Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen
frem forslag til endringer i aksjeloven. Formålet med endringsforslagene
er å forenkle det selskapsrettslige regelverket for aksjeselskapene,
og det er særlig lagt vekt på at aksjelovens regler skal være godt
tilpasset de små selskapenes behov.
Lovforslaget har for det første bakgrunn i advokat
Gudmund Knudsens utredning «Forenkling og modernisering av aksjeloven».
Tre av forslagene i advokat Knudsens utredning er allerede gjennomført,
og disse endringene trådte i kraft 1. januar 2012. Proposisjonen
følger opp de resterende delene av utredningen.
Videre har enkelte av forslagene bakgrunn i
Justisdepartementets høringsbrev av 13. juli 2007.
Selv om endringsforslagene først og fremst er vurdert
ut fra aksjeselskapenes behov, foreslår departementet at flere av
endringsforslagene også gjennomføres i allmennaksjeloven.
Justis- og beredskapsdepartementet ser flere grunner
til at det nå bør foretas endringer av aksjeloven med sikte på en
forenkling og modernisering av reglene. En særlig grunn til å se nærmere
på reglene er de rettsavklaringer som har funnet sted i EØS-retten,
og som innebærer at det innenfor EØS-området er adgang til å opprette
et selskap i et hvilket som helst medlemsland selv om selskapets
aktivitet fullt ut finner sted i et annet medlemsland. I Norge har dette
hatt som praktisk konsekvens at det har vært en betydelig økning
av såkalte NUF-selskaper, det vil si selskaper som er registrert
i utlandet, men driver næringsvirksomhet i Norge. Den nevnte rettsutviklingen
har ført til at flere EU-land har gjennomført lovendringer med sikte på
å gjøre sitt lands selskapsrett mer konkurransedyktig. Dette tilsier
at man også i Norge vurderer endringer av aksjelovgivningen for
å sikre at aksjeselskapet kan videreføres som en attraktiv foretaksform
for organisering av norsk næringsvirksomhet.
Ny teknologi gir også muligheter for forenklinger.
Man bør påse at aksjeloven legger til rette for, eller i hvert fall
ikke er til hinder for, utvikling av fornuftige elektroniske løsninger
som kan forenkle gjennomføringen av selskapsrettslige disposisjoner
og registreringen av disse i Foretaksregisteret.
Departementet vil også fremheve det forholdet at
de fleste aksjeselskaper er små selskaper i den forstand at de har
få eiere (én eller to) og hvor eierne deltar aktivt i ledelsen av
selskapet. Det er et spørsmål om dette i noe større grad bør få
betydning for utformingen av reglene.
Endringsforslagene gjelder først og fremst reglene
om stiftelse i lovens kapittel 2, reglene om selskapenes kapitalforhold
i kapittel 3, 8 og 9, reglene om avholdelse av generalforsamling
i kapittel 5 og reglene om selskapets ledelse i kapittel 6. Endringsforslagene
i proposisjonen knytter seg dermed til de kapitlene i aksjeloven som
har størst betydning for selskapenes løpende virksomhet.
Det foreslås flere endringer i aksjeloven kapittel 2
om stiftelse av aksjeselskap. Siktemålet er å forenkle stiftelsesprosessen
slik at aksjeselskaper kan stiftes på en raskere og billigere måte enn
i dag. Det foreslås endringer som reduserer kravet til den dokumentasjonen
som skal utarbeides i forbindelse med stiftelsen. Det foreslås å
redusere minstekravene til vedtektenes innhold etter aksjeloven
§ 2-2. Videre foreslås det å sløyfe kravet til åpningsbalanse etter
§ 2-8 ved selskapsstiftelser der det bare skal ytes kontantinnskudd
og det ikke skal gjelde særskilte bestemmelser for selskapsstiftelsen
som nevnt i § 2-4. Det foreslåtte unntaket vil ut fra tall fra Brønnøysundregistrene
fra 2012 omfatte over 80 pst. av selskapsstiftelsene. Det foreslås også
at det tas inn en hjemmel til i forskrift å gi regler som gjør unntak
fra kravet om at det skal utarbeides en redegjørelse om tingsinnskudd mv.
etter reglene i direktiv 2012/30/EU artikkel 11 nr. 1 og 3. En tilsvarende
forskriftshjemmel foreslås for tingsinnskudd ved kapitalforhøyelse.
Aksjeloven kapittel 2 forutsetter at stiftelsesdokumentet
og vedleggene til stiftelsesdokumentet er på papir. Meldingen til
Foretaksregisteret av selskapsstiftelsen («Samordnet registermelding»)
kan imidlertid i dag gjennomføres elektronisk. Det foreslås en endring
av aksjeloven § 2-1 slik at det legges til rette for at selskapsstiftelser
kan gjennomføres fullt ut elektronisk. Lovforslaget forutsetter
at Foretaksregisteret utarbeider tekniske løsninger for elektronisk
stiftelse av aksjeselskap. En slik løsning kan for eksempel knyttes
til Altinn ved at stiftelsesdokumentet med vedlegg kan opprettes og
underskrives i Altinn, og ved at opplysninger som skal gis i registermeldingen
til Foretaksregisteret, da kan hentes automatisk fra stiftelsesdokumentet.
