Olje- og energidepartementet (OED) kjem i proposisjonen
med:
framlegg til endringar
i statsbudsjettet for 2012
bruk av fullmakt under petroleumsverksemda
SDØE-deltaking i utbyggingsprosjekt på
norsk kontinentalsokkel som tidlegare er behandla av Stortinget
oppmodingsvedtak om mål for energieffektivisering
av bygningar.
Departementet foreslår følgjande endringar:
Det er foreslått ei tilleggsløyving på 2,5 mill.
kroner i 2012. Nytt forslag til løyving er om lag 159,9 mill. kroner.
Det blir foreslått å redusere løyvinga knytt
til Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsverksemd med 5 mill.
kroner. Utgiftsreduksjonen motsvarer ein tilsvarande inntektsreduksjon
under kap. 4810, post 2 Oppdrags- og samarbeidsverksemd. Nytt forslag
til løyving er 457,1 mill. kroner.
Det blir foreslått å redusere løyvinga knytt
til NVEs tilsyn med økodesigndirektivet med 2,5 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen
motsvarer ein tilsvarande inntektsreduksjon under kap. 4820, post
1 Gebyrinntekter. Nytt forslag til løyving er 446,95 mill. kroner.
På bakgrunn av endringar som det er gjort rede for
i proposisjonen angående fullskala CO2-handtering
på Mongstad – Mongstad Steg 2, transport og lagring av CO2, CCS moglegheitsstudie og ekstern bistand
er løyvinga foreslått redusert med totalt 333 mill. kroner. Nytt
forslag til løyving er 617 mill. kroner. Disponibelt budsjett under
posten, inkludert overførte midlar frå 2011, utgjer totalt om lag
725 mill. kroner for 2012.
Kjøp av forskingstenester er budsjettert til
697 mill. kroner i 2012, ein auke på netto 28 mill. kroner i forhold
til gjeldande budsjett for 2012.
Det er anslått at staten sin del av driftskostnadene vil
auke med 33 mill. kroner i forhold til det som vart lagt til grunn
i revidert budsjett 2012.
Utgifter til nedbetaling av lånet er reduserte
med 10 mill. kroner som følgje av at renta på lånet til TCM DA er
redusert, jf. kap. 4833 post 80.
Endringane medfører ein netto auke i utgifter
til meirverdiavgift på 5 mill. kroner.
Løyvinga til arbeidet med unitiseringa av Johan Sverdrup-funnet
blir foreslått redusert med 5 mill. kroner. Totalt er Petoro sin
del av dette arbeidet rekna til å bli inntil 80 mill. kroner i perioden
2012–2014. Nytt forslag til løyving for 2012 er 35 mill. kroner.
Grunnlaget for forslaget til nye løyvingar kjem frå
ein oppdatert prognose for 2012 frå Petoro, som er basert på rekneskapsføring
for inntekter og utgifter per 30. september 2012 og overslag for
resten av året.
Endringane nemnde i proposisjonen fører til
at kap. 5440 post 24, Driftsresultat, blir auka med 6 200 mill.
kroner, frå 137 200 mill. kroner til 143 400 mill. kroner.
Endringane medfører samla sett at netto kontantstraum
frå SDØE aukar med 6 600 mill. kroner, frå 136 400 mill. kroner
til 143 000 mill. kroner.
Endringar i underpostar for driftsinntekter
og driftsutgifter fører ikkje til endring i driftsresultatet for
NVE Anlegg under kap. 2490, post 24 i høve til gjeldande løyving
for 2012.
Løyvinga blir foreslått redusert med 5 mill.
kroner, og nytt forslag til løyving er 143,4 mill. kroner.
Posten er foreslått redusert med netto 75,6
mill. kroner. Nytt forslag til løyving er 518,4 mill. kroner.
Løyvinga er foreslått redusert med 2,5 mill.
kroner, jf. tilsvarande reduksjon av løyvinga under kap. 1820 post
1. Nytt forslag til løyving er 62,5 mill. kroner.
Renteinntekter frå TCM DA er rekna til 37 mill. kroner
i 2012, ein reduksjon på 10 mill. kroner i høve til gjeldande budsjett
2012.
Det blir budsjettert med 2,4 mill. kroner i
inntekter under posten i 2012.
Som ein del av den årlege behandlinga av statsbudsjettet
gir Stortinget fullmakter til Kongen i statsråd og Olje- og energidepartementet
knytt til petroleumsverksemda, jf. Prop. 1 S og Innst. 9 S (2011–2012).
Det er i proposisjonen gjort greie for bruk
av 2 slike fullmakter i 2012.
