Komiteen viser til sitt ansvarsområde,
kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen.
På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig
å ta med merknader om kommuneøkonomi og kommunal forvaltning i innstillingen.
Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren,
viser komiteen til rammeområde 18 i Innst. 3 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler
av velferdstilbudet til sine innbyggere. Det handler om trygge barnehageplasser.
Det handler om en skole med flinke lærere der barna får kunnskap
og trygghet, og det handler om en verdig eldreomsorg der de gamle
får den hjelpen og omsorgen de trenger. Derfor har regjeringen siden
2005 styrket kommunenes økonomi med 61 mrd. kroner. Det tilsvarer
en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Halvparten av inntektsveksten
har kommet som frie inntekter.
Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett hvor kommunesektoren
er prioritert. Budsjettopplegget legger til rette for et fortsatt
høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det samlede økonomiske opplegget
for kommunesektoren for 2013 gir rom for å bygge ut de kommunale
tjenestene i takt med befolkningsøkningen.
Flertallet peker på at kommunene
er avhengige av at regjeringen fører en ansvarlig budsjettpolitikk
som bidrar til lav arbeidsledighet og en forutsigbar økonomisk utvikling.
En rentevekst på 1 pst. vil bety at kommunene får om lag 1 mrd.
kroner ekstra i økte rentekostnader. Høy sysselsetting bidrar til
økte skatteinntekter til kommunene.
Flertallet peker også på at et
annet viktig prosjekt for kommunene er å sikre at flest mulig elever kommer
gjennom grunnskolen og videregående skole med godt læringsutbytte. Flertallet viser
til at det legges opp til mer praktisk, variert og utfordrende opplæring
på ungdomstrinnet, og at det tas sikte på å gi tid til valgfag.
Videreføring av rentekompensasjonsordningen er også et viktig tiltak
for å bedre undervisningen.
I tillegg til tilskuddsordninger for bygging
av sykehjem og omsorgsboliger, er flertallet opptatt
av at kommunene sikres midler gjennom økte frie inntekter til å
kunne ansette flere folk innenfor skole-, barnehage- og pleie- og
omsorgsektorene. Kommunene har de siste årene fått økte frie inntekter,
og dette har blant annet resultert i flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren.
Det har blitt 21 800 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fra
2005 til 2011, hvorav nesten 2 700 fra 2010 til 2011. Innbyggerundersøkelsen
fra 2010 viser at et flertall av de som får offentlige tjenester,
er tilfreds med tjenestene.
Flertallet vil peke på at fra
2005 til og med 2011 har det blitt 55 000 flere årsverk i kommunesektoren.
Veksten er i all hovedsak årsverk innenfor barnehage-, skole- og
pleie- og omsorgssektorene. Det har vært sterk sysselsettings- og
investeringsvekst i perioden, noe som har betydd en rask utbygging
av de kommunale tjenestene.
59 200 flere barn har fått plass i barnehage
siden 2005. Det har blitt flere heltidsplasser og ved utgangen av
2011 hadde nærmere 90 pst. av alle barn i alderen 1–5 år en plass
i barnehage. I tillegg videreføres maksimalgrensen for foreldrebetaling
på samme nivå som i 2011. Det betyr mye for mange småbarnsforeldre.
Regjeringen legger opp til en reell vekst i
kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 7 mrd. kroner, tilsvarende
1,9 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer
en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Regjeringens budsjettopplegg
legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren.
Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg
blir særskilt styrket. Det økonomiske opplegget legger til rette
for at det kommunale tjenestetilbudet kan bygges ut i takt med befolkningsutviklingen.
Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter
i 2012 ble i Prop. 1 S (2012–2013) økt med om lag 2,6 mrd. kroner
sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2012. I revidert
nasjonalbudsjett ble anslagene for skatteinntekter i 2012 oppjustert
med 2,3 mrd. kroner. Det betyr at skatteinntektene i kommunesektoren
totalt er oppjustert med nesten 5 mrd. kroner i 2012. Flertallet viser
i tillegg til at skattefordelingen kommunene i mellom, er lagt om
til fordel for mindre skattesterke kommuner.
Flertallet er oppmerksomme på
at en del kommuner opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Mange
kommuner peker på pensjonskostnader og økt lånegjeld som de viktigste
årsakene til dette. Flertallet erkjenner at mange
kommuner presser de årlige budsjettene til det ytterste for å gi
et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. Flertallet vil
understreke at nesten 5 mrd. kroner ekstra i skatteinntekter til
kommunene i 2012 bidrar til å gjøre situasjonen noe lettere for
mange kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det gjeldende finansieringssystemet for kommunesektoren er foreldet,
og at måten sektoren finansierer sin drift på er overmoden for revisjon.
Disse medlemmer mener systemet
ikke treffer kommuner som opplever større demografiske endringer
og som ønsker å legge til rette for lokal vekst og for å holde på
sine innbyggere for å skape lokalt engasjement og folkestyre.
Disse medlemmer vil at staten
skal ta over finansieringen av grunnleggende velferdstjenester i kommunene,
som skole, eldre, helse og omsorg, og viser til gjentatte forslag
om dette i Stortinget. Disse medlemmer mener at et
slikt finansieringssystem vil sikre at alle som har behov for og
krav på offentlig finansierte velferdstjenester får disse uavhengig
av om man bor i en rik eller fattig kommune. En slik løsning vil
også sikre forutsigbarhet for tilbydere av velferdstjenester uansett
om disse er kommunale eller private.
Disse medlemmer vil videre understreke
at de merknader og forslag som fremmes i denne innstillingen tar
utgangspunkt i regjeringens foreldede finansieringsmodell og de
utfordringer det gir.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer
i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2012–2013).
Disse medlemmer registrerer at
avstanden mellom den rød-grønne regjeringens beskrivelse av tilstanden
i Kommune-Norge og virkeligheten er stor. Disse medlemmer har
merket seg at lokalpolitikerne i dag har en begrenset selvråderett
og mulighet til å styre kommunen til beste for innbyggerne.
Samtidig fastholder den rød-grønne regjeringen en
kommunestruktur som forgjeldes og utarmes. Kravene til effektivitet,
rapportering, kompetanse mv., gjør hverdagen svært vanskelig og
– i noen tilfeller – uhåndterlig for mange kommuner.
Disse medlemmer mener de mange
oppgavene som er tilført kommunene gjennom de siste årene, medfører
at kravet til kompetanse og fagmiljø er langt større i dag enn det
var for kun få år tilbake. I dag må mange kommuner samarbeide for
å sørge for bedre tjenester for sine innbyggere, fordi de ikke har ressurser
eller kapasitet til å gjøre dette selv. Flere kommuner vurderer
kommunesammenslåinger, og disse medlemmer ønsker
å legge forholdene til rette for frivillige kommunesammenslåinger,
og viser blant annet til forslag om dette som ble fremmet i Dokument
8:63 (2011–2012), jf. Innst. 374 S (2011–2012).
