Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt 18 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Politidirektoratet.

Komiteen viser til at Politidirektoratet i flere år har fått revisjonsbrev med merknader. Merknadene har bl.a. vært knyttet til ikt-forvaltning, informasjonssikkerhet, bemanning, måloppnåelse, anskaffelser, våpenforvaltning og avstemming av gebyrinntekter. Komiteen er lite tilfreds med at Politidirektoratet får slike merknader fra Riksrevisjonen hvert år, og forventer at det blir iverksatt tiltak for å forbedre de forhold som påpekes.

Komiteen vil peke på at noen av de forhold Riksrevisjonen har tatt opp de senere årene også er trukket fram i 22. juli-kommisjonens rapport og blir også kommentert i komiteens innstilling til saken om redegjørelsene til statsministeren og justis- og beredskapsministeren om kommisjonsrapporten, jf. Innst. 210 S (2012–2013). Komiteen forventer at regjeringen vil komme tilbake til tiltak og oppfølging i stortingsmeldingen som skal fremlegges våren 2013.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av at det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten i politi- og lensmannsetaten. Selv om flere tiltak er gjennomført, gjenstår det betydelig arbeid før informasjonssikkerheten er tilfredsstillende. Siden det fortsatt vil være flere år før arbeidet med nye ikt-løsninger er sluttført, mener komiteen det bør vurderes om det i mellomtiden kan være nødvendig å iverksette midlertidige tiltak.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen igjen påpeker misforhold mellom registrerte hendelser i helgene og antall tjenestemenn i politiet som da er på vakt. Komiteen vil igjen understreke hvor viktig det er for befolkningens trygghet at det er tilstrekkelig antall mannskaper på plass også i helgene og etter kontortid. Komiteen vil understreke målet om to polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere i 2020. Fra 2010 til 2011 var det en svak nedgang i antallet pr. 1000 innbyggere. Dette viser at det er viktig å ha et bredt spekter av tiltak for å øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten. Dette vil vanskelig la seg løse ved siden av andre påkrevde tiltak som krever store ressurser, uten økte bevilgninger.

Komiteen viser til at oppklaringsprosenten er et av flere parametere Justis- og beredskapsdepartementet har valgt å prioritere i sin styring av politi- og lensmannsetaten. Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte oppklaringsprosent presenteres på en slik måte at den ikke er klar og forståelig og derfor ikke alltid gir et klart bilde av resultatene som er oppnådd. Mangelfulle definisjoner av hvordan enkelte saker skal deles og henlegges har også resultert i ulik kodepraksis i politidistriktene. Komiteen har merket seg at departementet nå har bedt Politidirektoratet ta fatt i dette og gi klarere og tydeligere definisjoner for hva som ligger til grunn for oppklaringsprosenten.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen fortsatt er kritisk til at problemene med avstemming av utlendingsgebyrer ikke er løst, særlig i Oslo politidistrikt. Riksrevisjonen påpeker at tidligere påviste svakheter ikke er rettet opp. Komiteen forventer at dette nå blir tatt fatt i og rettet opp.

Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen også retter kritikk mot departementet når det gjelder oppfølgingen av prosjektet om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Så langt er det svak oppnåelse av de mål som er satt for utnyttelse av kapasiteten i straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Riksrevisjonen trekker også fram at det ikke i løpet av prøveprosjektet er etablert tilfredsstillende rutiner for å sikre god kvalitet på tallmaterialet som rapporteres. Det er heller ikke innført rutiner for å sikre kontroll og oversikt over utgiftene til prosjektet. Komiteen legger til grunn at departementet vil følge opp kritikken og påpekningene fra Riksrevisjonen slik at forbedringer skjer.