Departementet viser til at det ved ein inkurie
i Prop. 85 S (2011–2012) Utbygging og drift av Martin Linge-feltet
ikkje er inkludert ei eiga omtale av budsjettkonsekvensar for SDØE
og eit eige romartalvedtak. Det er likevel i gjeldande budsjett
for 2012 teke omsyn til budsjettkonsekvensane som følgje av plan for
utbygging og drift av Martin Linge-feltet når det gjeld investeringskostnader,
driftskostnader og kalkulatoriske renter som kjem til i år.
Olje- og energidepartementet har òg gått gjennom
tidlegare proposisjonar som er sende Stortinget i utbyggingssaker
tilbake til 1998. I dei utbyggingane der det har vore statsdeltaking
er det inkludert ei omtale av budsjettkonsekvensar for SDØE i proposisjonen.
Eit eksplisitt romartalsvedtak om at Stortinget samtykkjer i at
SDØE kan delta i utbygginga er likevel utelate i Prop. 53 S (2011–2012)
Utbygging og drift av Åsgard undervasskompresjon og Prop. 85 S (2010–2011)
Utbygging og drift av Valemon. For desse prosjekta har det òg vore
budsjettdekning innanfor gjeldande budsjett for SDØE-deltakinga
i det året som Stortinget slutta seg til prosjektet.
Det er foreslått at Petoro AS, som rettshavar
for SDØE, deltek i utbygginga av Martin Linge-feltet, Åsgard undervasskompresjon
og Valemon, jf. forslag til vedtak II.
Ved behandlinga av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk
klimapolitikk, fatta Stortinget følgjande vedtak:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et
mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.»
Regjeringa legg i proposisjonen fram eit langsiktig
mål for bustader og yrkesbygningar og talfester effekten av dei
viktigaste tiltaka for å betre energieffektiviteten i bygningar
fram til utgangen av 2020.
Regjeringa vil at bygg i framtida skal vere
utforma etter beste praksis når det gjeld design, konstruksjon og
drift. Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg
skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets
levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn ei tenking
for bygg der materialar, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forureining,
transport og avfall vert sett i ein heilskapleg samanheng. Regjeringa
sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere
vesentleg lågare i 2040 enn i dag.
Det vert vist til at det finst fleire ulike
studiar som identifiserer eit potensial for energieffektivisering
i eit slikt langsiktig perspektiv. Det er likevel knytt stor uvisse
til desse. Regjeringa legg til grunn at frå 2010 til 2020 vil dei
iverksette verkemidla gje ein effekt på 15 TWh energieffektivisering
i bygg. I klimameldinga og i byggemeldinga har regjeringa gjort greie
for tiltak som vil gjere dette mogleg. Fleire av desse verkemidla
vil ha klart større effekt etter 2020. Dette gjeld mellom anna dei
byggtekniske krava.
Regjeringa har ein offensiv politikk for energieffektivisering.
Energibruken i bygningar er for ein stor del pålagt avgifter som
gjer at prisen på energivarene til sluttbrukarane blir høgare enn
produsentprisen. Grunngivinga for dei forskjellige avgiftene er ulik,
men verknaden er uansett at lønsemda ved energieffektiviseringstiltak
blir betre. I tillegg har regjeringa innført fleire reguleringar
og støtteordningar for å oppnå energieffektivisering:
Byggteknisk forskrift
(TEK) vart skjerpa i 2007 og 2010, og set ambisiøse krav til energieffektivitet
i bygningar.
Enova og Husbanken er styrkt monaleg, og
stimulerer til tiltak utover krava i TEK.
Det er sett krav til energieffektivitet
for produkt.
Med bakgrunn i desse tiltaka meiner regjeringa det
er realistisk å nå 15 TWh energieffektivisering. Verknaden av utviklinga
i prisar og avgifter er halden utanom reknestykka som ligg til grunn
for målet i 2020.
Det vert i proposisjonen vist til at regjeringa
legg stor vekt på bruk av skattar og avgifter, og informasjon og
rådgiving i miljø- og klimapolitikken. NVE har, på usikkert grunnlag,
anslått energieffektiviseringa som kjem frå mindre vedlikehalds-
og oppussingsarbeid til å vere om lag 3 TWh i perioden 2010–2020.
Det er nytta forskjellige metodar for å vurdere om
regjeringa har ein politikk som gjer at 15 TWh energieffektivisering
i 2020 er realistisk. Til dømes har departementet fått gjort vurderingar
av effekten av byggteknisk forskrift ved å framskrive areal, og effektane
av energieffektive produkt er framskrivne ved hjelp av talet produkt
og hushald. 15 TWh energieffektivisering i bygningar i 2020 er etter
regjeringa si vurdering ambisiøst, men realistisk.
