Reindriftsforvaltningen har fastsatt maksimalt tillatt
antall rein i hvert reinbeitedistrikt i Finnmark. I dokumentet er
det en oversikt over situasjonen med maksimalt tillatt antall tamrein
i Finnmark sammenlignet med faktisk antall tamrein pr. 1. april
2011. Samlet sett for reinbeiteområdene i Finnmark snakker en her
om nærmere 33 000 tamrein for mye i forhold til fastsatt maksimalt
antall tamrein.
Forslagsstillerne mener regjeringen snarest
må iverksette tiltak for områdene i Finnmark som fremdeles sliter
med et for intensivt beitetrykk i forhold til ressursgrunnlag. Dette
er viktig for å sikre en mer forsvarlig ressursforvaltning av reindriften
i forhold til beitearealer. Forslagsstillerne er videre kritiske
til dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige
negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser.
En slik merking vil kunne gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing
i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av
dyr på vidda og antall dyr per siida.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren 2012/2013.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, er, som forslagsstillerne, bekymret
over at arbeidet med å redusere reintallet i de mest utsatte områdene
i Finnmark tar lang tid, og er opptatt av at dette viktige arbeidet følges
opp, slik at man sikrer en mest mulig bærekraftig reindrift.
Komiteen peker på at reintallet
i Finnmark må betydelig ned for å få det i samsvar med vedtakene
fastsatt av Reindriftsstyret.
Komiteen minner om at målsettingen,
slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift
som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Komiteen mener
reindriften kan gi god utnyttelse av ressurser i marginale fjell-
og utmarksområder og er en sentral bærer av samisk kultur. Komiteen mener
tiltakene i reindriftspolitikken skal innrettes slik at den følger
opp målsettingen om at næringen blir bærekraftig både i økologisk,
økonomisk og kulturell forstand.
Komiteen har merket seg at det
er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske
resultatet av reindriften og at reintallet ikke står i forhold til
ressursgrunnlaget i enkelte områder.
Komiteen peker på at det over
lang tid har blitt arbeidet for å få utarbeidet og godkjent bruksregler
og reintall, og at arbeidet har tatt lengre tid enn først antatt.
Blant annet har Landbruks- og matdepartementet sett seg nødt til
å oppheve enkelte reintallsvedtak som følge av at det ikke var sannsynliggjort
at de var bærekraftige. Dette førte til at det måtte gjennomføres
nye reintallsprosesser for de berørte distriktene.
Komiteen merker seg
at det i statsrådens vurdering i brev av 25. oktober 2012 (vedlagt)
går frem at arbeidet med å få redusert reintallet prioriteres høyt
både av Reindriftsstyret, forvaltningen og departementet, og at
det presiseres at det er avgjørende for næringen og for andre interesser
at dette arbeidet lykkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det generelle problemet
med bestanden av tamrein. Situasjonen med tamrein bør tas alvorlig.
Det finnes mekanismer for å håndtere situasjonen. Mattilsynet har
for eksempel ansvar for å påse at regler knyttet til dyrevelferd
blir overholdt. Disse medlemmer tar også til etterretning
at Reindriftsstyret i nær fremtid vil kunne fatte vedtak om reduksjon
i reintallet. Etter reindriftsloven vil det være flere sanksjonsmuligheter
for å redusere reinbestanden, blant annet kan det ilegges tvangsmulkt. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å kontrollere bestanden
og ber om at regjeringen følger opp de varslede tiltak på en mest
mulig effektiv måte.
Disse medlemmer foreslår at forslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti konstaterer at fra 2002 til 2010
har reintallet økt med hele 40 pst., og ser det som helt avgjørende
å få gjennomført pågående prosesser for å få redusert reintallet
i Finnmark.
Disse medlemmer viser til reindriftslovens formål
om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Disse medlemmer er
av den formening at formuleringen om at reindriften også skal være
kulturelt bærekraftig, kan stå i motsetning til målene om økonomisk
og økologisk bærekraft. Disse medlemmer mener at
de to siste målene da må være overordnet målet om kulturell bærekraft.
Disse medlemmer er av den formening
at en nå er kommet i en situasjon hvor totalt reelt antall tamrein
er for høyt i forhold til maksimalt tillatt antall tamrein. Dette
får konsekvenser for beitegrunnlaget og dyrevelferden.
