Det politiske samarbeidet i Nordisk råd bygger på
et ønske om å styrke fellesskapet mellom de nordiske land og deres
befolkninger. Nordisk råd er en aktiv aktør i regionalt samarbeid
i Nordens nærområder, det være seg i Vest-Norden, Arktis, Barentsregionen
og Østersjøregionen, samt i partnerskapene i Den nordlige dimensjonen.
Delegasjonen til Nordisk råd prioriterer arbeidet med
et godt naboskap fra Vest-Norden til Østersjøregionen. Dette er
et samarbeid som også omfatter parlamentariske organer i nord. Fra
norsk side er det viktig å inkludere russiske parlamentarikere i
arbeidet. Åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap er
viktige elementer i samarbeidet.
Delegasjonen vil fortsatt prioritere arbeidet
med å fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår mellom
de nordiske land. Debatten om grensehindringer i Stortinget i april
2012 viste et stort engasjement for å gjøre det enklere for borgerne
å bo i et land og å ha inntekter og arbeid i et annet. Grensehinderforumet
gjør et viktig arbeid for å få hindringer fjernet. Delegasjonen
vil se på mulighetene til å få etablert en mekanisme eller rutine
mellom de nordiske land for å unngå at ny nasjonal lovgivning og
iverksettelse av EU-direktiv skaper nye og vesentlige grensehindringer.
Nordisk råd har vedtatt en ny Arbeidsordning
for sitt virke som trådte i kraft i 2012. Hensikten med denne er
å skape mer effektive arbeidsformer og raskere beslutningstakt i
Nordisk råd, og mellom rådet og Nordisk ministerråd. Nordisk råd
har nå en hovedsesjon om høsten og en minisesjon om våren. Et godt
eksempel på bedre kontakt mellom parlamentarikersiden og regjeringssiden
er de jevnlige kontakter som delegasjonen og nordisk samarbeidsminister
har hatt gjennom året. Delegasjonen har også hatt møter med utenriksministeren.
I stortingsdebatten om nordisk samarbeid den 6. mars
2012 ble visjonene for det nordiske samarbeidet drøftet, og hvilken
rolle Norge skal ha i dette samarbeidet. Norge har i 2012 formannskapet
i Nordisk ministerråd, og det gir mulighet til å løfte saker vi
er spesielt opptatt av innen det nordiske samarbeidet. Norden som
en felles arbeidsmarkedsregion kan være en slik sak. Derfor er det
viktig å fortsette å bygge ned grensehindringer.
Flere av delegasjonens medlemmer understreket at
i en verden med nye sikkerhetsutfordringer og der Nordens utfordringer
er ganske like, er det viktig å samarbeide innen forsvars- og sikkerhetspolitikken. Oppfølgingen
av Stoltenberg-rapporten ble nevnt særskilt.
Alle de nordiske parlamentene avholdt en nordisk
grensehinderdebatt i april 2012. Grensehinderdebatten i Stortinget
fant sted 24. april 2012 på basis av en redegjørelse av nordisk
samarbeidsminister Rigmor Aasrud. Samarbeidsministeren gjorde det klart
at hun ikke ønsker å rive alle grensehindre. Bortfall av fedrekvoten
for fedre som jobber i Norge, men har en partner bosatt i et annet
nordisk land, er ett av disse. Ministeren sa at særnorske velferdspolitiske
løsninger ikke er å regne som grensehindringer.
Rigmor Andersen Eide (Kristelig Folkeparti), lederen
av Stortingets delegasjon til Nordisk råd, foreslo at det må etableres
en ordning med fritak for fortolling av maskiner og utstyr dersom
utstyret skal brukes i en begrenset periode og for spesifikke oppdrag.
Dette forslaget ble, sammen med fire andre, oversendt regjeringen,
med støtte fra alle partier i Stortinget.
Per-Kristian Foss, på vegne av Høyre, fremmet ytterligere
tre forslag, som også ble oversendt regjeringen.
Den norske delegasjonen arrangerte 24. januar 2012
på vegne av Nordisk råd et seminar om «Fremtidens velferd i Norden
– felles utfordringer og muligheter».
Som opptakt til grensehinderdebatten i Stortinget 24. april
2012 arrangerte Stortingets delegasjon til Nordisk råd et seminar
om grensehinder i Norden den 12. april 2012.