Regjeringa har varsla at det vil komme nye tiltak for
meir effektive bygningar framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering
i klimameldinga (Meld. St. 21 (2011–2012)):
«Regjeringa vil:
Skjerpe energikravene
i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå
i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer
passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på
bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser
og kompetansen i byggenæringen.
Innføre komponentkrav for eksisterende
bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse
kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter
og kostnader.(…)»
Departementet viser til at innføring av nye
krav i 2015 vil ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innan 2040
vil derimot ein vesentleg del av bygga vere ført opp eller rehabilitert
etter passivhus eller nesten nullenerginivå.
I 2007 oppretta regjeringa Grunnfondet for fornybar
energi og energieffektivisering. Fondet har i dag ein samla kapital
på 25 mrd. kroner, noko som gir ein avkastning til Energifondet
på om lag 996 mill. kroner per år. Regjeringa har no endra namnet
på fondet til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging,
slik det vart lagt opp til i Klimameldinga. Det er lagt opp til
å styrkje fondet med 25 mrd. kroner fram mot 2016. Samstundes er
det frigjort midlar frå Energifondet etter at Enova avvikla støtteordninga
til vindkrafta i samband med innføringa av elsertifikatordninga.
I juni 2012 underteikna departementet og Enova ei ny avtale som
inneber at satsinga på mellom anna energieffektivisering i bygningar
blir stor i åra framover.
Regjeringa ser på energieffektivisering som
eit element i arbeidet med energiomlegging, der både val av oppvarmingsløysingar
og effektiv energibruk er viktige element.
Om ein skal rangere dei ulike verkemidla innbyrdes,
vil avgiftene vere dei mest kostnadseffektive. Støtteordningar og
standardar gir avgrensa rom for individuelle tilpassingar og blir
rekna for å vere mindre kostnadseffektive verkemiddel.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad
og Henning Skumsvoll, frå Høgre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og
Siri A. Meling, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, frå
Senterpartiet, leiaren Erling Sande, og frå Kristeleg Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til de fremlagte endringer i
statsbudsjettet for 2012, bruk av fullmakt under petroleumsvirksomheten
samt SDØE-deltagelse i utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
som tidligere er behandlet av Stortinget, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen viser til at det fremmes
mål for energieffektivisering i bygninger med henvisning til behandlingen
av Meld. St.21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, hvor Stortinget
fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et
mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.»
Komiteen viser til brev fra Olje-
og energidepartementet datert 12. desember 2012 med svar på spørsmål
fra komiteen, der det fremgår at målet for energieffektivisering
i bygg er følgende:
«Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at
nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i
heile byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til
grunn ei tenking for bygg der materialer, forbruk av energi og vatn,
innemiljø, forureining, transport og avfall vert sett i ein heilskapleg
samanheng. Regjeringa sin ambisjon er at energibruken i bygg per
kvadratmeter skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag.»
Komiteen mener det signaliserer
en tydelig forventning til bransjen om en helhetlig tilnærming til
framtidas bygg. Komiteen imøteser en helhetstenkning
der bygg er bærekraftige i videre forstand og med et lavt avtrykk
på miljøet i hele levetiden. Komiteen mener det vil
være avgjørende for at norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn.
Komiteen ser dette som et tydelig
signal for å stimulere til mer innovasjon i byggebransjen, bl.a. når
det gjelder byggemetoder, materialbruk, energi- og ventilasjonsløsninger.
Komiteen merker seg regjeringens
ambisjon om at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig
lavere i 2040 enn i dag. Komiteen mener det er en
nødvendig ambisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk
og i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn, har
redegjort for tiltak som vil gjøre dette mulig. Flere av disse virkemidlene
vil ha klart større effekt etter 2020. Dette gjelder bl.a. de byggtekniske kravene.
Flertallet viser til at regjeringen
i Meld. St. 21 (2011–2012) skrev at den vil:
«– Skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til
passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen
vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og
nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn
av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser
og kompetansen i byggenæringen.
– Innføre komponentkrav
for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter
disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter
og kostnader.(…)».
Flertallet viser til at de nye
kravene på lang sikt vil ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter
i bygg. Flertallet påpeker at bare en liten del av
bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Flertallet mener
derfor at innføring av nye krav i 2015 vil ha liten effekt i sparte TWh
i 2020.
Flertallet viser til at referansebanen
for beregningene er de virkemidlene som var etablert politikk før
den rød-grønne regjeringen. Flertallet viser til
at denne regjeringen har et omfattende virkemiddelapparat rettet
mot energieffektivisering i bygg gjennom Enova, Husbanken, energikrav
i produkter og gjennom kravene i byggteknisk forskrift.