Denne situasjonen gjør at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved mulighetene
for reindriftsnæringens fremtid med mindre det iverksettes nødvendige
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av bærekraftig reindrift i Finnmark, Dokument 3:14 (2011–2012), hvor
det under punkt 6.2 fremkommer følgende:
«Reindriftsloven og de årlige reindriftsavtalene er
de sentrale virkemidlene for å nå målene om en økologisk, økonomisk
og kulturelt bærekraftig reindrift. Undersøkelsen viser at virkemiddelbruken
ikke har sikret en bærekraftig reindrift.
Videre
viser undersøkelsen at virkemidlene i liten grad er samordnet for
å sikre en effektiv virkemiddelbruk, og at dette får konsekvenser for
måloppnåelsen.
I henhold til reindriftsloven skal
det utarbeides bruksregler med øvre reintall. Bruksregler er en forutsetning
for at bestemmelser om øvre reintall og beitebruk kan følges opp.
Landbruks- og matdepartementet har i for liten grad lagt til rette
for at bruksreglene er blitt utarbeidet i tråd med reindriftsloven.
Undersøkelsen viser at det har tatt fire og et halvt år å utarbeide
bruksregler med øvre reintall. Videre viser undersøkelsen at Reindriftsstyret
og Statens reindriftsforvaltning ved oppstart av saksbehandlingen
i forbindelse med fastsettelse av øvre reintall manglet avklaringer
fra Landbruks- og matdepartementet knyttet til saksbehandlingen.
Undersøkelsen
viser at det øvre reintallet i liten grad er fastsatt med bakgrunn
i alle årstidsbeitene, slik reindriftsloven forutsetter. Et reintall som
ikke er tilpasset årstidsbeitene, vil ikke være økologisk bærekraftig.
Det er derfor behov for at distriktene utarbeider bruksregler også
for vintersiidaene slik reindriftslovens § 60 gir adgang til, og
at neste generasjons bruksregler for sommerbeitene tar hensyn til
beitekapasiteten for alle årstidsbeitene.
For å få
til reintallsreduksjon skal det utarbeides reduksjonsplaner. Undersøkelsen
viser at verken Landbruks- og matdepartementet, Reindriftsstyret
eller Statens reindriftsforvaltning har utarbeidet planer eller
strategier for hvordan reduksjonsplanene skal utarbeides og følges opp.
Landbruks- og matdepartementet må sørge for at Statens reindriftsforvaltning
sikrer at siidaene utarbeider reduksjonsplaner, og at disse følges
opp. Departementet har heller ikke sørget for at de virkemidler
som finnes i reindriftsloven og i reindriftsavtalen, er blitt brukt
i tilstrekkelig grad, herunder bruk av sanksjoner for å sikre at målet
om bærekraftig reindrift realiseres.
Videre viser
undersøkelsen at beitebruk i liten grad er avklart i distriktenes
bruksregler. Manglende avklarte beiterettigheter gjør dette arbeidet
vanskelig. Arbeidet med å avklare beiterettighetene, blant annet
i domstolene, må ikke være til hinder for arbeidet med å redusere reintallet
i henhold til bruksreglene.»
Disse medlemmer ser det som et
nødvendig tiltak å innføre bedre ordninger knyttet til reinmerking
for å sikre det reelle tallgrunnlaget og sikre at reguleringen av
maksimalt totalt tillatt antall tamrein blir mest mulig korrekt.
På lang sikt mener disse medlemmer det
er viktig at aktørene i reindriftsnæringen i større grad samarbeider
seg imellom og med næringsmiddelindustrien med hensyn til nedslakting
og avsetning av reinkjøtt. På kort sikt er disse medlemmer av
den formening at en bør kartlegge kapasiteten for nedslakting gjennom avtaler
med lokale, mobile eller private slakteri.
Disse medlemmer er av den formening
at en bærekraftig reindriftsnæring vil ivareta dyrevelferden og
det økologiske aspektet, samtidig som den vil kunne være økonomisk
lønnsom for de få aktørene i næringen. Disse medlemmer er
av den formening at reinkjøtt er etterspurt og ettertraktet hos
forbruker så vel innenlands som utenlands og vil kunne ha et vesentlig eksportpotensial.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren 2012/2013.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren 2012/2013.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Dokument 8:2 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal,
Jon Georg Dale, Jan-Henrik Fredriksen, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen om nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda – vedlegges
protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
Dokument 8:2 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal,
Jon Georg Dale, Jan-Henrik Fredriksen, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen om nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda – bifalles
ikke.
Jeg viser til ovennevnte forslag som er mottatt
til vurdering.