Disse medlemmer mener det er
uheldig at kommuner som slår seg sammen blir straffet med redusert
inntektsoverføring, som følge av bortfall av småkommunetilskudd
og basistilskudd. Disse medlemmer mener dette ikke
er akseptabelt, og går derfor inn for at småkommunetilskuddet blir
utfaset over en periode på 10 år og at nåverdien av alle andre økonomiske
tap blir kompensert som en engangsutbetaling.
Disse medlemmer tror en slik
omlegging kan stimulere til mange frivillige kommunesammenslåinger
de nærmeste årene.
Disse medlemmer påpeker at selv
om kommune-Norge har fått økte inntekter de siste årene, er dette
likevel ikke nok til å finansiere de økte kostnadene som skyldes
flere oppgaver, høyere krav, flere innbyggere og en vekst i eldrebefolkningen. Disse medlemmer merker
seg at Kommunesektorens organisasjon (KS) peker på at regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013 kun vil føre til at man slipper alvorlige
kutt, men at det heller ikke gir rom for nye store satsinger.
Disse medlemmer vil at rammefinansieringssystemet
avvikles gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett
og behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innenfor
skole, eldre, helse og omsorg. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Innst.
3 S (2012–2013), jf. Prop. 1 LS (2012–2013) foreslår å tilbakeføre
deler av selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten
lokalt, for å motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet
næringspolitikk. Med flere små og store bedrifter, vil kommunene
få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd.
Disse medlemmer mener at kommunesektoren
i større grad må ta i bruk konkurranseutsetting av tjenester for
å øke kvaliteten og sikre brukernes valgmuligheter. Disse
medlemmer påpeker at dette innebærer at de samme midlene
som skulle ha blitt brukt til å lønne og drive kommunale organisasjoner,
i større grad kan brukes til å kjøpe tjenester fra private leverandører. Disse
medlemmer legger til grunn at pengene skal følge brukerne
av kommunale tjenester.
Disse medlemmer forventer at
regjeringen retter opp i den åpenbare skjevheten mellom påløpende
pensjonskostnader og bokførte pensjonsforpliktelser i kommunesektoren.
Disse medlemmer viser til at
statsminister Jens Stoltenberg i valgkampen 2005 lovte en varm og verdig
eldreomsorg som skinner, men registrerer at det løftet langt fra
er oppfylt. Fortsatt er det slik at kommunesektoren sliter økonomisk,
og ikke klarer å gi et verdig tilbud til alle de som trenger det.
Disse medlemmer viser til at
eldreomsorg har vært et stort tema i hver eneste valgkamp siden 1980-tallet.
Men det skjer altfor ofte at eldre med pleiebehov blir gjort til
en salderingspost og ikke får den prioritet de har fortjent og som
de etter loven har krav på.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 legger inn
en betydelig styrking av driften i den kommunale eldreomsorgen og
øker denne posten med 1,21 mrd. øremerkede kroner mer enn det regjeringen
har foreslått.
Disse medlemmer mener tiden har
kommet for en modernisering av eldreomsorgen. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:102 S (2011–2012), jf. Innst. 71 S (2012–2013), der
det foreslås å utvide bruken av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren. Disse
medlemmer peker på at ulike typer av velferdsteknologiske
løsninger vil være av stor betydning for å løse utfordringer i eldreomsorgen,
og for andre grupper med klare pleie- og omsorgsbehov, og viser
til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, der betydningen av slike løsninger
er behørig omtalt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for arbeidet med å innføre velferdsteknologiske løsninger i pleie
og omsorg.»
«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide
og fremme forslag om en helhetlig strategi for utvidet bruk av velferdsteknologi.»
«Stortinget ber regjeringen nedsette et etikk-
og lovutvalg som skal se på etiske og juridiske problemstillinger
knyttet til en utvidet bruk av velferdsteknologi, og fremlegge resultatet
for Stortinget.»
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige
lovendringsforslag for raskt å kunne ta i bruk sporings- og lokaliseringshjelpemidler
for pasienter med ervervet mental svikt, som selv ikke
motsetter seg dette.»
Disse medlemmer ønsker også at
behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester
innføres i grunnskolen. Disse medlemmer peker på
at de forskjellige oppgavene som blir overlatt fra staten til kommunene
innebærer et press på de oppgavene kommunene allerede har, og at
dette medfører knallhard prioritering mellom hvilke tjenester som
skal prioriteres.
Disse medlemmer viser til at
norske skoleelever har rett til en skoleplass, ifølge opplæringsloven.
Samtidig har disse medlemmer også merket seg at det
spinkes og spares på en slik måte i kommunesektoren at også skolene,
herunder fagskolene, utsettes for lokalpolitikernes sparekniv.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å
styrke landets grunnskoler og fagskoler med øremerkede driftsmidler,
slik at den oppvoksende slekt ikke skal måtte avfinne seg med undervisningsmateriell
som for lengst er gått ut på dato. Disse medlemmer mener
det må sikres at det finnes tilstrekkelig med godt kvalifiserte
og kompetente lærere, og et godt arbeidsmiljø for læring. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt budsjettopplegg
foreslår å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede driftsmidler for
budsjettåret 2013, i påvente av foreslåtte endringer i finansieringsopplegget
for grunnleggende velferdstjenester.
Disse medlemmer synes det er
uheldig at regjeringen særlig belønner skoler og kommuner med svake
resultater.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen fortsatt ikke følger opp barnehageforliket, ved at ikke-kommunale
barnehager fortsatt diskrimineres økonomisk. Den sittende regjering
har hatt sju år på seg, siden 2005, på å sørge for likebehandling
i sektoren, og disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at det fortsatt ikke settes av midler for å sikre likebehandling
av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer mener
at full likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
er en forutsetning for å sikre alle barn som går i barnehage like
god kvalitet på tilbudet.
Disse medlemmer viser videre
til at overføringene til barnehagesektoren er lagt til kommunenes rammetilskudd,
og er kjent med at denne finansieringen har slått skjevt ut, slik
Fremskrittspartiet advarte mot da den nye finansieringsmodellen
ble vedtatt. I den anledning vises det til Dokument 15:86 (2012–2013),
hvor problemet med fordelingsnøkkelen tas opp. Her kommer det tydelig
frem at kommuner med lavere utdanning blant innbyggerne ikke skal
være i stand til å finansiere et like godt barnehagetilbud som kommuner
med høyere utdannet befolkning, og disse medlemmer synes
dette er en trist realitet. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen snarest mulig må ta initiativ for å gjeninnføre
den vellykkede stykkprisfinansieringen av barnehagesektoren, som
også var den finansieringsmodellen som sikret den store økningen
av antall barnehager, så vel som den generelle kvalitetsøkningen
i sektoren.
