Samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet
i Norge er ved kongelig resolusjon av 22. mars 2013 overført fra
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og
beredskapsdepartementet med virkning fra 1. april 2013. Som følge
av dette foreslås det å overføre midler tilsvarende et halvt årsverk
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis-
og beredskapsdepartementet. Halvårsvirkningen for 2013 utgjør 0,2
mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
på kap. 1500 post 1 med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning
av bevilgningen under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet,
post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har opprettet et opplæringskontor for statlige
virksomheter i Oslo og omegn. Kontoret er opprettet som et treårig
pilotprosjekt med oppstart i 2013 og varighet ut 2015. Opplæringskontoret
skal bidra til å nå målsettingen om at staten skal øke antallet
lærlinger med 20 pst. innen utgangen av 2015. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har tilsatt en prosjektleder i midlertidig
stilling med ansvar for å etablere og drifte opplæringskontoret
i pilotperioden.
For å dekke utgifter til opplæringskontoret
foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1500 post 21 med 0,6 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på Kunnskapsdepartementets
kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
2,0 mill. kroner som delvis inndekking for forslag om økt bevilgning
på kap. 1510 post 1, jf. omtale under kap. 1510 post 1.
Som ledd i gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet
er det besluttet at det skal gjennomføres en konseptvalgutredning
med påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS1). Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet engasjerte sommeren 2012 firmaene Metier AS,
OPAK AS og LPO AS til å gjennomføre konseptvalgutredningen. Utredningen ferdigstilles
i juni 2013. KS1 igangsettes så snart konseptvalgutredningen foreligger.
Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 4,5 mill. kroner
til å dekke kostnadene til utredningene, i hovedsak til gjennomføring
av KS1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1500
post 21 med 3,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
skal utrede historiske forhold knyttet til norske rom under andre
verdenskrig, herunder det som skjedde med norske rom under Holocaust.
For å dekke utgifter til utredningsarbeidet
foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1500 post 22 med 0,5 mill.
kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1540 post
60, jf. omtale nedenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag flyttet i januar 2006
inn i leide lokaler i Statens hus Sør-Trøndelag. Lokalene eies av
eiendomsselskapet Konsulen AS. Leiekontrakten har en løpetid på
15 år fram til 2021.
Konsulen AS har fakturert husleien til Fylkesmannen
i leieperioden uten beregning av utgående merverdiavgift, og inntekten
er bokført i selskapets regnskap som leieinntekt uten merverdiavgift.
I forbindelse med innflyttingen i lokalene inngikk Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag avtale med Konsulen AS om at embetet skulle dekke
et eventuelt framtidig merverdiavgiftskrav. Etter en kontroll fra
skatteetaten hos Konsulen AS høsten 2012, ble det avdekket at merverdiavgift
likevel skulle vært beregnet/ikke refundert. Refusjonskravet for
merverdiavgift utgjør om lag 16 mill. kroner ekskl. renter. Fordi
skatteetaten uberettiget har refundert merverdiavgift til Konsulen
AS, er det ikke ilagt tilleggsavgift. Avgiftskravet inkl. renter
er på 22,8 mill. kroner og er rettet mot huseier (Konsulen AS).
Merverdiavgiften er knyttet til kostnadene til ombygging av lokalene
for Fylkesmannens bruk. Kostnadene til ombygging av lokalene, inkludert
merverdiavgift, inngår i husleiegrunnlaget og skal dekkes av Fylkesmannens
husleieinnbetaling i leieperioden. Det legges opp til at hele tilleggskravet
skal gjøres opp i 2013.
3,5 mill. kroner av tilleggskravet dekkes innenfor gjeldende
bevilgning på kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 1 Driftsutgifter.
For å dekke det resterende betalingskravet foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 1510 post 1 med 19,4 mill. kroner.
Som delvis inndekking for bevilgningsøkningen på posten foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 1500 post 21 med 2 mill. kroner, jf.
omtale under kap. 1500 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver
ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette
medlem foreslår derfor et forsiktig rammekutt på fylkesmannsadministrasjonen
på 25 mill. kroner eller tilsvarende 1,7 pst.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 25 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 5,623
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1510 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 5 623 000 |
| | fra kr 1 426 594 000 til kr 1 420 971
000» | |
I saldert budsjett 2013 er det bevilget 12,1
mill. kroner til innleie av vektere fra private selskaper til vakthold
i departementene. Etter utarbeidelsen av Prop. 1 S (2012–2013) har
Departementenes servicesenter (DSS) fått flere nye vaktoppdrag,
og flere eksisterende vaktoppdrag har blitt utvidet. I tillegg har det
tatt lengre tid å ansette vakter i DSS enn tidligere antatt. Som
en følge av dette er det behov for å øke bevilgningen på posten
med 40,8 mill. kroner for å dekke utgifter til innkjøp av vektertjenester
i 2013.
Det er i tillegg behov for å øke bevilgningen
på posten med 2,6 mill. kroner for å dekke økte driftsutgifter ved
å ta i bruk nytt lønns- og personalsystem i departementsfellesskapet.
De økte utgiftene skyldes at overgangen til det nye systemet ble
forskjøvet etter angrepet mot regjeringskvartalet i 2011, slik at
man i en periode må bruke to systemer.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1520
post 1 med 43,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2013 ble det bevilget 38,8
mill. kroner til å dekke utgifter til husleie for fellesarealer i
R6. I henhold til ny beregning vil husleieutgiftene bli 39,3 mill.
kroner.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 1520 post 22 med 0,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2013 er det bevilget 19,4
mill. kroner til ny vaktsentral i regjeringskvartalet.
