Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen viser til at til tross for at SMK ved flere anledninger fulgte opp sikringsprosjektet gjennom kontakt med FAD, mener komiteen det ikke var tvil om at FAD hadde det endelige ansvaret. Komiteen har merket seg at det har blitt stilt spørsmål rundt SMKs sterke engasjement og delvis inngripen i starten av prosjektet. Komiteen ser SMKs involvering som et uttrykk for engasjement og påtrykk i saken og ikke som at de overtok ansvaret. Det er derfor ikke grunn til å kritisere SMK for dette. Virkningen av SMKs involvering ser imidlertid ut til å ha hatt en annen effekt i FAD enn hva hensikten var.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener effekten i realiteten ble en ansvarspulverisering hvor FAD synes å ha blitt mindre pågående i sikringsprosjektet.
Komiteen viser til at det ser ut til at FAD har oppfattet at det i realiteten var SMK som eide sikringsprosjektet.
Komiteen viser i den forbindelse til tidligere statsråd i FAD, Heidi Grande Røys, som i intervju med 22. juli-kommisjonen uttalte at hennes inntrykk var at SMK eide sikringsprosjektet, ettersom det ble rapportert dit og SMK innkalte til møter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det ikke hersker tvil om at hovedansvaret for hvorfor Grubbegata ikke ble stengt på et langt tidligere tidspunkt, ligger i FAD ved ansvarlig statsråd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner grunn til å sette spørsmålstegn ved om de ansvarlige statsrådene ble satt i stand til å ta dette ansvaret på en tilstrekkelig måte. Flertallet viser til at verken tidligere statsråd Heidi Grande Røys eller statsråd Rigmor Aasrud fikk seg forelagt POD-rapporten. Dette medførte at den politiske ledelsen i FAD i liten grad var involvert i gjennomføringen av prosjektet.
Komiteen vil understreke at en statsråd har et selvstendig ansvar for å skaffe seg nødvendig informasjon og å etterspørre framdrift i saker. Dette ble ikke gjort. Komiteen er enig i 22. juli-kommisjonens vurdering av at ingen i FAD fulgte opp eller kontrollerte prosjektet slik at prosjektledelsen hadde nødvendig gjennomføringskraft til å møte de problemene og hindringene som etterhvert oppsto.
Komiteen viser til at SMK etter å ha registrert lite fremdrift i prosjektet, så behovet for at det ble gjort en total gjennomgang av prosjektet for å vurdere framdriften, behov for eventuelle justeringer i tiltakene og andre prioriteringer. Det ble avholdt møte med FAD, Justisdepartementet (JD) og Politidirektoratet (POD) i april 2008. Her fikk POD i oppdrag å gjennomgå framdriften i de forskjellige tiltakene. Ett år senere så ikke SMK noe resultat av PODs gjennomgang av status og gjentok derfor henstillingen i mars 2009. Først i mai 2010 ble endelig statusrapport avgitt fra POD til JD. Den beskrev store bekymringer knyttet til framdriften av stengingen av Grubbegata. Ved en feil ble ikke rapporten oversendt FAD. Komiteen viser til at dette førte til at verken administrativ eller politisk ledelse i FAD gjorde noen endringer med hensyn til organiseringen eller prioriteringen av arbeidet. SMKs representanter mener de på møtet i april 2008 gav beskjed om at det ikke lenger ville være naturlig at SMK fulgte opp FAD i gjennomføringen av tiltakene og at JD skulle ta den videre oppfølgingen overfor FAD. Dermed avsluttet SMK sin tidvise inngripen som hadde drevet prosjektet gjennom enkelte av hindringene. Så lenge JD ikke fulgte opp dette, var det ikke noen klar pådriver igjen i prosjektet. Representanter for JD forklarte til 22. juli-kommisjonen at de oppfattet at SMK tok rollen med å følge opp FAD, i alle fall fram til de mottok brevet med anmodning om revisjon i 2009. I kontrollhøringene i Stortinget kom det også fram at JD ikke hadde oppfattet at de fikk ansvaret for den videre oppfølging av FAD.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener dette er et viktig element i den ansvarspulveriseringen som fant sted. 22. juli-kommisjonen uttaler at «det etter kommisjonens syn ville vært naturlig at JD fulgte opp iverksettelsen».
Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener denne unnlatelsen fra Justisdepartementets side er kritikkverdig.
Komiteen vil understreke at det i prosjekter generelt og i prosjekter med alvorlig sikkerhetsgrad spesielt, er helt avgjørende med klar styring, oppfølging og kontroll fra statsrådens side. Komiteen mener 22. juli-kommisjonens rapport og komiteens kontrollhøringer tydelig har avdekket at disse elementene ikke var tilstrekkelig til stede i prosessen med å stenge Grubbegata.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at det er kritikkverdig at Grubbegata ikke ble stengt på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer viser til at POD-rapporten forelå i juni 2004 og at Moderniseringsdepartementet først sendte inn reguleringssøknaden i september 2005. Disse medlemmer registrerer at statlig reguleringsplan ikke ble vurdert som framgangsmåte ved starten av planprosessen. Disse medlemmer vil vise til at Moderniseringsdepartementet i november 2005 anmodet politiet om midlertidig stenging av Grubbegata. Disse medlemmer viser også til at endelig igangsettingstillatelse fra Oslo kommune først ble meddelt Statsbygg i oktober 2010. Disse medlemmer vil videre vise til at arbeidet med å stenge Grubbegata var igangsatt våren/sommeren 2011, men at gjennomføringen av stengingen ble påvirket av at Grubbegata var tatt i bruk som avlastningsvei i forbindelse med gravearbeider i Thor Olsens gate, og av at funnet av udokumenterte kabler i gata førte til ny prosjektering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig i at det er avgjørende for styringen og oppfølgingen av sikkerhetsprosjekter at ansvarlig statsråd engasjerer seg i problemstillinger som omhandler sikkerhet. Flertallet vil i den sammenheng vise til det sterke inntrykk som ble gitt fra tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og tidligere justisminister Odd Einar Dørum. I kontrollhøringen var begge meget klare i sine engasjement for sikkerhet og beredskap og svært tydelige på ansvarsdelingen dem imellom da de satt i regjering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener den samme tydeligheten ikke kom frem på samme måte under kontrollhøringen med tidligere justisminister Knut Storberget eller statsminister Jens Stoltenberg.
Disse medlemmer viser til at det er statsministerens ansvar å sørge for at statsrådene i regjeringen har den nødvendige kompetanse til å gjøre den viktige jobben de er satt til. Dersom statsministeren har grunn til å tvile på en statsråds gjennomføringskraft eller oppfatning av eget ansvar, er det statsministerens oppgave å bytte vedkommende ut. Dersom statsministeren ikke foretar slikt bytte, vil de feil som vedkommende statsråd begår også slå tilbake på statsministeren som regjeringens øverste leder, selv om det ikke vil ha betydning for de formelle parlamentariske og konstitusjonelle ansvarsrammer.