Bevilgningen finansierer gjennomføringen av sentralt
gitt eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring, samt den
sentralt gitte delen av fag- og svenneprøven innenfor yrkesfagene.
Antall kandidater som avlegger sentralt gitt eksamen varierer fra
år til år, og dermed også kostnadene ved sensur og klagesensur.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 16,1 mill. kroner,
grunnet sterkere vekst i antall eksamenskandidater enn det som har
blitt tatt høyde for i saldert budsjett 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det
forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten
noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å
prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og
skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette
medlem vil i denne omgang foreslå å bevilge 15 mill. kroner
over kap. 225 post 51 (Ny) til disse tiltakene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 51 | (Ny) Tilskudd til samarbeidstiltak skole/barnevern,
bevilges med | 15 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
utfordringene knyttet til vedlikehold og behov for nye bygg ved
Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) på Aurland. Skolen, som underviser
i økologisk jordbruk, er landslinje, og har dermed elever fra hele
landet. Dette medlem mener at det er behov for en ekstra
bevilgning for å bidra til gode bygningsmessige fasiliteter ved
skolen og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et slikt tiltak.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i
forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 184 495 000 til kr 189 495 000» | |
Tilskuddet bevilges på basis av antall barn
i grunnskolepliktig alder i mottak og omsorgssentre høsten 2012
og våren 2013. I tillegg kan tilskuddet benyttes til å gi grunnskoleopplæring
til unge asylsøkere i aldersgruppen 16 til 18 år som ikke har slik opplæring
fra før. Det foreslås å øke bevilgningen med 659 000 kroner som
følge av nye prognoser for belegg i mottak og omsorgssentre.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen har
en utbetalingsmodell hvor 20 pst. av tilskuddet til fylkeskommunene
avregnes endelig når revidert regnskap foreligger, det vil si etter
årsskiftet det gjeldende budsjettår. Hensikten med dette er å kunne
justere tilskuddet etter at godkjent regnskap foreligger. Regjeringen
foreslår at det gis tilsagnsfullmakt om å utbetale 20 pst. av tilskuddet
påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Evalueringen av Tafu-prosjektet, tilbakeføring av
straffedømte gjennom arbeid, fritid og utdanning, vil foreligge
sommeren 2013. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å avklare eventuell
videreføring av Tafu i statsbudsjettet for 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.1.
Det foreslås at driftsstøtten til Norsk kulturskoleråd
finansieres over kap. 225 post 71, og ikke over post 74 som tidligere.
Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 6,9
mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 225 post 74.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å flytte tilskuddet til
magasinet BLIKK fra kap. 226 post 21 til kap. 225 post 74. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen på kap. 225 post 74 med 200 000 kroner
mot en tilsvarende reduksjon på kap. 226 post 21.
Regjeringen foreslår videre at bevilgningen
reduseres med 6,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av post
71, jf. omtale av driftsstøtte til Norsk kulturskoleråd under post
71.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
med 6,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent
med at statstilskuddet til Foreningen Nordens skolevirksomhet er
redusert fra 1 405 mill. kroner i 2010 til 0,5 mill. kroner i 2013. Disse
medlemmer vil peke på det verdifulle arbeidet Foreningen Norden
har stått for gjennom flere tiår ikke minst når det gjelder kontaktskapende
virksomhet mellom skoler og enkeltelever. Av de overførte midler
deler Foreningen Norden ut 500–700 stipend årlig til elever og lærere,
samtidig som det formidles undervisningsmateriell og omfattende
forfatterbesøk der flere tusen elever i norske skoler får førstehånds
møte med nordisk litteratur på originalspråket. Regjeringens kutt
på dette området betyr en meget sterk nedtrapping av denne virksomheten. Disse
medlemmer mener denne virksomheten er svært verdifull for kunnskapsformidlingen
av nordiske språk og et praktisk godt grep for å styrke kunnskap
og integrasjon i Norden. Disse medlemmer foreslår
derfor en økning av tilskuddet til Foreningen Nordens skolevirksomhet
med 0,6 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 6,135 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen: | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner, nedsettes
med | 6 135 000 |
| | fra kr 29 669 000 til kr 23 534 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener også
at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke rådgivningstjenesten med 20 mill. kroner over kap. 225 post
78. Dette medlem viser også til forslag fra Venstre om
å innføre en egen profesjonsutdanning for karriereveiledere, jf.
