Olje- og energidepartementet (OED) kjem i proposisjonen
med:
framlegg til endringar
i statsbudsjettet for 2012
bruk av fullmakt under petroleumsverksemda
SDØE-deltaking i utbyggingsprosjekt på
norsk kontinentalsokkel som tidlegare er behandla av Stortinget
oppmodingsvedtak om mål for energieffektivisering
av bygningar.
Departementet foreslår følgjande endringar:
Det er foreslått ei tilleggsløyving på 2,5 mill.
kroner i 2012. Nytt forslag til løyving er om lag 159,9 mill. kroner.
Det blir foreslått å redusere løyvinga knytt
til Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsverksemd med 5 mill.
kroner. Utgiftsreduksjonen motsvarer ein tilsvarande inntektsreduksjon
under kap. 4810, post 2 Oppdrags- og samarbeidsverksemd. Nytt forslag
til løyving er 457,1 mill. kroner.
Det blir foreslått å redusere løyvinga knytt
til NVEs tilsyn med økodesigndirektivet med 2,5 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen
motsvarer ein tilsvarande inntektsreduksjon under kap. 4820, post
1 Gebyrinntekter. Nytt forslag til løyving er 446,95 mill. kroner.
På bakgrunn av endringar som det er gjort rede for
i proposisjonen angående fullskala CO2-handtering
på Mongstad – Mongstad Steg 2, transport og lagring av CO2, CCS moglegheitsstudie og ekstern bistand
er løyvinga foreslått redusert med totalt 333 mill. kroner. Nytt
forslag til løyving er 617 mill. kroner. Disponibelt budsjett under
posten, inkludert overførte midlar frå 2011, utgjer totalt om lag
725 mill. kroner for 2012.
Kjøp av forskingstenester er budsjettert til
697 mill. kroner i 2012, ein auke på netto 28 mill. kroner i forhold
til gjeldande budsjett for 2012.
Det er anslått at staten sin del av driftskostnadene vil
auke med 33 mill. kroner i forhold til det som vart lagt til grunn
i revidert budsjett 2012.
Utgifter til nedbetaling av lånet er reduserte
med 10 mill. kroner som følgje av at renta på lånet til TCM DA er
redusert, jf. kap. 4833 post 80.
Endringane medfører ein netto auke i utgifter
til meirverdiavgift på 5 mill. kroner.
Løyvinga til arbeidet med unitiseringa av Johan Sverdrup-funnet
blir foreslått redusert med 5 mill. kroner. Totalt er Petoro sin
del av dette arbeidet rekna til å bli inntil 80 mill. kroner i perioden
2012–2014. Nytt forslag til løyving for 2012 er 35 mill. kroner.
Grunnlaget for forslaget til nye løyvingar kjem frå
ein oppdatert prognose for 2012 frå Petoro, som er basert på rekneskapsføring
for inntekter og utgifter per 30. september 2012 og overslag for
resten av året.
Endringane nemnde i proposisjonen fører til
at kap. 5440 post 24, Driftsresultat, blir auka med 6 200 mill.
kroner, frå 137 200 mill. kroner til 143 400 mill. kroner.
Endringane medfører samla sett at netto kontantstraum
frå SDØE aukar med 6 600 mill. kroner, frå 136 400 mill. kroner
til 143 000 mill. kroner.
Endringar i underpostar for driftsinntekter
og driftsutgifter fører ikkje til endring i driftsresultatet for
NVE Anlegg under kap. 2490, post 24 i høve til gjeldande løyving
for 2012.
Løyvinga blir foreslått redusert med 5 mill.
kroner, og nytt forslag til løyving er 143,4 mill. kroner.
Posten er foreslått redusert med netto 75,6
mill. kroner. Nytt forslag til løyving er 518,4 mill. kroner.
Løyvinga er foreslått redusert med 2,5 mill.
kroner, jf. tilsvarande reduksjon av løyvinga under kap. 1820 post
1. Nytt forslag til løyving er 62,5 mill. kroner.
Renteinntekter frå TCM DA er rekna til 37 mill. kroner
i 2012, ein reduksjon på 10 mill. kroner i høve til gjeldande budsjett
2012.
Det blir budsjettert med 2,4 mill. kroner i
inntekter under posten i 2012.
Som ein del av den årlege behandlinga av statsbudsjettet
gir Stortinget fullmakter til Kongen i statsråd og Olje- og energidepartementet
knytt til petroleumsverksemda, jf. Prop. 1 S og Innst. 9 S (2011–2012).
Det er i proposisjonen gjort greie for bruk
av 2 slike fullmakter i 2012.
Departementet viser til at det ved ein inkurie
i Prop. 85 S (2011–2012) Utbygging og drift av Martin Linge-feltet
ikkje er inkludert ei eiga omtale av budsjettkonsekvensar for SDØE
og eit eige romartalvedtak. Det er likevel i gjeldande budsjett
for 2012 teke omsyn til budsjettkonsekvensane som følgje av plan for
utbygging og drift av Martin Linge-feltet når det gjeld investeringskostnader,
driftskostnader og kalkulatoriske renter som kjem til i år.
Olje- og energidepartementet har òg gått gjennom
tidlegare proposisjonar som er sende Stortinget i utbyggingssaker
tilbake til 1998. I dei utbyggingane der det har vore statsdeltaking
er det inkludert ei omtale av budsjettkonsekvensar for SDØE i proposisjonen.