Flertallet viser til at energikravene
i byggteknisk forskrift allerede i dag er svært strenge sammenlignet
med hva de har i andre land. I en rapport fra 2010 skriver SINTEF
Byggforsk at: «Når man korrigerer for ulikt klima i de forskjellige
land, er det en gruppe med fire land (Norge, Sverige, Danmark og Nederland)
som utpeker seg med de strengeste energikrav.»
Videre har flertallet merket
seg at: «Norge har totalt sett det strengeste minstekrav til U-verdi
for enkelte bygningskomponenter i Europa, trolig også verden, like
foran Sverige.»
Flertallet viser til at en effekt
på 15 TWh energieffektivisering i bygg ikke nødvendigvis betyr at
energibruken vil gå ned tilsvarende. Det er mange faktorer som virker
inn på utviklingen i energibruk og de trekker i ulik retning. De
viktigste drivkreftene som gir økt energibruk er den demografiske
og økonomiske utviklingen. Flertallet viser til at
energieffektivisering i bygg trekker i retning av å avgrense energibruken.
Flertallet viser til at regjeringen
også har andre virkemidler, som avgifter og informasjon og rådgivning,
som bidrar til å utløse energieffektiviseringstiltak i bygg. Den
type energieffektiviseringstiltak påvirkes også av andre forhold
som priser, endring i byggeskikken, eller teknologisk utvikling.
Flertallet viser til at regjeringen
har regnet ut at effekten av mindre vedlikeholds- og oppussingsarbeid
i eksisterende boliger vil være 2 TWh i perioden 2010–2020. Flertallet merker
seg dette. Flertallet påpeker viktigheten av ikke
å innføre virkemidler som intervenerer i velfungerende markeder. Flertallet mener
det ikke er god politikk å bruke statens midler på tiltak som i
dag gjennomføres uten støtte.
Flertallet viser til at det i
Prop. 33 S (2012–2013) legges til grunn at fra 2010–2020 vil de
viktigste iverksatte virkemidlene gi en effekt på 15 Twh energieffektivisering
i bygg. Flertallet mener dette er ambisiøst, men
realistisk.
Flertallet viser til brev datert
3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet, der det fremgår
at effekten på 15 Twh energieffektivisering fordeler seg på om lag
4 Twh i eksisterende boliger, 6 Twh i eksisterende næringsbygg,
2 Twh i nye boliger, og 3 Twh i nye næringsbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at ambisjonen om
at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere
i 2040 enn i dag ikke er å betrakte som et mål, og at Stortingets
anmodningsvedtak nr. 564 av 11. juni 2012 i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk ikke er innfridd
av regjeringen.
Det er viktig at målet for energieffektivisering
er kvantifisert, målbart og mulig å etterprøve. Disse medlemmer mener
det er naturlig med et mål for energieffektivisering i bygg for
2020 så vel som et mer langsiktig mål for 2040.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem
et kvantifiserbart mål for energieffektivisering i bygg for 2020
og 2040.»
Disse medlemmer vil
videre påpeke at det er uheldig og forvirrende at regjeringen i
Prop. 33 S (2012–2013) skaper uklarheter ved både å uttrykke en
effekt på 15TWh som følge av allerede vedtatt politikk frem mot
2020 og mål om 15TWh energieffektivisering innen 2020.
Disse medlemmer viser til svarbrev
til komiteen datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet,
som viser at regjeringens forventede effekt frem mot 2020 av allerede
vedtatt politikk vil gi 15 TWh energieffektivisering, fordelt på
følgende kategorier:
4 TWh skal oppnås
innenfor eksisterende boliger
6 TWh innenfor eksisterende næringsbygg
2 TWh innenfor nye boliger
3 TWh innenfor nye næringsbygg
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen ikke legger opp til bruk av nye virkemidler for å
oppnå en effekt på 15 TWh energieffektivisering innen 2020, men
baserer seg på allerede vedtatt politikk.
Disse medlemmer viser til Olje-
og energidepartementets nettsider, der det 28. november 2012 gis
en utdyping av hvordan regjeringen har beregnet målsettingen om
15 TWh energieffektivisering frem mot 2020. Her vises det til et
metodedokument fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Disse medlemmer har merket seg
at NVE har vurdert at tallet på 15 TWh vil realiseres av følgende
tiltak:
teknisk forskrift
produkter
Enova
Husbanken
avgifter
generelle enøk-tiltak
Når det gjelder disse punktene, har disse medlemmer følgende
kommentarer:
Teknisk forskrift:
Her har NVE vurdert effekt av TEK07 og TEK10 i forhold til referansebane med
kun TEK97. Det vil si at hovedandelen av energieffektiviseringen
relaterer seg til TEK07 som ble obligatorisk allerede i 2009 (kravene
ble innført for snart 6 år siden – 1. februar 2007). Overgangsperioden
utløp 1. august 2009). Videre ligger det ikke inne i beregningen
at forskriften skal revideres i 2015.