Disse medlemmer registrerer også
at regjeringen hevder at en i dag har full barnehagedekning. Disse
medlemmer mener det blir feil å snakke om full barnehagedekning
når barn født etter 31. august risikerer å vente i nesten to år
før de får barnehageplass. Full barnehagedekning får en først når
alle de familiene som ønsker det får barnehageplass. Disse
medlemmer viser til at foreldrene etterspør større fleksibilitet
i systemet slik at de kan tilpasse barnehagestart til familielivet.
Slik systemet virker i dag så utelukkes barn født mellom 1. september
og 31. desember fra retten til barnehageplass.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen
tilføres midler både for å sikre likebehandling av offentlige og
private barnehager, og barnehageplass for ettåringer født etter
1. september 2012.
Disse medlemmer mener det er
en investering for fremtiden å ha et kompetent og tilstedeværende
barnevern i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig å få en evaluering av barnevernets arbeid,
med sikte på en omorganisering og forbedring av tjenesten. Det fremkommer
stadig vekk informasjon om uheldige episoder fra barnevernets side,
og dette er viktig å motvirke. Feil begått i barnevernet rammer
uskyldige barn og familier, og regjeringen må derfor utfordres enda
sterkere på dette feltet.
Barnevernet skal arbeide forebyggende i samarbeid
med skole, barnehage mv., og være i stand til å iverksette tiltak
som er til barnets beste. Disse medlemmer peker på
at dette er en krevende oppgave, både hva gjelder ressurser og kompetanse,
men som blir skadelidende når kommunesektorens økonomiske tilstand
medfører kutt. Disse medlemmer mener at en krone
i kutt til barnevern fort kan bli et kostbart kutt, om barn som
har en problematisk oppvekst ikke fanges opp og får den hjelpen
de trenger på et tidlig tidspunkt.
Disse medlemmer viser til forslaget
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og i Innst.
14 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013), om å bevilge 150 mill.
kroner i øremerkede driftsmidler til kommunalt barnevern, slik at
man kan gjøre en bedre jobb frem til en evaluering av barnevernet er
utført og en ny finansieringsmodell er på plass.
Disse medlemmer registrerer at
mange kommuner fortsatt sliter med å kunne gi et godt og verdig
tilbud til de som sliter med rusproblematikk og psykiatri. Disse
medlemmer er kjent med at avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering er
et statlig ansvar gjennom spesialisthelsetjenesten, men likevel
opplever landets rusmisbrukere veien fra en hverdag i rus til å
kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, som
fryktelig bratt og vanskelig.
Disse medlemmer mener at ettervernet
er en særdeles viktig del i en god rusbehandling, og at det for
den individuelle oppfølgingen i mange tilfeller er kritisk viktig
for å hindre tilbakefall til rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer mener
det er stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg og psykiatri
i forhold til det faktiske behovet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013
bevilger 330 mill. kroner til dette, og viser til Prop. 1 S (2012–2013),
jf. Innst. 3 S (2012–2013)
Disse medlemmer merker seg at
norske kommuner i de senere år har opplevd en markant utgiftsvekst
når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse
medlemmer registrerer at mange kommuner opplever komplekse situasjoner
der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir
strukket langt. Disse medlemmer viser til at mange
kommuner får store uforutsette utgifter når det gjelder brukere
med behov for ressurskrevende tjenester. Dette er utfordrende for
kommunene, som også er opptatt av å ivareta disse brukerne, ved
å sikre at de får et trygt og godt miljø rundt seg med tjenester
som fortsatt skal utføres av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere.
Disse medlemmer mener regjeringen
vanskeliggjør kommunenes muligheter til å ivareta personer med behov
for ressurskrevende tjenester på en god og verdig måte, ved å videreføre
kompensasjonsgraden på 80 pst. av kommunenes egne netto lønnsutgifter
og ved å oppjustere innslagspunktet til 975 000 kroner. Disse
medlemmer har som målsetting at innslagspunktet skal reduseres
til 400 000 kroner, og foreslår i denne omgang en reduksjon av innslagspunktet
til 950 000 kroner, og at kompensasjonsgraden økes fra 80 til 85
pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der den såkalte toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester styrkes med 500 mill. kroner utover
det den rød-grønne regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ta på alvor de utfordringene innvandringen medfører, og
søker derfor å fremføre en mer realistisk og bærekraftig innvandrings-
og integreringspolitikk, med base i en åpen og faktabasert debatt
om innvandring og integrering.
Befolkningsveksten i Norge er hovedsakelig drevet
av innvandring, både arbeidsinnvandring, familieinnvandring og asylinnvandring. Disse
medlemmerser ikke på innvandring
i seg selv som et onde, men mener at det likevel er viktig og riktig
å stille spørsmål rundt den høye innvandringstakten.
Disse medlemmermener
at innvandringstakten får direkte innvirkning på effekten i virkemiddelbruken
overfor personer som skal integreres, og erkjenner at jo større
innvandringen er og jo raskere den øker, jo større blir utfordringene
med integreringen.
Disse medlemmermener
det er en avgjørende forutsetning for at integreringen av den enkelte skal
bli bedre, at innvandringen reduseres. Dette gjelder spesielt innen
området asyl- og familieinnvandring.
Disse medlemmer ser det som svært
viktig at de som kommer til Norge og får lovlig opphold, blir integrert
i samfunnet på en god måte. Dagens politikk på dette området vil
på sikt føre til at mange vil falle utenfor fellesskapet, med de
uheldige konsekvenser det får. Skal man i Norge ha mulighet til
å føre en god integreringspolitikk, kan man ikke ta inn flere enn
man klarer å integrere på en god måte. Integrering er en prosess
og ikke en hendelse, og prosesser tar tid. Disse medlemmer mener
det er lite hensiktsmessig og lite bærekraftig at køen av de som skal
integreres bygger seg opp raskere enn integreringstakten.
Disse medlemmer mener at et strengere innvandringsregime
og en ny utlendingslovgivning gir muligheter for å redusere innvandringsbyråkratiet. Disse
medlemmerviser til at dette
var bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i behandlingen av Ot. prp.
nr. 75 (2006–2007), jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), fremmet et
helhetlig og alternativt forslag til regjeringens forslag til ny
utlendingslov.
