kroner går til eget investeringsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at for å opprettholde det viktige arbeidet er det av avgjørende
betydning at politiet i Oslo har bevilgninger som står i et rimelig
forhold til pålagte oppgaver og befolkningens forventninger.
Disse medlemmer viser til at
det for 2012 ble bevilget særskilte midler til Oslo politidistrikt
for etterforskning, vakthold og påtale av terrorangrepene 22. juli
2011. Disse medlemmer understreker at driftsbudsjettet
til Oslo politidistrikt må vurderes uavhengig av det ekstraordinære
arbeidet med etterforskning, vakthold og påtale av terrorangrepene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å avsette 50 mill. kroner
til Oslo politidistrikt utover regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til at Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen
for politi- og lensmannsetaten i Norge, og har som hovedoppgave
å drive utdanning, forskning og formidling. Komiteen viser
videre til at Politihøgskolen skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon
på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og
holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet,
lovlydighet og orden.
Komiteen merker seg at bevilgningen
for 2013 økes med 39,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2012, og at bevilgningen på kap 442 post 1 utgjør 545, 69 mill.
kroner for 2013.
Komiteen er tilfreds med at posten
blant annet foreslås økt med 12,8 mill. kroner for å legge til rette for
et opptak av 720 studenter på Politihøgskolen også i 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at hensikten med det høye opptaket ved Politihøgskolen
er å oppnå målet fra bemanningsanalysen i politiet fra 2008, der
dette settes til to politiutdannede pr. 1 000 innbygger. Når alle
politiutdannede som jobber i politidistrikter og særorganer i dag
regnes med, var politidekningen på landsplan på 1,64 pr. 1 000 innbygger pr.
30. september 2012.
Det er viktig at de som uteksamineres fra Politihøgskolen
hvert år kommer i arbeid i politiet, og det er positivt at om lag
94 pst. av de som bestod eksamen i 2011 pr. 15. oktober 2012 arbeider
i politiet, iberegnet faste og midlertidige stillinger. Av de som har
bestått eksamen i 2012 er tilsvarende tall om lag 80 pst. til nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at det tenkes nytt i rekrutteringsarbeidet
i politiet. Morgendagens politi krever i mye større grad spisskompetanse
og faglig tyngde på mange andre områder enn det politifaglige.
Disse medlemmer viser til at
i etterforskning vil politiet i ulike sammenhenger ha behov for økonomer,
revisorer, dataingeniører, informasjonsanalytikere og andre med
spesialkompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er mye mer effektivt å ansette personer med denne bakgrunnen
for så å gi dem innføring i politifag, jus osv. for deretter å gå
rett inn i tjeneste. Videre kan det tenkes yrkesgrupper som kan
gjøre en operativ tjeneste ute uten å ha treårig politiutdanning.
Vektere med erfaring, soldater fra fredsbevarende styrker og annet
befal vil ha en kompetanse politiet i stor grad kan nyttiggjøre
seg av. Dersom man tilrettelegger politiutdanningen slik at disse
kan få nødvendig opplæring i grunnleggende politiarbeid, kan de
på kort sikt komme inn i politietaten og heve kvaliteten og kompetansen
på det kriminalitetsbekjempende arbeidet.
Dette er grunnen til at disse medlemmer vil dreie
deler av politiutdanningen til å bli modulbasert.
Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret
over meldinger om manglende ferdigheter hos enkelte nyutdannede,
og vil understreke at det er av stor betydning at utdanningen ved
Politihøgskolen gjør de nyutdannede kompetente til å utføre arbeidet som
politi. Videre vil disse medlemmer vise til at det
har fremkommet flere tilfeller av vandel som ikke er i tråd med
kravene for å bli opptatt ved PHS. Dette er etter disse medlemmers oppfatning uheldig. Disse
medlemmer har merket seg at ny PHS tilsynelatende er lagt
på is, til tross for formuleringen i Soria Moria-erklæringen om
behovet for ny politihøgskole. Disse medlemmer oppfordrer politiet
til at det i større grad rekrutteres personer med variert relevant
utdanningsbakgrunn. Disse medlemmer viser til at
det i dag er ulike kurs ved Politihøgskolen for personer med annen
utdanningsbakgrunn enn Politihøgskolen, som skal begynne å jobbe
i politiet. Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig at det utformes målrettede studieløp for at politiet skal
fremstå som en mer attraktiv arbeidsplass.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og har merket seg Riksadvokatens bekymring
for aktiviteten i statsadvokatkorpset til neste år. Når regjeringen
skal komme tilbake til kapitlet i revidert budsjett, bør dette vurderes
nærmere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at alle ledd i straffesakskjeden styrkes slik at sakene
blir behandlet effektivt. Påtalemyndighetens oppgaver utgjør en viktig
del av dette bildet og må derfor styrkes med ytterligere 10 mill.
kroner. Disse medlemmer foreslår dette i sitt alternative
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at sakene som føres av den høyere påtalemyndighet stadig blir
mer omfattende og komplekse. Disse medlemmer mener
det er viktig at den høyere påtalemyndighet har stabile og forutsigbare rammebetingelser,
tilpasset sakstilfanget. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen
til den høyere påtalemyndighet med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at siviltenesta vart avvikla i 2012.
Komiteen viser vidare til at
ein i samband med omstillinga har gjeve dei tilsette tilbod om stillingar innan
politi- og lensmannsetaten, konfliktråda og kriminalomsorga.
Komiteen merkar seg derfor at
store delar av midlane i dette kapittelet er overførte til kap.
430, kap. 440 og kap. 474.
Komiteen merkar seg at ein har
overført dei gjenståande midlane til kap. 451 for å ivareta gjenverande
aktivitetar knytt til avviklinga av siviltenesta, då ansvaret for
dette er lagt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Komiteen viser til
at post 1 Driftsutgifter for 2013 økes med om lag 65 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2012, og at budsjettet for 2013
er på 635 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at bevilgningen på kap. 451
post 1 Driftsutgifter skal dekke alle ordinære driftsutgifter og
investeringer for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) med underliggende driftsenheter, herunder Sivilforsvaret,
skoler og regionkontorer.
Flertallet merker seg at den
reelle budsjettøkningen for DSB (sett bort fra pris- og lønnskompensasjon)
er på 45 mill. kroner i 2013, noe som er i samsvar med blant annet
målene for samfunnssikkerhetsarbeidet, jf. Meld. St. 29 (2011–2012)
som ligger til behandling i Stortinget. Flertallet viser
i den anledning til at DSB ivaretar sentrale elementer av Justis-
og beredskapsdepartementets samordningsoppgaver innenfor samfunnssikkerhets-
og beredskapsområdet, blant annet gjennom planverk, analyse, tilsyn
med departementene og øvelser.
Flertallet støtter de satsingene
og prioriteringene som er beskrevet under kap. 451 og programkategori
06.50 i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteen viser til
at Sivilforsvaret har en viktig rolle ved kriser, naturkatastrofer
og ulykker. Det er av stor betydning at Sivilforsvaret har motiverte
og godt utdannede mannskaper, med funksjonelt utstyr.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne sammenheng til at det i 2011 ble gitt en ekstraordinær
bevilgning på 30 mill. kroner til innsatsbekledning og utstyr som
øker Sivilforsvarets mobilitet og bedrer evnen til å håndtere store
hendelser.
Dette flertallet viser videre
til at økningen i bevilgningen til DSB for 2013 på totalt 45 mill.
kroner blant annet vil gå til større tverrsektorielle og nasjonale
øvelser, og legger til grunn at Sivilforsvaret vil bli involvert
og ha nytte av øvingsaktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det fortsatt er et betydelig etterslep
på investeringer og utstyrsanskaffelser i Sivilforsvaret.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det ble avsatt 35 mill. kroner.
til materiellanskaffelser og samtrening med nødetatene, politiet
og Forsvaret.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Krisestøtteenheten (KSE) vart etablert i samband med flodbølgjekatastrofen
i Asia i 2004. I denne samanheng vart det gjort klårt at leierdepartementet
har ansvar for krisekoordinering, og kriserådet blei oppretta.
