Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til at det for første gang er lagt frem en stortingsmelding
om arkiv med ambisjoner om en helhetlig fremstilling av feltet. Komiteen mener
dette er positivt. Meldingen gir et godt historisk bakteppe, og oversiktlig
gjennomgang, av det som har vært de sentrale områdene for arkivpolitikken. Komiteen viser
til den sterke teknologiske utviklingen som gjør seg gjeldende i
offentlig forvaltning og dermed for arkivfeltet i sin alminnelighet. Komiteen understreker
derfor betydningen av en tydelig og fremtidsrettet politikk på området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen har for smal
tilnærming til arkivfeltet, og i for liten grad gir ansats til nødvendig
politikkutvikling. Dette dreier seg særlig om arkivdanning, behovet
for samlende grep for kommunesektorens arkiver og de private arkivene.
Arkivering er i stor grad knyttet
til systematikk og prosess, og komiteen slutter seg
til meldingens beskrivelser av dette. Komiteen vil
understreke viktigheten av gode prosesser knyttet til arkivdanning,
det være seg i privat eller offentlig sektor. Disse prosessene er
vesentlige for senere bevaring og framhenting av dokumenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener i denne sammenheng meldingen
burde ha lagt større vekt på arkivdanningsperspektivet.
Komiteen mener meldingen
gir en grei oversikt over de statlige institusjonene på arkivfeltet. Komiteen tar
også til etterretning informasjonen om Kulturrådets oppgaver på
arkivområdet. Komiteen merker seg også her de store oppgavene
landets museer har på arkivsiden.
Komiteen vil også understreke
betydningen av at de kommunale og fylkeskommunale arkivene samordnes
og at det utvikles standardisert programvare for hele denne delen
av offentlig sektor. Komiteen vil i denne sammenheng understreke
betydningen av det arbeidet Kommunearkivinstitusjonenes Digitale
Ressurssenter gjør.
Komiteen vil også understreke
betydningen av det arbeidet som gjøres i private institusjoner og organisasjoner
for å ivareta de private arkivene.
Komiteen mener meldingen
gir en utfyllende beskrivelse av de regelverk som er relevante for arkivområdet,
og regjeringen legger ikke om til særlige endringer for disse. Komiteen vil
understreke betydningen av kunnskapsutvikling og forskning på arkivfeltet
og mener det er grunn til å styrke arbeidet her.
Komiteen merker seg
de store utfordringene som ligger i behovet for arkivdepoter og
magasinkapasitet for hele bredden av arkiver i offentlig sektor. Komiteen slutter
seg til meldingens beskrivelse av dette. Komiteen vil
også peke på de store behov som gjør seg gjeldende for de private
arkivene og viktigheten av at disse også kan nyttiggjøre seg lagringskapasitet
ved offentlige arkiver der dette er mulig og naturlig. Fylkesarkivene
er et eksempel på dette.
Komiteen viser til de oppgavene
Norsk kulturråd fikk i forbindelse med nedleggelsen av ABM – utvikling. Komiteen viser
videre til at regjeringen i meldingen signaliserer en arbeidsdeling
mellom Riksantikvaren og Norsk kulturråd hva gjelder privatarkiv
på den ene siden og museumsarkiv, eller arkiv med museumsfaglig relevanse,
på den andre.
Komiteen deler oppfatningen om
at staten har et eget behov for å ivareta egne arkiver og at en felles
ordning på tvers av forvaltningsnivåene regionalt ikke blir hensiktsmessig. Komiteen er
imidlertid enig i at det må være mulig å bygge opp felles løsninger
basert på forpliktende samarbeid.
Komiteen slutter seg til de signalene
meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket.
Komiteen vil også understreke
betydningen av gode overordnede strategier for e-forvaltning på arkivområdet. Komiteen slutter
seg til meldingens vurdering av at det er store behov for kommunal
samordning på IKT-området, og slutter seg til at dette er et særlig
ansvar for KS. Komiteen har med interesse merket
seg at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gitt positive signaler
om samarbeid med Riksarkivet hva angår mellomlagring av arkivdata.
Komiteen mener det er en svært
viktig målsetting for fremtidens arkivpolitikk å bidra til at arkivert
materiale blir best mulig tilgjengelig for brukerne, herunder det
alminnelige publikum. Komiteen slutter seg til meldingens
betraktninger om dette og de mulighetene digitaliseringen gir.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener
at arkivmeldingen gir en god omtale av status, hovedutfordringer
og strategier i arkivdanningen, og at det derfor ikke er behov for
en egen nasjonal strategi for dette. Flertallet vil
videre understreke betydningen av at virkeområdet for arkivloven
blir det samme som virkeområdet for offentlighetsloven.