Produkter: Her har NVE kun beregnet effekt
som følge av EUs direktiv om økodesign og energimerking. Dette er
med andre ord ikke regjeringens politikk, men noe Norge ser seg
nødt til å gjennomføre på grunn av EØS-avtalen.
Enova: Her har NVE gjort en framskrivning
av kontraktsfestede resultater. Det er uklart hva NVE har lagt opp
til av kanselleringer. En stor andel av energisparingen vil imidlertid
trolig relatere seg til tilsagn som Enova har gitt før 2010.
Husbanken: NVE beskriver at de har vurdert energispareeffekt
av de prosjekter som Husbanken har gitt lån til. Selve mengden energieffektivisering
som kan relatere seg til dette tiltaket fremkommer ikke av notatet.
Ordningen ble imidlertid etablert før 2010.
Avgifter: Her har NVE vurdert energieffektivisering
målt opp mot en referansescenario uten avgifter. Sist gang regjeringen
gjorde noe annet enn å indeksjustere elavgiften var i 2001, og da
satte de den ned. Sist gang avgiften ble satt opp var i 2000. Dette
er altså et tiltak som ble implementert for 12 år siden.
Generelle enøk-tiltak: Her har NVE helt
enkelt forutsatt en årlig enøk-rate på 0,45 pst. i boliger og 0,3
pst. i yrkesbygg. Det er ingen kilde til disse ratene, og de relaterer
seg ikke til noen energipolitiske tiltak. Dette er uansett noe som
markedet utløser selv og kan ikke tilskrives regjeringens innsats.
Disse medlemmer peker på at i
sum betyr dette at regjeringen lener seg på historiske tiltak. «Målet»
om 15 TWh innebærer ikke noen nye eller forsterkede tiltak eller
virkemidler for energieffektivisering.
Disse medlemmer stiller seg derfor
noe undrende til om målsettingen er realistisk med dagens virkemidler
og viser til analyser som er foretatt blant annet av Arnstad-utvalget
som høsten 2010 la frem sin rapport «Energieffektivisering av bygg».
Denne rapporten presenterte konkrete forslag til hvordan en innen
2020 kan spare 10 TWh energi i eksisterende bygg i forhold til de
80 TWh som ble beregnet som dagens nivå, og hvordan vi innen 2040
kan spare 40 TWh energi i byggsektoren. Utvalget anslo de samfunnsmessige
kostnadene til tilskudd for å utløse dette målet til å være 1,4–2
mrd. kroner per år i perioden 2010–2015, øremerket energieffektivisering
i bygg. Utvalget anslo at en slik satsing vil utløse et nytt marked
på om lag 80 mrd. kroner, som igjen ville utgjøre ca. 80 000 nye
årsverk og som ville føre til en momsinntekt til staten på 15 mrd.
kroner i perioden frem mot 2020.
Disse medlemmer viser til at
det i NOU 2012:9 «Energiutredningen» vises til tre potensial- og
barrierestudier for energieffektivisering i bygninger gjennomført
av Enova (2012) som tar for seg yrkesbygg og boliger. Enovas studier
finner tekniske potensialer på linje med Lavenergiutvalget og Arnstad-utvalget.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen har en forventning om effekt som ligger 50 pst. høyere
enn det Arnstad-utvalget la til grunn frem mot 2020, uten at det
presenteres nye tiltak.
Disse medlemmer viser til brev
datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet med svar
på spørsmål fra komiteen – om hvilken effekt de ulike virkemidlene
vil ha på de ulike byggkategoriene frem mot 2020. I dette svaret
skriver statsråden:
«Beregninger viser at byggteknisk forskrift og Enova
til sammen bidrar med over 2/3 av den beregnede effekten på 15TWh
i perioden 2010-2020. Byggteknisk forskrift gir størst effekt på
nybygg (boliger og næringsbygg), mens Enova gir størst effekt på
eksisterende bygg, og da særlig industribygg. Produkter gir størst
effekt i boliger. Husbankens virkemidler synes å gi en begrenset
effekt.»
Disse medlemmer viser til ytterligere
brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet med
svar på spørsmål fra komiteen, der det opplyses om at også effektivisering
som følge av byggtekniske forskrifter (TEK) i 2020 vil være på til sammen
5,9 TWh, fordelt på:
1,4 TWh nybygg boliger.
2,7 TWh nybygg yrkesbygg.
0,8 TWh rehabilitering boliger.
1,0 TWh rehabilitering yrkesbygg.
