Forslag 2013: kr 5 698 836 000. Saldert budsjett 2012: kr 5 118 994 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en stadig økende innvandring fører med seg et like økende behov for god og relevant kunnskap om integrering og mangfold i samfunnet. Flertallet viser til at det er avgjørende at bosetting og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med særlig vekt på innvandrerkvinners behov. Flertallet peker også på mangfoldsportalen og integreringskartet som viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten.

Flertallet viser til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der regjeringen påpeker at det bor innvandrere i alle landets kommuner, og at samfunnet må ta innover seg dette mangfoldet i befolkningen. I den forbindelse understreker flertallet viktigheten av et systematisk og holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering, både i offentlig og frivillig regi. Samtidig viser flertallet til at barn av innvandrere er overrepresentert i fattige barnefamilier. Under høringen til budsjettet framhevet Fellesorganisasjonen FO betydningen av en helhetlig strategi for bekjempelse av fattigdom, basert på forebygging og tverrfaglig arbeid. Flertallet støtter dette og viser til at kvalifisering til arbeid er et av de viktigste tiltakene mot fattigdom. Flertallet viser til at regjeringen i 2013 foreslår å styrke innsatsen for kvalifisering av innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, gjennom etablering av Jobbsjansen. Flertallet viser for øvrig til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der temaet fattigdom er nærmere behandlet. Flertallet viser dessuten til sine respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2012–2013) fra arbeids- og sosialkomiteen om samme tema.

Flertallet viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge, og at dette også er omtalt i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Flertallet viser til at undersøkelser viser at sjansen for å bli kalt inn til et jobbintervju gjennomsnittlig reduseres med om lag 16 prosent for kvinner og 37 prosent for menn dersom de har et utenlandskklingende navn. Flertallet ser et behov for å adressere disse utfordringene, da det er tjenlig både for verdiskapning, integrering og enkeltmenneskets selvfølelse at så mange som mulig kommer ut i arbeid og bidrar til fellesskapet.

Flertallet viser spesielt til betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet, idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om det norske regelverket kan oppleves som en barriere. Flertallet er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Flertallet viser til at innvandrere er overrepresentert når det gjelder å starte nye bedrifter. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå sto innvandrere for hele 21 prosent av alle nyetableringer i 2011. Flertallet viser til regjeringens pågående arbeid med sikte på en permanent ordning med etablererstøtte og veiledning for innvandrere (jf. Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Flertallet viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 16 S (2010–2011) til statsbudsjettet for 2011 og i Innst. 16 S (2011–2012) til statsbudsjettet for 2012, der betydningen av å finne en permanent ordning for etablererveiledning for innvandrere, bl.a. basert på de positive erfaringene fra Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen, ble understreket. Flertallet viser også til at Buskerud fylkeskommune, etter dialog med staten, har overtatt ansvaret for senteret. Flertallet understreker behovet for å finne en varig løsning, slik at den kompetansen som er utviklet, blant annet ved senteret i Buskerud, blir tatt vare på og kontinuiteten i arbeidet blir sikret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 11,3 pst. i 2013. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008) og Fremskrittspartiets primærpolitikk, noe som vil medføre en større reduksjon i antallet ankomster av asylsøkere. Disse medlemmer vil redegjøre for denne reduksjonen, som totalt utgjør en samlet reduksjon på om lag 8,3 pst. i de enkelte postene i dette budsjettkapitlet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det bygges for få boliger i Norge, og at dette resulterer i høye boligpriser og en vanskelig inngang på boligmarkedet for unge og andre med svak økonomi. Dette medlem viser til at det i dag står 3 400 flyktninger i kø for bosetting.

Dette medlem mener at staten må bidra med økte investeringsmidler for boligkjøp til flytninger. Dette medlem mener investeringstilskuddet til kjøp av boliger til flyktninger må økes fra 20 pst. til minst 40 pst., slik at flere flyktninger får bosette seg også i kommunene med de høyeste boligprisene. Dette medlem vil derfor oppfordre regjeringen til øke investeringstilskuddet til kjøp av boliger til flyktninger til minst 40 pst. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til flertallets merknader til samarbeidsavtalen med KS om bosetting av flyktninger under kap. 820 Integrerings- og magfoldsdirektoratet.