Forslaget tar utgangspunkt i medias omtale av den
prosessen som nå pågår med å tilpasse reintallet til ressursgrunnlaget,
og da med utgangpunkt i at det nå er fastsatt nye reintall for samtlige
distrikter i Norge. I Finnmark innebærer dette at reintallet skal
reduseres betydelig.
Som Stortinget er blitt orientert om ved flere
anledninger, sist da proposisjonen om reindriftsavtalen ble behandlet
i juni i år, er vi nå inne i en viktig og avgjørende fase med reintallstilpasningen.
Stortinget vedtok en ny reindriftslov i 2007,
som ga muligheter til å ta i bruk nye verktøy for å få tilpasset
reintallet til beitegrunnlaget. Den nye reindriftsloven trådte i
kraft 1. juli 2007. En vesentlig endring fra tidligere reindriftslov
er at man har fått en helt ny fremgangsmåte for reintallsfastsetting
og reintallsreduksjon, blant annet ved at næringen har fått et medansvar
i prosessen.
Reindriftsloven av 2007 har klare regler for hvordan
man skal gå frem ved fastsettelse og reduksjon av reintall. I tillegg
gir den muligheter for myndighetene til å ta i bruk ulike sanksjoner dersom
næringsutøverne ikke følger pålagte vedtak. Denne muligheten hadde
man ikke i tidligere reindriftslov.
Etter at loven var vedtatt av Stortinget, startet prosessen
med å organisere reindriften etter ny lov, blant annet ved at det
skulle velges nye distriktsstyrer i samtlige distrikter.
Etter at dette var gjennomført, startet prosessen med
å utarbeide bruksregler og nye bærekraftige reintall.
Det har gjennom lang tid vært lagt ned et betydelig
arbeid både fra næringens og myndighetenes side med å få utarbeidet
og godkjent bruksregler og reintall. Den viktigste årsaken til at
dette arbeidet har tatt tid, er at reindriftslovens bestemmelser
for utarbeidelse av bruksregler og fastsettelse av reintall er helt
nytt i forhold til tidligere lov, blant annet ved at næringens ansvar og
deltagelse i prosessen kom inn som noe helt nytt.
Videre har man i dette arbeidet møtt på en rekke utfordringer,
noe som også har bidratt til at prosessen har tatt lang tid. Her
kan jeg blant annet nevne at enkelte reintallsvedtak ble opphevet
av Landbruks- og matdepartementet fordi det ikke var sannsynliggjort
at de var bærekraftige. Dette førte til at det måtte gjennomføres
nye reintallsprosesser for de berørte distriktene. I tillegg har noen
av vedtakene vært påklaget.
Status nå er at samtlige sommer- og helårs beitedistrikter
har fått godkjent sine bruksregler. Dette innebærer også at det
er fastsatt nye reintall for disse distriktene.
Det er allerede sendt ut forhåndsvarsel til
de mest berørte distriktene med tidsfrister for reduksjoner i reintall.
Reindriftsstyret vil i nær fremtid fatte vedtak om dette. Fristene
skal være basert på en konkret vurdering, hvor det legges opp til
at de siidaene som må redusere mye kan få noe lengre tid til å gjennomføre
reduksjonen enn de siidaene hvor reintallsreduksjonen er mindre.
Reintallet i Finnmark må betydelig ned for å
få det i samsvar med vedtakene fastsatt av Reindriftsstyret. Det
følger av reindriftsloven at ulike sanksjoner kan tas i bruk dersom
vedtakene ikke blir etterlevd.
I første omgang vil dette være økonomiske sanksjoner.
Tvangsmulkt vil i denne situasjonen være den sanksjonen som vil
være mest aktuell. Det fremgår klart av loven at tvangstiltak først
skal brukes dersom andre tiltak ikke fører frem eller er formålstjenlig.
Det er her som ellers, helt nødvendig at departementet
og forvaltningen arbeider med utgangspunkt i legale bestemmelser
og i henhold til god og forsvarlig forvaltningsskikk.
Avslutningsvis må jeg understreke at det arbeidet
som nå pågår med å få redusert reintallet, er meget viktig og prioriteres
høyt både av Reindriftsstyret, forvaltningen og departementet. Det er
avgjørende både for næringen og for andre interesser at dette arbeidet
lykkes.
Oslo, i næringskomiteen, den 22. november 2012
Terje Aasland |
Rigmor Andersen Eide |
leder |
ordfører |