4.1 Resultater i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

4.1.1 Sammendrag

Statsgjeldskrisen og usikkerhet rundt europeiske bankers finansieringsmuligheter var med på å prege utviklingen i finansmarkedene i 2012. Ved inngangen til året var det stor usikkerhet i markedene. I løpet av første kvartal annonserte europeiske myndigheter tiltak for å dempe uroen. Samtidig viste den amerikanske økonomien flere tegn til bedring, blant annet ved at indikatorer for forbrukertilliten steg og arbeidsledigheten falt til sitt laveste nivå på tre år. Videre varslet en rekke sentralbanker, inkludert den amerikanske, europeiske, japanske og kinesiske, nye tiltak for å holde rentene lave og stimulere økonomisk vekst. Dette bidro til at uroen i aksje- og rentemarkedene avtok gjennom kvartalet.

I andre kvartal var det tegn til svakere vekst i verdensøkonomien og fornyet frykt for en forverring av den europeiske statsgjeldskrisen. Dette reduserte på nytt investorenes risikovilje. Flere sentrale institusjoner senket sine vekstanslag etter svakere utvikling enn ventet i både Europa, USA og Kina. Kinesiske myndigheter opplyste i april at landets økonomiske vekst falt til vel 8 pst. i første kvartal, det laveste nivået på nesten tre år. Samtidig vekket svakere vekstutsikter i Europa bekymring for lavere etterspørsel etter kinesiske produkter i Kinas største eksportmarked. OECD advarte i mai om mulige alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien dersom myndighetene ikke gjennomførte tiltak for å stimulere veksten og hindre en spredning av gjeldskrisen. Spania og Kypros ble i juni henholdsvis det fjerde og femte eurolandet siden 2010 som måtte be om finansiell støtte fra myndighetene i euroområdet og IMF. Aksjemarkedene falt betydelig gjennom kvartalet som følge av den økte usikkerheten. Rentene på statsobligasjoner fra blant annet USA, Tyskland og Storbritannia falt til rekordlave nivåer, drevet av stigende etterspørsel fra investorer som søkte sikrere plasseringer. Rentene på statsobligasjoner fra Italia og Spania, euroområdets tredje og fjerde største økonomier, gikk til gjengjeld opp på grunn av økende frykt for mislighold av landenes gjeld.

I juli uttalte sentralbanksjefen i ESB at banken ville bruke alle midler på å nedkjempe statsgjeldskrisen i Europa og redde euroen. En rekke andre sentralbanker, inkludert den amerikanske og kinesiske, annonserte i andre halvår flere tiltak for å holde aktiviteten oppe. Frykten for at den økonomiske veksten i Kina ville stagnere avtok også i andre halvår. Dette bidro til at aksjemarkedene steg betydelig gjennom andre halvår 2012.

Slutten av fjoråret var preget av den utfordrende budsjettsituasjonen i USA.

Det vises til meldingen for omtale av

• fondets markedsverdi

• avkastning

• risiko og rammer

• kostnader

• miljørelaterte investeringer

• operative referanseporteføljer

• departementets vurderinger

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at den internasjonale statsgjeldkrisen og usikkerhet rundt europeiske bankers finansieringsmuligheter var med på å prege utviklingen i finansmarkedene i 2012. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen i den internasjonale økonomien.

Komiteen viser til den langsiktige investeringsstrategien hvor målet er at investeringene skal fordeles mellom aksjer, obligasjoner og eiendom. Ved utgangen av 2012 var den faktiske fordelingen i SPU henholdsvis 61,2 pst., 38,1 pst. og 0,7 pst. Andelen aksjer i referanseindeksen økte i 2012 på grunn av en høyere avkastning i aksjemarkedet enn i obligasjonsmarkedet. Som en følge av flere endringer i strategien for SPU øker andelen verdipapirer fra framvoksende markeder framover. Om lag 40 pst. av den tilførte kapitalen i 2012 ble investert i framvoksende markeder.

Komiteen viser til at SPU samlet fikk en avkastning på 13,4 pst. i 2012, målt i fondets valutakurv og før fradrag for forvaltningskostnader. Aksjeporteføljen oppnådde en avkastning på 18,1 pst. i 2012, mens obligasjonsporteføljen fikk en avkastning på 6,7 pst. Samlet avkastning på eiendomsinvesteringene var på 5,8 pst.

Komiteen viser til at forvaltningskostnadene i SPU er betydelig lavere enn andre fond, jf. omtale i avsnitt 4.1.5. Forvaltningskostnadene falt i 2012 til 2,2 mrd. kroner fra 2,5 mrd. kroner i 2011. De forholdsvis lave kostnadene skyldes i hovedsak at SPU har få investeringer i aktivaklasser hvor kostnadene er høye, som for eksempel unoterte aksjer og eiendom, samt at mesteparten av midlene forvaltes internt i Norges Bank.