Dokument 8:111 S (2011–2012), og mener at det innenfor den bevilgede
rammen må settes av midler til å utarbeide en studieplan i tråd
med representantforslaget.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 78 | (Ny) Tilskudd til rådgivningstiltak,
bevilges med | 20 000 000» |
Kap. 3225 post 4 justeres med utgangspunkt i
bevilgningsbehovet for tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn av asylsøkere, jf. kap. 225 post 64. Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner. Økningen skyldes at
bevilgningsbehovet på kap. 225 post 64 går opp, samt endrede forutsetninger
om andelen som har vært i Norge i under ett år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skattedirektoratet har vedtatt at utbetalinger
fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre og universiteter
til utvikling av nasjonale prøver må anses som vederlag for en avgiftspliktig
tjeneste. Vedtaket har tilbakevirkende kraft. Direktoratet har kjøpt
tjenester fra Universitetet i Oslo siden 2005. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen med 20,6 mill. kroner til dekning av merverdiavgift
ved kjøp av tjenester i perioden 2005–2011.
Det vises til omtale under kap. 225 post 74
om støtte til magasinet BLIKK. Bevilgningen foreslås redusert med
200 000 kroner.
For å skaffe flere lærlingplasser i staten og
sørge for at lærlingene får god opplæring, har regjeringen opprettet
et eget opplæringskontor under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Kunnskapsdepartementet vil bidra med finansiering. Det foreslås
at bevilgningen på posten reduseres med 600 000 kroner mot tilsvarende
økning på kap. 1500 post 21.
Haugesund toppidrettsgymnas er godkjent etter privatskoleloven
og er godkjent av Norges toppidrettsforbund. Regjeringen foreslår
å bevilge toppidrettstilskudd på 1,8 mill. kroner for høsten 2013
til Haugesund toppidrettsgymnas og at dette dekkes over kap. 226
post 21.
Regjeringen foreslår at det bevilges 5 mill.
kroner til å kompensere Hedmark fylkeskommune og Østfold fylkeskommune
for å opprettholde kvaliteten på tilbudet om opplæring ved Tyrilistiftelsen
og Fossumkollektivet.
Tidlig innsats for å styrke barn og ungdoms
fysiske og psykiske helse har høy prioritet for regjeringen. Riktig
ernæring og regelmessig fysisk aktivitet er viktig for læring og
trivsel i barnehager og skoler og i et folkehelseperspektiv. Kunnskapsdepartementet vil
i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablere et nasjonalt
senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehage og skoler.
Senteret skal blant annet arbeide for å samordne den forebyggende innsatsen,
samt utvikle og formidle kunnskap til bruk for barnehager og skoler.
Regjeringen foreslår 2 mill. kroner til oppstart av senteret i 2013.
Det Norske Yrkeslandslaget består av lærlinger og
unge fagarbeidere som konkurrerer i ulike internasjonale konkurranser.
WordSkills Norway leder dette arbeidet. De nasjonale konkurransene
i forkant av utvelgelsen til Yrkeslandslaget og deltakelsen i internasjonale
konkurranser bidrar til økt status og prestisje til yrkesfagene.
Hvis Norge selv påtar seg arrangøroppgavene til en internasjonal
konkurranse, vil det bidra til positiv oppmerksomhet om yrkesopplæringen
og fag- og svennebrev. Sverige er vertskap for Euroskills 2016.
Regjeringen besluttet i oktober 2012 å sette i gang en prosess for
å vurdere om Norge skal søke om å arrangere Euroskills i 2018. Fristen for
å sende endelig søknad er 1. mars 2014. Det legges til grunn at
også arbeidslivet, fylkeskommunene og arrangørkommunene bidrar til
å dekke kostnadene. Regjeringen foreslår å bevilge 1 mill. kroner
til WorldSkills Norway for å utarbeide nødvendig grunnlag for den
norske søknadsprosessen.
Ovttas er en digital portal som gjør det lettere
å søke etter, dele, få oversikt over og tilgang til samiske læremidler.
Regjeringen foreslår å bevilge 1 mill. kroner til videre drift av
Ovttas i 2013, først og fremst til utvikling av digitale læremidler.
