Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll om klagerett.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Kari Storstrand og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til at Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i nasjonal lovgivning, og at dette er viktig for å sikre barns rettigheter et sterkt vern. Komiteen viser videre til at i desember 2011 vedtok FNs generalforsamling en tilleggsprotokoll til den konvensjonen som gir en klagemekanisme for brudd på den. Protokollen ble lagt fram til signering i februar 2012. Komiteen har merket seg at det er et stort engasjement rundt Barnekonvensjonen og denne protokollen. Dette engasjementet er et godt utgangspunkt for å sette barns rettigheter høyere på dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen viser til brev fra utenriksministeren til komiteen hvor det blir påpekt at tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon om klagemekanisme er helt ny, og at kun to land har ratifisert den. Tilleggsprotokollen har heller ikke trådt i kraft. Komiteen merker seg at utenriksministeren peker på behovet for å utarbeide en oversikt over hvilke konsekvenser en gjennomføring av tilleggsprotokollen vil ha for norsk lovverk og politikk. Komiteen forventer at en slik gjennomgang skjer innen et rimelig tidsperspektiv slik at Norges holdning kan bli avklart. Komiteen mener det er viktig at Norge går foran internasjonalt når det gjelder spørsmål om barn. Komiteen mener forslagsstillernes intensjon om et sterkt vern av barns rettigheter må vektlegges ved en slik gjennomgang før endelig konklusjon om Norge skal gi tilslutning til protokollen fattes.

Komiteen viser til at en grundig konsekvensutredning er viktig for at Stortinget skal få det nødvendige grunnlag for å kunne ta stilling til de spørsmål som reiser seg i forbindelse med den nye tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon. Komiteen har merket seg at den svenske regjeringen 26. oktober 2012 kunngjorde at den vil utrede fordeler og ulemper ved å inkorporere Barnekonvensjonen og aktuelle tilleggsprotokoller i svensk lov. Norge har allerede valgt å inkorporere barnekonvensjonen i norsk lov. Flere av de problemstillinger som skal utredes i Sverige kan likevel være av interesse for Norge i det videre arbeid med både barns og andre gruppers rettigheter. Blant de prinsipielt viktige spørsmål er konsekvensene av å bygge ut klageadgang til ulike FN-organer også når det gjelder beslutninger av mer skjønnsmessig art fattet i nasjonale folkevalgte organer og kjennelser i nasjonale rettsinstanser. Komiteen er kjent med at regjeringen har varslet at de ønsker en gjennomgang av konsekvensene ved en eventuell ratifisering. Stortinget ber om at en slik gjennomgang gjøres innen utgangen av vårsesjonen 2013, og at saken deretter legges frem for Stortinget på egnet måte.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon innen våren 2013.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon innen våren 2013.