Dagens vaktsentral ble etablert som et midlertidig
strakstiltak etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.
Arbeidet med å finne lokaler til ny hovedvaktsentral ble igangsatt
umiddelbart. Arbeidet har tatt lengre tid enn antatt, blant annet
fordi sikkerhetskravene nå er høyere og tiltenkte lokaler viste
seg ikke å være egnet. Det er behov for 4,8 mill. kroner i 2013
til prosjektering av ny hovedvaktsentral.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1520
post 45 med 14,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med ikrafttredelse av endringer
i partiloven 1.3.2013 (jf. Prop. 140 L (2011–2012)) er det behov
for å øke bevilgningen på kap. 1530, post 1 Driftsutgifter med 1,5
mill. kroner. Økningen gjelder utgifter til en nyopprettet stilling
(sekretariatsleder) til Partilovnemnda, samt husleieutgifter. Den foreslåtte
økningen gjelder også elektroniske innrapporteringsløsninger for
partienes valgkampbidrag, og omlegging av søknads- og saksbehandlingsmodulen
for tildelingen av partistøtte.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1530 post
1 med 1,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 1530 post 70, jf. omtale nedenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1530
post 70 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 1530 post 1, jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For å utrede historiske forhold knyttet til
norske rom i andre verdenskrig, herunder hva som skjedde med norske
rom under holocaust, foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap.
1500 post 22, jf. omtale under kap. 1500 post 22.
For å styrke arbeidet med kvensk språk og kultur foreslås
det å redusere bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende
økning av bevilgningen på kap 1540 post 70, jf. omtale under kap.
1540 post 70.
Det vises til omtale under kap. 1540, post 72
Det Mosaiske Trossamfund. Det foreslås å redusere bevilgningen på
kap. 1540 post 60 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av
bevilgningen på ny post 72 Det Mosaiske Trossamfund under kap. 1540,
jf. omtale nedenfor.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 1540 post 60 med 1,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kvensk språk og kultur er i dag i en utsatt
posisjon. Det foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner til tiltak
rettet mot kvensk språk og kultur.
Som inndekking for utgiftsøkningen på post 70 foreslås
det tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1540 post 60,
jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner
under kap. 1540, på en nyopprettet post 72 Det Mosaiske Trossamfund
til å dekke driftsutgifter til sikkerhetstiltak for Det Mosaiske
Trossamfund. Som inndekking for utgiftene foreslås en tilsvarende
reduksjon av bevilgningen på kap. 1540 post 60, jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støttet ikke
innlemmingen av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som
Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og
utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener
fortsatt at dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge
det gamle Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil
kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2013.
Dette medlem vil videre understreke
at det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de som har
redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling,
kan likevel gjøre en betydelig innsats f.eks. i deltidsstillinger,
midlertidige ansettelser og gjennom tilpassede arbeidsoppgaver. Dette
medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd,
både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet
på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible
muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Mange andre tiltak
er også viktig for å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra
etter evne. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger
på 5 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser for personer med
nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 35 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 35 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 35 000 000 |
| | fra kr 177 969 000 til kr 142 969 000» | |
Bevilgningen på posten gjelder blant annet arbeidet
med samordning av forebyggende IKT-sikkerhet. Samordningsansvaret
for forebyggende IKT-sikkerhet i Norge er ved kongelig resolusjon
av 22. mars 2013 overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
til Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 1. april
2013. Som en følge av dette skal utgiftene budsjetteres under Justis-
og beredskapsdepartementet. Halvårsvirkningen for 2013 utgjør 0,3
mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1561 post
22 reduseres med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet, post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gis som tilskudd til Norsk
senter for informasjonssikring (NorSIS). Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har oversendt tilskuddsbrev til NorSIS for
2013 og utbetalt halve tilskuddet for 2013.
Overføringen av samordningsansvaret for forebyggende
IKT-sikkerhet innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet overtar
budsjett- og fagansvaret for tilskuddet til NorSIS. Som følge av
dette vil Justis- og beredskapsdepartementet utbetale de resterende
tilskuddsmidlene til NorSIS i andre halvår 2013.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1561
post 72 med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
post 70 Overføringer til private.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
ENISA (European Network and Information Security
Agency) er EUs byrå for nettverks- og informasjonssikkerhet. Norge
deltar i ENISAs Management Board med representanter fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet.
Kostnadene ved å delta i ENISA deles likt mellom de to departementene.
Den årlige kontingenten er på om lag 0,8 mill. kroner.
Som en følge av at samordningsansvaret for forebyggende
IKT-sikkerhet er overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
til Justis- og beredskapsdepartementet, vil Justis- og beredskapsdepartementet
overta ansvaret for oppfølgingen av ENISA.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1562
post 70 med 0,8 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet, post 71 Tilskudd
til internasjonale organisasjoner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder oppstart av nye byggeprosjekter
utenfor husleieordningen. I saldert budsjett 2013 er det bevilget
18,5 mill. kroner til oppstart av restaureringen av Urbygningen
ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Det foreslås igangsetting
av to nye byggeprosjekter under dette kapitlet.
