Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, er, som forslagsstillerne, bekymret over at arbeidet med å redusere reintallet i de mest utsatte områdene i Finnmark tar lang tid, og er opptatt av at dette viktige arbeidet følges opp, slik at man sikrer en mest mulig bærekraftig reindrift.

Komiteen peker på at reintallet i Finnmark må betydelig ned for å få det i samsvar med vedtakene fastsatt av Reindriftsstyret.

Komiteen minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Komiteen mener reindriften kan gi god utnyttelse av ressurser i marginale fjell- og utmarksområder og er en sentral bærer av samisk kultur. Komiteen mener tiltakene i reindriftspolitikken skal innrettes slik at den følger opp målsettingen om at næringen blir bærekraftig både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand.

Komiteen har merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i enkelte områder.

Komiteen peker på at det over lang tid har blitt arbeidet for å få utarbeidet og godkjent bruksregler og reintall, og at arbeidet har tatt lengre tid enn først antatt. Blant annet har Landbruks- og matdepartementet sett seg nødt til å oppheve enkelte reintallsvedtak som følge av at det ikke var sannsynliggjort at de var bærekraftige. Dette førte til at det måtte gjennomføres nye reintallsprosesser for de berørte distriktene.

Komiteen merker seg at det i statsrådens vurdering i brev av 25. oktober 2012 (vedlagt) går frem at arbeidet med å få redusert reintallet prioriteres høyt både av Reindriftsstyret, forvaltningen og departementet, og at det presiseres at det er avgjørende for næringen og for andre interesser at dette arbeidet lykkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det generelle problemet med bestanden av tamrein. Situasjonen med tamrein bør tas alvorlig. Det finnes mekanismer for å håndtere situasjonen. Mattilsynet har for eksempel ansvar for å påse at regler knyttet til dyrevelferd blir overholdt. Disse medlemmer tar også til etterretning at Reindriftsstyret i nær fremtid vil kunne fatte vedtak om reduksjon i reintallet. Etter reindriftsloven vil det være flere sanksjonsmuligheter for å redusere reinbestanden, blant annet kan det ilegges tvangsmulkt. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å kontrollere bestanden og ber om at regjeringen følger opp de varslede tiltak på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konstaterer at fra 2002 til 2010 har reintallet økt med hele 40 pst., og ser det som helt avgjørende å få gjennomført pågående prosesser for å få redusert reintallet i Finnmark.

Disse medlemmer viser til reindriftslovens formål om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Disse medlemmer er av den formening at formuleringen om at reindriften også skal være kulturelt bærekraftig, kan stå i motsetning til målene om økonomisk og økologisk bærekraft. Disse medlemmer mener at de to siste målene da må være overordnet målet om kulturell bærekraft.

Disse medlemmer er av den formening at en nå er kommet i en situasjon hvor totalt reelt antall tamrein er for høyt i forhold til maksimalt tillatt antall tamrein. Dette får konsekvenser for beitegrunnlaget og dyrevelferden.

Denne situasjonen gjør at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved mulighetene for reindriftsnæringens fremtid med mindre det iverksettes nødvendige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark, Dokument 3:14 (2011–2012), hvor det under punkt 6.2 fremkommer følgende:

«Reindriftsloven og de årlige reindriftsavtalene er de sentrale virkemidlene for å nå målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Undersøkelsen viser at virkemiddelbruken ikke har sikret en bærekraftig reindrift.

Videre viser undersøkelsen at virkemidlene i liten grad er samordnet for å sikre en effektiv virkemiddelbruk, og at dette får konsekvenser for måloppnåelsen.

I henhold til reindriftsloven skal det utarbeides bruksregler med øvre reintall. Bruksregler er en forutsetning for at bestemmelser om øvre reintall og beitebruk kan følges opp. Landbruks- og matdepartementet har i for liten grad lagt til rette for at bruksreglene er blitt utarbeidet i tråd med reindriftsloven. Undersøkelsen viser at det har tatt fire og et halvt år å utarbeide bruksregler med øvre reintall. Videre viser undersøkelsen at Reindriftsstyret og Statens reindriftsforvaltning ved oppstart av saksbehandlingen i forbindelse med fastsettelse av øvre reintall manglet avklaringer fra Landbruks- og matdepartementet knyttet til saksbehandlingen.

Undersøkelsen viser at det øvre reintallet i liten grad er fastsatt med bakgrunn i alle årstidsbeitene, slik reindriftsloven forutsetter. Et reintall som ikke er tilpasset årstidsbeitene, vil ikke være økologisk bærekraftig. Det er derfor behov for at distriktene utarbeider bruksregler også for vintersiidaene slik reindriftslovens § 60 gir adgang til, og at neste generasjons bruksregler for sommerbeitene tar hensyn til beitekapasiteten for alle årstidsbeitene.

For å få til reintallsreduksjon skal det utarbeides reduksjonsplaner. Undersøkelsen viser at verken Landbruks- og matdepartementet, Reindriftsstyret eller Statens reindriftsforvaltning har utarbeidet planer eller strategier for hvordan reduksjonsplanene skal utarbeides og følges opp. Landbruks- og matdepartementet må sørge for at Statens reindriftsforvaltning sikrer at siidaene utarbeider reduksjonsplaner, og at disse følges opp. Departementet har heller ikke sørget for at de virkemidler som finnes i reindriftsloven og i reindriftsavtalen, er blitt brukt i tilstrekkelig grad, herunder bruk av sanksjoner for å sikre at målet om bærekraftig reindrift realiseres.

Videre viser undersøkelsen at beitebruk i liten grad er avklart i distriktenes bruksregler. Manglende avklarte beiterettigheter gjør dette arbeidet vanskelig. Arbeidet med å avklare beiterettighetene, blant annet i domstolene, må ikke være til hinder for arbeidet med å redusere reintallet i henhold til bruksreglene.»

Disse medlemmer ser det som et nødvendig tiltak å innføre bedre ordninger knyttet til reinmerking for å sikre det reelle tallgrunnlaget og sikre at reguleringen av maksimalt totalt tillatt antall tamrein blir mest mulig korrekt.

På lang sikt mener disse medlemmer det er viktig at aktørene i reindriftsnæringen i større grad samarbeider seg imellom og med næringsmiddelindustrien med hensyn til nedslakting og avsetning av reinkjøtt. På kort sikt er disse medlemmer av den formening at en bør kartlegge kapasiteten for nedslakting gjennom avtaler med lokale, mobile eller private slakteri.

Disse medlemmer er av den formening at en bærekraftig reindriftsnæring vil ivareta dyrevelferden og det økologiske aspektet, samtidig som den vil kunne være økonomisk lønnsom for de få aktørene i næringen. Disse medlemmer er av den formening at reinkjøtt er etterspurt og ettertraktet hos forbruker så vel innenlands som utenlands og vil kunne ha et vesentlig eksportpotensial.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren 2012/2013.»