Disse medlemmermener
en reduksjon av asyl- og familieinnvandringen vil gi en innsparingseffekt
når det gjelder utlendingsforvaltningen. Deler av effektiviseringen
kan brukes på å få til en mer målrettet og treffsikker integrering,
slik at alle som får lovlig opphold i Norge får gode nok muligheter
til å bli en del av det norske fellesskapet. Disse medlemmerbaserer sitt forslag på sin alternative
utlendingslov, og på en halvering av antallet asylankomster
i 2013 og på senere effekt når det gjelder familieinnvandring i
årene som kommer.
Disse medlemmermener
det er både riktig og viktig å stille krav til de som ønsker å få
opphold i Norge. Krav om gjennomført pliktig opplæring i norsk og
samfunnskunnskap, og bestått prøve med karakter i begge emner, fremstår
for disse medlemmersom
en selvfølge. Disse medlemmermener
at de som kommer til Norge må være innstilt på å gjøre en innsats
for å lære det norske språket og det norske samfunnet å kjenne,
og at det er myndighetenes oppgave å legge forholdene til rette
for dette. Disse medlemmerpeker
på at manglende egeninnsats og vilje til å la seg integrere vil
føre til at man fort vil bli en belastning og ikke en berikelse
for samfunnet.
Disse medlemmerviser
til at Fremskrittspartiet i Dokument 8:138 (2011–2012) har foreslått innstramminger
i grunnlaget for å gi utenlandske statsborgere permanent oppholdstillatelse
i Norge, slik at man bedre kan kvalitetssikre at integreringsprosessen
ikke stopper opp, og at de som ønsker å lykkes i det norske samfunn,
får mulighet til å gjøre det.
Arbeid er etter disse medlemmers mening en
av de viktigste sosiale arenaer i Norge. Har man ikke jobb, faller
man fort utenfor. Det er derfor viktig at de som kommer til Norge
gjøres i stand til å jobbe og forsørge seg selv. Det er da viktig
at mangel på vilje hos den enkelte, og bruken av sosiale ordninger, ikke
blir en avgjørende faktor for om man kommer i arbeid eller ikke.
Disse medlemmer var imot innføringen
av suppleringsstønad for innvandrere og andre uten opptjente pensjonsrettigheter,
jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl.
O. nr. 49 (2004–2005).
Disse medlemmer mener innbyggere
uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger,
men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må
ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne
ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom
innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger
til sosialhjelp.
Disse medlemmer viser til merknad
vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år,
fra Fremskrittspartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen i
Innst. 15 S (2012–2013) og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 410 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme dei nødvendige
forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg.»
Disse medlemmer har gjennom mange
år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Kostnadene
forbundet med å drifte offentlig sektor har økt betydelig de siste
årene, noe som skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk
i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener det er
åpenbart at konkurranseutsetting, utfordringsrett og reduksjon av
rapporteringskrav og skjemavelde, er nyttige og viktige elementer
for å drive en målrettet effektivisering av offentlig sektor.
Disse medlemmer har også foreslått
en avvikling av fylkeskommunene som administrativt og folkevalgt
organ i løpet av de neste fire årene, jf. Dokument 8:132 S (2010–2011),
Innst. 425 S (2010–2011), og at fylkeskommunens oppgaver hovedsakelig
blir overført til kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig
finansiering.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å igangsette arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som
selvstendig folkevalgt nivå.»
Disse medlemmer vil også avvikle
fylkesmannsembetene og erstatte disse med en forvaltningsdomstol.
Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett
for kommunene vil gi en betydelig reduksjon i de administrative
kostnader med å drifte det offentlige Norge.
Disse medlemmer peker på at offentlig
sektor hvert år handler varer og tjenester for av milliarder kroner,
og mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom
å ta i bruk flere elektroniske verktøy, og med det eksponere det
offentliges forespørsler for flere mulige leverandører.
Disse medlemmer mener frivillig
sektor spiller og skal spille en viktig rolle for å løse oppgaver
som det offentlige har ansvar for dersom kvaliteten på tjenestene
skal bli bedre.
Disse medlemmer ønsker at ideelle/frivillige
aktører må få kunne delta i produksjonen av tjenester som det offentlige
har ansvar for, også i kommunene.
Disse medlemmer er opptatt av
at frivillig sektor, spesielt innenfor helse- og velferdsfeltet,
gis forutsigbare og levelige rammevilkår slik at disse kan bruke
sin kompetanse til å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne.
Disse medlemmer viser til at
mer enn 17 000 km øvrige riksveier ble fylkesveier fra 1. januar
2010 som en del av forvaltningsreformen. Disse medlemmer viser
til at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som
ble overført og fylkeskommunenes økonomi vil føre til at det kan
ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet
felles forslag om å reversere forvaltningsreformen på samferdselsområdet
i Innst. 13 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012).
Disse medlemmer ser at det ikke
er flertall for å reversere forvaltningsreformen, og viser til at rentekompensasjonsordningen
for fylkesveier gjør det mulig for fylkeskommunene å låne penger
fra staten til å gjennomføre vedlikehold på veier som staten eide
frem til 31. januar 2009. Disse medlemmer mener prinsipielt
sett at rentekompensasjon er en god ordning, og at det er en ordning
som kan brukes til prosjektfinansiering for å gi forutsigbar, avklart
og langsiktig finansiering til store samferdselsprosjekt. Disse
medlemmer ønsker å øke rammene for rentekompensasjonsordningen
til fylkesveiene med 2 mrd. kroner utover regjeringens rammer.
Disse medlemmer viser til departementets svar
på spørsmål 304 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 9. oktober 2012, der det kommer frem at en økning av rammen på
2 mrd. kroner gir en budsjettmessig effekt i 2013 på 25 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 der det i tråd med svaret på dette budsjettspørsmålet er
satt av 25 mill. kroner utover regjeringens rammer på kap. 1320
post 61.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling
mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan
ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken,
og forventer at regjeringen retter opp i dette.
Disse medlemmer merker seg uttalelsen
fra Nord-Troms Regionråd 30. oktober 2012 og rettet til Kommunal-
og regionaldepartementet, som påpeker viktigheten av at kommunene
i Nord-Troms likebehandles med finnmarkskommunene. Tiltakskommunene
i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare
utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk
gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer
likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»
Disse medlemmer viser til de
store flomskadene som rammet Norge sommeren 2012. I blant annet
Indre Troms førte disse skadene til at mange bønder ble påført store
kostnader. Disse medlemmer er kjent med at mange
av disse bøndene knapt hadde kommet over tapene etter frostskadene
i 2010, og i år ble påført ytterligere egenandelskrav ved skadeserstatning,
noe som i deres situasjon er ekstra vanskelig. Disse
medlemmer er gjort kjent med at hver bonde har flere jordleiekontrakter og
må betale ny egenandel for hvert leieforhold. Konsekvensen kan i
verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe som også får følger
for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.