Det foreslås en startbevilgning på 53 mill.
kroner til samlokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og
Veterinærinstituttet (VI) med Universitetet for miljø og biovitenskap
(UMB) på Ås. Stortinget vedtok i 2008 samorganisering av NVH og
UMB, samt samlokalisering av VI med det nye universitetet, forutsatt
at nybygg på Ås kommer på plass før samorganiseringen, jf. St.prp.
nr. 30 (2007–2008). I Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 ble det gitt en orientering
om prosjektet med et foreløpig kostnadsanslag på 5,2 mrd. kroner
(i prisnivå per 2012). Anslaget var basert på skisseprosjektet og
omfattet nytt bygg for Senter for husdyrforsøk. Prosjektet er nå
ferdig prosjektert og kvalitetssikret. Det foreslås en kostnadsramme
for prosjektet på 6 325 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013),
jf. forslag til romertallsvedtak. Etter planen skal prosjektet være
ferdigstilt i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med forslag til utstyrsbevilgning. Samlokaliseringen vil legge til
rette for innovasjon og næringsutvikling innenfor bioproduksjon,
akvakultur og akvamedisin. Nybygget vil muliggjøre utvidelser og bidra
til internasjonal akkreditering av veterinær- og dyrepleierstudiene.
Det foreslås en startbevilgning på 20 mill.
kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet ved Universitetet
i Bergen. Rehabiliteringsprosjektet er inndelt i to faser, der fase
1 omfatter Sydfløyen inkludert aulaen. Det foreslås en kostnadsramme
for prosjektet på 328 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013),
jf. forslag til romertallsvedtak.
Bygningen har stor kulturhistorisk verdi og
skal i størst mulig grad rehabiliteres til opprinnelig stand. Universitetsmuseet
skal benyttes til formidlings- og publikumsrettet virksomhet, undervisning,
større møter og seremonielle funksjoner. Den rehabiliterte aulaen
vil være viktig for undervisningskapasiteten ved universitetet.
Prosjektet skal etter planen være ferdig andre halvår 2015. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsbevilgning.
Samlet foreslås det at bevilgningen på kap.
1580 post 31 økes med 73 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VIII.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at da vedtak om flytting ble gjort hadde regjeringen budsjettert
med 2,4 mrd. kroner. I budsjettanslaget i revidert budsjett for
2012 var dette økt til 5,2 mrd. kroner. I årets revidert budsjett
er budsjettanslaget økt til over 6,3 mrd. kroner, og man påregner
ytterligere overskridelser grunnet behovet for utstyr og endrede
internasjonale standarder. Disse medlemmer har hele
tiden vært motstandere av flyttingen, siden de faglige rådene i
denne saken ikke var entydige. I hovedsak pekte de faglige rådene
i retning av en fortsatt lokalisering i Oslo. Disse medlemmer viser
til at alternativ analyse fra Kunnskapsdepartementet viser at det
kun er med hensyn til landbruksproduksjon at interessentene peker
i retning av UMB. Når det gjaldt fiskehelse, mattrygghet, sports-
og familiedyr samt utdanning og forskning, så var det fortsatt lokalisering
i Oslo og et vesentlig samarbeid med UiO som fremsto som det foretrukne
med hensyn til faglig kvalitet.
Disse medlemmer mener også det
er betenkelig å blande miljøer som har hovedvekt på næringsrettet
produksjon, med miljøer som skal kontrollere at denne produksjonen
er forsvarlig ut fra et helsemessig synspunkt.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom dagens lokalisering har utviklet seg et godt samarbeid
mellom Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og mange av
de medisinske, kjemiske og farmasøytiske forsknings- og utdanningsmiljøene
tilknyttet Universitetet i Oslo, og at dette samarbeidet har stort
potensial med videre lokalisering for NVH/VI i Oslo. Dette har gitt
positive synergier innen dyrehelse, mattrygghet og beredskap. En
flytting av NVH og VI til UMB vil etter disse medlemmers syn
føre til en svekking av dette samarbeidet, noe som kan gå ut over
beredskapssiden blant annet når det gjelder pandemier og det forebyggende
arbeidet som finner sted i en pandemisk årvåkenhetsperiode, når
det oppdages dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom
hos mennesker. Terrorberedskap er også her et vesentlig element. Disse medlemmer vil
også vise til tragiske hendelser hvor E.coli-bakterier førte til
dødsfall blant barn. Her var det et nært samarbeid mellom Folkehelsa,
Mattilsynet og Veterinærinstituttet som skulle til for å få stanset
denne situasjonen.
Disse medlemmer viser til at
selv innenfor animalsk produksjon i landbruket vil dyretallet i
Ås-området være for lite for veterinærutdanningen, slik at deler
av den kliniske undervisningen må foregå andre steder som i dag.
Dette gjelder ikke minst akvamedisin og fisk, men også smådyr/familiedyr
hvor det trolig må opprettholdes en klinikk i Oslo for å få tilstrekkelig
pasientgrunnlag. Disse medlemmer viser til at pasienttilgangen
for undervisning på smådyr allerede i dag ligger på nedre grense
for EU-normen med ca. 10 000 pasienter per år. Ved flytting av virksomheten
til et område med lavere befolkningstetthet og lavere tetthet av
familiedyr, vil tilgangen synke vesentlig.
Disse medlemmer viser videre
til at en lokalisering av VI til UMB vil være et tilbakeskritt angjeldende
ønsket om å skille forvaltningsrettet og næringsrettet forskning,
noe som var et vesentlig element i forbindelse med etableringen
av NOFIMA i 2007 med blant annet Matforsk og Akvaforsk.
