Målene for den økonomiske politikken er arbeid til
alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en rettferdig
fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av
politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Under og like etter finanskrisen ble den økonomiske
politikken rettet inn mot å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav. Siden sommeren 2009 har det igjen vært god vekst i norsk økonomi,
til tross for svak vekst i eksportmarkedene. Det er nå sysselsatt
om lag 75 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen.
Ledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart
under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Utfordringen framover
er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der mange
av våre handelspartnere sliter.
Mens den økonomiske aktiviteten avtar i euroområdet
og usikkerheten er stor, anslås veksten i den norske fastlandsøkonomien
i 2013 nå om lag på linje med gjennomsnittet for de siste førti
årene. Veksten vil trolig tilta noe neste år. Arbeidsledigheten
anslås å holde seg om lag på dagens nivå.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen
i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått
til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer
enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør
bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med
særlig høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten
ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. Konjunkturene i Norge snudde tidlig, og i 2011,
2012 og 2013 er bruken av oljeinntekter igjen lavere enn forventet
realavkastning av fondet. Det legger til rette for en fortsatt balansert
utvikling i norsk økonomi i en periode der fondskapitalen vokser
raskt.
Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke
bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. I tråd med dette legger
regjeringen opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres
med et litt lavere strukturelt, oljekorrigert underskudd enn lagt
til grunn i fjor høst. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen
om lag som i fjor høst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet er imidlertid justert mer ned i 2012 enn i 2013, og budsjettet
for 2013 framstår dermed isolert sett som mer ekspansivt nå enn
lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2013.
Regjeringen la søndag 5. mai fram forslag til skattetiltak
for næringslivet i fastlandsøkonomien og forbedringer i petroleumsskattesystemet.
Siktemålet er å dempe todelingen av norsk økonomi.
Det siste halve året har myndighetene i de tradisjonelle
industrilandene lykkes i å håndtere de mest alvorlige truslene mot
finansiell stabilitet og økonomisk oppgang. Sannsynligheten for
at eurosamarbeidet skal brytes opp er redusert, etter vellykkede
tiltak både i enkeltland og på fellesskapsnivå. I slutten av mars
ble eurolandene enige om en krisepakke for Kypros. I USA er det
uenighet i Kongressen om hvordan utfordringene i budsjettpolitikken
skal håndteres. Det er likevel blitt enighet om tiltak på helt kort
sikt. Selv om disse innebærer en klar innstramming i budsjettet,
har de sammen med tiltakene i Europa bidratt til en markert bedring
i finansmarkedene. Kursene på viktige aksjebørser har steget, og
rentene på statsgjeld i utsatte euroland har gått ned. Risikoen
for at politiske myndigheter i Europa og i USA ikke vil greie å
finne samlende løsninger framover, er imidlertid fortsatt stor.
Til tross for den positive utviklingen i finansmarkedene
ser veksten i internasjonal økonomi ut til å bli noe lavere i inneværende
år enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2013. Det er særlig utviklingen
i Europa som trekker ned. Men også i USA ventes veksten å bli noe
lavere som følge av budsjettkuttene som trådte i kraft 1. mars.
I Kina er veksten fortsatt langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene,
selv om inneværende år startet litt svakere enn ventet. Samlet sett
er anslaget for veksten i BNP hos handelspartnerne i 2013 justert
ned til 1,2 pst., mens anslaget i nasjonalbudsjettet var 1,8 pst.
For neste år er det utsikter til at veksten hos handelspartnerne
vil ta seg noe opp igjen, men usikkerheten er betydelig.
På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet
til at krisen i euroområdet på nytt kan blusse opp. På noe lengre
sikt vil en eventuell avmatning av den sterke veksten i Kina være
et vesentlig usikkerhetsmoment, særlig hvis det slår ut i en markert
nedgang i oljeprisen. Oljeprisen er nå på rundt 585 kroner per fat,
om lag 40 kroner under gjennomsnittet for årets fire første måneder.
I denne meldingen er det forutsatt en oljepris på 600 kroner per
fat i 2013 og 575 kroner i 2014 (faste 2013-priser).
Veksten i norsk fastlandsøkonomi fortsetter
til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. Veksten dempet
seg noe gjennom fjoråret, i hovedsak som følge av utviklingen i
elektrisitetsproduksjonen. Aktiviteten vokser sterkt i næringer
som leverer til oljevirksomhet, mens det er svak utvikling og til
dels nedgang i mer tradisjonelle eksportnæringer. Varekonsumet har
tatt seg opp på nyåret, og igangsettingen av nye boliger viser fortsatt
sterk vekst. Stigningen i boligprisene er blitt noe dempet i det
siste.
Samlet sett anslås nå en vekst i BNP for Fastlands-Norge
på 2,6 pst. i år og 3,0 pst. neste år. Holdes produksjon av elektrisk
kraft utenom, anslås veksten i inneværende år til 2,9 pst., som
er litt høyere enn den gjennomsnittlige veksten i fastlandsøkonomien
de siste førti årene.
Ifølge tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR)
økte sysselsettingen gjennom hele fjoråret, men langsommere i annet
halvår enn i første. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) indikerer at
oppgangen har fortsatt i 1. kvartal 2013. Samtidig tyder spørreundersøkelser
på at et flertall av bedriftene planlegger å øke sysselsettingen
framover, men i et mer moderat tempo enn i fjor.
AKU-ledigheten utgjorde sesongjustert 3,5 pst. av
arbeidsstyrken i 1. kvartal i år, uendret fra 4. kvartal i fjor.
Den registrerte ledigheten har holdt seg forholdsvis stabil det
siste året.
På bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjørene
anslås det i denne meldingen en gjennomsnittlig lønnsvekst for alle
grupper på 3 1/2 pst. fra 2012 til 2013. Dette er litt lavere enn
lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2013, der lønnsveksten ble anslått
til 4 pst.
Gitt utsiktene for vekst, sysselsetting og ledighet er
det etter regjeringens vurdering behov for å holde igjen på bruken
av oljepenger. Hensynet til kronekurs og konkurranseutsatt sektor
trekker i samme retning. Selv om deler av norsk næringsliv opplever gode
tider på grunn av høy aktivitet i oljevirksomheten, rammes eksportbedriftene
av lavere vekst ute, og lønnsomheten presses av en sterk krone og
flere år med høy lønnsvekst.
Målt i felles valuta har lønnskostnadene det
siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre
handelspartnere, og det ligger an til at denne utviklingen vil fortsette
i inneværende år. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe
som følge av utviklingen i viktige eksportpriser. Skulle eksportprisene
falle slik vi har sett tendenser til de siste månedene, kan kostnadene
bli tunge å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig
holder seg sterk.
Da statsbudsjettet for 2013 ble lagt fram i
fjor høst, ble bruken av oljeinntekter anslått til om lag 3,3 pst.
av kapitalen av i Statens pensjonsfond utland. Ved fortsatt å holde
igjen i budsjettpolitikken, lettes presset på kronekurs og konkurranseutsatt
sektor. Samtidig reduseres risikoen for at bolig- og eiendomspriser
skyter ytterligere fart.
Ved vurderingen av budsjettpolitikken bør en også
ta hensyn til at den sterke veksten i fondskapitalen trolig vil
avta noen år fram i tid, som følge av lavere petroleumsproduksjon
og en antatt lavere oljepris. Det vil gi mindre rom for økt bruk
av oljeinntekter fra det ene budsjettet til det neste. Samtidig
vil aldringen av befolkningen gi sterkere vekst i utgiftene til
pensjoner, helse og omsorg. Perspektivmeldingen 2013 viser at vi
på lang sikt står overfor et betydelig inndekningsbehov i offentlige
finanser. Disse utfordringene vil dempes dersom det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet nå holdes under forventet realavkastning
av fondet.
Målt i forhold til budsjettvedtaket i fjor høst,
og medregnet bevilgningsforslag som allerede er fremmet for Stortinget
hittil i år, innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet
for 2013 at den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen styrkes med
0,7 mrd. kroner. Samtidig innebærer statsregnskapet at anslaget
for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 er justert
ned med 11 mrd. kroner siden i fjor høst, til 105 mrd. kroner. Nedjusteringen
i 2012 skyldes lavere netto utgifter, dvs. utgifter medregnet inntekter
utenom skatter og avgifter, og medfører at oppgangen i underskuddet
fra 2012 til 2013 framstår som større nå enn i fjor høst.
Skatte- og avgiftsanslagene for 2013 er gjennomgått
i lys av ny informasjon om skatteinngangen hittil i 2013. Utenom
virkningen av lavere anslag for lønnsveksten er det kun foretatt
små justeringer i forhold til anslagene i fjor høst. Lavere lønnsanslag
i 2013 reduserer inntekter og utgifter i statsbudsjettet om lag
like mye.
Anslaget for utgiftene i folketrygden, utenom dagpenger
mv., er redusert med 4,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker
utbytter fra selskaper under NHDs forvaltning som foreslås satt
ned med 0,6 mrd. kroner, samt økte utgifter under Statsbygg på 0,4 mrd.
kroner til bl.a. sikringstiltak i regjeringskvartalet og oppstart
av ulike byggeprosjekter i høgskole- og universitetssektoren. Videre
øker utgiftene til kontantstøtte og barnetrygd med til sammen 0,4
mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å øke utgiftene under Jernbaneverket
med til sammen 0,3 mrd. kroner til sluttvederlag for prosjektet
Lysaker stasjon, brannsikringstiltak i Oslo-tunnelen og prosjekter
på Ofotbanen. Videre foreslår regjeringen bevilgninger på til sammen
250 mill. kroner til tiltak for skogsektoren. Disse og andre utgifts-
og inntektsendringer er omtalt nærmere i Prop. 149 S (2012–2013)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.
Regjeringens forslag til budsjettrevisjon for
2013 har følgende hovedtrekk:
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 124,6 mrd. kroner, som er 0,7 mrd. kroner
lavere enn budsjettet i fjor høst. Underskuddet er 28,3 mrd. kroner
under forventet fondsavkastning. Målt som andel av anslått kapital
i Statens pensjonsfond utland ved inn-gangen til 2013 utgjør underskuddet
3,3 pst.
Virkningen på etterspørselen etter varer
og tjenester av budsjettpolitikken for 2012 og 2013 sett under ett
er om lag som anslått i nasjonalbudsjettet 2013, selv om budsjettimpulsen
for 2013 nå anslås til 0,6 prosentenhet, mot 0,1 prosentenhet i
det opprinnelige budsjettforslaget. Impulsen er målt som endringen
i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel
av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Om lag uendret skatte- og avgiftsnivå.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter for 2012 og 2013 sett under ett er på 2,6 pst. per år,
i underkant av anslaget fra i fjor høst. Nedjusteringene av utgiftene
i 2012 gjør at utgiftsveksten fra 2012 til 2013 nå anslås til 3,4 pst.
Den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 6,5
pst.
Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien
anslås de samlede offentlige utgiftene å holde seg om lag uendret
fra 2012 til 2013.
Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2013
på 122,9 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet etter
at det bl.a. er korrigert for at skatteinntektene varierer som følge
av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond
utland er lik det oljekorrigerte underskuddet. I perioder med høy
aktivitet og lav arbeidsledighet er det oljekorrigerte underskuddet
som regel lavere enn det strukturelle.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås til 348 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond
utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til 225 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen,
slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens
pensjonsfond kan anslås til 355 mrd. kroner. Det tilsvarer nær 12
pst. av BNP.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2013 anslås til om lag 4 666 mrd. kroner. Av dette er
om lag 4 511 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Statens
utgifter til alderspensjoner i folketrygden kommer først til syne
på budsjettet etter hvert som pensjonene utbetales. Allerede opptjente
rettigheter til alderspensjon i folketrygden er betydelige og raskt
økende. Basert på gjeldende pensjonssystem kan disse rettighetene
anslås til nærmere 5 800 mrd. kroner ved utgangen av 2013. De opparbeidede
rettighetene til alderspensjoner er således vesentlig større enn
kapitalen i Statens pensjonsfond.
Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i kapittel
3 i meldingen.
Regjeringen la søndag 5. mai 2013 fram en vekstpakke
med skattetiltak for næringslivet for å dempe todelingen av norsk
økonomi. Regjeringen vil gjennomføre tiltak fra 2014 som bedrer
konkurransekraften, øker lønnsomheten og styrker investeringene
i fastlandsbedriftene.
Skattesatsen for selskaper vil bli foreslått
satt ned fra 28 til 27 pst. fra 2014. Personlig næringsdrivende skal
få lettelser i næringsinntekten tilsvarende det selskapene får.
Det vil videre bli foreslått innført 10 pst. startavskrivning for
maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Samtidig styrkes
Skattefunnordningen for å utløse mer innovasjon i foretakene.
Regjeringen foreslår videre å redusere skattefavorisering
i formuesskatten av fast eiendom utenom egen bolig. Det kan bidra
til å kanalisere mer kapital til næringsvirksomhet og dessuten dempe
prisutviklingen i boligmarkedet noe. Endringen vil, sammen med den
varslede innstrammingen i rentefradraget i konsernforhold, finansiere
skattelettelsene for næringslivet, slik at skattenivået holdes om
lag uendret.
Skatteendringene for fastlandsøkonomien understøttes
av endringer i petroleumsskattesystemet. Regjeringen foreslår å
sette ned satsen i friinntekten fra 7,5 til 5,5 pst. med virkning
fra 5. mai. Endringen i friinntekten fører til at oljeselskapene
bærer en større del av kostnadene ved investeringene selv. Mer av
risikoen for overskridelser legges på selskapene. Det vil bidra
til økt kostnadsbevissthet. Det vil fortsatt være et investeringsvennlig
skatteregime på sokkelen.
For øvrig foreslår regjeringen kun et begrenset antall,
mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene, som samlet øker statens
inntekter med om lag 100 mill. kroner påløpt i 2013.
Det vises til avsnitt 3.10 i meldingen, samt
Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester
av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes
behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet.
Den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens
samlede inntekter anslås til om lag 2,5 pst. for de åtte årene fra
2005 til 2013 sett under ett. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige
årlige veksten i realinntektene i perioden 1990–2005 2,2 pst. Over
halvparten av inntektsveksten etter 2005 har kommet i form av økte
frie inntekter.
Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2012
til 2013 anslås nå til om lag 4,9 mrd. 2013-kroner, eller 1,3 pst.,
regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2012. Både
realveksten i kommunesektorens inntekter og inntektsnivået i 2013
anslås høyere nå enn i nasjonalbudsjettet 2013. Veksten i kommunesektorens
frie inntekter anslås til 2,4 mrd. 2013-kroner, tilsvarende en realvekst
på 0,8 pst.
Regjeringens satsing på kommunene videreføres i
2014. I Kommuneproposisjonen 2014 signaliserer regjeringen en realvekst
i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 6 og 6 1/2
mrd. kroner. Det legges opp til at mellom 5 og 5 1/2 mrd. kroner av
veksten kommer i form av frie inntekter. Med regjeringens varslede
satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale
tjenestetilbudet.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3
i meldingen.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra
2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges
Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt
skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot
hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken
skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting
og til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett-
og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil
utvikling i norsk økonomi.
Siden mars i fjor har Norges Bank holdt styringsrenten
på 1,5 pst., etter at renten ble satt ned med til sammen 0,75 prosentenheter
høsten 2011 og våren 2012. I den pengepolitiske rapporten som ble
lagt fram 14. mars i år, nedjusterte Norges Bank rentebanen framover.
Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at styringsrentene
ute forventes å holde seg svært lave i lang tid framover og at prisveksten
i Norge er lav.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4 i meldingen.
Finansielle markeder spiller en viktig rolle
i moderne økonomier. En velfungerende og solid finansnæring er avgjørende
for stabiliteten og vekstevnen i økonomien. Betalingssystemene må
fungere, sparepengene må være trygge, og lån må være tilgjengelig
for de som trenger det og har økonomisk evne til å betjene sin gjeld.
