Det vises til brev av 31.01.2013 vedr. Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011
– Dokument 1 (2012-2013).
Vedlagt følger svar om Altinn, GIEK og Norsk Romsenter.
SPØRSMÅL: Problemer med
den eksisterende løsningen har vanskeliggjort innføring av nye tjenester
og skapt usikkerhet om Altinn kan takle de volumene som NAV har
behov for i løsningen. Dette har vært under utredning. Hva er status
på dette arbeidet? Når kan det forventes at Altinn blir robust nok
til å ta i mot nye tjenester og tjenesteeiere?
SVAR: I forbindelse med utarbeidelse av en ny strategi
for Altinn, fikk Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Brønnøysundregistrene utarbeidet
en rapport fra CapGemini sommeren 2012. Teknisk egnethet var et
av temaene i rapporten, herunder om Altinn takler store volumer, som
for eksempel arbeids- og velferdsetatens behov. I rapporten skriver
CapGemini at det blir viktig å betjene et stort antall sluttbruker¬tjenester
og tjenesteeiere (10 ganger dagens volum). Videre at «Det stilles strengere krav til en løsning som
skal dekke et stort marked. Samtidig øker gevinsten ved å ha en
felles løsning. Capgemini mener at Altinn II vil kunne videreutvikles
i takt med behovene slik at den håndterer forventet volum… »
Alt dette krever imidlertid at det gjennomføres en
rekke tiltak, som CapGemini har påpekt. Tiltakene som ble igangsatt
i Altinn i 2012, vil videreføres i 2013, og det er tiltak som NHD mener
skal gjøre Altinn mer robust og stabil. Etter at arbeidet med ny
selvangivelsesløsning er gjennomført i første halvår 2013, og den
gamle Altinn-plattformen fases ut i løpet av sommeren, forventer
NHD at Altinn både skal være robust nok og ha kapasitet nok til
å ta imot nye tjenester og tjenesteeiere, herunder flere av NAVs
tjenester.
SPØSRMÅL: Det har tidligere
manglet oversikter som viser de totale kostnader knyttet til prosjektet.
Det har blant annet resultert i at det har vært vanskelig å se om
de mål og budsjettrammer som lå til grunn for Stortingets vedtak
og forutsetninger er oppfylt. Departementet har etter kritikk fra
Riksrevisjonen fått utarbeidet en oversikt over tjenesteeiernes
totale kostnader vedrørende Altinn. Hva viser denne?
SVAR: For budsjettåret 2011 viser oversikten over
tjenesteeiernes totale kostnader vedrørende Altinn at tjenesteeierne
samlet har brukt 59,7 mill. kroner til drift og forvaltning av Altinn. Dette
er kostnader til leverandørene Accenture og Basefarm. I tillegg
har tjenesteeierne brukt 20 mill. kroner på flytting fra gammel
til ny Altinn-plattform og 10,1 mill. kroner på bistand til utvikling
av Altinn II-plattformen. Dette er kostnader som kan betraktes som
en del av Altinn II-prosjektet.
I tillegg har tjenesteeierne brukt 93,1 mill.
kroner til opplæring og bruk, utvikling og vedlikehold av egne sluttbrukertjenester
og utvikling og tilpasning av egne løsninger, samt 11 mill. kroner
til utgifter som er relaterte til Altinn, men som ikke kommer inn
under noen av kategoriene nevnt foran.
Det ble for øvrig også utarbeidet slik totaloversikt
for 2010, som ble oversendt Riksrevisjonen. Når prosjektet er avsluttet,
vil tjenesteeiernes kostnader for hele perioden 2008-2013 sammenfattes.
SPØRSMÅL: Etter Riksrevisjonens
vurdering har departementets oppfølgning av GIEK vært til dels mangelfull.
Departementet har i sitt svar til Riksrevisjonen opplyst at det
vil vurdere om det er behov for å iverksette nye tiltak knyttet
til de områdene Riksrevisjonen har hatt merknader til som anskaffelser,
habilitet, bruk av innleide konsulenter mv. Hvordan er Riksrevisjonens merknader
fulgt opp?