Forslagene til endringer av reglene om stiftelse av
aksjeselskap foreslås det at langt på vei tas inn også i allmennaksjeloven.
Forslaget om å redusere minstekravene til vedtektenes innhold etter
§ 2-2 foreslås likevel bare for aksjeselskapene. For allmennaksjeselskapene gjelder
reglene i direktiv 2012/30/EU som setter grenser for hvilke endringer
man kan gjennomføre i allmennaksjelovens bestemmelse. Videre foreslås
det ikke regler som åpner for elektronisk stiftelse av allmennaksjeselskaper.
Grunnen til dette er at det er svært få selskaper som stiftes som
allmennaksjeselskap.
Enkelte av forslagene i utredningen «Forenkling og
modernisering av aksjeloven» er som nevnt allerede fulgt opp. Et
sentralt element i endringsloven var at kravet til minste tillatte
aksjekapital ble redusert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. I
proposisjonen foreslås det en ytterligere liberalisering av kapitalreglene.
Flere av endringsforslagene knytter seg til beregningen av bundet egenkapital
og må ses i sammenheng med den nevnte reduksjonen av aksjekapitalkravet.
Når aksjekapitalkravet er satt såpass lavt som til 30 000 kroner,
må det legges mer vekt på de mer skjønnsmessige utdelingsbegrensningene.
På bakgrunn av dette foreslås det å oppheve reglene i § 3-2 om overkursfondet
som bundet egenkapital. Det foreslås videre betydelige endringer
i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte. Regelen i § 8-1 første
ledd nr. 2 om fradrag for balanseført forskning og utvikling mv.
foreslås sløyfet. Det samme gjelder regelen i § 8-1 annet ledd om
at egenkapitalen ikke kan være lavere enn ti prosent av balansesummen.
Det foreslås dessuten at selskapet skal kunne dele ut utbytte også
i tiden etter årsskiftet, men før det er fastsatt årsregnskap for
forrige regnskapsår. Videre foreslås det at det skal kunne deles
ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse, og at styret skal kunne
gis fullmakt til å beslutte at det skal deles ut utbytte.
De foreslåtte endringene vil ha betydning også for
adgangen til å foreta andre typer disposisjoner som etter loven
krever at selskapet har fri egenkapital, for eksempel adgangen til
å erverve egne aksjer, adgangen til å yte konsernbidrag og adgangen
til å yte lån eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeierne
mv.
Departementet foreslår en viss oppmyking av § 8-10
om selskapets adgang til å yte finansiell bistand til erverv av
selskapets aksjer. Dagens forbudsbestemmelse foreslås erstattet
av en regel som på nærmere angitte vilkår gir en viss adgang til
å yte slik bistand. Det er et vilkår etter bestemmelsen at bistanden
ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling
av utbytte etter § 8-1. Det er også et vilkår at bistanden ytes
på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, og at det stilles
betryggende sikkerhet. Videre er det et krav at det skal utarbeides
en redegjørelse om bistanden, og at bistanden skal godkjennes av
generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
Reduksjonen av kravet til minste aksjekapital
og endringene av tersklene for utdeling av utbytte etter § 8-1 innebærer
som nevnt at det må legges større vekt på regler som stiller mer
skjønnsmessige krav til egenkapitalen. På den bakgrunn foreslås
det at § 3-4 utbygges til å bli en bestemmelse som ikke bare stiller
krav om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital, men som
også stiller krav om at selskapet skal ha en forsvarlig likviditet.
Det foreslås også en liberalisering av reglene
om selskapets adgang til å erverve egne aksjer. Den kvantitative
begrensningen etter § 9-2 første ledd om at den pålydende verdien
av beholdningen av egne aksjer ikke kan overstige ti prosent av
aksjekapitalen, foreslås opphevet. Videre foreslås det å utvide
fullmaktsperiodens lengstetid etter § 9-4 annet ledd fra atten måneder
til to år.
Departementet foreslår at endringene av aksjelovens
kapitalregler i det alt vesentlige også gjennomføres i allmennaksjeloven.
Opphevelsen av den kvantitative begrensningen etter § 9-2 første
ledd foreslås likevel bare for aksjeselskapene.
