Utvidet dekningsperiode for lønnskrav

Det foreslås at det skal gis lønnsgarantidekning for lønnskrav som har forfalt til betaling de siste tolv månedene før fristdagen i konkursen, men at kravet som i dag begrenses oppad til to ganger folketrygdens grunnbeløp og til lønn for til sammen seks måneder. Fristen på tolv måneder vil etter forslaget være absolutt.

I særlige tilfeller, med hjemmel i lønnsgarantiloven § 7, vil det være mulig å nekte en arbeidstaker lønnsgarantidekning. Denne bestemmelsen skal hindre misbruk av lønnsgarantiordningen, og kan komme til anvendelse dersom en arbeidstaker tar arbeid for en arbeidsgiver som vedkommende vet eller burde vite er ute av stand til å dekke løpende lønnsforpliktelser. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren vet eller burde vite at forutsetningen for ansettelsesforholdet, ansettelsesvilkår eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over lønnsgarantien.

Det foreslås derfor å endre lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd slik at bestemmelsen utvides til å omfatte lønnskrav som har forfalt inntil tolv måneder før fristdagen, selv om dette ikke er en fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 tredje ledd.

Renter og inndrivelseskostnader

Endringsforslaget innebærer at arbeidstaker vil få lønnsgarantidekning for lønnskrav som ikke er fortrinnsberettigede etter dekningsloven kapittel 9. For at arbeidstakerne også skal få dekket renter og inndrivelseskostnader knyttet til disse lønnskravene, foreslås det en tilføyelse i lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd som gir arbeidstaker rett til å få dekket renter inntil fristdagen og inndrivelseskostnader for lønnskrav som har forfalt de siste tolv månedene før fristdagen.

Statens regressrett

I dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 andre ledd er staten i nærmere bestemte tilfeller gitt rett til regress, med fortrinnsrett mot boet, uten at lønnskravene som er dekket av lønnsgarantien er fortrinnsberettigede etter dekningsloven kapittel 9.

Det foreslås en tilføyelse i dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 andre ledd fjerde punktum, som gir staten tilsvarende regressrett i konkursboet også når det er gitt lønnsgarantidekning for lønnskrav som har forfalt inntil de siste tolv månedene før fristdagen, selv om disse ikke er fortrinnsberettigede fordringer etter dekningsloven kapittel 9.

Fritak for krav til sikkerhetsstillelse

Den som begjærer konkurs, skal i utgangspunktet stille sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen, såkalt rekvirentansvar, jf. konkursloven § 67 første ledd. Det følger imidlertid av konkursloven § 67 siste ledd at en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 er unntatt fra kravet til sikkerhetsstillelse. Dette innebærer at arbeidstakere som etter endringsforslaget har et krav som er dekningsberettiget over lønnsgarantien, men ikke fortrinnsberettiget i boet etter dekningsloven kapittel 9, ikke vil få åpnet konkurs uten å stille slik sikkerhet.

Hensynet bak unntaksbestemmelsen i konkursloven § 67 siste ledd gjør seg også gjeldende for arbeidstakere som har lønnskrav som er dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven, selv om kravene ikke er fortrinnsberettigede etter dekningslovens regler.

Det foreslås derfor en tilføyelse i konkursloven § 67 siste ledd som fritar arbeidstakere som har lønnskrav som er dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd andre og fjerde punktum, fra kravet om sikkerhetsstillelse.

Krav fra arbeidstakere som har vært daglig leder eller styremedlem i en konkursrammet virksomhet, er dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven, men de er ikke fortrinnsberettiget etter dekningsloven. Dette innebærer at disse arbeidstakerne etter dagens regelverk må stille sikkerhet i henhold til konkursloven § 67 første ledd. Daglig leder og styremedlem falt tidligere utenfor lønnsgarantiens dekningsområde, men ved en lovendring i 2005 ble de innlemmet i ordningen. At de i forbindelse med denne lovendringen ikke samtidig ble fritatt fra dette kravet, skyldes en inkurie. Det foreslås derfor at også disse arbeidstakerne blir unntatt fra kravet til sikkerhetsstillelse.