Disse medlemmer forventer at
den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og
at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse
medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått
og er svært bekymret for bruksnedleggelser i et av de beste landbruksområdene
i Nord-Norge. Disse medlemmer er gjort kjent med
at kostnadene som er oppstått for de rammede bøndene beløper seg
opp mot 10 mill. kroner.
Disse medlemmer er derfor av
den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn og handlekraft
i denne saken, og finne en løsning for de rammede bøndene og frigjøre
midler.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge inn full kompensasjon til
de kommunene som ble hardest rammet av flomskader i 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren.
Endringer skal sikre og stimulere til en positiv utvikling i kommunenes
inntekter. Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret ved
at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten og en større
del av egne skatteinntekter. Vekstkommunenes utfordringer må ivaretas
bedre. Høyre vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen for kommunene
slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.
Disse medlemmer mener at kommunesektoren
har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere når det gjelder
å løse grunnleggende oppgaver med å yte tjenester, drive samfunnsutvikling,
utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har
staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger
for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne. Disse
medlemmer viser til at Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer
som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene
blir bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere
områder, og blir samtidig også direkte berørt av blant annet økning
i befolkningen gjennom et økt behov for investeringer og kommunale
tjenester.
Disse medlemmer mener det sentrale
spørsmålet i dag er om kommunenes evne til å løse sine oppgaver
til det beste for innbyggerne styrkes best gjennom sterkere statlig
styring, eller gjennom et sterkere kommunalt selvstyre og større
likeverdighet mellom kommunesektoren og staten. Kommunene bør ha
den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning,
men regjeringens politikk og fordelingsmodell for kommunesektoren
skaper ikke det nødvendige rom for utvikling og økonomisk vekst.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår samme vekst for kommunene som regjeringen. Dette bør
følges opp med større lokal frihet slik at kommunene kan foreta
reelle lokale prioriteringer. Da inntektssystemet ble behandlet
i 2009, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred
politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre
et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Dessverre
valgte regjeringen å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte
fra de rød-grønne regjeringspartiene. Det har ført til at dagens
modell for fordeling opprettholder et avhengighetsforhold mellom
stat og kommune, noe Høyre ønsker å endre.
Disse medlemmer mener at det
i dag legges for lite vekt på hva kommunen og dens innbyggere skaper.
For Høyre er det viktig å vri inntektssystemet fra å være et system
for statlige politiske føringer til et system som legger til rette
for og belønner innovasjon, vekst og kreativitet. Samtidig er det
viktig å fremheve verdien av at kommunenes inntekter har lokal forankring.
Målet om at en andel av lokale skatteinntekter skal tilfalle lokalsamfunnet
er basert på ønsket om å styrke koblingen mellom de som betaler skatten,
de lokale beslutningstagerne, og brukerne av tjenestene.
Disse medlemmer ønsker bære-
og livskraftige kommuner som skaper varme lokalsamfunn – ikke tomme
skall som styres av staten. For Høyre er de gode lokalsamfunnene
og tjenestetilbud med kvalitet viktigst. Skal det lokale selvstyret
fungere, må regjeringen være en tilrettelegger, og ikke en grensesetter.
Det betyr at når kommuner klarer å skape verdier, bør de ha noe
igjen for dette. Derfor ønsker Høyre at kommunene skal
finansieres av en større del av egne skatteinntekter, og 4,25 pst.
av selskapsskatten. Mindre statlig overføringsavhengighet og høy
lokal finansiering av kommunale tjenester vil bidra til å styrke
det lokale selvstyret og bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen.
Disse medlemmer vil samtidig
beholde inntektsgarantiordningen for kommunene slik at det ikke
blir brå endringer fra ett år til et annet. Høyre ønsker
dog et fordelingssystem som legger opp til at kommunenes vekst og
verdiskaping gir uttelling i inntektssystemet. Derfor vil Høyres
modell legge opp til en endring fra statlig avhengighet over til
et system som gir belønning og insentiver for å skape vekst og velferd
lokalt.
Disse medlemmer mener det er
behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet
og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave-
og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste
kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing,
en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter, begrensning i fylkesmannens mulighet
til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager
på saksbehandling, samt med innføring av en lokaldemokratidomstol,
vil være en del av denne reformen.
Disse medlemmer viser til at
dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var
mindre og transportmulighetene dårligere. Samtidig har fylkeskommunene
mistet sin rolle, og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig
belastning for landets skattebetalere. Disse medlemmer ønsker
et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune, der oppgavene
til dagens fylker fordeles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Disse
medlemmer slår fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler
utover de åpenbare kostnadsbesparelsene, blant annet styrket lokaldemokrati,
mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet.
Disse medlemmer viser til at
det over tid er bygget opp en betydelig virkemiddelstruktur i fylkeskommunene
når det gjelder næringsutvikling. Dette betyr at det er bygget opp
en parallell fylkeskommunal virkemiddelstruktur med den statlige strukturen. Disse
medlemmer er skeptiske til om dette er en riktig bruk av
midler. Disse medlemmer mener formålet med virkemiddelapparatet er
å få mest mulig nyskapning og næringsutvikling ut av pengene. Disse
medlemmer mener det er grunn til å advare mot at det bygges
opp mange parallelle tjenester.
Disse medlemmer vil fremheve
at kommunene bør gis mer rom for å stimulere til næringsvekst lokalt,
og at brukerne skal stå i sentrum for de tjenestene virkemiddelapparatet
skal tilby. Det skal være en lav terskel for å motta støtte, men
dette må ikke gå på bekostning av kvalitetskontrollen.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig med godt samarbeid mellom det statlige næringspolitiske
virkemiddelapparatet og kommunene. Kommunene har en viktig rolle
som tilrettelegger og medspiller for lokal næringsutvikling, og
Høyre ønsker derfor å styrke bevilgningene til lokal næringsutviklingsutvikling
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmers utgangspunkt
er at sysselsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller
distrikt, og at det generelt er behov for et godt og forutsigbart
virkemiddelapparat over hele landet. Virkemiddelapparatet må være
oversiktlig og serviceinnstilt, og det må være offensivt i å markedsføre sine
tjenester.
Disse medlemmer viser til at
velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning
og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse
medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne
arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv
offentlig sektor skal nås.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre har lagt frem et budsjett som sikrer kunnskap og konkurransekraft.