Komiteen merkar seg også at Krisestøtteenheten
ivaretek ein kontaktfunksjon for leiinga i departementet, for at
denne skal vera oppdatert om relevante hendingar og krisesituasjonar,
og at eininga bidreg med støttefunksjonar til regjeringas kriseråd.
Komiteen merkar seg at løyvingane
blir auka med 3,48 mill. kroner for å styrke eininga ved at det er
oppretta eit døgnbemanna sivilt situasjonssenter i departementet.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet som blir utført ved Hovedredningssentralen
(HRS). Den grunnleggende tanke er et samvirke, hvor alle ressurser
samfunnet besitter – statlige, fylkeskommunale, kommunale, private
og frivillige – som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal
kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. En slik modell
er unik i verdenssammenheng og er en meget kostnadseffektiv måte
å drive redningstjeneste på.
Komiteen ser at skal den norske
modellen fungere i praksis, forutsettes det et sterkt ledelseselement
som er i stand til å koordinere innsatsen under hendelsene. En viktig
årsak til dette behovet er at norsk redningstjeneste er fragmentert
utenom hendelsene, da de fleste bidragsyterne normalt har andre primæroppdrag
enn søk og redning, og dermed vanskeliggjøres koordineringen av
svært ulike aktører innenfor redningstjenesten. HRS utgjør i dag
dette ledelseselementet som hele den samvirkende redningstjenesten
hviler på.
Komiteen har merket seg den eksplosive
utviklingen av antall hendelser siden år 2000, med en fordobling
frem til 2011. Årsakene til denne utviklingen er mange. Nye internasjonale
nød- og alarmsystemer, flere muligheter til å kontakte redningstjenesten
samt lavere terskel for denne kontakten.
Komiteen mener det er viktig
at den organisasjonen som er satt til å lede den samvirkende redningstjenesten,
også selv fremstår som et faglig uavhengig organ uten sterke bindinger
til spesielle fagretninger og at denne faglige nøytraliteten er
en viktig forutsetning for å lykkes med det gode samvirket HRS leder.
Videre ser komiteen at HRS er
en meget anerkjent organisasjon internasjonalt, hvor statusen som har
blitt opparbeidet har gitt Norge betydelig innflytelse på beslutninger
som fattes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at økt ledelseskapasitet derfor er helt nødvendig. I dag er minimumsbemanningen
to redningsledere pr. vakt, en bemanning som ikke har blitt endret
siden den ble definert i 1985, til tross for den eksplosive utviklingen
av antall hendelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det foreslås avsatt 300 mill. kroner til å gjennomføre
et program for å bedre situasjonen for dagens Sea King med større
reservedelslager, økt antall teknikere og oppgraderte funksjoner.
Flertallet har merket seg at
formålet med avsetningen er å beholde Sea King-maskinene som en kompetent
ressurs for redningstjenesten i resten av dens levetid. Med tanke
på anskaffelse av nye redningshelikoptre er flertallet tilfreds
med at de konseptuelle valg er foretatt og kvalitetssikret, og at det
forventes at de resterende faser av anskaffelsen av nye helikoptre
vil kunne forløpe raskt og effektivt.
Flertallet forventer at dagens
Sea King redningshelikoptre kan erstattes som planlagt senest innen
2020.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at HRS har måttet avslå ulike forespørsler
fra det internasjonale samfunn med bakgrunn i bemanningssituasjonen, noe
som svekker Norges muligheter til å opprettholde den høye faglige
internasjonale kapasiteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at behovet for egne kommunikasjons- og informasjonsmedarbeidere
er viktig. I dag er det ikke ressurser til å drive aktivt informasjonsarbeid
utenom hendelsene, noe som svekker mulighetene for en betydelig
forebyggende effekt. Også under hendelser er samfunnets behov for
profesjonell mediahåndtering og tilstedeværelse særs viktig.
