Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
at regjeringen har fremmet en proposisjon om endringer i aksjelovgivningen
mv. som har som siktemål å sørge for et enklere selskapsrettslig
regelverk. Flere av endringene vil også bli gjennomført i allmennaksjeloven.
Komiteen er opptatt av at det
arbeides aktivt med å gjennomføre forenklinger for næringslivet,
spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Endringene vil
føre til flere hundre mill. kroner i besparelse for AS-bedriftene
ifølge Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen har merket seg at proposisjonen
har bakgrunn i advokat Gudmund Knudsens utredning «Forenkling og
modernisering av aksjeloven», og følger opp de resterende delene
av utredningen i og med at tre av forslagene allerede er gjennomført.
Komiteen viser til at det nå
foreslås endringer som vil gjøre det enklere og mer fleksibelt å stifte
aksjeselskap, samt færre krav til dokumenter i forbindelse med stiftelsen.
Når det gjelder forslaget om at aksjeselskaper kan stiftes elektronisk,
regner komiteen med at det kan ta litt tid i og med
at Foretaksregisteret må få på plass de nødvendige systemendringene
først.
Komiteen viser også til at det
foreslås endringer av kapitalreglene slik at selskapene kan tilpasse
egenkapitalen til selskapets reelle behov. Videre at det blir foreslått
mer liberale regler for selskapets saksbehandling og organisasjon
slik at det blir enklere saksbehandling.
Komiteen viser til at forslagene
i proposisjonen er omfattende og til dels tekniske. Det vil raskt
vise seg om reglene har fått en utforming som faktisk forenkler
hverdagen for bedriftene. Komiteen finner det derfor
naturlig at endringene blir evaluert etter noen tid. Komiteen ber derfor
regjeringen om å innhente synspunkter fra næringslivet og gjennomføre
en slik evaluering senest etter regnskapsåret 2015.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
endringene i proposisjonen og ber om at endringene blir gjort gjeldende
så fort som det lar seg gjøre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter endringene som etter foreslått i den fremlagte
proposisjonen, men konstaterer at regjeringen igjen er på etterskudd hva
angår tidligere påpekte behov for endringer. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til tidligere behandlinger av endringer i selskapslovgivningen
og flere representantforslag fremmet av flere av opposisjonspartiene,
jf. eksempelvis Dokument nr. 8:60 (2005–2006), jf. Innst. S. nr.
194 (2005–2006) (forslag fra stortingsrepresentanter fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å opprette
et forenklet regelverk for små aksjeselskaper), Ot.prp. nr. 55 (2005–2006),
Innst. O. nr. 12 (2006–2007), Besl. O. nr. 10 (2006–2007) Lov om
endringer i aksjelovgivningen mv., (Innst. O. nr. 96 (2008–2009),
jf. Ot.prp. nr. 46 (2008–2009)) og Innst. 57 L (2011–2012), jf.
Prop. 148 L (2010–2011). Disse medlemmer viser også til
Dokument 8:96 S (2011–2012), Innst. 51 S (2012–2013) med 30 konkrete
forenklingsforslag.
Etter disse medlemmers oppfatning
viser behandlingen av disse sakene med all mulig tydelighet at arbeidet
med etterkontrollen av lovgivningen med fordel kunne vært gjennomført
raskere. Disse medlemmer understreker at dette først
og fremst er en kritikk av de strukturene vi har for utvikling av
regel- og rammeverk, som er av ekstrem viktighet for dem som driver
små, mellomstore og større bedrifter. Disse medlemmer oppfatter
det dithen at trykket på denne type lovgivning er lavt. Det er underveis
fokusert for lite på næringslivets behov, og disse sakene prioriteres
for lavt i Justis- og beredskapsdepartementet i forhold til behovene
de skal dekke. Disse medlemmer ønsker derfor igjen
å foreslå at det vurderes opprettet en selskaps- og næringsrettskommisjon,
hvor ulike eksperter med ulikt utgangspunkt er med, slik at senere
etterkontroller av hvorvidt vi har en oppdatert og effektiv selskapslovgivning,
skjer raskere. Disse medlemmer viser til at det er en
viktig forutsetning for at regjeringen skal kunne oppfylle sine
egne mål om effektivisering og avbyråkratisering, hvor man som kjent
er et godt stykke unna de mål man har satt seg.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å opprette en
selskaps- og næringsrettskommisjon for å sikre at senere etterkontroller
av hvorvidt vi har en oppdatert og effektiv selskapslovgivning,
skjer raskere og mer betryggende.»