Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Det foreslås en bevilgning på kr 31 402 494 000 under dette kapitlet (inklusiv overslagsbevilgningen på kr 20 229 985 000 for økte lån under post 90, som behandles av finanskomiteen).

Regjeringen mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert år. Basisstøtten for undervisningsåret 2013–2014 økes fra 92 500 kroner til 94 400 kroner.

Regjeringen foreslår å justere fristene i ordningen med å omgjøre utdanningslån til stipend. I dagens konverteringsordning kan man omgjøre ekstra studiepoeng og ta igjen faglig forsinkelse i inntil åtte år. Fristene foreslås satt til fire år og bevilgningen redusert tilsvarende for 2013.

Regjeringen foreslår at renteinntektene fra Boligsparing for Ungdom (BSU) unntas fra kravet om at kapitalinntekter skal regnes med i grunnlaget for behovsprøving av stipend. Bevilgningen er økt tilsvarende.

Komiteen registrerer at Statens lånekasse for utdannings omfattende arbeid med digitalisering av virksomheten har gitt gode resultater og bedre service til brukerne. Fullføring av de siste hovedleveransene på IKT vil gjøre Lånekassen til en effektiv, fleksibel og kundevennlig organisasjon for håndtering av studiefinansiering til stadig større student- og elevkull. Lånekassen hadde ifølge proposisjonen ved siste årsskifte omtrent 922 000 kunder, hvorav 560 700 er i tilbakebetalingsfasen og 381 000 mottok støtte.

Komiteen peker på behovet for å etablere forutsigbare ordninger som sikrer at kjøpekraften til studenter og elever opprettholdes slik at intensjonen om at alle fritt skal kunne velge utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne og økonomiske og sosiale forhold er reell.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til endringene i regelverket for konvertering av studielån til stipend. Disse endringene medfører at en students kapitalinntekter tas med i beregningen av inntekten. Inntektstaket for studenter ble ikke økt for å ta høyde for dette. Disse medlemmermener også det er urimelig at det ikke er netto kapitalinntekter som legges til grunn for beregningen, slik praksis er for andre skattytere. Dermed brytes et viktig prinsipp i beregningen av inntekt. Den nye ordningen regjeringen har innført, gir urimelige utslag og rammer for eksempel studenter som har investert i egen bolig.

På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at det er netto kapitalinntekt som tas med i inntektsberegningen som danner grunnlaget for studiestøtte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av at studiefinansieringsordningen er mest mulig uavhengig av størrelsen på statstilskuddet til den enkelte utdanningsinstitusjon. Større statstilskudd reduserer behovet for studieavgift, og dette kan ha konsekvenser for rekrutteringen. Alle de godkjente institusjonene, private eller offentlige, bør ha de samme mulighetene til å rekruttere studenter og dermed samme mulighet for å utvikle seg og ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til gjeldende ordning for konvertering av studielån til stipend der 40 pst. av studielånet konverteres til stipend ved fullført utdanning. Studenter som må betale studieavgift får lån til å dekke dette, men denne delen av lånet er ikke med i beregningen av stipendet. Dette resulterer i at disse studentene sitter igjen med en større lånebelastning etter endt utdanning. Disse medlemmer mener dette er urimelig og bør ryddes opp i.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik at en del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2013.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle de tre rød-grønne partiene både i 2005 og i 2009 gikk til valg på å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder, altså med 10 pst. utover pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer viser til at med budsjettforslaget for 2013 vil studentenes reelle kjøpekraft i løpet av åtte år med rød-grønt styre har økt med 0,2 pst. eller fattigslige 0,1 pst. for hver fireårsperiode. Den relative kjøpekraften har i samme periode blitt redusert med i størrelsesorden 20 pst. sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke å kommunisere at studentene gir viktige bidrag til å styrke norsk velferd og konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at med dagens utvikling av kjøpekraften vil det ta 400 år å innfri de rødgrønne partienes løfte om å øke den reelle kjøpekraften med 10 pst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor 11 måneders studiestøtte for studenter innfases.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2013/2014 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 50,3 mill. kroner til dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005/2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2013 med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem viser til behovet for å oppdatere regelverket for sykmelding av studenter, jf. Dokument 8:86 S (2011–2012). Dagens sykestipend gjennom Lånekassen gis inntil 4,5 måneder pr. undervisningsår. Dette medlem ønsker å utvide denne ordningen til 12 måneder, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5,6 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Internasjonalisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Regjeringen har gjentatte ganger pekt på økt antall utenlandsstudenter som en del av løsningen i forhold til det økende behovet for studieplasser som de nye, store ungdomskullene utløser, samt verdien av slik utveksling både for institusjonene og for den enkelte student. Disse medlemmer vil minne om at første år (Freshman year) ved studier i USA og ikke-vestlige land fortsatt ikke er finansiert. Finansiering av dette vil etter disse medlemmers mening kunne utløse langt større andel studenter som velger studier i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett hvor det ble foreslått bevilget 25 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 13 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 11,6 mill. kroner til stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad i de landene der slik støtte ikke gis i dag, inkludert USA.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i ikke-vestlige land.