Disse medlemmer vil understreke
at Dovre-rapporten, som er regjeringens egen KS1-rapport, i sin
nytteanalyse viser at den løsningen regjeringen nå foreslår, er
den dårligste og mest kostnadskrevende.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort behov for nybygg og vedlikehold av bygningsmasse i
hele universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer finner
det derfor påfallende at regjeringen uten videre er villige til
å bruke enorme summer ekstra på flytting av NVH/VI til Ås, spesielt
sett i lys av det store behovet for nybygg ved andre universiteter
og høyskoler.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
startbevilgningen på 53 mill. kroner til samlokalisering av Norges
veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) med Universitetet
for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 53 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 18 500 000 til kr 38 500 000» | |
Nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen ble
ferdigstilt 2. halvår 2012. Prosjektets kostnadsramme er 852,9 mill.
kroner (i prisnivå per 1. juli 2013). I saldert budsjett 2013 er
det bevilget 30 mill. kroner til prosjektet. Det er behov for å
øke bevilgningen til prosjektet med 40 mill. kroner. Dette skyldes
at sluttoppgjøret for prosjektet nå viser seg å medføre høyere utgifter
enn det som er lagt til grunn for bevilgingen i saldert budsjett.
Prosjektets forventede sluttkostnad er 746 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1580 post
33 med 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Prosjektet for anskaffelse av løst inventar
og utstyr til R6 er i hovedsak ferdigstilt. Det har imidlertid oppstått
behov for utbedringer av lys- og akustikkforhold i de antikvariske
arealene i Keysersgt. 8. Det er behov for å øke bevilgningen med
4,1 mill. kroner i 2013 for å dekke utgifter til dette arbeidet.
Kostnadsrammen til prosjektet er 76,9 mill. kroner i prisnivå per
1. juli 2013. Forventet sluttkostnad for prosjektet er 74,6 mill.
kroner.
Det foreslås en bevilgning på 4,1 mill. kroner
på kap. 1580 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2013 er det bevilget 15 mill. kroner
til utbedring av taket på Håkonshallen. For at Håkonshall-anlegget
fortsatt skal kunne fungere som festplass, er det også behov for
å utbedre Stallbygningen, hvor kjøkkenet ligger. Utbedringsarbeidene er
beregnet å koste 12,5 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 6 mill.
kroner i 2013. Arbeidene skal etter planen ferdigstilles i 2014.
Det foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner
til tiltak for universell tilkomst til Håkonshallen. Håkonshallen
har tilkomst fra Stallbygningen gjennom to trappeløp. Riksantikvaren
har godkjent at det kan settes inn heis. Samlet medfører tiltaket
utgifter på 5,5 mill. kroner. Tiltaket skal etter planen ferdigstilles
i 2014.
Statens æresbolig Grotten har behov for både
utvendig og innvendig rehabilitering. Videre er det behov for tilpasninger
for å tilfredsstille krav til energibruk, universell utforming,
tekniske løsninger og komfort. Siste store ombygging og oppussing
ble gjennomført i 1982. Eiendommen har høy verneverdi, og rehabiliteringen
skal gjennomføres i nært samarbeid med Riksantikvaren. Arbeidene
er kostnadsberegnet til 12 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning
i 2013 på 5,0 mill. kroner. Arbeidene skal etter planen ferdigstilles
i 2014.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1584
post 45 med 13,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 13,3 mill. kroner
til etableringen av en ny felles internettportal for Den norske
kirke (Dnk). Det legges opp til at driftsutgifter for internettportalen
og andre felles IKT-tjenester skal dekkes gjennom brukerbetaling.
Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen
KA har i lengre tid arbeidet med en nasjonal IKT-strategi for Dnk.
Etablering av en felles internettportal er en del av denne strategien.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1590 post
1 med 13,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
viser til at det er foreslått bevilget 13,3 mill. kroner til etablering
av en ny felles internettportal for Den norske kirke (Dnk). Dette
er oppfølging av en lenge prioritert satsing fra Dnk og vil ha vesentlig
betydning for utviklingen av en nasjonal IKT-strategi for kirken.
I samsvar med fastlagte retningslinjer er bevilgningen til Dnk fulgt
opp med en økning på 1,7 mill. kroner i tilskuddet til tros- og
livssynssamfunn, som er budsjettert under Kulturdepartementet, kap.
310.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 13,3 mill. kroner til å etablere
en ny felles internettportal for Den norske kirke. Det er sikkert
et i og for seg utmerket tiltak, men dette medlem mener
det bør være en del av den ordinære budsjettprosess og således utsettes til
2014 og behandlingen av statsbudsjettet for neste år.
Dette medlem går på den bakgrunn
imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Sjømannskirkens viktige oppgaver overfor
et økende antall nordmenn bosatt eller på reise i utlandet for kortere
eller lengre tid. På grunn av Sjømannskirkens økende arbeidsmengde
er disse medlemmer bekymret over at det statlige
lønnstilskuddet ikke dekker Sjømannskirkens økende behov for medarbeidere.
Sjømannskirken utfører også et svært viktig arbeid rettet mot norske
vanskeligstilte barn bosatt i Spania, gjennom arbeidet til Familieveiviseren. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette styrke bevilgningene
til Sjømannskirken.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1590 | | Kirkelig administrasjon: | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 233 538 000 til kr 238 538 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Sjømannskirken er en
frivillig organisasjon med mandat fra Stortinget og Den norske kirke
til å ivareta den kirkelige betjening av nordmenn i utlandet. Målgruppen
er nordmenn som oppholder seg utenlands for kortere eller lengre
tid. Foruten kirkelige tilbud som gudstjeneste, dåp, konfirmasjon,
bryllup, begravelser og trosopplæring tilbyr Sjømannskirken også
en viktig sosial og kulturell møteplass. Disse medlemmer viser
til at Sjømannskirkens verdensvide nettverk gir en vesentlig trygghet,
særlig ved kriser og beredskapssituasjoner. Disse medlemmer viser
til at antall nordmenn som reiser og oppholder seg utenlands har
vært sterkt økende de siste årene. Dette har medført at Sjømannskirkens
tjenester ved akutte kriser og ulykker i stigende grad også har
vært økende. Denne bistanden skjer ofte i samarbeid med utenrikstjenesten.