Her foreslår Høyre å styrke kommunens økonomi blant annet gjennom
økte overføringer til etter- og videreutdanning av lærere, kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen og tilskudd til vitensentrene. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte
kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et
bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette
medlem mener at regjeringen har lagt flere oppgaver til
kommunene, men at den ikke har ikke fulgt opp med tilstrekkelig
med midler, og således har skapt et gap mellom befolkningens forventning
til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlekraft. Dette
medlem registrerer at det fremdeles er mange kommuner som
leverer negative driftsresultat og flere kommuner står i fare for
å havne på ROBEK-listen.
Dette medlem mener at statens
krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må
i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover
det nødvendige må reduseres.
Dette medlem mener at dialogen
mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for
å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet
må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret
og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette medlem at
det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan
interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste
og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk
styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid.
Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser
må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med
fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende
enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.
Dette medlem understreker viktigheten
av at kommuner og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse
i fellesskap. Dette medlem mener det derfor er viktig
å styrke det interkommunale samarbeidet. På flere områder kan interkommunalt
samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante
fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.
Dette medlem mener de senere
års økte behov for samkommuner må sees på som signal om økt behov
for en gjennomtenkning og ny vurdering av hensiktsmessigheten av
dagens norske kommunestruktur. Dette medlem peker
på at samkommunemodellen kan ha den effekt at kommuner, som egentlig
hadde tjent på å slå seg sammen, heller velger å etablere en samkommune,
noe som er mer ressurskrevende og mindre effektivt. Dette
medlem mener at frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger. Dette
medlem etterlyser flere virkemidler som gjør det mulig for
kommuner som ønsker det, å slå seg sammen.
Dette medlem merker seg at mange
kommuner har utfordringer med å skaffe nok kapasitet og god nok
kompetanse til å sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud,
og at deltakelse i en samkommune vil kunne gi flere kommuner et
bedret tjenestetilbud. Dette medlem mener også at
samkommunemodellen kan være et nødvendig verktøy for å utføre noen
av de lovpålagte oppgavene som ble overført til kommunen i forbindelse
med samhandlingsreformen.
Dette medlem viser til at det
er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen
i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene
og i urbane strøk. Dette medlemmener
folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, at det skal
være likeverdige levekår i hele landet og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
må opprettholdes. Dette medlemvil
påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger
bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser
også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk.
Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler
av landet.
Dette medlem mener at effektivisering,
fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for
å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets
resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må
være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner
og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir
oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall
eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering,
omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft
innenfor viktige velferdsområder i årene framover.
Under regjeringen Stoltenberg II har det vært
en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener
det er viktig til å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette
medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et
enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.
Dette medlem mener det må være
samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Dette
medlem viser til spørreundersøkelsen blant landets ordførere
og rådmenn, gjennomført på oppdrag fra KS, som viste at gapet mellom
forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for har økt de siste
årene (Perduco 2010). Dette medlem peker på at kommunene
er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging for næringsliv
og samfunnsutvikling. Dette medlem mener også dette
krever at inntektene må stå i forhold til det ansvar og de plikter
dette medfører.
Dette medlem merker seg at regjeringen
legger opp til en vekst i de samlede inntektene til kommunesektoren
på 7 mrd. kroner. Dette medlem merker seg videre
at regjeringen foreslår en vekst i frie inntekter til kommunene
på 5 mrd. kroner. Dette medlem merker seg også at
blant andre UNIO og KS har uttalt at dette kun vil være tilstrekkelig
til å opprettholde drift, og til å dekke de økte utgifter i forbindelse
med befolkningsutviklingen og økte lønns- og pensjonskostnader i
kommunene. De hevder videre at det vil bli lite rom til fortsatt
utbygging og heving av kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet.
Dette medlem viser til at både
KS og UNIO mener regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke
er nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen
i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene
må få økonomisk handlefrihet til nye satsinger i eldreomsorgen,
og at det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med
nesten 1 mrd. kroner, slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen,
blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der kommunenes frie inntekter økes med nesten 1 mrd. kroner.
Dette medlem er videre bekymret
over kommunenes stadig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. Dette
medlem ser dette som et resultat av tidligere stramme økonomiske
opplegg, som har tvunget kommunene å bruke lånefinansiering i investeringene
og til tider også i drift. Dette medlem viser til
at det i Kommuneproposisjonen for 2013 kom frem at nettogjelden
økte ytterligere i 2011, og at kommunesektoren hadde opparbeidet
seg en netto gjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Dette medlem viser
til at nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene 1997–2000. Dette medlem er
bekymret over at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært
sårbar for eventuelle renteøkninger.
Dette medlem vil understreke
at staten har et ansvar for at fylkeskommunene blir satt økonomisk
i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal
kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og
effektivt vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.
Dette medlem mener det økonomiske
opplegget knyttet til ansvarsoverføringen ikke møtte de store utfordringene
fylkene ble stilt overfor. Regjeringen lovet at det skulle følge
tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet ble overført
til fylkeskommunen. Dette medlem har dessverre måttet
konstatere at regjeringen ikke har innfridd på dette området, og
at fylkene derfor sitter med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep
uten at det er stilt nødvendige statlige midler til rådighet.
Dette medlem vil understreke
at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen,
og en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn. Dette medlem viser
til betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke
uten offentlig eller politisk overstyring. Dette medlem mener
det er viktig å skape bedre rammevilkår for den lokale frivilligheten,
både indirekte gjennom å styrke rammene for de sentrale organisasjonene,
men også direkte kanalisert ned på grasrotplanet. Dette medlem mener
kommunene har en viktig funksjon i å skape en helhetlig frivillighetspolitikk
lokalt, der også de rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal
overbygning, kan fanges opp. Dette medlem mener det
er nødvendig å sikre kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig
å ta et større ansvar for den «frivillige floraen» lokalt.
Dette medlem understreker at
den offentlige støtten til lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses
generelle samfunnsendringer og økt kostnadsutvikling i samfunnet
for øvrig, og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale
kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.
Dette medlem mener det er nødvendig
med økt fokus på betydningen av lokale kulturbygg og finansieringen
av disse.
Dette medlem viser til at de
kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for det frivillige
kulturlivet, og at de er en sentral opplærings- og rekrutteringsarena
for det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem viser
til at flere kommuner, i tilknytning til kulturskolene, har ordninger
med dirigent- og instruktørlønn. Dette medlem viser
til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen
av det kommunale kulturtilbudet.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten
på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står
30 000 barn i kø, og det er dermed langt fram til målet om et godt
kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud
i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener
én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem er
redd for at kommuner vil stille spørsmål ved om de skal betale for
parallelle organisasjoner for skole og kulturskole hvis kulturskolens
hovedtilbud skal gis som en del av det ordinære skoletilbudet. Dette
medlem mener hele ideen med kulturskole er at den skal være
et supplement til den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med
dette en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele
landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et
kraftsenter for det frivillige kulturlivet.