Mange nyankomne minoritetsspråklige elever har
ikke gjennomført svømmeopplæring. Denne gruppen er ofte involvert
i ulykker på grunn av manglende svømmeferdigheter. I læreplanene
er det et mål at elevene skal være svømmedyktige etter 4. årstrinn.
Regjeringen foreslår 1,5 mill. kroner til å stimulere kommunene
til å gjøre en ekstra innsats rettet mot nyankomne minoritetsspråklige
elevers svømmeferdigheter. Målet er å redusere risikoen for ulykker
i forbindelse med bading og å sette elevene bedre i stand til å
nå kompetansemålene i læreplanen.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 226
post 21 med 13,5 mill. kroner grunnet endringer i tidsplanen for
gjennomføring av enkelte prosjekter og lavere bevilgningsbehov enn
antatt i saldert budsjett 2013.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
6,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til
at et slikt internasjonalt arrangement som Euroskills i 2018 søkes
arrangert i Norge. Det er bred politisk enighet om at vi må satse
på en god yrkesfaglig utdanning og at det er ønskelig at flere elever
søker seg til yrkesfag. Det Norske Yrkeslandslaget og WorldSkills
Norway er med på å løfte prestisjen til ulike yrkesfag gjennom å
fremme kvalitet og dyktige fagarbeidere som kan hevde seg i verdenstoppen. Flertallet støtter derfor
regjeringens forslag om å bevilge penger til en søknad om å få arrangere
Euroskills 2018.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader i innstillingens kapittel 4.2.1.6 og kapittel
4.2.5.4, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 3 550 000 |
| | fra kr 1 154 640 000 tilkr 1 158 190 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Fossumkollektivet og
Tyrilistiftelsen gir et meget godt behandlingstilbud til unge rusavhengige.
Tilbudet omfatter et skoletilbud som er en viktig del av behandlingstilbudet. Det
har i lang tid vært usikkerhet om finansieringen av dette tilbudet. Disse
medlemmer er glade for at regjeringen foreslår en ekstrabevilgning
på 5 mill. kroner til Hedmark og Østfold fylkeskommune for å sikre
tilbudet ut 2013. Regjeringen har lovet å få på plass en varig løsning
som sikrer skoletilbudet. Disse medlemmer mener det
skaper unødvendig uro og usikkerhet at en varig finansieringsordning
ikke har kommet på plass. I svar på spørsmål 107 fra Høyre svarer
departementet at regjeringen vil i forslag til statsbudsjett for
2014 komme tilbake til Stortinget med status for arbeidet som er
varslet. Disse medlemmer vil be regjeringen snarest
mulig, og senest i budsjettet for 2014, å presentere en løsning
for finansiering av skoletilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningene til etter- og videreutdanning slik at 1 750
flere lærere kan få et slikt tilbud. Det innebærer nesten en fordobling
av antallet som får tilbud med regjeringens forslag, og at nær alle som
har søkt får plass. Høyre foreslår også å endre finansieringen slik
at kommunenes og lærerens egenandel går ned fra 25 til 20 pst. hver
og statens andel øker fra 50 til 60 pst.
Det er bred faglig enighet om at læreren er
skolens viktigste ressurs. For at alle elever skal bli møtt med
faglig sterke lærere mener disse medlemmer det er
behov for en sterkere satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Disse
medlemmer mener at økonomiske hensyn ikke skal være en begrensning
for muligheten til å få et tilbud om etter- og videreutdanning.
Disse medlemmer har påpekt nødvendigheten
av en ytterligere opptrapping av satsingen på etter- og videreutdanning
og vil derfor fra høsten 2013 legge til rette for en økt statlig
finansieringsandel og senke den kommunale egenandelen tilsvarende
for å gi flere lærere et tilbud om etter- og videreutdanning. Per
april 2013 var det registrert 3 979 søknader, hvorav 1 905 har fått
et tilbud. For tredje år på rad blir om lag halvparten av lærerne
som søker avvist.
For øvrig vil disse medlemmer vise
til merknader i Innst. 432 S (2012–2013) jf. Meld. St. 20 (2012–2013)
På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 181,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 181 300 000 |
| | fra kr 1 154 640 000 til kr 1 335 940
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Dokument 8:27 S (2012–2013) om å øke antallet undervisningspersonell
med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen. Et av hovedpoengene
i representantforslaget dreide seg om en adapsjon av den svenske
modellen med «førstelektorer» og «førstelærere» som nye karriereveier
i norsk skole, og å sette av midler på statsbudsjettet for å innføre
flere karriereveier og belønne høyere formell kompetanse hos lærerne.