Disse medlemmer har merket seg
prosjektet som er startet i Finnmark med å utvikle et eget ressurssenter
for redning og beredskap i nordområdene. Slik disse medlemmer ser
det, vil et slikt ressurssenter ha stort potensial samtidig som
det vil dekke et stort behov ettersom aktiviteten i nordområdene
kommer til å øke massivt i fremtiden. Disse medlemmer er
informert om at prosjektet så langt er finansiert av Porsanger kommune.
Det står respekt av at en kommune med presset økonomi tar dette
ansvaret. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at
redning og beredskap er et statlig ansvar og vil derfor foreslå
at staten sørger for finansieringen av prosjektet videre.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i
sitt alternative budsjett å bevilge 2 mill. kroner ekstra til videre
drift av prosjektet til utvikling av ressurssenteret i Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfredse
med at Stortinget nå har vedtatt anskaffelse av inntil 16 nye redningshelikoptre
(Prop. 146 S (2010–2011)). Disse medlemmer er derimot ikke
tilfredse med at det gikk svært lang tid fram til vedtaket ble fattet.
Etter disse medlemmers mening har behovet for nye
redningshelikoptre vært kjent og veldokumentert i mange år.
Disse medlemmer viser til at
frivillige organisasjoner i redningstjenesten gjør en uvurderlig
innsats for å øke beredskapen i hele landet. FORF, Frivillige organisasjoners
redningsfaglige forum, representerer et mangfold av organisasjoner
som gjør et stort og viktig arbeid, ofte under krevende forhold. Disse
medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett
ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 455 post 71 med 10 mill.
kroner. Dette ville ha medført en økning på over 50 pst.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Spesialenheten for politisaker etterforsker og påtaleavgjør saker,
og fører saker for retten der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten
er anmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten.
Komiteen viser til at bevilgningen
på posten skal dekke driftsutgifter til Spesialenheten for politisaker
som lønn, godtgjørelser, husleie og andre administrative utgifter,
og at bevilgninger for 2013 er på 39,369 mill. kroner.
Komiteen merker seg at bemanningen
ved Spesialenheten for politisaker utgjorde 34 årsverk pr. 1. mars
2012, i tillegg til ti advokater på verv og en psykolog på verv.
Komiteen støtter satsingen og
prioriteringene som er beskrevet under kap. 460 og programkategori 06.60
i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre innser viktigheten av å ha et sterkt kontrollapparat
som kontrollerer politiet slik at man unngår overgrep og maktmisbruk
fra etatens tjenestemenn.
Komiteen viser til
at posten hovedsakelig dekker utgifter til juridisk bistand i straffesaker
til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven.
Komiteen viser videre til at
i forbindelse med innføringen av datalagringsdirektivet er det bestemt at
alle begjæringer om utlevering av trafikkdata skal domstolsbehandles,
og til helårsvirkning av forsvarerutgifter i disse sakene foreslås
det å øke bevilgningen under posten med 2,4 mill. kroner.
Komiteen støtter de satsingene
og prioriteringene som er beskrevet under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter
i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig
organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom
skal få ny behandling av sin sak i retten. Kommisjonen har en viktig
funksjon når det gjelder å trygge rettssikkerheten til straffedømte,
og kommisjonens uavhengige status er i denne sammenheng svært viktig.
Komiteen støtter de satsingene
og prioriteringene som er beskrevet under kap. 468 Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteen mener muligheten for
gjenopptakelse er et viktig institutt for å sikre den enkeltes rettssikkerhet
og eventuelt avdekke uriktige domfellelser. Det er derfor viktig
at dette organet har tilstrekkelig ressurser til å foreta en effektiv
og betryggende saksbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det fra ulikt hold er fremmet initiativ som kan bidra til
å styrke rettssikkerheten og fjerne eventuell tvil om domfellelser
er korrekte, eksempelvis Innocence Project. Disse medlemmer vil
også fremheve arbeidet med å øke kunnskapen hos aktørene i en rettssak
om vitnepsykologi og hukommelse hos vitner.
Komiteen merker seg
at arbeidet med å iverksette ny vergemålslov er godt i gang.