Flertallet støtter arkivmeldingens
strategier for å fange opp dokumenter fra ulike digitale medier
og fagsystemer. Flertallet støtter også forslagene
om igangsetting av et arbeid for å vurdere utvidelse av arkivlovens
virkeområde slik at den gjelder for private aktører med offentlig tilknytning.
Dette vil sikre arkivdanning fra slike aktører. Videreutvikling
av standarder og krav til prosedyrer er andre viktige arkivdanningsstrategier
som flertallet ber departementet følge opp.
Flertallet legger til grunn at
de framlagte strategiene for oppdatering og videreutvikling av regelverket
for arkivdanning og for utvikling av metoder og systemer for sikring
av digitalt materiale, vil være viktige i håndteringen av utfordringer
i arkivdanningen. Flertallet ber departementet rapportere
i budsjettsammenheng om resultater fra de framlagte strategiene
for bedre veiledning og tilsyn med arkivdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen burde gått
dypere inn i problemstillingene rundt arkivdanning. Disse medlemmer mener
gode prosesser, og systemer, rundt arkivdanning er en viktig del
av en moderne og effektiv offentlig sektor, og at arkivdanning som
fagområde burde vært sterkere prioritert. Disse medlemmer mener
regjeringen bør forankre arkivdanningen som en naturlig del av de
instanser som ellers arbeider med moderniseringen av offentlig sektor
med en klar plassering av et overordnet ansvar for området. Disse medlemmer mener
en eventuell plassering av hovedansvaret for arkivdanningen utenfor
Kulturdepartementets ansvarsområde, ikke står i noe motsetningsforhold
til å utvikle god politikk for depot i tråd med meldingens hovedfokus. Disse medlemmer mener
det bør utarbeides en nasjonal strategi for hvordan arkivdanningens
utfordringer skal sikres og ivaretas, herunder utfordringer som
dokumentfangst fra digitale medier. Disse medlemmer mener
dette er svært viktig med tanke på å sikre generell dokumentasjon
fra vår tid også i et mer overordnet historisk perspektiv. Fangst
av relevante dokumenter står i denne sammenheng sentralt.
Disse medlemmer fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for hvordan utfordringene ved arkivdanningen best kan ivaretas,
herunder utfordringene knyttet til dokumentfangst fra digitale medier.»
Disse medlemmer viser til at
det er store variasjoner i fagmiljø og kvalitet på arkivarbeidet
i kommunene. Disse medlemmer mener det er grunn til
å etterspørre hvordan sterkere regionale fagmiljøer kan bygges opp gjennom
investeringer i kompetansebygging, felles løsninger og brukermedvirkning. Disse medlemmer mener
det i denne sammenheng bør utvikles strategier og handlingsplaner
som også omfatter brede faglige nettverk der de private arkivene
kan finne sin naturlige plass.
Disse medlemmer mener meldingen
er svak når det gjelder strategier for å styrke privatarkivene. Disse
medlemmer vil peke på de meget store utfordringene som ligger
i bevaringen av de private arkivene. Mangel på politikk og bevilgninger
på dette området har vært et tema gjennom en årrekke, og disse
medlemmer mener det er overraskende at regjeringen ikke
benytter den anledningen arkivmeldingen gir for å stake ut en ny
og mer offensiv kurs. Disse medlemmer mener tilskuddene
til arbeidet med de private arkivene bør styrkes i årene som kommer. Disse
medlemmer viser til at meldingen signaliserer at Kulturrådets midler
til privatarkiv skal konsentreres om museenes arkiver. Disse
medlemmer mener dette er en for snever tilnærming og peker
på at mange viktige arkiv med dette faller utenfor. Disse
medlemmer konstaterer for øvrig at det hersker stor usikkerhet
med hensyn til tilskuddsordningene for de mest relevante høringsinstansene.
Disse medlemmer har også merket
seg at meldingen ikke omhandler lydarkiv. Disse medlemmer mener
det er behov for en offensiv innsats for å styrke og tilgjengeliggjøre
lyd- og billedarkivene. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse blant annet til de mange norske folkemusikkarkivene
som finnes landet over.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at innsynsretten og den demokratiske kontrollen med forvaltningen baserer
seg på gode arkivfunksjoner. Disse medlemmer mener
at det er behov for et politisk dokument som har et helthetlig blikk
på arkivsektoren og gir klare politiske mål for et samlet arbeid
med arkiv i samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det ble innført et midlertidig unntak fra arkivforskriften i 1999 for
Regjeringsadvokaten, domstolene og kommuneadvokaten i Oslo. Forutsetningen
var at arkivbestemmelsene skulle bli gjeldende så fort det ble fastsatt
særskilte bestemmelser. Disse medlemmer ser at kommuneadvokaten
i Bergen vurderer å søke departementet om å bli unntatt fra journalføringsplikten
etter arkivforskriften, hvilket oppfattes som en feil retning mht.
innsyn og offentlig kontroll. Disse medlemmer viser
til at kommuneadvokatene i Tromsø, Trondheim, Bærum og Sandefjord
fører postjournal i samme saksbehandlingssystem som kommuneadministrasjonen
for øvrig, og opplever det som uproblematisk.