BRIK-landene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at regjeringen i fjor åpnet for at Lånekassen kan gi støtte til førsteåret av bachelorgrad ved utvalgte læresteder av særlig høy kvalitet i BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Dette var et viktig og riktig grep for tilretteleggelse av økt mobilitet og rekruttering av norske studenter til disse landene.

Flertallet ser det som en naturlig konsekvens at det derfor blir åpnet for støtte til førsteåret av bachelorgrader ved læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land fra og med undervisningsåret 2013–2014. Dette er viktig av næringspolitiske og samfunnpolitiske grunner. Aktuelle land er Sør-Korea, Argentina, Chile, Mexico, Japan m.fl. Samtidig mener flertallet at det må åpnes for en vurdering av støtte til freshman-året i USA i neste års budsjett. Flertallet mener at dette vil fjerne et betydelig mobilitetshinder til vekstøkonomier av stor interesse for Norge.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 2410 post 50 med 0,2 mill. kroner og post 71 med 0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1 på 0,4 mill. kroner. Med samme bakgrunn økes kap. 2410 post 90 med kr 658 00, jf. Innst. 5 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene, særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Samtidig er fortsatt verdens økonomiske supermakt USA ledende på innovasjon, gründervirksomhet, teknologi og en svært viktig handelspartner for Norge. Disse medlemmer er kjent med at de yngste studentene ofte er de mest mobile, og at det å ha tatt en bachelorgrad i et annet land signifikant øker mulighetene for at studenten senere reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning eller ph.d.-utdanning i utlandet. Allikevel innvilges ikke norske studenter støtte til 1. året av en bachelorgrad i veldig mange land utenfor Europa, herunder Sør-Afrika og USA. Det samme gjelder også for en rekke universiteter i BRIK-landene som ikke åpenbart holder lavere kvalitet enn institusjoner i Norge og Europa som det innvilges studiestøtte til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen i 2012 innførte en ny ordning med språkopplæring for studenter i BRIK-landene. Dette var positivt og lenge etterlyst, men innebærer ikke en fullgod støtteordning for studenter som ønsker å ta første års utdanning ved NOKUT-akkrediterte læresteder i alle ikke-vestlige land. Disse medlemmer registrerer at flertallet nå – etter syv år, og gjentatte forslag om dette fra opposisjonen – endelig foreslår å åpne for en støtte til sistnevnte. Disse medlemmer legger til grunn at flertallets formulering om «læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land» er ensbetydende med NOKUT-akkrediterte læresteder. Videre registrerer disse medlemmer at flertallet åpner for «en vurdering av støtte til freshman-året i neste års budsjett». Disse medlemmer mener at det ikke er behov for en «vurdering» i denne forbindelse, men at en slik støtte bør gjeninnføres så snart som mulig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 11,6 mill. kroner i sitt alternative budsjett til stipend og lån gjennom Lånekassen til freshman-året i USA og første års utdanning i ikke-vestlige land.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i alle ikke-vestlige land.