Komiteen vil påpeke betydningen
av at rammeverket rundt denne loven er på plass når loven trer i
kraft 1. juli 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den nye vergemålsloven ble vedtatt av Stortinget den 11. mars
2010. Etter den nye loven skal ansvaret for vergemål overføres fra
kommunene til fylkesmennene, og fylkesmennene skal bli lokal vergemålsmyndighet.
Det skal også opprettes en sentral vergemålsmyndighet. Den nye loven
vil gi sårbare grupper økt rettssikkerhet.
Flertallet er kjent med at bevilgningen
skal dekke lønnsmidler til de ansatte i prosjektet, investeringer
samt kjøp av nødvendig konsulentbistand og utstyr. Videre skal bevilgningen
dekke driftsutgifter og sentral vergemålsmyndighet.
Flertallet er også kjent med
at det opprettes en ny post for å dekke utgifter til vederlag og
utgiftsrefusjon for verger.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at det kan gis tilskudd til dekning av rettshjelpsutgifter i tvistesaker
i og utenfor rettergang. Videre viser komiteen til
at et av hovedmålene for tiltaket er målrettet mot særskilt utsatte
grupper. Komiteen mener derfor at tiltaket bidrar
til å motvirke sosiale forskjeller, ved å gi fri rettshjelp av høy
kvalitet til ressurssvake grupper.
Komiteen mener denne ordningen
fortsatt er meget viktig i kampen for et samfunn med like muligheter
og rettigheter, uavhengig av økonomisk situasjon.
Komiteen støtter satsingene og
prioriteringene som er beskrevet under kap. 470 og programkategori
06.70 i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at de som har rett også skal kunne forfølge denne
og således få rett i domstolene og i møte med offentlige instanser.
At man ikke har økonomiske midler til å forfølge sine rettigheter,
skal ikke trenge å være et argument for å unngå å gå til sak.
Videre ønsker disse medlemmer å
utvide ordningen med fri rettshjelp til å omfatte flere sakstyper.
I tillegg vil det være nødvendig å heve inntektsgrensen noe slik
at ordningen blir tilgjengelig for flere. Dette kan gjerne kombineres
med en differensiering av egenandelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å styrke de spesielle rettshjelpstiltakene
slik at de i større grad kan legge forholdene til rette for sine
medarbeidere. Tilbudene disse foretakene gir, utgjør et viktig bidrag for
rettssikkerheten til dem som trenger det mest. Disse medlemmer vil
påpeke at de spesielle rettshjelpstiltakene håndterer en klientmasse
på størrelse med det som innvilges av fritt rettsråd. Med tanke
på effekten av hver krone man gir disse rettshjelpstiltakene, er
det viktig å legge til rette for videre drift hos disse.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at utgiftene dekker statens utbetalinger etter de alminnelige erstatningsregler
og erstatning i anledning av straffeforfølging, og at bevilgningen
på posten er regelstyrt og basert på overslag.
Komiteen har merket seg at post
71 har forslag om økning i bevilgning på 10 mill. kroner med bakgrunn
i regnskapstall og forventet utvikling, og at bevilgningen for 2013
er på 117,599 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig at ofre for kriminalitet får god oppfølging og en erstatning
som står i forhold til den skade de er blitt påført og fremtidig
inntektsmessig tap, samt at saksbehandlingen på søknader om voldsoffererstatning
ikke tar for lang tid slik at de berørte ikke blir utsatt for ytterligere
lidelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at departementet vil gjennomgå de samlede tiltakene
for voldsofre i Norge og vurdere om det er behov for å supplere
dem med ytterligere tiltak, f.eks. etablering av en kriminalitetsoffermyndighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til vedtaket som ble gjort om offeromsorg,
herunder å vurdere opprettelse av et offerfond under behandlingen
av Prop. 65 L (2011–2012). Disse medlemmer kan ikke
se at vedtaket er fulgt opp og ber derfor regjeringen komme tilbake
til Stortinget med hvilke vurderinger som er tatt med hensyn til
vedtaket som ble fattet.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger
som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop.
65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en Offeromsorg.»