Et seminar om Helsingforsavtalen ble arrangert.
Nordisk råds arbeid har i 2012 blitt ledet fra
Finland. Med utgangspunkt i Nordisk råds langsiktige rammeprogram
har det finske formannskapet løftet frem tre hovedprioriteringer:
Felles krefter mot grensehindringer i Norden, forsvar
for velferden, og som tredje punkt: transport og logistikk – sentrale
spørsmål for Norden i Arktis.
I 2013 vil Nordisk råd bli ledet av en norsk
president og visepresident. Delegasjonen vil i 2013 derfor ha et
særskilt ansvar for å ta initiativ, følge opp og gjennomføre arbeidet
i Nordisk råds fagkomiteer og presidium. Delegasjonens arbeidsoppgaver
bestemmes dessuten gjennom østersjøsamarbeidet, barentssamarbeidet,
vestnordisk samarbeid og arbeidet i Den nordlige dimensjon.
Delegasjonen vil fortsette å prioritere høyt
arbeidet med å fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår.
De samordnede debattene i de nordiske parlamentene i april 2012
om å fjerne grensehindringer mellom de nordiske land, viste et samlet
ønske om å gjøre det enklere for nordiske borgere å bo i et land og
å ha inntekter og arbeid fra et annet nordisk land. Et fellestrekk
ved debattene var ønsket om å ha en ombudsmannsinstans som kunne
hjelpe borgerne i de nordiske land når de støter på problemer. Stortinget oversendte
regjeringen 8 konkrete forslag til regjeringen for en snarlig vurdering.
Delegasjonen vil følge opp dette arbeidet. Delegasjonen vil se på mulighetene
til å få etablert en mekanisme eller rutine mellom de nordiske land
for å unngå at direktivimplementering og ny nasjonal lovgivning
skaper nye og vesentlige grensehindringer.
Delegasjonen vil fortsette å legge vekt på temaet om
utfordringene for den nordiske velferdsstat. Delegasjonen vil følge
opp sitt seminar fra januar 2012 om demografi, deltakelse i arbeidslivet,
og økte krav til produktivitet og kompetanse hos arbeidslivets parter
innen helse- og omsorgssektoren. Hertil kommer tiltak mot den økende
ungdomsarbeidsløsheten. Dessuten er det grunn til å se nærmere på
de tendenser som kan observeres ved at folk flytter til Norden for
å dra nytte av vel utbygde velferdsordninger.
Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og
kultursamarbeidet i Norden. Det er en sentral oppgave for det nordiske
samarbeidet å styrke det skandinaviske språkfellesskapet og vise,
særlig unge, at dette er en viktig verdi og ressurs. Det gir tilgang
til deltakelse i det nordiske kultur- og samfunnslivet. Delegasjonen
vil sammen med Foreningen Norden arrangere et seminar om dette temaet.
Delegasjonen vil vektlegge samarbeidet mellom de
nordiske land og parlamentariske organer i nord. I april 2013 vil
delegasjonen arrangere Barents parlamentarikerkonferanse i Harstad.
Viktige temaer vil være økonomisk utvikling i nord, transportmuligheter
og tettere samarbeid menneskene imellom. Dette vil også støtte det
gode samarbeid som delegasjonen har gjennom Nordisk råd med medlemmer
fra Statsdumaen og Føderasjonsrådet i Russlands parlament samt parlamentarikere
fra 11 regioner i Nordvest-Russland. De valgte temaer dekker også
de fire partnerskapene (miljø, sosiale spørsmål og velferd, transport
og logistikk samt kultur) innen Den nordlige dimensjon.
Delegasjonen vil utvikle arbeidet med det gode naboskapet
fra Vestnorden til Østersjøregionen. Nordisk råd har tette kontakter
med baltiske parlamentarikere, spesielt gjennom Baltisk forsamling
som er opprettet etter mønster fra Nordisk råd. Delegasjonen vil
gjennom Per-Kristian Foss som rådets rapportør for Hviterussland,
følge opp kontakten med opposisjonen i Hviterussland. Nøkkelord
for denne type samarbeid er åpenhet, gjensidig tillit, inkludering
og partnerskap.