4.3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at behovet for de tjenestene som finansieres over denne posten vil bli mindre etterspurt med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der posten derfor er redusert med 41,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 19,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.16.2 Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader i forbindelse med kap. 820, post 1. Da disse medlemmer foreslår nedleggelse av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, fremstår det i disse medlemmers øyne som unødvendig med de utstyrsanskaffelser som denne posten er tiltenkt å dekke. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 10,5 mill. kroner.

4.3.16.3 Post 50 Noregs forskingsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forskning og kunnskapsutvikling på mange områder. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at denne budsjettposten ikke er tilstrekkelig godt nok begrunnet og at den kunnskap man søker best kan oppnås gjennom post 21. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne denne posten. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 6,390 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.16.4 Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er positiv til at regjeringen styrker integreringstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fremdeles bekymret for at kommunene i dag ikke blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å integrere innvandrere i sin kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn partiets alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og til at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar.

Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet, og viser til at KS i oktober 2012, i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2012–2013), viste til at det aldri har vært et større avvik mellom det statlige tilskuddet til flyktninger og kommunenes faktiske utgifter. Disse medlemmer deler KS’ oppfatning om at dette avviket er et dårlig signal til kommunenes innsats med å øke bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig styrking av kommuneøkonomien, jf. Innst. 3 S (2012–2013).

Disse medlemmer mener likevel at et forventet lavere antall personer som etter søknad innrømmes internasjonal beskyttelse i Norge, gir rom for reduksjoner i denne budsjettposten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 5,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 60 på denne bakgrunn er redusert med 254,543 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av at alle får en reell mulighet til å delta på, og gjennomføre, introduksjonskurs. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å sikre dette gjennom å tilby gratis barnehageplass for deltagere på introduksjonsordningen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor integreringstilskuddet styrkes med 125 mill. kroner.

4.3.16.5 Post 61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar, overslagsløyving

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 og 821 post 60, der det redegjøres for at disse medlemmer forutser en betydelig reduksjon i antall asylankomster med Fremskrittspartiets alternative utlendingslov.

Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 359 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, at en reduksjon i antall asylsøkere fører til at det er færre enslige mindreårige asylsøkere det er behov for å bosette. På bakgrunn av dette, og med henvisning til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, reduserer disse medlemmer post 61 med 6,1 mill. kroner.

4.3.16.6 Post 62 Kommunale innvandrartiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med resultattilskudd til kommunene i norskopplæringa er avviklet, som følge av at det innføres obligatoriske prøver i norsk fra 1. januar 2013. Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring uttrykte under budsjetthøringa at de fryktet at mindre opplæringssentra ikke lenger ville nyte godt av dette tilskuddet. Flertallet viser til at det foreslås opprettet en ordning med utviklingsmidler til kommunene, slik at kommuner der minimum 5 prosent av befolkningen har bakgrunn fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, Oseania, unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS), kan søke om midler. Flertallet ber om at målgruppa utvides til også å omfatte kommuner der det bor minimum 100 flyktninger og deres familiegjenforente, med botid under 5 år. En slik tilskuddsordning vil også kunne bidra positivt til bosetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer mener videre at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der regjeringens foreslåtte bevilgning på 72,1 mill. kroner på post 62 er fjernet.

Disse medlemmer mener det er positivt at prosjektet «Ny sjanse» avvikles. Disse medlemmer mener statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig gode nok resultater for å forsvare en videreføring, og mener at en videreføring av et lignende prosjekt som «Jobbsjansen» heller ikke vil få merkbar effekt. Disse medlemmer vil blant annet vise til SSBs rapport 2012/01 som viser en nedgang i antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program, og et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.).

Disse medlemmer mener det er forstemmende at man viderefører tiltak som «Ny sjanse», selv om det er under nytt navn, når færre enn halvparten som gjennomgår denne typen tiltak går over i arbeid eller videre utdanning.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at 20 år med 24 ulike tiltaksplaner for bedre arbeidsdeltakelse blant innvandrerne evalueres på en grundig måte, slik at man slutter å bevilge midler til tiltak som ikke fører til at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av alle de enkelttiltak fra de over 20 ulike handlingsplaner som gjennom de siste 20 år har hatt som mål å få en større andel innvandrere inn i arbeidslivet, for å se om disse tiltakene har hatt den ønskede effekt.»