Disse medlemmer mener at det
bør vurderes en utvidet tilgang til arkiv og tilrettelegging for bestemte
brukergrupper. Journalister er en gruppe som bør vurderes til å
få styrt tilgang til digitale arkiver med taushetsbelagt informasjon,
i likhet med forskere og studenter. Disse medlemmer mener
at pressens publisering kan være styrt av et etisk rammeverk som
«Vær Varsom-plakaten». Disse medlemmer mener også
at dette har stor betydning for medienes samfunnsoppgave, og muligheten
til å avdekke viktige saker og drive granskende journalistikk – som
f.eks. «Det norske jøderanet» i 1995 av Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv.
Disse medlemmer ser at det lokale
og kommunale fagmiljøet er preget av store regionale forskjeller. Disse
medlemmer ser også at det er et stort behov for sterke regionale
institusjoner som inkluderer hele fagmiljøet på tvers av forvaltningsnivå
for å sikre den helhetlige samfunnsdokumentasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en alvorlig konsekvens
av mangelen på en helhetlig organisering av arkivfeltet er at mange
av landets kommuner ikke er tilknyttet noen arkivinstitusjon pr.
i dag. Et varsel om mer tilsyn og større krav til rapportering rammer disse
kommunene ekstra hardt. Disse medlemmer kan ikke
se at tilsyn og rapportering har noen funksjon uten at det samtidig
blir satt inn tiltak for å styrke kommunene og de kommunale arkivene. Disse
medlemmer mener det bør opprettes et eget innsatsprogram
for digitalisering av kommunale arkiv. Dette kan bidra til at flere
typer relevante kilder kan bli tilgjengelig for publikum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at den kommende revisjonen bidrar til å oppfylle disse
intensjoner. «Arkiv er våre felles, kollektive minner som blir forvaltet
på vegne av samfunnet», og det forutsetter et regelverk som er robust
og fremtidsrettet, og som ikke i større grad enn høyst nødvendig
gir rom for skjønnsmessige, eller enda verre, politiske avveininger,
i gjennomføringen av allmennhetens demokratiske tilgang til «våre
felles, kollektive minner». Disse medlemmer er også
opptatt av at man i regelverket for arkivering og journalføring
sørger for definisjoner som i størst mulig grad står seg, også med
tanke på fremtidig teknologisk utvikling. Et godt eksempel på slikt
lovarbeid er arkivlovens definisjon av hva som er et dokument:
«Ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra
på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning eller overføring.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti gjør oppmerksom på at meldingen
ikke favner hele arkivsektoren, og viser til at arkiv fra alle sektorer
er viktig for å ha og få et helhetlig samfunnsminne. Disse
medlemmer viser til at arkivmeldingen har store svakheter.
Den er primært et dokument for det statlige arkivverket, Riksarkivet
og statsarkivene. Disse medlemmer vil påpeke at andre
innenfor sektoren i liten grad er nevnt, og tiltakssiden er i hovedsak
rettet inn på det statlige arkivverket. Viktige resultater og utfordringer
i sektoren for øvrig er ikke beskrevet, og slik disse medlemmer ser
det, gir den derfor ingen perspektiver for kommuner og fylkeskommuner. Disse
medlemmer viser til at arkivmeldingen ikke behandler sentrale problemstillinger
for de daglige arkivfunksjonene i kommunal sektor, og mye av den
dokumentasjonen som blir skapt i dag, er viktig rettighetsdokumentasjon
for enkeltpersoner og fremtidens kildegrunnlag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til initiativet
fra Universitetet i Bergen om å opprette et skeivt arkiv. Flertallet ber
regjeringen vurdere om det bør gis særskilt statlig støtte til et slikt
arkiv.
Komiteen merker seg
at meldingen ikke signaliserer betydelige endringer i arkivpolitikken,
og at meldingen ikke anviser behov for endringer i gjeldende administrativ
organisering eller økonomiske rammevilkår for sektoren.