I 2009 ble det besluttet å etablere særskilte mandater for miljørelatert investeringer i SPU. Det er lagt opp til at investeringene normalt skal være i intervallet 20–30 mrd. kroner. Dette har ført til økte investeringer innen blant annet fornybar energi, miljørelatert teknologi, vannforvaltning og avfallshåndtering. Samlet avkastning av de miljørelaterte investeringene var om lag 9 pst. i 2012, målt i fondets valutakurv. Samtidig bør det forventes at investeringene i fornybar energi vil fortsette å vokse på verdensbasis i årene som kommer. Om en internasjonal klimaavtale kommer på plass, vil dette kunne utløse enda større investeringsbehov i miljørelaterte investeringer framover, samtidig som verdien av investeringer i selskaper som investerer i fossil energi kan falle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er behov for en gjennomgang av erfaringene med de miljørettede investeringene i SPU. Flertallet ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik gjennomgang.

4.2 Resultater i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge

4.2.1 Sammendrag

Det vises til meldingen for omtale av

• markedsutviklingen i 2012

• fondets markedsverdi

• avkastning

• risiko og rammer

• kostnader

• departementets vurderinger

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3 Oppfølging av rammeverket for forvaltningen

4.3.1 Sammendrag

Det vises til meldingen for omtale av

• Norges Banks rammeverk for eiendomsinvesteringer i SPU

• sikkerheten i IT-infrastrukturen i Norges Bank

• uavhengig gjennomgang av avkastningstallene i SPU

• ansvarlige investeringer i SPU

• santiago-prinsippene

• Folketrygdfondets rammeverk for risikostyring og kontroll av motpartsrisiko

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4 Ansvarlig investeringspraksis

4.4.1 Sammendrag

Investeringene i Statens pensjonsfond er finansielle. Departementet legger til grunn at god avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder. Finansdepartementet var tidlig ute med å innføre etiske retningslinjer sammenliknet med mange andre fond. I tråd med utviklingen internasjonalt er det over tid blitt lagt større vekt på å integrere hensyn til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten. Det er også blitt lagt vekt på at virkemidlene en har til rådighet som ansvarlig investor må benyttes på en samordnet, forutsigbar og konsistent måte.

Figur 4.32 i meldingen viser de viktigste milepælene i utviklingen av strategien for ansvarlig investeringspraksis i SPU. I 2008 og 2009 evaluerte departementet de etiske retningslinjene for SPU. Det ble som følge av evalueringen iverksatt flere nye tiltak og virkemidler for å styrke fondets ansvarlige investeringspraksis. Departementet innførte nye retningslinjer for ansvarlig investeringspraksis 1. mars 2010, som avløste de etiske retningslinjene av 2004.

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i forvaltningen av Statens pensjonsfond omfatter for tiden følgende områder:

• internasjonalt samarbeid og bidrag til utvikling av beste praksis

• miljørelaterte investeringer

• forskning og utredning

• eierskapsutøvelse og

• observasjon og utelukkelse av selskaper

Som følge av evalueringen av de etiske retningslinjene ble det opprettet særskilte miljørelaterte investeringer. Investeringene gjøres innenfor samme rammeverk som fondets øvrige investeringer i aksjer og obligasjoner. Resultatene for de miljørelaterte investeringene er nærmere omtalt i avsnitt 4.1.6 i meldingen.

Både Finansdepartementet, Norges Bank, Folketrygdfondet og Etikkrådet deltar i den internasjonale debatten om ansvarlig investeringspraksis og samarbeider med andre aktører om å bidra til utvikling av praksis og forskning innenfor sine områder. Denne typen samarbeid er nyttig fordi det kan bidra til utvikling og klargjøring av praksis internasjonalt, samtidig som det gir kunnskap for utviklingen av egen strategi. Strategirådet for SPU i 2013 skal se nærmere på fondets overordnede strategi for ansvarlig investeringspraksis og blant annet vurdere hvordan en kan lukke eventuelle avvik fra beste praksis internasjonalt slik at fondet er en pådriver for utviklingen. Strategirådets mandat og sammensetning er nærmere omtalt i avsnitt 4.4.5 i meldingen.

I 2012 har både Finansdepartementet og Folketrygdfondet deltatt i arbeidet med å nylansere Norsif – Forum for bærekraftige og ansvarlige investeringer. Norsif er en uavhengig forening for kapitaleiere, forvaltere og tjenestetilbydere som ønsker å bidra til ansvarlig og bærekraftig forvaltning.