Selskaper med bare én eller svært få aksjeeiere utgjør
hovedbestanddelen av aksjeselskapene. Departementet mener at reglene
i kapittel 5 om avholdelse av generalforsamling i større grad bør
tilpasses disse selskapene. Selv om dagens regler i kapittel 5 allerede
gir en viss grad av fleksibilitet, er reglene gjerne skrevet med
tanke på selskaper med mange aksjeeiere. Reglene er utformet slik
at de tar høyde for at det kan være interessemotsetninger mellom
aksjeeierne. Slike regler er imidlertid mindre relevante i helt
enkle og oversiktlige selskapsforhold. Departementet mener det kan
være hensiktsmessig med en enklere og mer synlig regulering av hvordan
generalforsamlingen kan treffe beslutning i selskaper med få aksjeeiere.
I ny § 5-7 foreslår departementet en egen bestemmelse om forenklet
generalforsamlingsbehandling dersom samtlige aksjeeiere er enige
om en slik behandlingsmåte. Bestemmelsen går ut på at alle aksjeeiere
skal gis mulighet til å delta i behandlingen av saken på en egnet
måte, og at styremedlemmene og eventuelt daglig leder og revisor
skal gis rett til å uttale seg om saken og kan kreve at saken behandles
av generalforsamlingen i møte. Dessuten er det et krav at beslutningen
skal inntas i generalforsamlingsprotokollen. Utover dette stilles
det ingen krav til hvordan saksbehandlingen skal foregå.
Forutsetningen om samtykke fra samtlige aksjeeiere
etter ny § 5-7 innebærer at reglene kun vil være anvendelige i selskaper
med få aksjeeiere. I selskaper med mange aksjeeiere vil det ikke
være praktisk mulig å få samtykke fra alle aksjeeierne. Det foreslås
imidlertid mer fleksible regler også for disse selskapene ved å
åpne for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen og adgang
til å avgi skriftlig forhåndsstemme.
I kapittel 6 foreslås det å oppheve plikten
for selskaper med en aksjekapital på tre mill. kroner eller mer
til å ha et styre med minst tre styremedlemmer. Tilsvarende foreslår
departementet å oppheve plikten for selskaper med en aksjekapital
på tre mill. kroner eller mer til å ha en daglig leder. De nevnte
endringene vil innebære at det blir opp til selskapet selv – uavhengig
av aksjekapitalens størrelse – å bestemme antallet styremedlemmer
og om selskapet skal ha daglig leder. Departementet foreslår dessuten å
oppheve kravet om at det alltid skal velges varamedlemmer når selskapet
har bare ett eller to styremedlemmer. Selskaper med bare ett styremedlem
vil gjerne være selskaper med bare én eier. Kravet om at det skal
velges varamedlem til styret, kan i så små selskapsforhold virke fremmed
og kan oppfattes som en unødvendig praktisk utfordring. Forslaget
vil innebære en forenkling for en stor andel av selskapsmassen.
Nåværende § 6-19 i aksjeloven bygger som et
utgangspunkt på at styret treffer sine beslutninger i fysiske møter.
Årsregnskapet og årsberetningen og fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte skal alltid
behandles i møte. For andre saker kan styrets leder bestemme at
saken skal forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.
Det foreslås nå at det alltid kan besluttes en annen saksbehandlingsform
for styrets beslutninger enn fysisk møte.
Departementet går ikke inn for at de foreslåtte endringene
i aksjeloven kapittel 5 om generalforsamlingen og kapittel 6 om
selskapets ledelse tas inn også i allmennaksjeloven. Endringene
av aksjeloven kapittel 5 retter seg i det vesentlige mot selskaper
med få aksjeeiere. De passer derfor ikke i allmennaksjeloven som
er en lov som er utformet særlig med sikte på selskaper med stor
aksjespredning. Også når det gjelder reglene i kapittel 6, har allmennaksjeselskapene
særtrekk som tilsier en annen regulering enn den som foreslås for
aksjeselskapene.
I tillegg til forslagene om endringer av aksjeloven
og allmennaksjeloven foreslås det en endring av regnskapsloven som
følge av forslaget om å oppheve aksjelovens krav til overkursfond.
Det foreslås også to endringer i foretaksregisterloven – et forslag
om å rette en inkurie og en forskriftshjemmel.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser
for private, uttaler departementet at forslagene i proposisjonen
vil innebære økonomiske besparelser og færre administrative byrder
for aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene. Ingen av forslagene
vil etter departementets vurdering medføre økte byrder eller kostnader
for selskapene.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser
for det offentlige, er det først og fremst Foretaksregisteret som
vil være berørt. Lovforslaget forutsetter at det skal utvikles en elektronisk
løsning for stiftelse av aksjeselskap. Videre innebærer enkelte
av endringene at systemer og rutiner må legges om. På sikt vil en
ordning som legger til rette for elektronisk stiftelse av aksjeselskap,
kunne medføre besparelser for Foretaksregisteret fordi det antakelig
vil føre til at flere dokumenter vil bli sendt elektronisk, og at
det vil være færre feil i dokumentene som sendes inn for registrering.