Disse medlemmer mener det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som får oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte bevilgning til «Ny sjanse» og «Jobbsjansen» på 57,0 mill. kroner på denne bakgrunn er fjernet i sitt alternative statsbudsjett for 2013. Summen av reduksjonene på post 62 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 er derved på 122,823 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen foreslår å bruke 10,5 mill. kroner til arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt styrke integreringsarbeidet for utsatte grupper av innvandrere på denne budsjettposten. Disse medlemmer etterlyser samtidig mer aktive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, blant annet gjennom mer målrettede innvandringspolitiske virkemidler som for eksempel tilknytningskrav til Norge for å tilrettelegge for familieinnvandring. Disse medlemmer mener regjeringen langt på vei ikke har gode nok tiltak for å effektivt motarbeide kjønnslemlesting og viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument nr. 8:93 (2000–2001), Dokument nr. 8:50 (2001–2002) og Dokument nr. 8:25 (2005–2006).

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovennevnte følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader til statsbudsjettet for 2010 i Innst.16 S (2009-2010), side 63. Flertallet viser videre til at regjeringen vil sette i gang en utredning av hvordan en, innenfor dagens regelverk og budsjettrammer, best kan nå førskolebarn i alderen tre–fem år som ikke går i barnehage, for å sikre at de med behov får stimulering i norsk språk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging (SPRÅK 4) som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende. Disse medlemmer er svært overrasket over at regjeringen valgte å avslutte prosjektet med språkkartlegging, særlig fordi mange av barna har behov for oppfølging.

Disse medlemmer er kjent med at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar dagpenger, mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte utlendinger kan lære norsk eller få muligheten til omskolering uten at dagpengene reduseres. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett hvor norskopplæringen styrkes.

4.3.16.7 Post 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging

Komiteen har ingen merknader.

4.3.16.8 Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til viktigheten av å styrke arbeidet for integrering i regi av frivillige organisasjoner, spesielt når det gjelder nasjonale ressurssentra. Flertallet støtter i denne forbindelse regjeringens prioritering av arbeidet mot diskriminering og vil særlig understreke viktigheten av økt kunnskap om diskriminering av homofile med innvandrerbakgrunn. Flertallet viser også til sine innledende merknader under dette kapitlet, om betydningen av et antirasistisk holdningsarbeid. Flertallet vil også framheve betydningen av det frivillige integreringsarbeidet som gjøres ute i lokalsamfunnene, der folk bor.

Flertallet viser til budsjetthøringen der Røde Kors henviste til partnerskapsavtalen mellom staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt nettverk og KS bedrift, og ba om at prosjekter basert på ren frivillighet, som flyktningguider, norsktrening, «Til Topps» mv. også måtte bli omfattet av avtalen. Flertallet viser til at denne spesielle partnerskapsavtalen er inngått med tanke på å sikre ideelle organisasjoner bedre muligheter til å nå gjennom i konkrete anbudsprosesser, mens den type prosjekter som Røde Kors henviser til, finansieres på andre måter. Flertallet henviser til at det finnes mange budsjettposter under flere departementers ansvarsområder som gjelder tilskudd til frivillige organisasjoner (se for eksempel Innst. 14 S (2012–2013) til statsbudsjettet for 2013 fra familie- og kulturkomiteen). Når det gjelder integreringstiltak for innvandrere spesielt, henvises det videre til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der frivillige organisasjoners innsats er tema. Flertallet viser også til de eksisterende samarbeidsavtalene mellom IMDi og frivillige organisasjoner som bidrar til integrering av bosatte flyktninger i kommunene.

Caritas Norge tok i samme høring opp temaet med informasjon til arbeidsinnvandrere, herunder dem som ikke har funnet arbeid før de kommer til Norge. Flertallet viser også her til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der frivillige organisasjoners innsats for å hjelpe arbeidsinnvandrere med å tilpasse seg det norske samfunnet, er framhevet spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett legger opp til en annen innretning av post 71 enn tidligere. Disse medlemmer mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland og etnisk og/eller religiøs tilhørighet, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøet.

Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Frivillige organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevante. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre frivillige organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.

Disse medlemmer merker seg med overraskelse at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen til drift av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, slik regjeringen i statsbudsjettet for 2013 har foreslått skal gis som øremerkede tilskudd til slike miljøer, slik disse er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, side 62.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen omtaler disse ressursmiljøene, at de har en viktig rolle i å følge utviklingen på innvandrings- og integreringsfeltet og at de blant annet skal være en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkt fra innvandrerbefolkningen. Ifølge departementet skal miljøene samle og formidle kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på forskning, erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø, samt dekke ulike behov i arbeidet med integrering.