Disse medlemmer viser til at
dagens finansieringsmodell for Sjømannskirken er basert på at staten
dekker lønnskostnadene og Sjømannskirken resten av driftskostnadene.
Totalt utgjør statstilskuddet om lag 30 pst. av totalbudsjettet
i organisasjonen. Disse medlemmer konstaterer at
behovet for Sjømannskirkens verdensvide tilstedeværelse og tjenester
har vært sterkt økende de siste 10 årene uten at dette er fulgt
opp med økning av antall stillinger med statstilskudd. Det er også
vesentlig for disse partier at Sjømannskirkens tjeneste opprettholdes
på dagens nivå. Det udekkede behovet anslås nå å være 26 mill. kroner
for å dekke de 40 stillingene som ikke i dag finansieres av staten.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2013, Innst. 2
S (2012–2013), hvor dette medlem foreslo å øke antall
årsverk det gis støtte for, gjennom å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.
Utgifter til trosopplæringstiltak i døvemenighetene
bevilges over kap. 1591 post 1, jf. omtale under kap. 1591 post
1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1590 post 75 med
2,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap.
1591 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1591 post
1 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 1590 post 75, jf. omtale under kap. 1590 post 75.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kirkelig fellesråd i Trondheim har igangsatt
restaurering og ny oppstilling av hovedorgelet i Nidaros domkirke
(Steinmeyerorgelet). Trondheim kommune og Kirkelig fellesråd i Trondheim
dekker utgiftene til restaureringen på 53 mill. kroner. Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider (NDR) har det bygningsmessige ansvaret for
Nidarosdomen. I forbindelse med innsettingen av det nye orgelet
vil det påløpe bygningsmessige og tekniske utgifter på 3,5 mill.
kroner. NDR skal dekke disse utgiftene.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 1592 post 1 med 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2013 er det bevilget 291,9
mill. kroner til å dekke husleie til erstatningslokaler for departementene,
152 mill. kroner til sikringstiltak knyttet til erstatningslokalene
og 75 mill. kroner til sikrings- og utbedringskostnader i regjeringskvartalet. Anslagene
for kostnadene var foreløpige og beheftet med usikkerhet.
Det er behov for å øke bevilgningen til formålene med
til sammen 261,7 mill. kroner. Utgiftsøkningen fordeler seg med
98 mill. kroner til økt husleie for de innleide erstatningslokalene,
7 mill. kroner til nye sikringstiltak i erstatningslokalene og 156,7
mill. kroner til sikrings- og utbedringskostnader i regjeringskvartalet.
Det arbeides med brukertilpasninger i de innleide erstatningslokalene.
Statsbygg forhandler og inngår leieavtaler for de berørte departementene
og Departementenes servicesenter. De fleste leieavtalene er nå undertegnet,
med sikte på leieforhold frem til et nytt regjeringskvartal kan
stå ferdig. Eierne av byggene utfører nødvendige bygningsmessige
tilpasninger for leietaker, og kostnadene dekkes ved økte leiekostnader
i de ti første årene av leieforholdene.
Behovet for brukertilpasninger i leielokalene
er ikke ferdig prosjektert og gjennomført for alle lokalene. Det
er derfor fortsatt knyttet en viss usikkerhet til utgiftene. Tilleggsavtaler
om økt husleie legges til de enkelte husleiekontraktene etter hvert
som tilpasning av byggene avsluttes. For enkelte av departementsbyggene
har det av sikkerhetsmessige hensyn vært nødvendig å kjøpe ut tidligere
leietakere av deres leiekontrakter og kompensere tidligere leietakere for
ulemper dette medfører. De økte kostnadene for 2013 gjelder særlig
til lokalene for Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Departementenes servicesenter.
Arbeidene med å tilpasse og sikre lokalene er
i all hovedsak ferdig. Husleiekontrakt er undertegnet og behovet
til husleie i 2013 er anslått til 97,8 mill. kroner.
I saldert budsjett 2013 har Stortinget samtykket
i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan pådra
forpliktelser med inntil 54 mill. kroner per år i perioden 2013–2023
til leie av lokaler for Arbeidsdepartementet og deler av Departementenes servicesenter,
jf. Prop. 1 S (2012–2013) Tillegg 1. Husleieforpliktelsene var beregnet
på bakgrunn av brukertilpasninger og ombygginger til 70 mill. kroner.
Kostnadene til arbeidene anslås nå til 100 mill. kroner. Forhandlingene
om ny leiekontrakt for AD og DSS pågår. Nåværende leietakere (Arbeids-
og velferdsdirektoratet) vil flytte ut av bygget høsten 2013, og
arbeidet med å skaffe nye lokaler for Studentsamskipnaden i Oslo
er i gang. Staten må dekke flyttekostnader mv. for Studentsamskipnaden
og kostnadene er beregnet til om lag 20 mill. kroner. Husleien for
bygget er for 2013 beregnet til 15,5 mill. kroner.
Kunnskapsdepartementet har midlertidige lokaler
i Kirkegata 18 og Tollbugata 12. Da departementet flyttet inn i
lokalene var det klart at disse lokalene hadde oppgraderingsbehov,
men ble likevel ansett som akseptable for en begrenset periode.