Disse medlemmer viser videre
til Innst. 390 S (2011–2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen
om norsk klimapolitikk, der det ble vedtatt følgende (anmodningsvedtak
nr. 565, 11. juni 2012):
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til Stortinget
med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering
og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private
husholdninger.»
Disse medlemmer registrerer at
dette anmodningsvedtaket ennå ikke er innfridd av regjeringen, og
imøteser fremleggelsen av disse forslagene.
Disse medlemmer viser videre
til at det ikke er lagt frem noen referansebane for hvor stor energibruken
i bygninger forventes å være i 2020 uten tiltakene som allerede
er vedtatt. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet
– med svar på spørsmål fra komiteen, der statsråden skriver følgende:
«Departementet har ikke beregnet hva den samlede
energibruken vil være i byggsektoren i 2020. For å analysere hvordan
effekten av iverksatte virkemidler vil påvirke energibruken i bygg
i 2020, må en også ta stilling til og vurdere effektene av økonomisk vekst,
befolkningsvekst, teknologisk utvikling, tilbakevirkning på energipriser
ved energieffektivisering, og strukturelle endringer. Dette er omfattende
vurderinger som krever en mer makroøkonomisk tilnærming enn det
som har vært gjort i de partielle analysene av effekten av noen
enkeltstående virkemidler.»
Disse medlemmer peker på at disse
faktorene gjør det utfordrende å beregne utviklingen i energibruk,
men det har ingen betydning for fastsettelse av et konkret måltall
for energieffektivisering.
Disse medlemmer viser til at
et måltall vil være en refleksjon over energisparingen myndighetene
skal realisere med sine virkemidler, uavhengig av andre utviklingstrekk.
Når alle land i EU mener at det er mulig å sette et mål for energieffektivisering, bør
det ikke være vanskeligere for Norge.
Disse medlemmer mener regjeringens
tilnærming er underlig siden Olje- og energidepartementet i andre
sammenhenger har beregnet fremskrevet energibruk i 2020. Disse
medlemmer viser i den anledning til den nasjonale handlingsplanen
for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC (Fornybardirektivet)
for Norge som ble oversendt ESA i juni 2012. Her inngår en beregning
om hvordan Norge skal oppnå sitt fornybarmål innen 2020. Disse
medlemmer peker på at samme referansebane kan legges til
grunn når en legger frem et mål for energieffektivisering, enten
i form av et TWh-mål i 2020 eller årlig prosentvis reduksjon av energibruken
frem mot 2020 (for eksempel 1,5 pst. per år i henhold til energieffektiviseringsdirektivet
– artikkel 7).
Disse medlemmer viser til at
EU høsten 2012 presenterte sitt oppdaterte energieffektiviseringsdirektiv.
I henhold til dette direktivet skal medlemsstatene i 2014 levere
sin 3. reviderte handlingsplan for energieffektivisering (2007,
2011, 2014). Direktivet stiller blant annet krav om at handlingsplanen
skal inneholde et konkret, kvantifisert måltall for energieffektivisering
i 2020.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en referansebane som en effektoppnåelse på 15 TWh kan
vurderes opp mot. Det er viktig at målet for energieffektivisering
er kvantifisert, målbart og mulig å etterprøve. Disse medlemmer vil
påpeke at et mål på 15 TWh i energieffektivisering uten et sammenlikningsgrunnlag
har begrenset nytte. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
fremlegge en fremskriving av energibruken i bygg frem mot 2020, som
en referansebane som effekten av energieffektivisering i bygg kan
relateres mot.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem
en framskriving av energibruk i bygninger som en referansebane som
forventet effekt på 15 TWh i energieffektivisering innen 2020, kan
måles mot.»
Disse medlemmer viser
videre til brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet
med svar på spørsmål fra komiteen, der det fremgår at husholdninger
og fritidsboliger til sammen har bidratt med om lag 2,9 mrd. kroner
til Energifondet som disponeres av Enova, mens Enova har gitt tilsagn
om støtte til tiltak rettet mot husholdningene for bare om lag 331
mill. kroner i perioden 2002–2011. I dette beløpet ligger også beløpet
fra Stortingets direktebevilgning for perioden 2006–2011 over posten «Tilskuddsordningen
for elektrisitetssparing» til Enova. I tillegg har noe av støtten
til fjernvarme vært rettet også mot husholdninger.
Disse medlemmer vil påpeke at
husholdningene med dette får lite igjen for de pengene de tilfører
Enova gjennom påslaget i nettariffen.
