Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Regjeringen foreslår 112 mill. kroner i startbevilgning til fire byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren: nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for det nye universitetet på Ås og Veterinærinstituttet, nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og første fase av rehabiliteringen av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen. Det vises til omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 1580 post 31 og kap. 2445 post 31. Av startbevilgningen til det nye universitetet på Ås foreslås 12 mill. kroner bevilget over kap. 260 post 50 til prosjektering av brukerutstyr.
På bakgrunn av St.prp. nr. 30 (2007–2008) traff Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008):
«Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt»
Under forutsetning av at det blir gitt startbevilgning til nybygg, har fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap anbefalt at en samorganisering skjer med virkning fra 1. januar 2014. Forutsatt at Stortinget gir startbevilgning til byggeprosjektet, foreslår regjeringen at Stortinget samtykker i at en samorganisering kan skje fra 1. januar 2014, jf. forslag til romertallsvedtak. Endelig beslutning om sammenslåing og rammene for det nye universitetet behandles av Kongen i statsråd.
Regjeringen vil vurdere om sammenslåingen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap til én administrativ enhet gir grunnlag for å realisere effektiviseringsgevinster.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,2 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det ikke skal gis resultatbasert uttelling for avlagte studiepoeng på luftfartsutdanningen ved Universitetet i Tromsø fordi det i perioden 2009-2012 ble gitt særskilt bevilgning til utdanningen.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 10,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for flere studieplasser som en følge av store ungdomskull og at stadig flere søker høyere utdanning. Det er behov for en langsiktig og helhetlig tilnærming til opprettelsen av nye studieplasser for å møte arbeidslivets behov. Aktørene i arbeidsmarkedet har behov for tilstrekkelig tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er derfor nødvendig med et samsvar mellom arbeidskraften arbeidslivet etterspør og tilgjengelig antall studieplasser på de forskjellige studiene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 50 mill. kroner ekstra til å opprette flere studieplasser. Disse medlemmer vil vise til at Høyres forslag vil legge til rette for å etablere ca. 1 500 nye studieplasser som skal fordeles likt mellom ingeniørutdanningene og masterutdanninger for lærere for å møte behovet for denne arbeidskraften.
Disse medlemmer mener det som et ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten i høyere utdanning må satses målrettet for å etablere universitetsmiljøer i verdenstoppen. Friske midler må derfor settes inn for å utvikle de beste miljøene til å bli enda bedre. En satsing på universitetsmiljøer i verdenstoppen er nært knyttet til en sterkere satsing på forskning. Disse medlemmer vil understreke at en satsing på universitetsmiljøer i verdenstoppen må inneholde tiltak som hever kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren, bidrar til å rekruttere utenlandske forskere og investerer i nødvendig forskningsinfrastruktur. Disse medlemmer vil foreslå å bevilge 25 mill. kroner som en satsing for å etablere universitetsmiljøer i verdenstoppen.
Disse medlemmer viser til at Norges brannskole, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik samarbeider om studietilbudet Bachelor i internasjonal beredskap. Dette studiet imøtekommer et stort behov for kompetanseheving på beredskapsfeltet innenfor både privat og offentlig sektor. Studentene rekrutteres fra hele landet og fra de fleste samfunnssektorer. Terroren som rammet Norge 22. juli 2011 og hyppigere ras- og flomskader er eksempler på alvorlige hendelser samfunnet må lære seg å takle på en bedre måte for å begrense konsekvensene. Studietilbudet er viktig sett fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv, men det er også en viktig satsing på nordområdene. Disse medlemmer mener det derfor er meget viktig å sikre grunnfinansiering for dette studietilbudet som ellers står i fare for å bli nedlagt, fordi regjeringen ikke har vist vilje til å finansiere tilbudet på ordinær måte over Kunnskapsdepartementets budsjett etter prosjektperioden. Disse medlemmer foreslår å bevilge 4,5 mill. kroner til grunnfinansiering av studietilbudet Bachelor i internasjonal beredskap.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 79,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 90,258 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | Universiteter og høyskoler | ||
50 | Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med | 90 258 000 | |
fra kr 26 451 926 000 til kr 26 542 184 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men merker seg at flertallet heller ikke i budsjettet for inneværende år bevilger midler til nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Søkertallene har, for eksempel, økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013.
Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 1 000 nye studieplasser fra og med høsten 2013.
Dette medlem viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å samlet bevilge 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Dette medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.
Dette medlem viser til at det av flertallet ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i 2013. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de fire siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 151 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Dette medlem viser til at Venstre har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget.
Dette medlem viser i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring, og at høgskolen derfor bør få midler til å utvikle en femårig lærerutdanning innen disse fagene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning (5–10) med fokus på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold, teknisk ført over kap. 260.
Dette medlem viser også til at Oppland er det eneste fylket i landet uten lærerutdanning. Dette medlem foreslår i denne forbindelse å bevilge 5 mill. kroner knyttet til etablering av en mastergradsutdanning for lærere ved høgskolen i fylket.
Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 320,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 330 958 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | Universiteter og høyskoler | ||
50 | Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med | 330 958 000 | |
fra kr 26 451 926 000 tilkr 26 782 884 000» |
Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har vært i en overgangsperiode der høyskoleutdanninger har erstattet tilbud etter voksenopplæringsloven ved henholdsvis Westerdals School of Communication AS og Nordisk Institutt for Scene og Studio AS. Prosessen er fullført ved Westerdals. NISS er imidlertid i en akkrediteringsprosess med NOKUT for to studietilbud, Film og TV (trinn 2) og Film og TV-lyd (trinn 2). Det foreslås derfor at midler flyttet til kap. 260 post 70 i statsbudsjettet for 2013 for Film og TV (trinn 2) gis som tilskudd over kap. 260 post 70 under forutsetning om akkreditering i 2013. Ved akkreditering i 2013 av Film og TV-lyd (trinn 2) foreslås det at NISS kan få tilskudd til opptak av nytt kull høsten 2013 over kap. 228 post 72, ettersom overgangsperioden mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og høyskoletilbud ikke er fullført, jf. omtale under kap. 228 post 72.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag vedr.100 mill. kroner i økt basisbevilgning til UH-sektoren under kap. 260 post 50, noe som også får budsjettmessig konsekvens for denne posten.
Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 7,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | Universiteter og høyskoler | ||
70 | Private høyskoler, forhøyes med | 7 500 000 | |
fra kr 1 087 015 000 til kr 1 094 515 000» |