Det er nå klart at det vil ta tid før departementet kan flytte tilbake
til regjeringskvartalet. De inngåtte leiekontraktene for Kirkegata
18/Tollbugata 12 løper ut 2014. Statsbygg forhandler med utleier
om hvordan oppgradering, leietakertilpasninger og forlengelse av
leieavtalene skal utformes. Det legges opp til at oppussingskostnadene
skal dekkes gjennom økt husleie de ti første årene gjeldende fra
1. januar 2013, og årlig husleie er beregnet til om lag 63,3 mill.
kroner. Arbeidene med brukertilpasninger og oppgradering er omfattende,
og lokalene kan bare delvis benyttes i perioden de oppgraderes.
Statsbygg forhandler også om en midlertidig
leieavtale i Kirkegata 15 for å dekke behovet for lokaler inntil
arbeidene i Kirkegata 18/Tollbugata 12 er ferdige. Tidspunktet for
leieavtalen i Kirkegata 15 er ikke endelig avklart, men det tas
sikte på en leieavtale fra høsten 2013 og ut 2014. Det er behov
for å øke bevilgningen med 8,2 mill. kroner for å dekke leiekostnader
i Kirkegata 15. For å kunne pådra leieforpliktelser i 2014 foreslås
det at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gis fullmakt
til å inngå avtale om leie for inntil 25 mill. kroner, jf. forslag til
romertallsvedtak.
Departementenes servicesenter (DSS) er lokalisert
på flere adresser. De ansatte, som midlertidig er plassert i innleide
lokaler i Hammersborggaten 9, skal flytte til Akersgata 64-68 når
lokalene blir klare. I påvente av dette må nåværende husleiekontrakt
i Hammersborggaten forlenges ut 2013, med en årlig husleie på 30
mill. kroner.
Det pågår et omfattende arbeid med å beregne behov
for og prosjektere ytterligere tiltak for å sikre de innleide erstatningslokalene.
Dette arbeidet samordnes med Oslo kommune. Grunnleggende sikring innvendig
samt midlertidige tiltak utvendig og i fasade er på plass eller
under installasjon. Det forventes at plangrunnlaget for permanente
tiltak utvendig og i fasade i hovedsak vil bli klare i løpet av
våren 2013. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av disse
tiltakene.
I tilknytning til den planlagte oppussingen
av lokalene i Kirkegata 18/Tollbugata 12 vil det være behov for
å gjennomføre enkelte sikkerhetstiltak parallelt med byggearbeidene.
Det er også behov for å legge beskyttende folie på vinduer i de
midlertidige lokalene i Kirkegata 15. Det er i 2013 behov for om
lag 7 mill. kroner til disse tiltakene.
Det arbeides fortløpende med sikringstiltak
i regjeringskvartalet og ved Utenriksdepartementets lokaler på Victoria
Terrasse. En vesentlig del av det økte bevilgningsbehovet i 2013
gjelder sikringen av G-blokken, Grubbegata 1 samt Møllergata 17.
og 19. Kravene til grunnsikring av departementsbyggene er økt etter
angrepet på regjeringskvartalet. Tidligere kostnadsestimater for
skallsikringen, som vindusrehabilitering, sikkerhetsvinduer/foliering,
veggforsterkninger og perimetersikring utenfor UD, har vært usikre.
Deler av den foreslåtte bevilgningsøkningen gjelder igangsetting
av prosjektering av sikring av teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.
Samlet foreslås det at bevilgningen på kap.
2445 post 24 økes med 261,7 mill. kroner. Driftsresultatkravet for
forvaltningsbedriften Statsbygg reduseres tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII.
I saldert budsjett 2013 er det bevilget 10 mill. kroner
på kap. 440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten, post
1 Driftsutgifter til arbeidet med å planlegge et beredskapssenter
for politiet. Senteret vil ha lokaler for helikoptertjenesten, beredskapstroppen
og hundetjenesten i Oslo politidistrikt, jf. Prop. 1 S (2012–2013)
Justis- og beredskapsdepartementet. Det er nå besluttet at Statsbygg
skal gjennomføre prosjekteringen av senteret, som planlegges etablert
på Alna i Oslo. Forprosjekteringen skal være ferdig i løpet av 2014.
Utgiftene til prosjektering i 2013 er beregnet til 15 mill. kroner.
Av dette beløpet dekkes 5 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning på
posten.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2445 post
30 med 10,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten, post
1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Arkeologisk museum (AM) er en positiv tilvekst som nå
styrker Universitetet i Stavanger (UiS) på fagfelt og områder der det
tidligere har vært begrenset kompetanse. Nybygget til AM på 4 000
kvm vil styrke formidlingsvirksomheten ved museet. Midlene til nybygget
ved AM er et prosjekt innenfor husleieordningen i prosjekteringsbestilling
hos Statsbygg, og finansieringen på 300 mill. kroner videreføres
i sak om midler utenfor budsjettrammen for 2014. Disse medlemmer vil
peke på at AM har viktige oppgaver innen kulturminnevern, sikring,
bevaring, formidling og publikumstjenester. Forskningsprofilen skal
være tverrfaglig med vekt på menneskets forhold til natur og naturressurser
og sees i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Disse
medlemmer understreker at UiS har et særlig ansvar for å
bygge opp, utvikle, sikre og bevare samlingene ved AM. Disse
medlemmer vil påpeke at museet har ansvaret for utgravinger
i Rogaland, noe som også medfører mange andre oppgaver innen ulike
deler av museet. Utgravingene står for mesteparten av tilveksten
til samlingene. Museet arbeider med et eget prosjekt for kildesikring. Disse
medlemmer viser til at ferdigstilling av prosjektet i 2015
er avhengig av ekstrabevilgninger på 3 mill. kroner fra KD.