Disse medlemmer viser til at
det største potensialet for energieffektivisering ligger i eksisterende
boligmasse. Disse medlemmer mener det vil være nødvendig
med virkemidler som fokuserer på denne gruppen.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass enkle, ubyråkratiske og helst rettighetsbaserte
ordninger knyttet til energieffektivisering i husholdningene for
å utløse potensialet disse representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
energieffektivisering i bygg er god energi- og miljøpolitikk. Disse
medlemmer mener det vil være fornuftig å se på nye ordninger
som vil fremme dette, som for eksempel bedre avskrivningssatser
for energi- og miljøtiltak i nybygg. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at norsk industri gis muligheten til
å tilpasse seg et lavenergiregime uten at dette går utover konkurransedyktigheten.
Disse medlemmer mener man også
i private husholdninger har et potensial, og mener installering av
alternative energikilder i boliger både vil kunne bidra til å redusere
kraftbehovet og skape et mer fleksibelt opplegg for forbrukerne. Disse
medlemmer mener man kan stimulere til dette gjennom positive
tiltak i for eksempel skatte- og avgiftssystemet, fremfor påbud,
forbud og avgifter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013 hvor det foreslås å innføre fradrag for
ENØK-tiltak i hjemmet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en kost-nytte-vurdering i forhold til energieffektivisering,
slik at man ikke ender opp med en politikk hvor man betaler 1 krone
for å spare 50 øre. Disse medlemmer mener at energieffektiviseringstiltak
må gi en positiv nytte i forhold til kostnadene og ikke bidra til
å drive opp kostnadene på for eksempel boliger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:92 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Nikolai Astrup, Svein Flåtten, Svein Harberg og Jan Tore Sanner
om bruk av skattemessige tiltak for å stimulere til klimavennlige
investeringer i egen bolig, og til Dokument 8:30 S (2009–2010) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Lars Myraune, Svein
Harberg og Janne Fardal Kristoffersen om tiltak for energieffektivisering
av bygninger, som begge presenterer forslag til tiltak for å oppnå
målsettingen om økt energieffektivisering i bygninger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til brev datert 12. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet
– med svar på komiteens spørsmål om å presisere det foreslåtte målet for
energieffektivisering, der statsråden skriver følgende:
«Det er beregnet at effekten av regjeringens virkemidler
vil gi 15 TWh energieffektivisering i 2020 sammenliknet med 2010.
Målet for energieffektivisering er satt for 2040».
Dette medlem viser til at komiteen
på bakgrunn av statsrådens svar sendte et nytt oppfølgingsspørsmål
til departementet, hvor det ble bedt om bekreftelse på at regjeringens
foreslåtte mål for 2040 er svar på Stortingets behandling av klimameldingen.
I svarbrev datert 12. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet
skrev statsråden følgende:
«Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at
nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i
heile byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn
ei tenking for bygg der materialar, forbruk av energi og vatn, innemiljø,
forureining, transport og avfall vert sett i ein heilskapleg samanheng.
Regjeringa sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter
skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag.»
Dette medlem mener statsrådens
svar til komiteen gir grunnlag for å konkludere med at regjeringen
ikke foreslår noe mål for energieffektivisering i 2020, men kun
en fremskrivning av effekten av vedtatte virkemidler for energieffektivisering
i bygg fra regjeringsskiftet i 2005 og frem til i dag. Dette medlem mener
fremskrivningen på 15 TWh er problematisk å forholde seg til, og
umulig å måle, siden den tar opp i seg virkemidler og reguleringer
som er innført for flere år siden. Disse virkemidlene er innbakt
og lagt til grunn i alle senere beregninger av potensial for energieffektivisering
og referansebaner for fremtidig energibruk.
Dette medlem viser til at Arnstad-utvalget, regjeringens
egen arbeidsgruppe for energieffektivisering oppnevnt av kommunal-
og regionalminister Liv Signe Navarsete den 21. desember 2009, baserte sine
beregninger på TEK10. Arnstad-utvalgets mål er dermed ikke sammenliknbart
med regjeringens fremskrivning som baserer seg på TEK97. Dette medlem viser
til at Arnstad-utvalgets mål for energieffektivisering var kvantifiserbart,
og tok utgangspunkt i dagens energibruk i bygg:
«Gruppen mener det er realistisk å redusere energibruken
til drift av bygg med netto 10 TWh pr. år innen 2020, dvs. fra 80
TWh pr. år til 70 TWh pr. år. Da er det tatt hensyn både til antatt
bygge- og riverate. Innen 2040 mener gruppen det er mulig å halvere dagens
energibruk til drift av bygg til netto 40TWh pr. år. Av besparelsen
på netto 10 TWh pr. år innen 2020, må hoveddelen hentes i eksisterende
bygningsmasse, og energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring
av enøktiltak er derfor avgjørende for å nå målet i 2020. Fram mot
2040 vil effekten av energinivå i nybygg slå kraftigere ut. Med
dagens bygge- og riverate, vil 37 % av bygningsmassen i 2040 være
bygget i perioden 2010-2040.»