Videre ser komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet at det forskjellsbehandles mellom
voldsofre fra 22. juli-tragedien og voldsofre generelt, herunder
gravferdsstøtte og avkorting av forsikringsutbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
spesielt vise til forslaget Fremskrittspartiet har fremmet ved ulike
anledninger om å fjerne taket på voldsoffererstatningen. Dette har
fortsatt ikke blitt vedtatt, så det fremmes herved på nytt:
«Stortinget ber regjeringen fjerne taket helt
på voldsoffererstatningen.»
Disse medlemmer viser til at
mange tidligere voldsofre sliter med å komme seg videre i livet. Personer
som lever under såkalt «Kode 6» ser at det gjentatte ganger er behov
for å flytte. I disse tilfellene bør man vurdere om Husbankens låneordninger
kan benyttes i større grad, uten krav til egenkapital.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om Husbankens
låneordninger i større grad kan benyttes for personer underlagt
Kode 6.»
Komiteen viser til
at Statens sivilrettsforvaltning fatter vedtak etter delegasjon
på flere sivilrettslige felt, herunder blant annet erstatning i
anledning straffeforfølging etter straffeprosessloven kapittel 31,
klagesaker etter lov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenes
vedtak i tomtefestesaker og oppgaven med stadfestelse av testament.
Komiteen merker seg at bemanningen
i Statens sivilrettsforvaltning utgjorde 52 årsverk pr. 1. mars
2012, og at bevilgningen for 2013 er på 39,4 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener at
mekling i konfliktråd er et viktig supplement til ordinær rettspleie. Komiteen viser
videre til at konfliktrådene tilbyr megling, tilrettelagte møter
og stormøter mellom parter i konflikt, samt at sekretariatet for
konfliktrådene har hatt ansvar for drift og utvikling av 22 konfliktråd.
Komiteen merker seg at bevilgningen
for 2013 er på 76,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke rammevilkårene for konfliktrådet da denne formen for konfliktløsning anses
svært gunstig for unge førstegangskriminelle. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at det ikke legges opp til en utvidelse slik
at stadig mer alvorlig kriminalitet innlemmes i ordningen. Disse medlemmer foreslår
en planmessig økning av honoraret til konfliktmeglerne.
Av denne grunn foreslår disse medlemmer i
sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Tabellen viser forslaget fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i forhold til regjeringens
forslag:
Utgifter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | A, SV, Sp |
| | | | |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 373 192 | 372 942 (-250) |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 537 965 | 3 537 465 (-500) |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 369 686 | 10 368 936 (-750) |
| | Sum utgifter rammeområde
5 | 24 976 102 | 24 974 602 (-1 500) |
Inntekter rammeområde 5 (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål: | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | A, SV, Sp |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
5 | 1 988 709 | 1 988 709 (0) |
| | Sum netto rammeområde
5 | 22 987 393 | 22 985 893 (-1 500) |
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle sider ved
forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold
belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende
og etterlatte avklares.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremlegge en forpliktende
kapasitetsplan for kriminalomsorgen med en vurdering av prioriterte
tiltak. Det bes om en vurdering av hvilke prosjekter som kan organiseres
som OPS og hvilke som kan gjennomføres hurtig.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en fremdriftsplan for gjennomføring av nytt beredskapssenter i Oslo-området.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen innføre en garanti
for arbeid til alle politistudenter som består den treårige politiutdanningen,
slik at de får rett til jobb. Garantien skal gjelde frem til målet
om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere er nådd.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen fjerne taket helt
på voldsoffererstatningen.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen vurdere om Husbankens
låneordninger i større grad kan benyttes for personer underlagt
Kode 6.
Forslag 7
Stortinget ber regjering øremerke 10 mill. kroner til
økt kontrollaktivitet knyttet til ulovlig kabotasje.