I dokumentet ble det tatt til orde for en egen karrierereform for
skolesektoren fra høsten 2014.
Dette medlem viser til at følgende
konkrete forslag ble fremmet i Dokument 8:27 S (2012–2013):
«- Stortinget ber regjeringen innføre et prøveprosjekt
med ekstra lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer som underviser
i grunnopplæringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.
-
Stortinget ber regjeringen legge fram sak om flere karriereveier
i skolesektoren, samt tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede
personer inn i skolen.
- Stortinget ber regjeringen
legge til rette for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene
for undervisningspersonell, slik at stillingskategoriene bedre reflekterer
kompetanse og faglig bakgrunn. Arbeidet skal gjøres i samråd med
partene i skolesektoren.»
Dette medlem foreslår i tråd
med dette å innføre et prøveprosjekt med ekstra lønn for doktorgradsutdannede
som underviser eller vil undervise i grunnopplæringen, samt forberedelse
av prosessen med å etablere flere karriereveier i skolesektoren,
og å bevilge til sammen 25 mill. kroner til disse formål.
Dette medlem viser til utfordringene
mange elever med lese- og skrivevansker møter i norsk skole. I en
stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne
i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees
i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern,
helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å bevilge 15
mill. kroner over kap. 226 post 21 til prøveordningen.
Dette medlem viser videre til
omtale av Venstres forslag om å sette av 150 mill. kroner til etterutdanning
av 1 500 flere lærere, nærmere omtalt under post 63 under.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 180 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 196,3 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 196 300 000 |
| | fra kr 1 154 640 000 til kr 1 350 940 000» | |
Det vises til omtale under kap. 230 post 1 og
kap. 226 post 21. Lillegården kompetansesenter i Statped og Senter
for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er slått sammen
til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning tilknyttet
Universitetet i Stavanger med virkning fra 1. januar 2013. Lillegården
kompetansesenter har fram til det nye senteret ble etablert, vært
finansiert over kap. 230 post 1. Omstillingsavtalen ble ferdigstilt
høsten 2012 og de budsjettmessige konsekvensene var ikke avklart
da regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2013. Ressursrammen
til tidligere Lillegården har derfor blitt tildelt Nasjonalt senter
for læringsmiljø og atferdsforskning over kap. 230 post 1 for første
halvår 2013. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
foreslås finansiert over kap. 226 post 50. Det foreslås derfor å
flytte midlene for andre halvår 2013, 5,7 mill. kroner, fra kap.
230 post 1 til kap. 226 post 50.
I forbindelse med sammenslåingen går Lillegården
over fra å være en bruttobudsjettert til en nettobudsjettert virksomhet.
Beregnede pensjonsutgifter, som tidligere ble finansiert gjennom
bevilgningen til Statens pensjonskasse for dekning av pensjonsutgifter
i staten, er anslått til 1,2 mill. kroner. Det foreslås derfor å
øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
på ADs kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse, post 1 Driftsutgifter.
I tillegg medfører overgangen fra nettobudsjettering
til bruttobudsjettering engangsutgifter på 1,7 mill. kroner i 2013
som følge av at Lillegården endrer regnskapsføring av utgifter til
feriepenger.
Det nye senteret vil være lokalisert både i
Stavanger og Porsgrunn. Dette medfører varig økte kostnader til
infrastruktur og tjenester på til sammen 1,5 mill. kroner.
Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på
posten med 10,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at resultatene fra de nasjonale prøvene viser store regionale forskjeller. Dette
medlem foreslår derfor å opprette en belønningsordning som
belønner skoler eller kommuner som klarer å forbedre sine resultater
merkbart. Dette medlem foreslår i første omgang å
bevilge 10 mill. kroner til en prøveordning i Hedmark fylke, som
er et av fylkene som ligger godt under landsgjennomsnittet når det
gjelder resultater fra nasjonale prøver og utdanningsnivå.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 37 204 000 til kr 47 204 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere
i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et
stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til
sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette
medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere
i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet
for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på 1850 lærere per
år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en
eller annen form vil det ta ca. 35 år i henhold til dagens tempo
– og det er ikke godt nok.