Bevilgningen på posten gjelder igangsetting
av prosjekter som Statsbygg skal forvalte innenfor statens husleieordning.
Det er i saldert budsjett for 2013 ikke bevilget midler til igangsetting
av ordinære byggeprosjekter i 2013. Det fremmes nå forslag om å igangsette
tre byggeprosjekter.
I Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet
på Vestbanen ble det fremmet forslag om å oppføre et nybygg for
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. Bygget
skal ha en brutto arealramme på 54 600 kvm. Det er i proposisjonen
foreslått en kostnadsramme for prosjektet på 5 327 mill. kroner
(i prisnivå per 1. juli 2013). Det er viktig å holde god framdrift
i detaljprosjekteringen for å unngå å forlenge planlagt prosjektperiode.
Det er behov for 60 mill. kroner i 2013 for å gjennomføre detaljprosjektering
av de første entreprisene. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det
å øke bevilgningen på posten med 60 mill. kroner til oppstart av
byggeprosjektet nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.
Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i dag
lokalisert på seks ulike steder i Bergen. Det foreslås en startbevilgning
på 15 mill. kroner til nybygg for å samlokalisere høgskolen på Møllendal.
Samlokalisering av høgskolen vil være viktig for utviklingen av høgskolen
som institusjon, og bidra til høgskolens ansvar for høyere utdanning
og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor design og det visuelle
kunstfeltet.
Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet
på 1 037,8 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013), jf. forslag
til romertallsvedtak. Prosjektet planlegges ferdigstilt første halvår
2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til
utstyrsbevilgning.
Det foreslås en startbevilgning på 12 mill.
kroner til nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Høgskolen
er i dag lokalisert på flere steder i Trondheim. Det nye teknologibygget
vil samle teknologimiljøene på Kalvskinnet, og gjøre høgskolen bedre
i stand til å møte forventet framtidig studentvekst. Det foreslås
en kostnadsramme for prosjektet på 686,2 mill. kroner (i prisnivå
per 1. juli 2013), jf. forslag til romertallsvedtak. Prosjektet
planlegges ferdigstilt andre halvår 2016. Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget med forslag til utstyrsbevilgning.
Samlet foreslås en bevilgning på 87 mill. kroner under
kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VIII.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen, med de dramatiske
konsekvenser det har for fremtiden til Nasjonalgalleriet, hvor man
på politisk nivå ikke evner – eller finner det nødvendig å vise
hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener
det ikke er noen grunn til overdreven kreativitet knyttet til ny bruk
av våre sentrale museumsbygg, da disse er ment å være nettopp museumsbygg. Disse
medlemmer mener prosjektet med det nye Nasjonalmuseet har
vært skadelidende under en mangelfull politisk prosess. Flyttingen
av prosjektet fra Tullinløkka til Vestbanetomten skjedde etter hemmelige
forhandlinger mellom Oslo kommune og daværende statsråd Trond Giske,
og ble av regjeringspartiene satt i gjennom uten at Stortinget ble
invitert til noen reell diskusjon om saken. Dette har medført at
svakheter ved Vestbanetomten ikke har blitt tilstrekkelig problematisert.
Særlig gjelder dette spørsmålet om de gamle vestbanebygningene skulle
ligge som en premiss når den arkitektoniske utformingen av det bygget
som i svært langt tid skal huse nasjonens estetiske arv, skulle
utarbeides. Disse medlemmer mener det burde ha vært
gjort et grundigere arbeid der avveining mellom vernehensyn og det
nye byggets selvstendige arkitektoniske ambisjon hadde vært tema.
Disse medlemmer er oppmerksomme
på – og støtter – det forslaget til løsning for Nasjonalmuseet som
lenge har vært skissert, nemlig at «et nytt museum for samtidskunst
bygges på Vestbanen.» Disse medlemmer mener det foreliggende
prosjektet er svært lovende. Nasjonalgalleriets særlige klenodium,
Munch-salen slik Munch selv var med og skapte den, må samtidig bevares
og kunne studeres også i fremtiden, sammen med den kunsten som dette museet
er skapt for. Disse medlemmer beklager at det er
en dyp splittelse i fagmiljøet når det gjelder fremtiden for Nasjonalgalleriet,
både når det gjelder sammenhengen mellom kunsten og bygningen, og bygningens
egnethet for oppbevaring av kunst i moderne tid.
Disse medlemmer mener at det
nye nasjonalmuseets romprogram kan reduseres, om Nasjonalgalleriet
organisasjonsmessig opprettholdes som visningssted for våre historiske
samlinger, og nødvendige midler til oppgradering av Nasjonalgalleriet blir
frigjort. En slik løsning vil være kostnadsbesparende. Disse
medlemmer mener at Oslo vil være en rikere by om de enkelte
delene av Nasjonalmuseet får tre frem med sine særtrekk, og i sine
enestående bygninger. Slik vil Oslo bli mer interessant å leve og
bevege seg i. Nasjonalgalleriet står sentralt i historien om formidling
av kunst i Norge, og bygningens tradisjoner som kunstarena burde
vært videreført. Disse medlemmer mener dette hadde
vært mulig å tilpasse i det foreliggende prosjekt, men at dette
ikke er gjort hverken økonomisk eller arealmessig.