Eit eksplisitt romartalsvedtak om at Stortinget samtykkjer i at
SDØE kan delta i utbygginga er likevel utelate i Prop. 53 S (2011–2012)
Utbygging og drift av Åsgard undervasskompresjon og Prop. 85 S (2010–2011)
Utbygging og drift av Valemon. For desse prosjekta har det òg vore
budsjettdekning innanfor gjeldande budsjett for SDØE-deltakinga
i det året som Stortinget slutta seg til prosjektet.
Det er foreslått at Petoro AS, som rettshavar
for SDØE, deltek i utbygginga av Martin Linge-feltet, Åsgard undervasskompresjon
og Valemon, jf. forslag til vedtak II.
Ved behandlinga av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk
klimapolitikk, fatta Stortinget følgjande vedtak:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et
mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.»
Regjeringa legg i proposisjonen fram eit langsiktig
mål for bustader og yrkesbygningar og talfester effekten av dei
viktigaste tiltaka for å betre energieffektiviteten i bygningar
fram til utgangen av 2020.
Regjeringa vil at bygg i framtida skal vere
utforma etter beste praksis når det gjeld design, konstruksjon og
drift. Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg
skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets
levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn ei tenking
for bygg der materialar, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forureining,
transport og avfall vert sett i ein heilskapleg samanheng. Regjeringa
sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere
vesentleg lågare i 2040 enn i dag.
Det vert vist til at det finst fleire ulike
studiar som identifiserer eit potensial for energieffektivisering
i eit slikt langsiktig perspektiv. Det er likevel knytt stor uvisse
til desse. Regjeringa legg til grunn at frå 2010 til 2020 vil dei
iverksette verkemidla gje ein effekt på 15 TWh energieffektivisering
i bygg. I klimameldinga og i byggemeldinga har regjeringa gjort greie
for tiltak som vil gjere dette mogleg. Fleire av desse verkemidla
vil ha klart større effekt etter 2020. Dette gjeld mellom anna dei
byggtekniske krava.
Regjeringa har ein offensiv politikk for energieffektivisering.
Energibruken i bygningar er for ein stor del pålagt avgifter som
gjer at prisen på energivarene til sluttbrukarane blir høgare enn
produsentprisen. Grunngivinga for dei forskjellige avgiftene er ulik,
men verknaden er uansett at lønsemda ved energieffektiviseringstiltak
blir betre. I tillegg har regjeringa innført fleire reguleringar
og støtteordningar for å oppnå energieffektivisering:
Byggteknisk forskrift
(TEK) vart skjerpa i 2007 og 2010, og set ambisiøse krav til energieffektivitet
i bygningar.
Enova og Husbanken er styrkt monaleg, og
stimulerer til tiltak utover krava i TEK.
Det er sett krav til energieffektivitet
for produkt.
Med bakgrunn i desse tiltaka meiner regjeringa det
er realistisk å nå 15 TWh energieffektivisering. Verknaden av utviklinga
i prisar og avgifter er halden utanom reknestykka som ligg til grunn
for målet i 2020.
Det vert i proposisjonen vist til at regjeringa
legg stor vekt på bruk av skattar og avgifter, og informasjon og
rådgiving i miljø- og klimapolitikken. NVE har, på usikkert grunnlag,
anslått energieffektiviseringa som kjem frå mindre vedlikehalds-
og oppussingsarbeid til å vere om lag 3 TWh i perioden 2010–2020.
Det er nytta forskjellige metodar for å vurdere om
regjeringa har ein politikk som gjer at 15 TWh energieffektivisering
i 2020 er realistisk. Til dømes har departementet fått gjort vurderingar
av effekten av byggteknisk forskrift ved å framskrive areal, og effektane
av energieffektive produkt er framskrivne ved hjelp av talet produkt
og hushald. 15 TWh energieffektivisering i bygningar i 2020 er etter
regjeringa si vurdering ambisiøst, men realistisk.
Regjeringa har varsla at det vil komme nye tiltak for
meir effektive bygningar framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering
i klimameldinga (Meld. St. 21 (2011–2012)):
«Regjeringa vil:
Skjerpe energikravene
i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå
i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer
passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på
bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser
og kompetansen i byggenæringen.
Innføre komponentkrav for eksisterende
bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse
kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter
og kostnader.(…)»
Departementet viser til at innføring av nye
krav i 2015 vil ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innan 2040
vil derimot ein vesentleg del av bygga vere ført opp eller rehabilitert
etter passivhus eller nesten nullenerginivå.
I 2007 oppretta regjeringa Grunnfondet for fornybar
energi og energieffektivisering. Fondet har i dag ein samla kapital
på 25 mrd. kroner, noko som gir ein avkastning til Energifondet
på om lag 996 mill. kroner per år. Regjeringa har no endra namnet
på fondet til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging,
slik det vart lagt opp til i Klimameldinga. Det er lagt opp til
å styrkje fondet med 25 mrd. kroner fram mot 2016. Samstundes er
det frigjort midlar frå Energifondet etter at Enova avvikla støtteordninga
til vindkrafta i samband med innføringa av elsertifikatordninga.
I juni 2012 underteikna departementet og Enova ei ny avtale som
inneber at satsinga på mellom anna energieffektivisering i bygningar
blir stor i åra framover.
Regjeringa ser på energieffektivisering som
eit element i arbeidet med energiomlegging, der både val av oppvarmingsløysingar
og effektiv energibruk er viktige element.
Om ein skal rangere dei ulike verkemidla innbyrdes,
vil avgiftene vere dei mest kostnadseffektive. Støtteordningar og
standardar gir avgrensa rom for individuelle tilpassingar og blir
rekna for å vere mindre kostnadseffektive verkemiddel.