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
lovvedtak om fastsettelse av grensene for bruk av militære ressurser
og militær makt overfor sivile borgere i fredstid.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
A. Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
61 | | Høyesterett | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 084 000 | | |
| | | | | |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 372 942 000 | | |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning
og kunnskapsutvikling,
kan overføres | 20 700 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | 17 942 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
| 8 545 000 | | |
| | | | | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 704 309 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 41 294 000 | | |
| | | | | |
411 | | Domstoladministrasjonen | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 410 post 1 | 72 889 000 | | |
| | | | | |
413 | | Jordskiftedomstolene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 214 252 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 979 000 | | |
| | | | | |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 151 878 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 414 000 | | |
| | | | | |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 537 465 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 | 82 285 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 23 055 000 | | |
| 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte
mv.,
kan overføres | 102 304 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 23 719 000 | | |
| | | | | |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 167 684 000 | | |
| | | | | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 441 post 1 | 10 368 936 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 205 170 000 | | |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer
og vassdrag,
kan overføres | 7 595 000 | | |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile
gjøremål | 74 533 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak
| 5 160 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 26 641 000 | | |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum | 4 399 000 | | |
| 73 | Tilskudd til EUs yttergrensefond | 116 644 000 | | |
| | | | | |
441 | | Oslo politidistrikt | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 440 post 1 | 2 059 343 000 | | |
| | | | | |
442 | | Politihøgskolen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 545 688 000 | | |
| | | | | |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 150 130 000 | | |
| | | | | |
446 | | Den militære påtalemyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 598 000 | | |
| | | | | |
448 | | Grensekommissæren | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 278 000 | | |
| | | | | |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 635 041 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 833 000 | | |
| 70 | Overføringer til private | 5 561 000 | | |
| | | | | |
452 | | Sentral krisehåndtering | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 304 000 | | |
| | | | | |
455 | | Redningstjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 864 143 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 17 413 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 358 800 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
i redningstjenesten | 19 610 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester
| 95 334 000 | | |
| | | | | |
460 | | Spesialenheten for politisaker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 39 369 000 | | |
| | | | | |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 989 150 000 | | |
| | | | | |
467 | | Norsk Lovtidend | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 324 000 | | |
| | | | | |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 903 000 | | |
| | | | | |
469 | | Vergemålsordningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 143 774 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 800 000 | | |
| | | | | |
470 | | Fri rettshjelp | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 438 000 | | |
| 70 | Fri sakførsel | 517 059 000 | | |
| 71 | Fritt rettsråd | 158 545 000 | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak
| 31 293 000 | | |
| | | | | |
471 | | Statens erstatningsansvar | | | |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | 117 599 000 | | |
| 72 | Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning | 20 453 000 | | |
| | | | | |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 641 000 | | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | 388 902 000 | | |
| | | | | |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 39 414 000 | | |
| | | | | |
474 | | Konfliktråd | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 76 815 000 | | |
| | | | | |
475 | | Bobehandling | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 74 459 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 770 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 24 974 602 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 93 000 | | |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 098 000 | | |
| | | | | |
3410 | | Rettsgebyr | | | |
| 1 | Rettsgebyr | 186 339 000 | | |
| 3 | Diverse refusjoner | 1 598 000 | | |
| | | | | |