SVAR: Departementet har i etatsstyringsmøte med
GIEKs administrasjon og møte med GIEKs styre gjennomgått Riksrevisjonens
merknader og diskutert nødvendige oppfølgingstiltak. GIEK har fulgt
opp Riksrevisjonens merknader på flere områder i 2012 og det er
iverksatt en rekke tiltak for å bedre internkontrollen i GIEK. Alle
styremøtene i GIEK innledes med en habilitetsgjennomgang, som dokumenteres
i styreprotokollene.
Følgende tiltak er igangsatt/gjennomført:
En person i GIEK
er gitt et særlig ansvar for å følge opp internkontrollsystemet.
GIEK har ansatt en økonomicontroller.
GIEK har gjennomgått rutinene for anskaffelser og
forbedret disse. Videre er det ansatt en person med spesielt ansvar
for anskaffelsesområdet, og anskaffelsene følges også opp av juridisk
avdeling i GIEK.
Regelverket for GIEK ansattes verdipapirhandel er
gjennomgått av et revisjonsfirma, og regelverket har i etterkant
blitt endret. Et nytt regelverket trådde i kraft 1. februar 2013.
GIEK er også i ferd med å anskaffe et nytt saksbehandlingssystem,
som vil gjøre det mulig å begrense informasjonstilgangen til de
ansatte.
GIEK har også startet arbeidet med en strategi for
innkjøp av konsulenttjenester, basert på en vurdering av hva som
skal være GIEKs kjernekompetanse og kapasitet, og hva som skal/bør
kjøpes inn eksternt.
I Nærings- og handelsdepartementets tildelingsbrev
til GIEK for 2013 har departementet bedt om at oppfølging av merknadene
fra Riksrevisjonen og planlagte tiltak for å bedre internkontrollen
skal prioriteres også i 2013. Nærings- og handelsdepartementet vil
følge opp dette arbeidet i den ordinære styringsdialogen.
SPØRSMÅL: I følge Riksrevisjonen
er ikke partsrederløsningen som ble valgt ved etableringen av partsrederiet
P/R Havskip III DA eksplisitt hjemlet i GIEKs vedtekter eller regelverk for
virksomheten. Departementet er av den oppfatning at GIEK ved mislighold
kan gjøre bruk av en partsrederløsning. Hva bygger departementet
dette på?
SVAR: I henhold til § 8 i GIEKs vedtekter skal GIEK
drive aktiv gjenvinning etter erstatningsutbetalinger både overfor
private og offentlige debitorer og garantister m.v. Videre står
det i punkt 14 i Regelverket for GIEKs garantiordninger at «Ved
mislighold skal GIEK reagere raskest mulig og sette i verk egnede
tiltak for å søke å unngå tap». Som eksempler er det nevnt nedbetalingsordninger,
rettslig forfølging, konkursbegjæring og realisering av aktiva,
i en ikke-uttømmende liste.
SPØRSMÅL: Riksrevisjonen
har stilt spørsmål ved om tilskudd fra følgemiddelordningen til Norsk
Romsenter kan være ulovlig statsstøtte i henhold til EØS-regelverket.
Departementet har opplyst at det vil vurdere andre løsninger for
å håndtere eventuelle fremtidige bevilgninger av samme type. Hvilke
andre løsninger er aktuelle og hvordan har departementet konkludert
i saken?
SVAR: Nærings- og handelsdepartementet har hatt
dialog med Riksrevisjonen om følgemiddelordningen til Norsk Romsenter.
Det er departementets vurdering at Riksrevisjonen har mottatt relevant
og tilstrekkelig svar på sin bemerkning om hvorvidt øremerking av
midler i følgemiddelordningen kan være ulovlig statsstøtte. Øremerking
av midler til AISSat-1 og Andøya rakettskytefelt kan forsvares grunnet
FoU- og tjenesteutviklingsaspektet ved prosjektene.
For å fjerne eventuelle uklarheter er det i
Prop. 1 S (2012-2013) likevel opprettet en ny post 74 Nasjonal infrastruktur
og tekniske aktiviteter. Posten omfatter øremerkede bevilgninger
til oppgradering av Andøya Rakettskytefelt og til videreutvikling
av norske AIS-satellitter, som tidligere har vært tildelt over post
72 Nasjonale følgemidler. I tillegg omfatter posten øremerkede midler
til tekniske følgeaktiviteter for å utnytte Norges deltakelse i
EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. Praksisen med å øremerke
midler over post 72 har dermed blitt avsluttet.