Dette medlem mener regjeringen
ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas. Dette
medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom
øremerkede statlige bevilgninger. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti derfor foreslo, i sitt alternative budsjett,
å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.
Dette medlem mener at samhandlingsreformen
må være en forpliktende kvalitetsreform, og følges opp med reelle
kostnadsberegninger. Reformen skal, i tråd med intensjonen, fullfinansieres
av statlige midler.
Dette medlem peker på at kommunene
har fått større utfordringer etter at samhandlingsreformen trådte
i kraft. Pasientene som skrives ut fra sykehus er sykere. De kommunale
ansatte har strukket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helsetjenesten så god som mulig for den syke. For
å hindre raske og unødvendige reinnleggelser mener dette
medlem at kommunene må settes i stand til å møte denne utfordringen
ved at de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.
Dette medlem mener at eldre mennesker
må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når
du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut, og lindrende
behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen
om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk
med regjeringspartiene og Venstre i 2007.
Dette medlem mener kommunene
må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Dette
medlem foreslår derfor en satsing på eldreomsorg og forebyggende
helsetiltak i kommunene på 750 mill. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien.
Dette medlem mener at staten
må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få
sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret
for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen
har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som
tyder på at de vil klare å innfri dette løftet siden de nå sier
at det kun var tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk om. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der Kristelig Folkeparti bevilger midler som vil sørge for 2 000
flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 50 pst. investeringstilskudd
(til sammen 3 750 plasser) og økning til 50 pst. investeringstilskudd
for regjeringens foreslåtte 1 750 plasser i 2013. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 177 mill. kroner til dette formålet for 2013 og der tilsagnsfullmakten
økes med 3 540 mill. kroner.
Dette medlem viser til regjeringens
bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente.
Dagtilbud til demente gir mening i hverdagen, og avlaster pårørende,
noe som også kan utsette behovet for sykehjemsplass. Dette
medlem foreslår i alternativt budsjett en bevilgning utover
regjeringens budsjett på 25 mill. kroner i stimuleringstilskudd
til etablering av dagtilbud for demente.
Dette medlem er opptatt av at
døende skal få en verdig omsorg ved livets slutt.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 30 mill. kroner
til kompetansetiltak og lindrende enheter og 20 mill. kroner til
ambulante team og utviklingstiltak innenfor dette området.
Et av Samhandlingsreformens sentrale mål er
økt vekt på forebygging og folkehelsearbeid. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges
30 mill. kroner til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet gjennom
frivillige lag og foreninger.
Dette medlem viser til at det
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013 foreslås en
satsing på eldreomsorgen på om lag en milliard kroner for å oppfylle
verdighetsgarantien. Først og fremst mener dette medlem at
staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få
sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret
for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt.
Dette medlem har merket seg regjeringens valgløfte
om at det skulle bygges 12 000 nye sykehjemsplasser. Dette
medlem viser til at det så langt bare er bygget om lag 1 000
nye sykehjemsplasser. Dette medlem merker seg at
regjeringen nå gir en tilsagnsramme på 2 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser
i 2013. Dette medlem viser til at kommunene ikke
har driftsmidler til å drifte flere sykehjemsplasser, og at det
derfor ble gjort et nytt anslag til 1 230 nye omsorgsboliger og
sykehjemsplasser.
Verdighetsforskriften slår fast at den enkelte eldre
skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold,
normal døgnrytme og noen å snakke med.
Dette medlem mener at det, dersom
verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både
nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres
tilstrekkelig med ressurser. Dette medlem viser til
at Verdighetsgarantien pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass
ut fra en medisinsk vurdering, tilby samtaler om eksistensielle
spørsmål, gi tilbud om enerom, og å gi tilstrekkelig og variert
kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Dette medlem presiserer
at det er avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler
for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som
kommer av Verdighetsgarantien.
Dette medlem viser til at en
del kommuner er bekymret for at midlene til medfinansiering og utskrivningsklare
pasienter ikke vil være tilstrekkelig. Dette medlem er
bekymret for at mange kommuner tar i bruk korttidsplasser på sykehjem
til utskrivningsklare pasienter, noe som gir en høyere terskel for
å få sykehjemsplass.
Dette medlem viser til at BPA-ordningen gjør
at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det bevilges 150 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem viser til at BPA
skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal
kunne få et mer aktivt og et mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Dette
medlem peker på at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse
er sentral for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker
med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser til
at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Dette
medlem mener derfor at BPA må bli en individuell rettighet,
og må gjelde for barn med nedsatt funksjonsevne helt fra fødselen.
Dette medlem viser til at kommunene
gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst når det
gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Dette
medlem merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby
et godt nok tilbud for disse brukerne.
Dette medlem mener regjeringen
de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke
milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis
timer i SFO, og i dette budsjettet, kulturskoletimer inn i SFO. Dette
medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor Kristelig
Folkeparti i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre
lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående
skole.
Dette medlem mener at en god
skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor prioritere bevilgninger
som bidrar til utdanning og videreutdanning av nye og eksisterende lærere.
Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god
skole enn det dagens regjering legger opp til. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å
øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere
lærere. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs
satsing på etter- og videreutdanning for lærere og foreslo 260 mill.
kroner til dette. Dette medlem mener det er avgjørende
å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere enklere og foreslo
derfor å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår
for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk
mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne
bedre til å møte elevene.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 25 mill. kroner gjennom
prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal
brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper
inn i ungdomsskolen.
Dette medlem mener vi trenger
å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av
lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter
tar inn lærlinger og holder på dem også når økonomien blir strammere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til
å øke lærlingetilskuddet med 5 700 kroner pr. lærlingekontrakt.
Dette medlem ser leksehjelp som
et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være
et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor å prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet
til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Dette medlem viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Mobbing er komplisert og følelsesladet,
og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette
medlem mener at det, når foreldre og elever opplever at
de ikke blir tatt på alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg
og få hjelp. Derfor mener dette medlem at det må
innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud.
Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg
på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt
på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill.
kroner til dette.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen foreslår å ansette flere lærere. Dette medlem mener
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom
å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
i stedet for å satse på lærerne. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer
satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp
mot frafallet i videregående. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere
lærere.