Dette medlem mener det er behov
for et kvantifiserbart mål for energieffektivisering i bygg både
for 2020 og 2040. Dette medlem mener regjeringens
forslag, dersom det skal gi mening og være mulig å etterprøve, må
relateres til dagens energibruk i tråd med Arnstad-utvalget og Lavenergiutvalgets
anbefalinger. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
et mål om at levert energi til drift av bygg ikke skal overstige
72 TWh/år i 2020.»
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
en ambisjon om at energibruken i bygg per kvadratmeter skal halveres
fra dagens nivå innen 2040.»
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem
et kvantifiserbart mål for energieffektivisering i bygg for 2020
og 2040.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem
en framskriving av energibruk i bygninger som en referansebane som
forventet effekt på 15 TWh i energieffektivisering innen 2020, kan
måles mot.
Forslag frå Kristeleg Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge til grunn et
mål om at levert energi til drift av bygg ikke skal overstige 72
TWh/år i 2020.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge til grunn en
ambisjon om at energibruken i bygg per kvadratmeter skal halveres
fra dagens nivå innen 2040.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjere slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2012 blir
det gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Nemning | | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, blir auka med
| 2 500 000 |
| | frå kr 157 419 000 til kr 159 919 000 | |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overførast, blir nedsett med | 5 000 000 |
| | frå kr 462 100 000 til kr 457 100 000 | |
1820 | | Noregs vassdrags- og energidirektorat | |
| 1 | Driftsutgifter, blir nedsett med
| 2 500 000 |
| | frå kr 449 450 000 til kr 446 950 000 | |
2490 | | NVE Anlegg | |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | Spesifikasjon: | |
| | Driftsinntekter | -90 000 000 | |
| | Driftsutgifter | 83 500 000 | |
| | Avskrivingar | 5 400 000 | |
| | Renter av statens kapital | 1 100 000 | |
| | | 0 | |
1833 | | CO2-handtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overførast, blir nedsett med | 333 000 000 |
| | frå kr 950 000 000 til kr 617 000 000 | |
| 71 | Forskingstenester, TCM DA, kan overførast, blir auka med
| 28 000 000 |
| | frå kr 669 000 000 til kr 697 000 000 | |
1870 | | Petoro AS | |
| 71 | Unitisering, kan
overførast, blir nedsett med | 5 000 000 |
| | frå kr 40 000 000 til kr 35 000 000 | |
| | | |
Inntekter |
4810 | | Oljedirektoratet | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsverksemd, blir
nedsett med | 5 000 000 |
| | frå kr 148 400 000 til kr 143 400 000 | |
| 4 | Sal av undersøkingsmateriale, blir
nedsett med | 75 600 000 |
| | frå kr 594 000 000 til kr 518 400 000 | |
4820 | | Noregs vassdrags- og energidirektorat | |
| 1 | Gebyrinntekter, blir nedsett med
| 2 500 000 |
| | frå kr 65 000 000 til kr 62 500 000 | |
4833 | | CO2-handtering | |
| 80 | Renter, TCM DA, blir nedsett med
| 10 000 000 |
| | frå kr 47 000 000 til kr 37 000 000 | |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsverksemda | |
| 24 | Driftsresultat, blir auka med
| 6 200 000 000 |
| | frå kr 137 200 000 000 til kr 143 400
000 000 | |
| | Spesifikasjon: | |
| | Driftsinntekter | 203 500 000 000 | |
| | Driftsutgifter | -32 200 000 000 | |
| | Leite- og feltutviklingsutgifter | -2 300 000 000 | |
| | Avskrivingar | -19 000 000 000 | |
| | Renter av statens kapital | -6 600 000 000 | |
| | | 143 400 000 000 | |
| 30 | Avskrivingar, blir auka med
| 600 000 000 |
| | frå kr 18 400 000 000 til kr 19 000
000 000 | |
| 80 | Renter av statens kapital, blir
nedsett med | 200 000 000 |
| | frå kr 6 800 000 000 til kr 6 600 000
000 | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | |
| 70 | (Ny) Bidrag til kulturminnevern, blir
løyvd med | 2 400 000 |
II
Forpliktingar knytte til utbyggingsprosjekt på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykkjer i at Petoro
AS, som rettshavar for statens direkte deltakardel (SDØE) kan delta
i utbygging og drift av Martin Linge-feltet, Åsgard undervasskompresjon
og Valemon.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. desember 2012
|
Erling Sande |
Siri A. Meling |
|
leiar |
ordførar |