3413 | | Jordskiftedomstolene | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 14 668 000 | | |
| 2 | Sideutgifter | 9 064 000 | | |
| | | | | |
3430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 83 725 000 | | |
| 3 | Andre inntekter | 15 159 000 | | |
| 4 | Tilskudd | 2 068 000 | | |
| | | | | |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | |
| 3 | Andre inntekter | 673 000 | | |
| | | | | |
3440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | | | |
| 1 | Gebyr – pass og våpen | 261 600 000 | | |
| 2 | Refusjoner mv. | 304 363 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter | 63 373 000 | | |
| 4 | Gebyr – vaktselskap | 11 207 000 | | |
| 6 | Gebyr – utlendingssaker | 117 410 000 | | |
| 7 | Gebyr – sivile gjøremål | 670 021 000 | | |
| | | | | |
3441 | | Oslo politidistrikt | | | |
| 2 | Refusjoner | 26 669 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter | 224 000 | | |
| 5 | Personalbarnehage | 5 572 000 | | |
| | | | | |
3442 | | Politihøgskolen | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 11 975 000 | | |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og
øvingssenter | 16 000 000 | | |
| | | | | |
3451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | | | |
| 1 | Gebyr | 130 106 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter | 23 130 000 | | |
| | | | | |
3455 | | Redningstjenesten | | | |
| 1 | Refusjoner | 22 413 000 | | |
| | | | | |
3469 | | Vergemålsordningen | | | |
| 1 | Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente
utgifter | 4 300 000 | | |
| | | | | |
3470 | | Fri rettshjelp | | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. | 3 450 000 | | |
| | | | | |
3473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 5 000 | | |
| | | | | |
3474 | | Konfliktråd | | | |
| 2 | Refusjoner | 2 406 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 988 709 000 |
II
Merinntektsfullmakter
1. Stortinget samtykker
i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 61 post 1 | kap. 3061 post 3 |
kap. 400 post 1 | kap. 3400 post 1 |
kap. 410 post 1 | kap. 3410 post 3 |
kap. 411 post 1 | kap. 3411 post 3 |
kap. 413 post 1 | kap. 3413 post 1 |
kap. 413 post 21 | kap. 3413 post 2 |
kap. 430 post 1 | kap. 3430 postene 3 og 4 |
kap. 430 post 21 | kap. 3430 post 2 |
kap. 432 post 1 | kap. 3432 post 3 |
kap. 440 post 1 | kap. 3440 postene 2, 3, 4 og 6 |
kap. 441 post 1 | kap. 3441 postene 2, 3 og 5 |
kap. 442 post 1 | kap. 3442 post 2 og 3 |
kap. 451 post 1 | kap. 3451 post 3 og 6 |
kap. 455 post 1 | kap. 3455 post 1 |
kap. 473 post 1 | kap. 3473 post 1 |
kap. 474 post 1 | kap. 3474 post 2 |
2. overskride bevilgningen under kap. 451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter,
med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg
og fast eiendom. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2013 kan bestille varer utover den gitte
bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 mill. kroner |
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2013 kan bestemme at det under ordningen
med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjetteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2013 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, inntektene
ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt
inntekter fra rådets øvrige virksomhet
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling
3. trekke salgsomkostninger ved salg av
faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
post 40 Salg av eiendom mv.
4. trekke politiets direkte utgifter til
oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntekten, før det overskytende
inntektsføres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.
VI
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2013 kan overdra sivilforsvarsanlegg til
en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris
når særlige grunner foreligger.
VII
Stortingets rettferdsvederlagsordning
Stortingets utvalg for rettferdsvederlag
får fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil
250 000 kroner for hver enkelt søknad, dog slik at grensen er 500 000
kroner for hiv-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem,
offentlige fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler
å innvilge erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for
Stortinget til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter
utvalgets vurdering reiser spørsmål av særlig prinsipiell art.
B. Rammeuavhengige vedtak
Stortinget ber regjeringen synliggjøre
hvilke vurderinger som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som
ble fattet i Prop. 65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en
offeromsorg.
Oslo, i justiskomiteen, den 28. november 2012
|
Per Sandberg
leder |
|
|
|
|
Hans Frode Kielland Asmyhr
ordf. for kap. 410, 411, 475 og 3410 |
Jan Bøhler
ordf. for kap. 440, 441, 442, 3440, 3441 og 3442 |
Akhtar Chaudhry
ordf. for kap. 432, 466, 468 og 3432 |
|
|
|
André Oktay Dahl
ordf. for kap. 61, 445 og 467 |
Tore Hagebakken
ordf. for kap. 451 og 3451 |
Sigvald Oppebøen Hansen
ordf. for kap. 470, 471, 473, 474, 476, 3470, 3473 og 3474 |
|
|
|
Jenny Klinge
ordf. for kap. 413, 450, 452 og 3413 |
Anna Ljunggren
ordf. for kap. 414 |
Åse Michaelsen
ordf. for kap. 448, 455, 472 og 3455 |
|
|
|
Tove-Lise Torve
ordf. for kap. 430, 460 og 3430 |
|
Anders B. Werp
ordf. for kap. 400, 446, 469, 3400 og 3469 |