Ved EØS-komiteens beslutning nr. 181/2012 av 28. september
2012 ble vedlegg XIX (Forbrukervern) til EØS-avtalen endret. Endringen
ble gjort for å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv (EU)
nr. 83/2011 av 25. oktober 2011 om forbrukerrettigheter, om endring
av rådsdirektiv (EØF) nr. 13/1993 om urimelige avtalevilkår og av
europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 44/1999 om forbrukerkjøp
og om oppheving av rådsdirektiv (EØF) nr. 577/1985 om dørsalg og
av europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 7/1997 om fjernsalg.
Som ledd i EUs arbeid med utviklingen av kontraktsretten
gjennomgikk Europakommisjonen åtte sektordirektiver og fremmet 8. oktober
2008 et forslag til direktiv om forbrukerrettigheter. Forslaget
var omfattende og tok sikte på å erstatte direktiv om fjernsalg,
om dørsalg, om forbrukerkjøp og om urimelige avtalevilkår. Direktivforslaget
var totalharmonisert, noe som vil si at EØS-statene i sin nasjonale
lovgivning ikke kan innføre eller opprettholde regler som avviker
fra direktivet.
Kommisjonens forslag ble behandlet av Rådet og
Europaparlamentet etter medbestemmelsesprosedyren. Forslaget viste
seg å være kontroversielt. Forslaget ble dels kritisert for å sette
et for lavt nivå på forbrukerbeskyttelsen. Dels skapte prinsippet
om totalharmonisering problemer med å komme til politisk enighet.
Direktivet ble vedtatt som europaparlaments- og rådsdirektiv (EU)
nr. 83/2011 om forbrukerrettigheter av 25. oktober 2011. Resultatet
av forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet ble et direktiv med
vesentlig mindre anvendelsesområde enn Kommisjonens forslag. Regler
om forbrukerkjøp og urimelige avtalevilkår ble tatt ut av direktivet,
slik at det nå omfatter regler om informasjonskrav ved forbrukerkontrakter,
opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast
utsalgssted, regulering av leveringstiden i forbrukerkjøp, risikoens
overgang til forbrukeren ved sendekjøp samt visse andre enkeltstående
forbrukerrettigheter. Det betyr at direktivet blant annet omfatter
virkeområdene til direktiv (EØF) nr. 577/1985 (dørsalgsdirektivet) og
direktiv (EF) nr.7/1997 (fjernsalgsdirektivet).
Forbrukerrettighetsdirektivet bygger på prinsippet
om totalharmonisering, men det er anledning til å gi avvikende regler
der direktivet uttrykkelig sier at det er adgang til det.
Medlemsstatene skal vedta de lover og forskrifter
som er nødvendige for å etterkomme direktivet innen 13. desember
2013.
Direktivet nødvendiggjør endringer i flere lover. Angrerettsloven
må endres på en del punkter. Det er ikke tatt stilling til om gjennomføring
av direktivet best kan skje ved endringer i gjeldende lov eller
ved en ny lov.
Gjennomføring av direktivet vil videre kreve
endringer i forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven, og vil
kreve lovregulering om forbrukerkontrakter som i dag til dels er
regulert av ulovfestet kontraktsrett. Det vil også kunne bli aktuelt
med endringer i finansavtaleloven.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
vil i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet fremme en
egen proposisjon til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer.