Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1400 post
21, med 10 mill. kroner for å redusere behandlingstiden for plansaker
hos fylkesmannsembetene. Forslaget vil øke saksbehandlingskapasiteten,
bedre samordningen og gi raskere behandling av klagesaker og innsigelsessaker.
Dette vil blant annet bidra til raskere utbygging av boliger og
bedre framdrift i samferdselsprosjekter.
Regjeringen vil styrke den norske innsatsen
i de internasjonale klimaforhandlingene. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen under kap. 1400 post 21, med 2,5 mill. kroner til faglig
utredningsarbeid.
Miljøverndepartementet støtter Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med 0,9 mill. kroner til
arbeidet med prosjektet Framtidens byer. Det foreslås å øke bevilgningen
under kap. 1400 post 21, med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
under kap. 1400 post 81.
Det foreslås å øke bevilgningen med 655 000 kroner
til å videreføre en ekspertstilling i det europeiske kjemikaliebyrået
ECHA, mot en reduksjon på 200 000 kroner under kap. 1445 post 21,
og en reduksjon på 455 000 kroner under kap. 1447 post 21.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1400 post
21, økt med 14,1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1400 post 21 med
10 mill. kroner for å redusere behandlingstiden for plansaker hos
fylkesmannsembetene. Disse medlemmene støtter dette
tiltaket for å sikre en raskere utbygging av boliger og bedre fremdrift
i samferdselsprosjekter, men vil samtidig understreke at det som
virkelig ville bidratt til raskere boligbygging, ville vært en begrensning
av fylkesmannens innsigelsesrett. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:124 S (2011–2012).
Disse medlemmer vil påpeke at
Norge allerede bidrar med store ressurser til FN generelt og de internasjonale
klimaforhandlingene spesielt. Disse medlemmer vil
også påpeke at de internasjonale klimaforhandlingene går sakte fremover
og at resultatene er marginale. Disse medlemmer mener
at en klimaavtale må være globalt forankret, slik at ulike rammebetingelser
ikke fører til karbonlekkasje. Disse medlemmer er
derfor skeptiske til Kyoto 2 som ble vedtatt i desember 2012, ettersom
avtalen kun omfatter et lite antall industriland som til sammen
kun står for rundt 15 pst. av verdens samlede klimagassutslipp. Disse
medlemmer støtter derfor ikke regjeringens forslag om å
styrke den norske innsatsen i de internasjonale klimaforhandlingene
ved å øke bevilgningen under kap. 1400 post 21 med 2,5 mill. kroner
til faglig utredningsarbeid.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1400 | | Miljøverndepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 11 555 000 |
| | fra kr 105 203 000 til kr 116 758 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1400 post
76, med 2 mill. kroner til å dekke utgifter til oppfølging av ny
biocidforordning. Biocidregelverket er et av de sentrale systemregelverkene
på kjemikalieområdet i Europa. Det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA,
er tillagt sentrale oppgaver etter den nye forordningen. Arbeidet
skal i stor grad finansieres av gebyrer, men inntil et opplegg for
gebyrer er på plass vil EU-kommisjonen tilføre ECHA midler. Forordningen
skal etter planen innlemmes i EØS-avtalen i 2013 og EFTA/EØS-landene
skal på vanlig måte, og etter en fast fordelingsnøkkel, bidra med
midler.
«Vänernlaksen i Trysilvassdraget» er et samarbeidsprosjekt
med Sverige om å gjenopprette Vänern-laksen i Trysil- og Vänernvassdragene.
I Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2012–2013) opplyses det om
at 1,5 mill. kroner under kap. 1400 post 76, skal benyttes som tilskuddsmidler
til dette prosjektet. Midlene foreslås nå benyttet til drifts- og
prosessutgifter hos fylkesmannen i Hedmark. Det foreslås derfor
å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 76, med 1,5 mill. kroner
mot en tilsvarende økning under nytt kap. 1420 post 22.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1400 post
76, med 0,5 mill. kroner til å støtte samarbeidsprosjekter i de
internasjonale klimaforhandlingene.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1400 post
76, økt med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1400
post 79, med 11 mill. kroner til å støtte verdensarvsentre på Vegaøyan,
i Alta og Geiranger. Sentrene formidler informasjon om verdensarvområdene
og verdensarvverdiene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1400
post 81, med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap.
1400 post 21, jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er viktig å styrke Artsdatabanken som kartlegger norsk natur,
og øke grunnforskningen om arter og naturtypers utbredelse gjennom
nye rødlister og svartelister. Forslagsstillerne mener også at det
er viktig at tempoet på kartlegging av natur i kommunene økes slik
at lokal kunnskap brukes og at kommunene involveres mer enn i dag. Dette
medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1410 | | Miljøvernforskning og miljøovervåking | |
| 54 | Artsprosjektet mv., forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 30 000 000 til kr 40 000 000» | |
Regjeringen har besluttet å slå sammen Direktoratet
for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet til
én etat, Miljødirektoratet, med virkning fra 1. juli 2013. Det vises
til proposisjonen for nærmere omtale.
Som følge av opprettelsen av Miljødirektoratet fra
1. juli 2013 foreslås det at kap. 1426, kap. 1427 og kap. 1441 legges
ned, samtidig som kap. 1420 foreslås opprettet. Bevilgningene under
kap. 1426 post 1, kap. 1427 post 1, og kap. 1441 post 1, foreslås bevilget
under nytt kap.1420 post 1. Videre foreslås det at 17,5 mill. kroner
fra kap. 1427 post 21, bevilges under kap. 1420 post 1.
Bevilgningen på posten skal dekke de løpende, ordinære
driftsutgiftene til Miljødirektoratet, herunder lønn til faste og
midlertidige tilsatte og utgifter til materiell og utstyr, kjøp
av tjenester, tjenestereiser, husleie og lignende.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1420
post 1, med 2 mill. kroner på grunn av et lavere antall sertifiseringer
under F-gassforordningen enn tidligere anslått. Nytt kap. 4420 post
4, foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.
Det forventes økt aktivitet knyttet til internasjonale
oppdrag og det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 1420
post 1, med 9 mill. kroner. Nytt kap. 4420 post 9, foreslås økt
tilsvarende.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 1420 post 1, med en samlet bevilgning på 742,1 mill. kroner.
Tidligere merinntektsfullmakter erstattes av
merinntektsfullmakt under kap. 1420 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at opprettelsen av det nye
Miljødirektoratet innebærer sammenslåing av dagens to programkategorier
i Miljøverndepartementets budsjett, programkategori 12.20 Naturens
mangfold og friluftsliv og programkategori 12.40 Klima og forurensning.
Disse slås sammen til en felles programkategori 12.20 Klima, naturmangfold
og forurensning. Disse medlemmer viser til at friluftsliv
dermed forsvinner som begrep i budsjettets programkategorier, noe
som oppfattes som en reell nedprioritering av friluftsliv som satsingsområde. Disse
medlemmer mener dette er uheldig og ønsker at friluftsliv
skal være et klart definert arbeidsområde i Miljøverndepartementet. Disse
medlemmer viser til at friluftsorganisasjonene oppfatter
dette som er nedgradering av deres fagfelt. Disse medlemmer mener
friluftsliv må innarbeides som begrep i programkategori 12.20, slik
at den betegnes «Klima, friluftsliv, naturmangfold og forurensning».
Det foreslås at bevilgningene under kap. 1426 post
21, og kap. 1441 post 21, bevilges under nytt kap. 1420 post 21.
Videre foreslås det å bevilge 150,3 mill. kroner av bevilgningen
under kap. 1427 post 21, på kap. 1420 post 21. Det foreslås dermed
å opprette kap. 1420 post 21, med en samlet bevilgning på 179 mill.
kroner.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til faglige
prosjekter og diverse oppdrag som Miljødirektoratet utfører i 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre har merket seg mange organisasjoners bekymring
for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen.
Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet
og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Disse
medlemmer deler denne bekymringen, og vil understreke at
Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
derfor en økning for å iverksette ytterligere tiltak ovenfor blant
annet villaksstammene med 25 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en bevilgning på 204,049 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 21 | (Ny) Spesielle driftsutgifter, bevilges
med | 204 049 000» |
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 22, bevilges under nytt kap. 1420 post 22.
Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifter
til vannmiljøtiltak. Dette inkluderer vannforvaltning, midler til
kalking og tiltak for bevaring av villaks, herunder genbanker og
bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Formålene på
posten må ses i sammenheng med tiltak under nytt kap. 1420 post
70.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1420 post
22, med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap.
1400 post 76. Midlene skal dekke utgifter til samarbeidsprosjektet
for «Vänernlaksen i Trysilvassdraget».
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under kap.
1420 post 22, med 3 mill. kroner til prosjektering av en ny genbank
som skal sikre bestander av villaks og sjøørret i Hardangerregionen.
Samlede investeringskostnader til etablering av genbanken anslås
til om lag 40 mill. kroner. Det foreslås derfor at Miljødirektoratet
gis en bestillingsfullmakt på inntil 40 mill. kroner for inngåelse
av kontrakt om etablering av genbanken, jf. forslag til romertallsvedtak.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 1420 post 22, med en samlet bevilgning på 178 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det har vært bred politisk oppslutning om den nasjonale handlingsplanen
for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro),
og Stortinget har fulgt opp med nødvendige bevilgninger til å gjennomføre
store og viktige løft. Dette har bidratt til at vi i dag er på offensiven
i bekjempelsesarbeidet, noe som er svært positivt. Dette
medlem viser til at det er viktig fortsatt å holde det nødvendige
trykket og framdriften i dette arbeidet. I den sammenheng er en
oppstart av bekjempelsesarbeidet i Driva viktig. Det innebærer i
praksis at prosessen med å få bygget en fiskesperre i Driva må påbegynnes.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er det ikke signaler om
nødvendig trykk på arbeidet med å få bygd en fiskesperre i Driva.
Situasjonen for Driva har stadig blitt satt på vent. Vassdraget
har vært infisert med lakseparasitten siden på 1970-tallet. Usikkerhet
om framdrift i bekjempelsesarbeidet gjennom en årrekke har gitt
grunnlag for mye uro i lokalsamfunnet. Dette medlem viser
til innspill fra Norges jeger og fiskerforbund, som påpeker at dersom
det skal være mulig å gjennomføre byggingen av en fiskesperre vinteren
2014/2015, må årets budsjett styrkes med 2,85 mill. kroner til nødvendige forberedelser
for sperrebyggingen.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 2,85 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 180,85 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 22 | (Ny) Statlige vannmiljøtiltak, bevilges
med | 180 850 000» |
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1441
post 22, på 2 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post 25.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til den
statlige ordningen for frivillig kjøp av klimakvoter.
Tidligere merinntektsfullmakt erstattes av merinntektsfullmakt
under kap. 1420 post 25, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.1.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 30, på 44,1 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
30.
Bevilgningen på posten skal benyttes til statlig sikring
av nye friluftsområder, enten ved offentlig erverv eller ved servituttavtaler.
Deler av midlene skal gå til opparbeidings- og tilretteleggingstiltak.
Tilsagnsfullmakt under kap. 1427 post 30, erstattes
av tilsagnsfullmakt under kap. 1420 post 30, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til vedtak V.7.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag til vedtak I.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking
av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er
viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv,
rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til statlige erverv av friluftsområder
til glede for allmennheten med 20 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en bevilgning på 64,08 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 30 | (Ny) Statlige erverv, båndlegging av
friluftsområder, kan overføres, bevilges med | 64 080 000» |
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1426
post 30, på 65,7 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
31.
Bevilgningen på posten skal dekke statlige investeringsutgifter
og andre type tiltak i verneområder. Dette inkluderer utgifter til
skjøtsel- og tilretteleggingstiltak.
Bestillingsfullmakt under kap. 1426 post 30,
erstattes av bestillingsfullmakt under kap. 1420 post 31, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV.2.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 32, på 9,6 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
32.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til
å erstatte de økonomiske tapene som eiere og rettshavere har ved
vernevedtak etter naturmangfoldloven. Posten dekker også utgifter
knyttet til kjøp av områder som er vernet og forutsatt vernet etter
naturmangfoldloven.
Tilsagnsfullmakt under kap. 1427 post 32, erstattes
av tilsagnsfullmakt under kap. 1420 post 32, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.7.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 34, på 222 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
34.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til gjennomføring
av nasjonalparkplanen, jf. St.meld. nr. 62 (1991–1992) Ny landsplan
for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Det utbetales blant
annet erstatning for det økonomiske tapet eier og rettshavere har
ved vernetiltak etter naturmangfoldloven.
Framdriften i erstatningssakene har gått saktere enn
tidligere antatt. Bevilgningen for 2012 ble derfor satt ned med
108,9 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet
for 2012. For å ha dekning for utestående tilsagn ble tilsagnsfullmakten samtidig
økt med 108,9 mill. kroner. Nedsettelsen av bevilgningen, og økningen
av tilsagnsfullmakten i 2012, gjør det nødvendig å øke tilsagnsfullmakten også
i 2013. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten på posten med
108,9 mill. kroner, til 145,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Ny tilsagnsfullmakt erstatter tilsagnsfullmakten under kap. 1427
post 34.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.7.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 35, på 231,1 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
35.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til
erstatning for skogsområder som enten er vernet eller planlagt vernet
etter naturmangfoldloven eller etter inngåtte avtaler om frivillig
vern.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1420 post
35, med 5 mill. kroner til erstatningsutbetalinger for nytt frivillig
skogvern. Utgiftene til det nye vernet tilsvarer de anslåtte inntektene
fra salg av to makeskifteeiendommer, jf. omtale under nytt kap.
4420 post 1.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 1420 post 35, med en samlet bevilgning på 236,1 mill. kroner.
Tilsagnsfullmakt under kap. 1427 post 35, erstattes
av tilsagnsfullmakt under kap. 1420 post 35, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til vedtak V.7.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag til vedtak I.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,
livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig
over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner,
og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk.
Disse medlemmer viser til at
nærmere halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på
den nasjonale rødlisten over truede arter lever i skog, og mange
av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet
inngrepsfri naturskog. Det er i dag er få urørte skogsområder og
lite naturskog igjen i Norge. Samtidig understreker disse medlemmer verdien
av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet
derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse
medlemmer har merket seg at skogeierne har stilt opp og
tilbudt store skogsområder som frivillig vern. Miljøverndepartementet
mangler imidlertid 150 mill. kroner i 2013 for å utbetale erstatninger
til skogeiere som har tilbudt skog frivillig til vern. Disse
medlemmer peker videre på at den norske skogen dessuten
er en del av verdens største karbonlager i skog: det boreale barskogsbeltet. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at tilskudd til
skognæringen vris i en miljøvennlig retning og får frem skognæringens
sentrale rolle i fornybarsamfunnet og skogens viktige rolle som
karbonlager.
Disse medlemmer peker på at den
alvorlige situasjonen innen treforedlingsindustrien er utfordring
når det gjelder avsetningsmulighetene for skogen. Samtidig gir dette
muligheter for økt satsing på vern av skog. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i sin krisepakke for skogsindustrien foreslår
at av en total bevilgning på 750 mill. kroner, så settes bare 5
mill. kroner ekstra av til økt skogvern. Disse medlemmer foreslår
å doble dette, og foreslår å øke bevilgningene under kap. 1420,
post 35 med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag til erstatningsutbetalinger
for nytt frivillig skogvern.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 241,091 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet: | |
| 35 | (Ny) Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres, bevilges med | 241 091 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen i flere har år kunnet verne skog uten store konflikter
gjennom ordningen med frivillig vern. Til tross for en betydelig økning
i bevilgningen til skogvern i statsbudsjettet for 2013, er det nå
stopp i skogvernet. Skogeiere som frivillig vil verne skog må vente
i flere år på vernevedtak. Dette til tross for at regjeringen er
tydelig på at skogvernet skal økes. Om neste års budsjett holdes på
samme nivå som i år vil fortsatt etterslep gjøre at nytt frivillig
vern ikke vil kunne inngås før til høsten 2014. Dette medlem viser
til at saksbehandlingstiden for frivillig vern av skog før 2012
var 3 år, men at den nå har økt til 5 år. For tiden arbeides det
med om lag 200 nye områder som kan vernes om staten øker bevilgningen
til frivillig vern av skog.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 246,091 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 35 | (Ny) Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres, bevilges med | 246 091 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener det
finnes store verneverdier som bør beskyttes, og det haster med å
trappe opp innsatsen innenfor dette området. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til nytt skogvern. Dette
medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 20 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett,
tilsvarende en bevilgning på 256,091 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 35 | (Ny) Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres, bevilges med | 256 091 000» |
Det foreslås å opprette kap. 1420 post 39, uten bevilgning
i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak. I 2013 utgjør bevilgningene
under kap. 1441 postene 39, 69 og 79, til sammen 58,2 mill. kroner.
Videre er det overført til sammen 80,4 mill. kroner på postene fra
2012 til 2013. På bakgrunn av oppdaterte anslag for utbetalinger
i 2013 foreslås det å redusere bevilgningene på postene med til
sammen 58,2 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsvarende økning
av fullmakten til å bestille materiell og gi tilsagn om tilskudd under
kap. 1420 postene 39, 69 og 79, jf. forslag til romertallsvedtak.
Bevilgningene under kap. 1420 postene 39, 69
og 79, skal benyttes til å dekke utgifter til undersøkelser og gjennomføring
av oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn som er forurenset med farlige
miljøgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI og XIII.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten
av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn
og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse
medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets
fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner
av miljøgifter. 359 steder langs norskekysten kan være så forurenset
at de er en trussel mot natur og helse. 100 steder langs kysten
er alvorlig forurenset og krever snarlige tiltak, ifølge Klima-
og forurensningsdirektoratets (Klifs) database for grunnforurensning. Mye
er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr
fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med
alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter
med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også
Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.
Disse medlemmer peker på at planer
for opprydding ble lagt i to stortingsmeldinger fra 2001 og 2006,
og at regjeringen også er forpliktet av EUs vanndirektiv.
Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten
av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensing av sjøbunn
i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning av farlige
miljøgifter.
Disse medlemmer ser at det må
foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang opprydding
på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det
holdes godt tempo i dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen,
men at dette løftet ikke følges opp. I stedet har bevilgningene
til oppryddingstiltak blitt redusert i de senere års budsjetter.
Disse medlemmer har merket seg
at Klima- og forurensningsdirektoratet i 2012 sendte brev til Miljøverndepartementet
om de statlige bidragene til havneoppryddingen må opp og der de
varsler at oppryddingsarbeidet kunne bli kraftig forsinket dersom det
ikke kom mer penger på bordet.
Disse medlemmer peker på at så
lenge miljøgiftene fortsatt er på sjøbunnen, vil de spres og tas opp
i næringskjeden. I 30 fjorder og havner advares befolkningen mot
å spise sjømat, og dette vil ikke endres før utslippene stanses
og gamle synder ryddes opp.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt et mål om at miljøgifter skal være under
kontroll innen 2020. I en rekke havner, som Trondheim, Drammen,
Grenland, Stavanger, Ålesund og Harstad, er arbeidet med å fjerne
miljøgiftene fra sjøbunnen blitt kraftig forsinket som følge av
for små bevilgninger de siste årene.
Disse medlemmer har merket seg
at tidligere reduksjoner i bevilgningene til oppryddingstiltak ble
begrunnet med at de fleste oppryddingsprosjektene har vært i planleggingsfasen,
og at det derfor har vært begrenset behov for finansiering. Disse medlemmer viser
her blant annet til Miljøverndepartementets budsjettproposisjon
for 2010 der det heter:
«For mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011
ha kommet langt nok til at det er faglig forsvarlig å sette i verk
større oppryddingstiltak, og de største kostnadene vil først komme
i perioden fra 2011 og utover. Tiltak i forurenset sjøbunn vil når
prosessen kommer så langt, være svært dyre.»
Likevel er bevilgningene til oppryddingstiltak
redusert i de etterfølgende statsbudsjettene, nettopp for de årene
da det tidligere var varslet at det var da de store kostnadene ville
komme. Disse medlemmer peker på at nå ligger det
nok av planer klare, bare pengene mangler. Disse medlemmer viser til
at av de 19 prioriterte områdene i tiltaksplanen er ennå ingen ferdig
oppryddet. Disse medlemmer viser videre til at mange
kommuner er klare med planene sine, og klare til å medfinansiere.
Bare det statlige bidraget lar vente på seg.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen selv i statsbudsjettet for 2013 skrev at flere av prosjektene
for giftopprydding i forurenset sjøbunn nå er ferdig kartlagt og
vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering. For disse
prosjektene kan gjennomføringen starte i 2013 dersom staten stiller
opp med sin del av finansieringen.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen på grunn av manglende fremdrift i oppryddingsarbeidet,
og dermed reduserte anslag på bevilgningene i 2013, i proposisjonen
foreslår å ytterligere redusere de samlede bevilgninger til oppryddingstiltak
over kap. 1420 med til sammen 58,2 mill. kroner i 2013. Det vil
si hele den opprinnelige bevilgningen for 2013, slik at det kun
står igjen 80,4 mill. kroner som er overført fra 2012.
Disse medlemmer peker på at fremdriften
i oppryddingsarbeidet er regjeringens ansvar, og at når man nå må
holde bevilgningen tilbake så skyldes dette regjeringens manglende
fremdrift, og ikke at behovet ikke er der. Som konsekvens av regjeringens manglende
fremdrift, der oppryddingstiltak gang på gang er blitt utsatt, så
vil miljøgifter på fjordbunn og i havner fortsette å utgjøre en
miljørisiko i mange år til. Disse medlemmer ser alvorlig
på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor kap.
1441, post 39 Oppryddingstiltak ble foreslått styrket med 3 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 60, på 6 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post 60.
Bevilgningen på posten skal benyttes som tilskudd
til et felles utviklingsfond for de tre kommunene Rollag, Sigdal
og Nore og Uvdal i forbindelse med vern av Trillemarka-Rollagsfjell.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å opprette kap. 1420 post 69, uten bevilgning
i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak. Se omtale under kap. 1420
post 39.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI og XIII.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 70, på 30,5 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
70.
Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til vannmiljøtiltak
utført av private virksomheter. Posten må ses i sammenheng med tiltakene
under post 22.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 72, på 150,8 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
72.
Bevilgningen på posten skal dekke erstatninger for
dokumenterte og sannsynlige tap av husdyr og tamrein som følge av
rovviltangrep.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 73, på 64,6 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
73.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til forebyggende
og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1441
post 75, på 281,3 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
75.
Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger av
pant for innleverte bilvrak.
Som følge av regjeringens forslag om å heve vrakpanten
med 500 kroner fra 1. juli 2013, fra 2 500 kroner til 3 000 kroner,
foreslås det å øke bevilgningen på posten med 32,5 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 1420 post 75, med en samlet bevilgning på 313,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å øke vrakpanten med 1 000 hvert år til den når 6 000 for å skifte
ut eldre biler med nye, tryggere og mer miljøvennlige biler. Det har
de siste årene vært levert inn 110 000 bilvrak hvert år, og det
er ventet at nivået holder seg stabilt i 2013.
Disse medlemmer viser til at
ifølge Statens vegvesen er biler bygget etter 2000 mye tryggere
enn de som er bygget tidligere. Det er ofte yngre bilister som kjører
de gamle bilene. Disse medlemmer mener derfor det
er viktig å erstatte eldre, utrygge biler med nyere, tryggere biler.
Ikke minst er nyere biler ofte mer miljøvennlige enn gamle biler. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen foreslår å heve vrakpanten med 500 kroner fra
1. juli 2013, fra 2 500 kroner til 3 000 kroner og derfor styrker
bevilgningen på posten med 32,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette er et steg i riktig retning, men at det ikke er nok. Disse
medlemmer foreslår derfor å styrke posten med 65 mill. kroner
slik at vrakpanten økes med 1 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 33 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 346 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 75 | (Ny) Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, bevilges med | 346 320 000» |
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1441
post 76, på 50 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post 76.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til
de tre refusjonsordningene for smøreoljeavgiften, TRI-avgiften samt
HFK- og PFK-refusjon.
I 2012 oppstod det forsinkelser som følge av
tekniske problemer med destruksjon av HFK og PFK. Det forventes
derfor økte utbetalinger i 2013. Det foreslås å øke bevilgningen
på posten med 11 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 1420 post 76, med en samlet bevilgning på 61 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningene under kap. 1427 post
83, kap. 1441 post 71, og kap. 1441 post 74, på til sammen 7 mill.
kroner bevilges under nytt kap. 1420 post 77.
Bevilgningen skal dekke tilskudd til de organisasjoner,
stiftelser og lignende som er nevnt i Prop. 1 S (2012–2013) for
Miljøverndepartementet under kap. 1427 post 83 og kap. 1441 postene
71 og 74.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningene under kap. 1427 postene
74 og 78, bevilges under nytt kap. 1420 post 78. Det foreslås dermed
å opprette kap. 1420 post 78, med en bevilgning på 88,3 mill. kroner.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til
tiltak for å fremme friluftslivet som utgangspunkt for gode helsevaner
og miljøholdninger, herunder tilskudd til friluftslivsorganisasjoner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å opprette kap. 1420 post 79, uten bevilgning
i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak. Se omtale under kap. 1420
post 39.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI og XIII.
Det foreslås at bevilgningene under kap. 1427 postene
71 og 81, bevilges under nytt kap. 1420 post 81. Det foreslås dermed
å opprette kap. 1420 post 81, med en bevilgning på 32 mill. kroner.
Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til
diverse tiltak i norske verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap.
I tillegg benyttes bevilgningen til verdiskapingsprogrammet for
naturarven. Programmet har som hovedmål å medvirke til at verneområdene
og andre verdifulle naturområder blir en viktig ressurs i samfunnsutviklingen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 82, på 33,1 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
82.
Bevilgningen på posten skal gå til tiltak som medvirker
til å ta vare på prioriterte arter og forekomster av utvalgte naturtyper.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å opprette kap. 1420 post 83, uten bevilgning
i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsfullmakt under
kap. 1427 post 79, erstattes av tilsagnsfullmakt under kap. 1420
post 83, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.7 og XIII.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 75, på 1,1 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
84.
Bevilgningen på posten skal benyttes til å støtte organisasjoner
som arbeider internasjonalt for vern av naturmangfold mv. og som
er omtalt i Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1427
post 76, på 43,7 mill. kroner bevilges under nytt kap. 1420 post
85.
Bevilgningen på posten dekker utgifter til etablering
og drift av nasjonalparksentre og naturinformasjonssentre.
Tilsagnsfullmakt under kap. 1427 post 76, erstattes
av tilsagnsfullmakt under kap. 1420 post 85, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.7.
Som følge av opprettelsen av Miljødirektoratet fra
1. juli 2013 foreslås det at kap. 4426, kap. 4427 og kap. 4441 legges
ned, samtidig som kap. 4420 foreslås opprettet. Bevilgningene under
kap. 4426 post 1, kap. 4427 post 1, og kap. 4441 post 5, foreslås bevilget
under nytt kap. 4420 post 1.
Inntektene på posten kommer fra diverse oppdrag
som utføres av Miljødirektoratet. I tillegg kommer inntekter fra
utleie av kontorlokaler.
Det foreslås å selge to eiendommer som tidligere er
kjøpt inn som makeskifte ved skogvern. Inntektene fra salget anslås
til 5 mill. kroner. Regjeringen foreslår at inntektene fra salget
av makeskifteområdene inntektsføres under kap. 4420 post 1. Det
vises til forslag til romertallsvedtak om fullmakt til salg av statens
eiendom.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 4420 post 1, med en samlet bevilgning på 6,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XV.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 4441
post 2, på 2,2 mill. kroner bevilges under nytt kap. 4420 post 2.
Bevilgningen på posten består av inntekter fra Miljødirektoratets
salg klimakvoter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 4441
post 4, bevilges under nytt kap. 4420 post 4.
Bevilgningen på posten består av inntekter fra flere
ordninger, herunder gebyrinntekter for konsesjonsbehandling og kontroll
som følge av forurensningsforskriften, gebyr for utarbeidelse av
sertifikat for bedrifter og personell som håndterer F-gasser, samt
gebyr for tilsyn og kontroll med kjemiske stoffer og stoffblandinger.
For en fullstendig liste over ordningene under posten vises det
til omtale under kap. 4441 post 4, i Prop. 1 S (2012–2013) for Miljøverndepartementet.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
2 mill. kroner grunnet et lavere antall sertifiseringer under F-gassforordningen
enn tidligere anslått, jf. omtale under kap. 1420 post 1.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 4420 post 4, med en samlet bevilgning på 33,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 4441
post 6, på 22 mill. kroner bevilges under nytt kap. 4420 post 6.
Bevilgningen på posten består av fylkesmannens gebyrinntekter
fra arbeidet med konsesjonsbehandling og kontroll.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 4441
post 7, på 10,6 mil. kroner bevilges under nytt kap. 4420 post 7.
Bevilgningen på posten består av gebyrinntekter under
klimakvoteforskriften.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 4427
post 54, på 4,3 mill. kroner bevilges under nytt kap. 4420 post
8.
Bevilgningen på posten knytter seg til inntekter som
Miljødirektoratet kan kreve for å dekke utgifter til den obligatoriske
jegerprøven, utgifter i forbindelse med merkepliktig vilt og utgifter
ved kontroll av naturforvaltningsvilkår i vannkraftkonsesjoner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningene under kap. 4427 post
9, og kap. 4441 post 9, bevilges under nytt kap. 4420 post 9.
Bevilgningen på posten består av inntekter som følger
av Miljødirektoratets avtale med Utenriksdepartementet og Norad
om miljørettet bistand og samarbeid, samarbeid med institusjoner
i utviklingsland og bilateralt samarbeid med Russland.
Det foreslås at bevilgningen på posten økes
med 9 mill. kroner på grunn av økt aktivitet knyttet til internasjonale
oppdrag, jf. omtale under kap. 1420 post 1.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å opprette
kap. 4420 post 9, med en samlet bevilgning på 28,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1425 post
21, med 0,2 mill. kroner til prioriterte fiskeformål, herunder styrket
innsats for sjøørret og sjørøye. Det forventes tilsvarende økte
inntekter, jf. omtale under kap. 5578 post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1425 post
70, med 1,3 mill. kroner til prioriterte fiskeformål, herunder styrket
innsats for sjøørret og sjørøye. Det forventes tilsvarende økte
inntekter, jf. omtale under kap. 5578 post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,5
mill. kroner, jf. omtale under kap. 1425 postene 21 og 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1429
post 72, med 5 mill. kroner til å dekke utgifter til arkeologiske
undersøkelser ved mindre grøftetiltak. Ved planlegging av offentlig
eller større private tiltak plikter den ansvarlige å undersøke om
tiltaket vil kunne virke inn på automatisk fredede kulturminner.
Kostnadene ved slike undersøkelser skal som hovedregel dekkes av
tiltakshaver. Staten vil karakterisere grøftetiltak på under 100
dekar som et lite tiltak og vil dekke utgifter til arkeologiske
undersøkelser. Endringen trer i kraft 1. juli 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse. Dette medlem foreslår at
det bevilges 15 mill. kroner til opprustning av Selje Kloster og
Tusenårsstaden ved Gulating. Dette medlem foreslår
dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 20 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres,
kan nyttes under post 21, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 265 362 000 til kr 285 362 000» | |
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1429
post 73, med 10 mill. kroner til å styrke arbeidet med brannsikring
av stavkirkene. Det er nødvendig med en oppgradering av brannsikringsanleggene
i flere stavkirker for å unngå svekking av beredskap og sikkerhet
mot brann og hærverk.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre peker på
at fartøyvernplanen er et viktig redskap for å sikre bevaringen
av en norsk, historisk flåte. Fartøyvernet har blitt fremkjempet
av det frivillige kulturvernet på 1960–1970-tallet for å hindre
at sjøfartsnasjonen Norge ikke skulle miste en sentral del av vår
kulturarv. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
med 15 mill. kroner for å styrke fartøyvernet. Dette medlem foreslår
dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 74 | Fartøyvern, kan
overføres, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 48 712 000 til kr 63 712 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1445
post 21, med 0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap.
1400 post 21, jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1447
post 21, med 455 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap.
1400 post 21, jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen ønsker å frigi enkelte sentrale
kartdata som kan bidra til bedre og rimeligere systemer for varsling,
utrykning og beredskap, både for offentlige og private aktører.
Det foreslås blant annet å frigi datasett fra hovedkartserie for
landområdene (N50), veidata og adressedata. Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen på kap. 1465 post 21, med 10 mill. kroner til
dette formålet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Observatoriet i Ny-Ålesund er en del av et verdensomspennende
forskningsnettverk som kartlegger bevegelser i jordoverflaten, jordas
rotasjon og nøyaktige plassering i verdensrommet. Det globale nettverket
sørger for at observasjonene gir et felles, stabilt utgangspunkt
for målinger av klima, havnivå, flom, ras, jordskjelv og issmelting.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012 ble det gitt en oppstartsbevilgning til bygging av et nytt
jordobservatorium på Svalbard. Det ble opplyst om at samlede prosjektkostnader
var på 219,1 mill. kroner. Det er nå utarbeidet en ny kostnadsramme
på 329,4 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at den nye
kostnadsrammen tar høyde for usikkerheten som blant annet følger
av utfordringene ved å bygge avansert infrastruktur innenfor de
korte byggeperiodene man har på Svalbard. Regjeringen foreslår at fullmakten
på posten økes med 110,3 mill. kroner, til 260,7 mill. kroner, for
å ta høyde for ny kostnadsramme, jf. forslag til romertallsvedtak.
Regjeringen vil se nærmere på muligheter for å redusere kostnadene ved
byggingen av nytt jordobservatorium.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.2.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1471 post
1, med 2,5 mill. kroner til å utbedre luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet
i Ny-Ålesund etter vannlekkasjer.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Som redegjort for i Prop. 1 S (2012–2013) for Miljøverndepartementet
har regjeringen besluttet at det skal etableres en CO2-kompensasjonsordning for industrien.
Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje, grunnet økning
i elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Ordningen
vil ikke gjelde for langsiktige kraftavtaler inngått før 2005. Videre
skal industriens egen kraftproduksjon komme til fratrekk i utbetalingen
av støtte. Ordningen skal gjelde for perioden 1. juli 2013 til 31. desember
2020.
I saldert budsjett 2013 er det bevilget 20 mill. kroner
til dekning av administrative utgifter til etablering og forvaltning
av ordningen. Når det gjelder ytterligere bevilgninger til utbetaling
av selve kompensasjonen, er det i Prop. 1 S (2012–2013) for Miljøverndepartementet
vist til at anslag for disse utgiftene og forslag til bevilgning
vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Et slikt forslag ville vært basert på forskuddsvis utbetaling av kompensasjon.
For lettere å kunne ta hensyn til endringer
som skjer i løpet av støtteåret vurderes det som mest hensiktsmessig
med etterskuddsvis utbetaling av kompensasjonen. Dette innebærer
at utbetalinger for støtteåret 2013 må håndteres i statsbudsjettet
for 2014.
Det foreslås derfor ikke ytterligere bevilgninger til
ordningen i 2013.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i klimaforliket er et prinsipp
at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien,
nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Disse medlemmer viser også
til at EU-kommisjonen har fremmet et regelverk som forbyr landene
å innføre doble virkemidler for bedriftene. Likevel må mellom 70–100
fastlandsbedrifter både betale CO2-avgift
og delta i kvotehandel. Disse medlemmerer sterke motstandere av denne særnorske
dobbeltbeskatningen og mener det strider mot samfunnsøkonomiske
prinsipper om at det kun skal brukes ett virkemiddel for å løse
en utfordring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne bruken av
doble virkemidler for kvotepliktige bedrifter.»