Utøvelsen av eierrettigheter for SPU og SPN bygger på en felles plattform av internasjonalt anerkjente prinsipper. Norges Bank og Folketrygdfondet har nedfelt egne prinsipper for utøvelsen av eierrettigheter med utgangspunkt i disse grunnprinsippene.

Eierskapsarbeidet er et sentralt virkemiddel i forvaltningen av Statens pensjonsfond. I takt med den internasjonale utviklingen på området har både Norges Bank og Folketrygdfondet utvidet sitt eierskapsarbeid og økt samspillet mellom eierskapsarbeidet og den øvrige forvaltningen. Eierskapsarbeidet i Norges Bank og Folketrygdfondet er nærmere omtalt i avsnittene 4.4.2 og 4.4.3 i meldingen.

Selskaper skal utelukkes fra fondet dersom de produserer nærmere angitte produkter. Selskaper kan også utelukkes dersom det foreligger en uakseptabel risiko for at de medvirker til eller selv er ansvarlig for grovt uetiske forhold slik dette er definert i retningslinjene. Utelukkelse av selskaper er et virkemiddel forbeholdt særlige tilfeller. Observasjon kan besluttes der det er tvil om vilkårene for utelukkelse er oppfylt, om utviklingen framover i tid eller der det av andre grunner finnes hensiktsmessig. Utgangspunktet for vurderingen av om et selskap skal settes til observasjon, er de konkrete kriteriene for utelukkelse i retningslinjene. Det er ikke tilstrekkelig at det er en generell risiko for at noe kan gå galt i et prosjekt eller et område. Vurderingen bør knytte seg til om vilkårene i det eller de aktuelle uttrekkskriteriene blir oppfylt dersom en konkret risiko materialiserer seg.

Etikkrådets arbeid med observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU er beskrevet nærmere i avsnitt 4.4.4 i meldingen. I avsnitt 4.4.6 i meldingen gis en vurdering av Etikkrådets ressurssituasjon.

Det vises til meldingen for nærmere omtale av

• ansvarlig investeringspraksis og eierskapsarbeid i SPU

• ansvarlig investeringspraksis og eierskapsarbeid i SPN

• observasjon og utelukkelse av selskaper

• strategirådet for SPU

• etikkrådets ressurssituasjon

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til omtalen av utviklingen av strategien for ansvarlig investeringspraksis i SPU, og departementets vektlegging av at god avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder. I 2012 har Finansdepartementet og Folketrygdfondet deltatt i arbeidet med å nylansere Norsif – Forum for bærekraftige og ansvarlige investeringer. Komiteen viser til at eierskapsarbeidet tar utgangspunkt i FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. En annen viktig del av arbeidet med ansvarlig investeringspraksis er kontakt med enkeltselskaper og en klar kommunikasjon av forventninger fra Norges Bank.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg nedsalget i 23 selskaper som etter bankens vurdering «ikke produserte palmeolje på en bærekraftig måte». Dette gjaldt en rekke selskaper som bidro til tropisk avskoging gjennom virksomhet i palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia. Flertallet mener dette sender et viktig signal til markedet og ser positivt på beslutningen.

Flertallet viser til at Norges Banks forventninger til selskaper i 2012 er utvidet til også å inkludere risiko ved tropisk avskoging. Det slås fast at «Norges Bank forventer at selskaper som bidrar til slik avskoging skal innføre tiltak for å redusere avskoging eller plante ny tilvekst». Flertallet ser positivt på denne utvidelsen, men vil samtidig presisere at nyplanting i form av treplantasjer ikke oppveier skadene knyttet til ødeleggelse av regnskog og derfor ikke skal sidestilles med eller erstatte redusert avskoging. Flertallet mener det er viktig at forventningene konkretiseres, blant annet med sikte på å unngå avskoging.

Flertallet viser til at forvaltningen av Statens pensjonsfond har hatt en positiv utvikling med mer åpenhet og klare retningslinjer for ansvarlig investeringspraksis. Under den åpne høringen til meldingen vektla flere høringsinstanser at det er behov for mer åpenhet rundt eierskapsutøvelse i SPU. Flertallet er positiv til at praksisen med mest mulig åpenhet og klare retningslinjer rundt eierskapsutøvelsen videreutvikles.

Flertallet merket seg også at enkelte organisasjoner under høringen hevdet at det i noen saker har tatt lang tid fra Etikkrådet har kommet med tilråding om uttrekk til uttrekket blir iverksatt av regjeringen. Flertallet vil understreke at det ikke bør ta lengre tid enn nødvendig fra en anbefaling av uttrekk tas av Etikkrådet til en beslutning tas i regjering.