Delegasjonen vil i kommende år legge vekt på
og styrke det nordiske samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske
område samt fremme et tettere nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet.
Nordisk råds presidiums rapportør på dette området er Marit Nybakk.
Terrorangrepet i Oslo og massakren på Utøya den
22. juli 2011 stod sentralt da de nordiske statsministrene møtte
de nordiske parlamentarikerne til Nordisk toppmøte under sesjonen
i København. Tema for debatten var «De åpne nordiske samfunn». Samtlige av
de andre nordiske statsministrene uttrykte beundring for måten Norge
hadde taklet tragedien på.
Presidiets talsmann, Bertel Haarder, uttalte
at elimineringen av grensehindringer er sammen med globaliseringsprogrammet
helt sentrale arbeidsområder for Nordisk råd i den nærmeste fremtid,
og derfor var han glad for at det finske formannskap har lagt vekt på
både spørsmålet om grensehindringer og på globaliseringsprogrammet.
Per-Kristian Foss sa i budsjettdebatten at man har reist spørsmålet
om videre drift av ministerrådets kontorer i Baltikum og i Russland.
For å øke takten i arbeidet og for å drive på
gjennomføringen av rekommandasjoner til regjeringssiden, skal det
også holdes en minisesjon om våren. Det bør være hyppigere møter
og kontakter mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd etter mønster
av hvordan saker behandles i Europaparlamentet. Nordisk råd ønsker
at ministerrådet i større grad gjør bruk av flertallsavgjørelser
for å få fortgang i samarbeidet. Dette skal gjøres på den måte at
et land kan akseptere at de andre landene treffer en beslutning som
så ikke vedrører det land som ikke er med i beslutningen.
Under dette punktet ble utenriks- og forsvarsministrenes
redegjørelse diskutert, inkludert samfunnssikkerhet, østersjøsamarbeidet,
Nordisk ministerråds aktiviteter i Hviterussland m.m.
Fra Nordisk råds side ble det påpekt at man hadde
fulgt opp utredninger og rapporter om økt samarbeid i østersjøregionen,
Barentsområdet og i Arktis. Nordens betydning som region har økt.
Fra Nordisk råds side ble det etterlyst en formalisering av samarbeidet
på dette området, man anså at det burde etableres et eget Ministerråd
for utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Den nordiske solidaritetserklæring viste at
det var fullt ut mulig å etablere et forsvarspolitisk samarbeid,
selv om landene har forskjellig ståsted i forhold til EU. Under
dette punkt ble også Presidiets forslag om retningslinjer for Nordisk
råds samarbeid 2012–2015 med Statsduma og Føderasjonsråd i Russland samt
med regionale parlamenter i Nordvest-Russland fremlagt. Nordisk
råds presidium ønsker også å styrke og videreutvikle den nordiske
stemme i EU. Alle de nordiske land er avhengige av EUs beslutninger.
Nordisk råd ønsker derfor at på hver sesjon skal det gis en redegjørelse
for det kommende EU-formannskapsprogram med særlig henblikk på å
identifisere områder hvor de nordiske land kan støtte hverandre
og hvor det er en særlig nordisk relevans.
Sikkerhet til sjøs ble et viktig tema. Det ble
oppfordret til tettere nordisk og arktisk samarbeid for å løse utfordringene
på dette feltet. Beredskap og forebygging ble også understreket
som viktige samarbeidsområder for å ta vare på det sårbare miljøet
i Arktis.
Videre i debatten ble det tatt til orde for
at de nordiske landene skulle gjennomgå de forskjellige lands strategier
for Arktis for å identifisere nye områder hvor de nordiske land
kan gå foran og styrke samarbeidet om utviklingen i den arktiske
regionen. Det var videre bred støtte for å styrke urfolkenes posisjon og
muligheter for å ta del i utviklingen av Arktis.
Behandlingen av medlemsforslaget «Nordisk velferdspolitikk
i en globalisert verden – et fellesnordisk program og handlingsplan»
førte til en god og ideologisk debatt om innretningen av velferdsstaten
i Norden. Det var generell enighet om utfordringene angående demografi,
finansiering og velferd, men uenighet om bl.a. hvilke muligheter
borgerne har for å treffe frie valg, velge alternative løsninger
og om dette er forenelig med velferdsstatens universelle ytelser.