Historien har vist at økonomiske tilbakeslag
kan ha rot i problemer i finansielle markeder. Slike tilbakeslag
gir ofte dype og langvarige utslag. Å forebygge og unngå finanskriser
har derfor stor betydning for produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet,
og er viktig for å motvirke tap for bedrifter og kunder. Også vår
egen bankkrise tidlig på 1990-tallet tydeliggjorde hvor viktig egenkapital
og soliditet er. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved finanskriser
er store og kan også være langvarige. Det er derfor samfunnsøkonomisk
lønnsomt at banker og andre finansinstitusjoner er solide og har
god egenkapital. Det er viktig å bygge opp kapital i oppgangstider
når finansinstitusjonene har gode overskudd.
På bakgrunn av Basel III anbefalingene om nye kapital-
og likviditetsregler og EUs forslag til gjennomføring av disse reglene,
la regjeringen frem forslag om nye kapitalkrav 22. mars 2013. Forslagene legger
til rette for mer robuste og solide banker og andre finansinstitusjoner.
Finansiell stabilitet og nye kapitalkrav er
nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen. Det vises også til Finansmarknadsmeldinga
2012 som ble lagt fram 26. april i år.
Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt
vi klarer å bruke arbeidskraften. Norge har klart å opprettholde
et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesaktivitet og lav ledighet
også etter det internasjonale økonomiske tilbakeslaget i 2008–2009.
Arbeidsstyrken synes å tilpasse seg raskt når det skjer endringer
i etterspørselen etter arbeidskraft. Samtidig ser det ut til at
personer som har mistet arbeidet, ganske snart har funnet seg ny
jobb.
Sysselsettingspolitikken skal legge til rette
for at befolkningens arbeidsevne benyttes best mulig. Utsiktene
for arbeidsmarkedet er gode. Norge skiller seg fra sentrale deler
av Europa med klart høyere etterspørsel etter arbeidskraft og betydelig
lavere ledighet. Dette gjør også at Norge tiltrekker seg arbeidskraft
fra andre land. Den høye arbeidsinnvandringen de siste årene har
bidratt til å redusere flaskehalser i norsk økonomi. Samtidig er
det viktig å motarbeide sosial dumping og useriøse forhold i arbeidslivet.
Dette er et viktig mål for regjeringens tredje handlingsplan mot
sosial dumping, jf. omtale i avsnitt 3.7 i meldingen.
Grupper som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet,
eller som sliter med å få innpass, prioriteres i arbeidsmarkedspolitikken.
Det gjelder i særlig grad ungdom, langtidsledige, innvandrere og
personer med nedsatt arbeidsevne. Fra og med i år ble ungdomsgarantiene
lagt om og styrket. Fra andre halvår vil Jobbsjansen bidra til at
innvandrerkvinner uten jobberfaring lettere kan få innpass i arbeidslivet.
Arbeidsmarkedstiltak kan hindre passivitet og
utstøting blant arbeidsledige personer. Arbeidsmarkedstiltakene
retter seg både mot ordinære arbeidssøkere og mot personer med nedsatt
arbeidsevne. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2013 er lite endret
fra i fjor høst. Regjeringen foreslår derfor å holde fast på det
vedtatte tiltaksnivået for ledige i 2013 på 16 000 personer. Samtidig
foreslås det å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt
arbeidsevne i andre halvår i år, slik at tiltaksnivået for denne
gruppen kan komme opp i 55 000 plasser på årsbasis i 2013. Dette er
300 flere plasser enn i saldert budsjett.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del
av den økonomiske politikken i Norge. En koordinert lønnsdannelse,
der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først,
skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som er
forenlige med en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet
over tid.
NHO kom 8. april til enighet med LO og YS i lønnsoppgjøret.