Disse medlemmer mener derfor
det er uansvarlig å igangsette byggingen før disse viktige avklaringene
er på plass, og før utnyttelsen av Nasjonalgalleriet er endelig
avklart.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 27 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 31 | (Ny) Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med | 27 000 000» |
Nytt regjeringsbygg R6 ble ferdigstilt 1. halvår 2012.
Prosjektets kostnadsramme er 1 109,3 mill. kroner i (i prisnivå
per 1. juli 2013). I saldert budsjett 2013 er det bevilget 3 mill.
kroner til sluttoppgjør for prosjektet. Sluttoppgjørene har imidlertid
blitt dyrere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det
foreslås å øke bevilgningen i 2013 med 35 mill. kroner. Prosjektets
sluttkostnad ventes likevel å bli lavere enn kostnadsrammen.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2445 post
33 med 35 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter
og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn
til å tro at en mindre bevilgning i 2013 bare vil medføre enkelte
mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser
i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår
også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i
forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget
til statsbudsjett for 2013. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 35 mill. kroner mindre samlet under ulike
byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene på denne posten holdes uendret i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom
under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke
av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten
av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse
med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser videre til
at departementet som svar på spørsmål fra Venstre opplyser om at Statsbygg
verken har kjøpt eller inngått avtaler om kjøp av eiendom så langt
i 2013.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 75 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 75 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres,
nedsettes med | 70 000 000 |
| | fra kr 70 000 000 til kr 0» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen ikke har budsjettert med salg av eiendom innenfor
Statsbyggs portefølje. Disse medlemmer mener det
er fullt mulig for Statsbygg å realisere noe av sin eiendomsmasse
og legger til grunn at det kan selges eiendommer for 200 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5445 | | Statsbygg | |
| 30 | (Ny) Salg av eiendom, bevilges med | 200 000 000» |
I saldert budsjett 2013 er det budsjettert med
inntekter på 0,2 mill. kroner fra infrastrukturbidrag fra tidligere
salg av eiendommer. Det er imidlertid solgt ytterligere arealer
på Fornebu, og inntektene øker med 5,6 mill. kroner. Kontrakt ble
signert i januar 2013.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5446 post
40 med 5,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten har i leiekontrakt for Borgarting lagmannsrett
sikret seg en opsjon på kjøp av lokalene i Munchs gate 4 og Keysers
gate 13. Leiekontrakten løper til 2035. Den lange gjenværende kontraktsperioden,
sammenholdt med opsjonsbetingelsene og eiendommens beliggenhet,
gjør det aktuelt å vurdere å benytte kjøpsopsjonen. Bruk av kjøpsopsjonen
skal varsles skriftlig 12 måneder i forveien. Et kjøp vil være aktuelt
i 2014, og Statsbygg har derfor våren 2013 gitt varsel om at opsjonen
kan bli benyttet. Varselet innebærer ingen plikt til å kjøpe. Regjeringen vil
eventuelt komme tilbake til saken i et senere budsjettframlegg.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Østsamisk museum i Neiden er finansiert gjennom
tilskudd fra Kulturdepartementet. For å sikre en god forvaltning
av bygningen vil den bli innlemmet i statens husleieordning under
kap. 2445 Statsbygg. Fordi investeringen ikke er bevilget over Statsbyggs budsjetter,
blir det ikke beregnet leie av investert kapital. Husleien skal
dekke forvaltning, drift og vedlikehold. Eventuelle framtidige investeringer
i eiendommen vil imidlertid bli belastet kapitalleie på vanlig måte,
ved at investeringen føres i Statsbyggs balanse. Ønsket om å forvalte
bygningen til Østsamisk museum innenfor statens husleieordning er
omforent mellom Statsbygg, Sametinget og Tana og Varanger museumssida.
De respektive parter dekker kostnadene innenfor sine budsjettrammer.
Løsningen medfører økning i husleieinntektene på underpost 24.1 Driftsinntekter
og tilsvarende økning i utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold
på underpost 24.2 Driftsutgifter. Endringene er imidlertid små og
får ikke effekt for driftsresultatet på post 24. Det er derfor ikke
grunnlag for bevilgningsmessige endringer på posten i 2013 som følge
av denne endringen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2014 med en oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering
og habilitering av landets kirkebygg.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med forslag
om å styrke finansieringsordningene for bygging av studentboliger slik
at bygging av minimum 2 000 nye studentboliger kan igangsettes i
2014.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med en
oversikt over hvor mye kommunesektoren har hatt av udekkede kostnader knyttet
til innføringen av samhandlingsreformen.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med en
oversikt over påløpte og forventede kostnader knyttet til rehabilitering
og habilitering av bygningsmasse, som ble skadet i forbindelse med
angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011, inklusive sikringstiltak.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket
med sikte på å sikre statlig garanti ved alle låneopptak som gjennomføres
av offentlige institusjoner, slik at disse kan oppnå en så lav rente
som mulig.»
Disse medlemmer viser til at
TEK 10-kravene for godkjenning av utleieboliger i mange tilfeller
tolkes svært strengt. Disse medlemmer erfarer at
praksisen er både ulik og uheldig fordi tilgjengelige utleieenheter
ikke godkjennes i områder med stort behov for flere boligenheter. Disse
medlemmer er generelt imot de strenge kravene i TEK10, og
ønsker å oppheve forskriften, men ønsker snarest en justering av
dette forholdet og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre TEK 10-forskriften
slik at den blir mer liberal med hensyn til å tillate utleieboliger
så lenge helse-, brann-, og rømningshensyn ivaretas forsvarlig.»