Dette medlem er imidlertid kritisk
til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet
for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene
for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette
medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på
høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall,
for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for
tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere
å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men
der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et
trekk ved skolen. Dette medlem mener det er et grunnleggende
faktum at skoleeierne vet best hvilke av deres skoler som har størst
utfordringer og hvor det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller
seg undrende til at regjeringen velger ikke å konsultere skoleeierne
når ressursene skal fordeles, og mener at dette undergraver det
lokale selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.
Dette medlem mener ordningen
med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt
bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet
å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på
frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning
for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og
grønt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett på rammeområde 18 hvor dette ble foreslått. Det
ble videre foreslått lavere moms på frukt og grønnsaker (8 pst.).
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til
at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke
timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for
barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite
fleksible familiepolitikk griper direkte inn i familieplanleggingen
i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer
mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma
i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det på denne bakgrunn innføres to årlige barnehageopptak og
foreslås å bevilge 360 mill. kroner til å starte opptrappingen mot
9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret
for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet,
og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette
medlem viser til Innst. 345 S (2009–2010) der Kristelig
Folkeparti gikk imot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres
til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener
at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud
enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås
å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private
og kommunale barnehagene og bevilge 59,9 mill. kroner ekstra til
dette formålet i 2013. Videre foreslås ytterligere 30 mill. kroner
til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.
Dette medlem viser til Private
barnehagers landsforbunds (PBL) høringsinnspill til komiteen vedrørende
statsbudsjettet for 2013, hvor det pekes på særskilte utfordringer
knyttet til manglende økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager.
PBL erfarer at det særlig er de små barnehagene, barnehager i distriktene
og barnehager med særegne tilbud som blir taperne – og de som først
må vurdere om det i det hele tatt er grunnlag for videre drift av
barnehagen. Dette medlem støtter PBLs krav til regjeringen
om å skaffe gode og oppdaterte data om barn med spesielle behov
og fremmedspråklige barn, og om at ivaretakelse av svake grupper
i barnehagene må kunne dokumenteres finansiert fra staten overfor
kommunene.
Dette medlem viser til at regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 grovt undervurderte behovet
for nye barnehageplasser fra august 2012, etter at regjeringen vedtok
å fjerne kontantstøtten for toåringer fra august 2012. Dette
medlem viser til at behovet den gangen ble anslått å være 1 165,
og at dette ble gjort tross kritiske innvendinger. Når det nå viser
seg at det reelle behovet er 2 705, langt over det dobbelte av opprinnelig
anslag, er dette medlem tilfreds med at kommunenes rammetilskudd
økes tilsvarende som en kompensasjon for endret behov, men mener
at regjeringen, ved sin undervurdering av behovet, har satt kommunene og
barnefamiliene i en krevende situasjon som kunne og burde vært unngått.
Dette medlem mener familiene
skal ha mulighet til å velge mellom et godt barnehagetilbud og kontantstøtte.
Tusener av barnefamilier rammes av regjeringens vedtak om å fjerne
kontantstøtten for toåringer fra 1. august. Pr. mars 2012 mottok
12 675 toåringer kontantstøtte, derav 3 990 gradert sats. Regjeringens
fjerning av kontantstøtten for toåringer setter mange familier i
en knipe. Familier som forholdt seg til et tidligere vedtak om kontantstøtte
til lenge etter 1. august, og som fikk vedtak om det motsatte etter
utløpt søknadsfrist for barnehageplass, står tilbake med ingenting.
Dette medlem uttrykker bekymring
over noen av de foreløpige erfaringene med den nye finansieringsordningen
som skal sikre likeverdig behandling ved tildeling av offentlige
tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Mange ikke-kommunale barnehager
opplever at beregningsgrunnlaget for den støtten de tildeles ikke
er i tråd med forskriftens intensjon om likeverdighet. Dette
medlem mener departementet må påse og sikre at kommunene
har budsjett- og regnskapsrutiner som gjør at forskriften om likeverdig
behandling gir de ikke-kommunale barnehagene en forutsigbar, rettferdig
og reell finansiering.
Dette medlem viser til Dokument
8:21 (2009–2010) der Kristelig Folkeparti foreslår en opptrappingsplan
for full barnevernsdekning. En av hovedutfordringene for barnevernet
er at det aldri er blitt definert som et politisk satsingsområde
på linje med for eksempel barnehageutbygging og eldreomsorg. Dette
medlem vil også vise til at en hovedutfordring er at mange
barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg.
Det er alvorlig når myndighetene tar over ansvaret for et barn og ikke
kan tilby stabilitet og mulighet for tilknytning.
Dette medlem viser til at den
sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet stiller
samfunnet overfor store utfordringer. Dette medlem vil
i denne sammenheng vise til rapporten fra Rambøll som oppsummerer
de fire rapportene som departementet har bestilt i forbindelse med
gjennomgangen av barnevernet. Der sies det følgende:
«I en situasjon med kontinuerlig aktivitets- og kostnadsutvikling,
med et statlig tiltaksapparat som ikke dekker behovene, og med et
vanskelig samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern, vurderer
Rambøll at det er behov for en bred prinsipiell debatt om barnevernet.
Debatten må adressere hvilke målsettinger, målgrupper og strategier
som skal prioriteres, slik at en både imøtekommer og forebygger behov
for tiltak i og utenfor hjemmet, og må legge premisser for hvordan
barnevernet bør organiseres og finansieres.»
Dette medlem deler denne analysen.
Dette viser behovet for at når Stortinget nå får en sak til behandling,
må det stilles grunnleggende spørsmål ved hvordan vi organiserer
tjenesten, og man må i større grad enn før se på hele tiltaksapparatet
under ett, på tvers av sektorer, enten det er helsestasjoner, psykisk helsevern,
PP-tjeneste, skoler og barnehager, familievern og barnevern, og
spørre hvordan vi kan sette sammen hele dette apparatet for å gi
utsatte barn og unge den hjelpen de trenger.
Dette medlem viser til at det
er et paradoks at vi i dette landet har sikret alle barn som oppfyller kriteriene
en barnehageplass, men ikke har sikret alle barn et hjem. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås 30 mill. kroner til rekruttering og veiledning
av fosterhjem.
Dette medlem mener arbeid med
forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet
som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for
familiene, samt for samfunnet som helhet. Dette medlem mener
det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til,
samlivskurs. Dette medlem viser til at det har vært
en nedadgående trend for «Godt Samliv!»-kursene etter at øremerkingen
forsvant og støtten ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!»
med 10 mill. kroner, samt igjen å øremerke midlene til samlivskurset
«Godt Samliv!» over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.