Regjeringen legger stor vekt på tiltak som har som
mål å kvalifisere innvandrere for det norske arbeidsmarkedet. Utgiftene
over statsbudsjettet til slike tiltak er samfunnsinvesteringer som
forventes å gi avkastning på lengre sikt. Andre relevante tiltak
er rettet mot bedre bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet
og mot å bekjempe diskriminering. I tillegg vil utgifter for å sikre
likeverdige offentlige tjenester, for eksempel innenfor helse og
barnevern, kunne bidra til økt deltakelse og dermed styrke fellesskapet
i et mer mangfoldig samfunn.
Det pekes i meldingen på at en vellykket integreringspolitikk
som øker sysselsettingen blant innvandrere, på samme måte som god sosialpolitikk
og utdanningspolitikk, er gunstig både for samfunnet som helhet
og for den enkelte. Det gis en nærmere omtale om integreringspolitikk
og samfunnsøkonomi i meldingen.
Velferds- og migrasjonsutvalget foreslo, blant annet
på bakgrunn av et slikt resonnement, en sterkere satsing på ulike
typer tiltak for økt sysselsetting blant innvandrere.
Det vises i meldingen til at flere tiltak er
å vurdere endringer i eksisterende ordninger og lovverk. Noen tiltak
er å utforme handlings- og strategiplaner. Andre tiltak gjelder
utredninger og annen kunnskapsinnhenting. Slike tiltak inngår i
de løpende oppgavene til forvaltningen og skal gjennomføres innenfor
gjeldende budsjettrammer for de departementene som har ansvar for
det enkelte saksfelt. Eventuelle endringsforslag vil bli tatt opp
i ordinære prosesser.
Under gjengis tiltak som har økonomiske konsekvenser
i 2013:
– Jobbsjansen
Målet med Jobbsjansen 2013 er å øke sysselsettingen
blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, som har behov
for kvalifisering og som ikke fanges opp av andre ordninger. Jobbsjansen
retter seg spesielt mot hjemmeværende kvinner som ikke deltar i
opplæring eller kvalifisering, og som ikke får sosialhjelp. Forsøket
Ny sjanse innlemmes i Jobbsjansen.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 57 mill. kroner til Jobbsjansen og Ny sjanse, jf. Prop.
1 S for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet under
kap. 821 post 62.
– Utviklingsmidler til kommunene
Regjeringen vil innføre en ny tilskuddsordning med
utviklingsmidler til kommunene. Målet er å øke kvaliteten og bedre
resultatene i kommunenes integreringsarbeid.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 32 mill. kroner til tiltaket, jf. Prop. 1 S for Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet under kap. 821 post
62.
– Styrke IMDis IKT-systemer
Regjeringen vil styrke og utvikle IMDis IKT-systemer.
Gode IKT-systemer er en forutsetning for effektiv gjennomføring
av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap
og for dialogen med kommunene i bosettingen av flyktninger.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge totalt 10,5 mill. kroner til å utvikle og styrke IMDis
IKT-systemer, jf. Prop. 1 S for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
under kap. 821 post 45.
– Nasjonal uke for mangfold og flerkultur
Regjeringen vil innføre en nasjonal uke for mangfold
og flerkultur i 2013.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 400 000 kroner til en nasjonal uke for mangfold og flerkultur,
jf. Prop. 1 S for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
under kap. 821 post 71.
– Forsøk med økt deltakelse i skolefritidsordning
Regjeringen vil prøve ut forsøk med gratis deltids
skolefritidsordning for elever på 1.–4. trinn på én skole, som en
del av Oslo Sør-satsingen. Tiltaket foreslås finansiert innenfor
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets og Kunnskapsdepartementets
budsjettrammer.
– Kompetanseløft i utdanningssektoren
Regjeringen foreslår et kompetanseløft på det flerkulturelle
området for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring,
herunder dem som underviser voksne. Dette innebærer også en kompetanseheving
av skoleeier og barnehagemyndighet og en kompetanseutvikling i universitets-
og høyskolesektoren.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 30 mill. kroner til kompetanseløftet, jf. Prop. 1 S for
Kunnskapsdepartementet under kap. 226 post 21.
– Ekstra tilskudd til lærebedrifter som tar
inn lærlinger med kort botid i Norge
For å motivere bedrifter til å ta inn flere
lærlinger som har bodd kort tid i Norge og som har svake norskkunnskaper,
foreslår regjeringen å utvide tilskuddsordningen for lærlinger med
særskilte behov til også å omfatte denne målgruppen.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 6 mill. kroner til tiltaket, jf. Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet
under kap. 225 post 70.
– Kvalifiseringstiltak i helsesektoren
Regjeringen ønsker å kvalifisere flere innvandrere
til helsesektoren. Regjeringen vil stimulere til opprettelse av
yrkesrettet språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget i samarbeid
med kommuner og fylkeskommuner.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 3 mill. kroner til tiltaket, jf. Prop. 1 S for Helse-
og omsorgsdepartementet under kap. 761 post 60.
– Informasjonstiltak i helsesektoren
Regjeringen vil videreutvikle Helsenorge.no
og tilrettelegge portalen for brukere, pasienter og pårørende med
innvandrerbakgrunn.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 1 mill. kroner til tiltaket, jf. Prop. 1 S for Helse-
og omsorgsdepartementet under kap. 720 post 21.
– Minoritetshelseforskning
Regjeringen vil styrke Nasjonalt kompetansesenter
for minoritetshelse (NAKMI).
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013
å bevilge 2 mill. kroner for å styrke senteret, jf. Prop. 1 S for
Helse- og omsorgsdepartementet under kap. 762 post 70.
Komiteen viser til
opplistingen av tiltak som har økonomiske konsekvenser allerede
i 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av at tiltak
som for eksempel Jobbsjansen, forsøk med gratis skolefritidsordning,
kvalifiseringstiltak i barnehager, skole og helsevesen osv., ikke
bare betraktes som rene utgiftsposter, men som investeringer i vår
felles framtid. Lykkes vi enda bedre med integreringen enn til nå,
vil det komme hele samfunnet til gode i form av økt verdiskapning
og bedre velferd.