Disse medlemmer mener regjeringen i sitt budsjettforslag er uklar med henblikk på å synliggjøre de ulike organisasjonenes bredde og aktivitet på dette området, spesielt når man tar i betraktning at kun én organisasjons tilskudd senkes. Disse medlemmer merker seg også at organisasjonenes muligheter til søknadsbehandling om tilskudd og klageadgang på søknadsbehandlingen er bortfalt og at tilskuddene fordeles direkte over statsbudsjettet. Dermed svekkes også den mest effektive kontrollen ved tilskuddsbevilgningen, ved at halvårsrapportering og halvårsregnskap samt revidert budsjett bortfaller. Disse medlemmer mener å kunne ane at departementet i sin fordeling ikke har tatt hensyn til det ulovfestede forvaltningsrettslige likhetsprinsippet, hvor det heter at søker innenfor den krets som Stortinget har ment å tilgodese med den aktuelle budsjettposten, ikke kan utsettes for en forskjellsbehandling som mangler saklig grunn eller virker vilkårlig, urimelig eller urettferdig.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at bevilgningen til Human Rights Service (HRS) ytterligere reduseres på bekostning av en annen organisasjon som inngår i de nasjonale ressursmiljøene. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen ikke evner å begrunne reduksjonen i tilskuddet til HRS på en saklig måte. Disse medlemmer viser til at de gjennom budsjettspørsmål 360 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon etterspurte mer inngående informasjon om dette forholdet, og merker seg at regjeringen begrunner økningen til en annen organisasjon på bekostning av HRS, for å «øke kunnskapen om diskriminering av homofile med innvandrerbakgrunn». Disse medlemmer har ikke registrert at HRS’ arbeid på noen måte står i motstrid til denne problemstillingen. Disse medlemmer anser derfor kuttet i tilskuddet til HRS som et politisk motivert angrep på et ressursmiljø som er åpent kritisk til regjeringens politikk og virkemidler på det innvandrings- og integreringspolitiske området.

Disse medlemmer stiller seg også kritiske til at tilskuddsordningen til de organisasjoner som regjeringen i budsjettforslaget omtaler som «nasjonale ressursmiljøer» har en helt annen innretning enn andre tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner som tilgodeses tilskudd på andre rammeområder.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte tilskuddsordningen er utilstrekkelig for å fremvise bredden i de mange aktiviteter som forekommer innen dette feltet. Disse medlemmer har merket seg at mange av tildelingene synes å være basert på politiske prioriteringer som er basert på et for snevert grunnlag, og som i begrenset grad tar hensyn til det mangfold av oppfatninger som det i et videre perspektiv er viktig å få frem med sikte på å utforme en mest mulig korrekt politikk på feltet.

Disse medlemmer har det grunnleggende syn at det sivile samfunn må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer viser til at post 71 derfor er redusert med 51,094 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Disse medlemmermener det er en positiv dobbelteffekt ved at det offentlige støtter opp om det frivillige arbeidet som gjøres på integreringsfeltet, ved at man både får mer for pengene ved å medfinansiere frivillighet og ved den merverdien for fellesskapet at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene og bidrar i frivillig arbeid. Disse medlemmer mener det er viktig at store og stabile organisasjoner som driver integreringsarbeid blant innvandrere, prioriteres.

Disse medlemmer mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn til segregerende aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne, vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes. Samtidig driver en rekke organisasjoner viktig arbeid på dette området, for eksempel MIRA-senteret, Røde Kors og Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Disse medlemmer viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Disse medlemmer er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Disse medlemmer er også godt kjent med MiRA-senteret, et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål som arbeider både for å styrke rettssikkerhet og selvorganisering blant kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, og for reell likestilling og mot rasisme. Senteret gir juridisk bistand, og arbeider med informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid, politiske utspill, samt kulturelle og sosiale aktiviteter.

Disse medlemmer anser MiRA-senteret som en viktig bidragsyter i både integrerings- og likestillingsarbeidet, og arbeidet ved dette senteret bør utvides.

Disse medlemmer viser til Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere, arbeider med høyt utdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere og har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc.

Disse medlemmer understreker viktigheten av disse tiltakene og viser til sine respektive partiers alternative budsjett for 2013 der overføringene til disse tiltakene er foreslått styrket med 10 mill. kroner.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet med 10 mill. kroner, samt at det foreslås tilskudd til flyktningeguider på 5 mill. kroner.

4.3.16.9 Post 72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.m.

Komiteen har ingen merknader.

4.3.16.10 Post 73 Tilskot

Komiteen har ingen merknader.