Oppgjøret er anslått å gi en årslønnsvekst på 3,4 pst. Forhandlingene
i Virke-bedrifter i varehandelen førte fram til enighet om en ramme
for årslønnsvekst i samme størrelsesorden, mens forhandlingsresultatet
i finansnæringen av partene anslås 1/2 prosentenhet høyere. I staten
og kommunene ble det enighet om tillegg innenfor en ramme for årslønnsvekst
på om lag 3 1/2 pst. På bakgrunn av de foreløpige resultatene fra
årets lønnsoppgjør og utsiktene for den økonomiske utviklingen framover
anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til
3 1/2 pst., 1/2 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet
2013.
Lønnskostnadene er samtidig klart høyere i norsk industri
enn hos våre handelspartnere. Anslaget for årslønnsveksten i denne
meldingen innebærer at lønningene trolig vil øke med drøyt 2 prosentenheter mer
i Norge enn hos våre handelspartnere i 2013. Dette understreker
at hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende
for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Gjennomføringen
av oppgjørene er imidlertid partenes ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet
er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.8 i meldingen.
Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs
klimaavtale i tråd med togradersmålet og med konkrete forpliktelser
om utslippsreduksjoner for både industriland og utviklingsland.
På klimakonferansen i Doha i desember 2012 ble det klart at EU,
Sveits, Australia, Norge og enkelte andre land vil påta seg utslippsforpliktelser
under Kyotoprotokollen for perioden 2013–2020. Norges forpliktelse
innebærer at vi skal begrense de gjennomsnittlig årlige utslippene av
klimagasser til 84 pst. av utslippene i 1990. Dette er i tråd med
målet om å redusere utslippene med 30 pst. i 2020. Den nye Kyotoavtalen
dekker i overkant av 10 pst. av de globale utslippene. Regjeringen
planlegger å legge fram en proposisjon i vårsesjonen om samtykke
til godkjenning av endringene i Kyotoprotokollen.
Det vises til avsnitt 3.9 i meldingen for en
nærmere omtale av regjeringens klimapolitikk. Som varslet i nasjonalbudsjettet
2013, inneholder avsnittet også en omtale av hvordan kvotekjøpene
skal organiseres i den nåværende Kyotoperioden og en strategi for
disse kjøpene.
Det internasjonale valutafondet (IMF) har et
hovedansvar for å fremme stabilitet i det internasjonale monetære
systemet. IMF har stått sentralt i arbeidet med å dempe de økonomiske
skadevirkningene av den globale finanskrisen og den etterfølgende
statsfinansielle krisen i Europa. I tillegg til lån, har IMF bidratt
med analyser og råd basert på sin betydelige ekspertise på krisehåndtering.
IMF har også generelt spilt en viktig rolle som rådgiver i forbindelse
med drøftinger av tiltak mot den økonomiske krisen i Europa.
For å sikre IMF tilstrekkelig med lånemidler
til å takle krisen i Europa ga en rekke medlemsland i fjor løfte
om å stille nye bilaterale lån på til sammen 461 mrd. amerikanske
dollar til disposisjon for organisasjonen. Hittil har 18 land inngått
bindende avtaler om slike lån på til sammen 349 mrd. dollar. I tråd
med Stortingets samtykke underskrev Norges Bank i oktober i fjor
en avtale med IMF om nye lån på inntil 6 mrd. SDR, tilsvarende om
lag 9 mrd. dollar eller 53 mrd. kroner.
Styret i IMF har vedtatt at deler av inntektene
fra salg av IMFs gullbeholdning skal brukes til å finansiere rentesubsidiene
i de spesielle låneordningene for lavinntektsland, jf. omtale i
revidert nasjonalbudsjett 2012 og Innst. 375 S (2011–2012). IMFs
styre vedtok i september i fjor at også den resterende delen av
merinntektene fra gullsalget skal komme lavinntektslandene til gode
ved at de skytes inn i et fond der avkastningen skal finansiere
rentesubsidiene i lavinntektsordningene på varig basis. For Norges
del er dette 130 mill. kroner. Regjeringen foreslår å følge opp
IMF-styrets vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
De stortingsvedtak dette krever er fremmet i Prop. 149 S (2012–2013).
Det vises til kapittel 4 i meldingen for en
nærmere omtale av IMFs virksomhet.