Dette medlem viser til Dokument
8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige
finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av
lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. Dette medlem merker
seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning
av nevnte representantforslag fra Venstre – i 2011 endelig gikk
inn for at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning
av lærere, og således støtter intensjonen i forslaget.
Dette medlem viser til at staten
har økt sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens
lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten
2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter dette
medlems mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst.
av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere
som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del
av regningen over på lærerne. Dette medlem vil minne
om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet
å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
150 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen
av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst.,
samt utvide ordningen med ytterligere 1500 lærere – noe som er nær en
dobling av antallet lærere som potensielt kan omfattes av ordningen. Dette
medlem foreslår også å bevilge 150 mill. kroner i økt bevilgning
til videreutdanning av lærere over kap. 226 post 63, jf. Dokument
nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående
skole og Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår
for lærere i grunn- og videregående skole. Samlet foreslår altså dette
medlem å øke bevilgningen til lærernes kompetanseheving
med 300 mill. kroner i inneværende år.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 63 | (Ny) Tilskudd til kompetansetiltak for
lærere, bevilges med | 150 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre
tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.S.
nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I dokumentet påpekes det at minimum fire elementer må
vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for
lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra
andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 post 64 til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å
tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak
for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 64 | (Ny) Tilskudd til rekrutteringstiltak,
bevilges med | 25 000 000» |
Nasjonalt senter for romrelatert undervisning
AS (NAROM) etablerer et nytt lærings- og opplevelsessenter, «Romskipet
Aurora», som skal tilby kunnskapsformidling og forskningsbaserte
opplevelser for elever, studenter og lærere. Senteret skal først
og fremst bidra til å utvikle og utvide NAROMs tilbud og virksomhet,
bl.a. for grunnskolen, og bidra til satsingen på realfag. Det foreslås
å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner til etableringen
av senteret.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
vitensentrene og Newton-rommene er en viktig arena hvor barn kan
lære realfag gjennom lek og nye undervisningsmetoder. Dette er tiltak
som bidrar til økt læreglede og som kan stimulere flere elever til
å velge realfag i fremtiden. Denne kompetansen er grunnleggende
viktig for at Norge skal kunne hevde seg i det globale kunnskapssamfunnet. Disse medlemmer viser
til at Høyre tidligere har foreslått å etablere en teknologisk skolesekk
som skal stimulere elevenes interesse for matematikk og realfag. Besøk
ved Vitensenter og Newtonrom vil være aktuelle tilbud i en slik
ordning, ved at elevene får praktisk og variert undervisning.
Disse medlemmer mener Vitensenteret Sørlandet
må innlemmes i ordningen med regionale vitensentre slik at også
denne regionen kan sikres et godt tilbud. Det bygges stadig nye
skoler med integrerte Newtonrom, noe som bidrar til fornyelse av
realfagsundervisningen. For å sikre videreutvikling av tilbudet
med Newtonrom mener disse medlemmer at støtten til
stiftelsen First Scandinavia bør økes. Stiftelsen First Scandinavia
samarbeider også med Vitensentre og Forskerfabrikken.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre, forhøyes med | 5 500 000 |
| | fra kr 35 353 000 til kr 40 853 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at regjeringen ikke foreslår midler til Vitensenteret
Sørlandet, til tross for at senteret fyller en viktig regional rolle. Dette medlem mener
at Sørlandet burde vært dekket på linje med de andre regionene. Dette
medlem viser til at Vitensenteret Sørlandet er en viktig
del av kunnskapshavnen i Arendal, hvor intensjonen er å stimulere
barn og unges interesse for realfag. Dette medlem mener
en av styrkene til vitensentrene er forankringen de har i sin egen
lokale historie, i det lokale næringslivet og de tingene som betyr
noe for den lokale historiske utviklingen. Dette medlem mener
at Vitensenteret Sørlandet vil være en katalysator for de feltene
som denne landsdelen har utviklet og vil være viktig for å videreutvikle
denne kompetansen. Dette medlem foreslår derfor å
bevilge 3 mill. kroner for å gi Vitensenteret Sørlandet regional status
og inkludere det i Vitensenterprogrammet.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre, forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 35 353 000 til kr 38 353 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener at
vitensentrene, som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre
for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig
funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen
til viktige kompetanseområder for Norge. Dette medlem mener
generelt at flere av vitensentrene trenger økte bevilgninger, men
vil i denne omgang prioritere VilVite-senteret i Bergen og Vitensenter
Sør, og foreslår å samlet bevilge 10 mill. kroner til disse.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 35 353 000 til kr 45 353 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever
på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt imot dette, jf.
Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen
som er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning
som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem er kjent
med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi
leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp
kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det
som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem vil i stedet foreslå
å bruke midlene på leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige
organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part.
Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor
1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig
kompetanse.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 76 | (Ny) Tilskudd til leksehjelpsordninger,
bevilges med | 150 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at veksten og næringspotensialet i nordområdene er økende,
og at økt kulturforståelse, språkforståelse og samhandling mellom
Norge og Russland kan bidra positivt til dette. Disse medlemmer viser
til at Skedsmo videregående skole legger ned sitt tilbud i Moskva
til høsten, men at Troms fylkeskommunes videregående opplæringstilbud
i Murmansk er vellykket og har vekstpotensial. Disse medlemmer ber
om at de midler som frigjøres som følge av nedleggelsen av Moskva-tilbudet
tilføres Troms Fylkeskommunes opplæringstilbud i Murmansk, slik
at Norge opprettholder et utdanningstilbud av stor betydning for norsk
forvaltning og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent
med at den norsk-russiske skolen i Moskva skal nedlegges og mener
de frigjorte midlene bør stilles til disposisjon for videreutvikling
av den norsk-russiske skolen i Murmansk, et tilbud i regi av Troms
fylkeskommune. Dette videregående skoletilbudet er planlagt utvidet
fra 5 til 10 norske elevplasser slik at det totale elevtallet blir
20, dvs. like mange norske og russiske elever i klassen.
Disse medlemmer har merket seg
at skolen i Murmansk er et populært tilbud med god søkning både
fra Russland og Norge. Disse medlemmer mener det
er svært positivt at Troms fylkeskommune gjennom utvidelse av antall
norske elevplasser, kan bidra til å finne løsninger for enkelte
av elevene som planla utdanning i Moskva.
Disse medlemmer vil understreke
at Murmanskskolen er et konkret og fremtidsrettet nordområdetiltak
og et viktig bidrag til at norsk næringsliv kan få tilgang på ungdom
som behersker russisk språk og som har den nødvendige kulturforståelse
til å kunne videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet og øke handelen
mellom Norge og Russland.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre i sine alternative budsjetter har foreslått å øke tilskuddet
til Murmanskskolen. Som ledd i nordområdesatsing mener Høyre det
er viktig å styrke og videreutvikle det norsk-russiske skoletilbudet
i Nordvest-Russland for å øke kompetansen om våre to land og Russland hos
ungdom.
Briskeby videregående skole var tidligere en
del av Statped og fikk tilskudd over kap. 230 post 1. Som oppfølging
av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, har skolen i 2012
fått godkjenning etter privatskoleloven. Skolen får dermed tilskudd
i henhold til privatskoleloven over kap. 228. I tillegg mottar skolen
et ekstra tilskudd over kap. 227 post 74 som skal dekke differansen
mellom skolens tidligere tilskuddsgrunnlag bevilget over kap. 230
og det tilskuddet som tildeles over kap. 228. I forbindelse med overgangen
til privatskoleloven har skolen fått ekstra utgifter utover de tildelingene
skolen totalt mottar fra kap. 227 og kap. 228. Utgiftene knytter
seg blant annet til ansettelser av fagpersoner og ekstrautgifter
til revisortjenester. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 2 mill. kroner.
I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet
for 2012 ble ekstratilskuddet til skoledrift ved Signo og Briskeby
endret, blant annet som følge av at enkelte oppgaver skal utføres
av Signos kompetansesenter, som mottar midler over kap. 230 post
1, jf. Prop. 37 S (2012–2013). Regjeringen foreslår tilsvarende
justering i 2013. Bevilgningen på kap. 227 post 74 foreslås redusert
med 4,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 230 post
1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 2,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer
å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer
og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og
grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar
for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole
bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen.
Disse medlemmer viser til lovforslag
i Innst. 475 L (2012–2013).
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv.: | |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 1 397 510 000 til kr 1 392 510
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag og merknader vedr. leksehjelp, frukt og grønt, kulturskoletilbud
i SFO og timetallsutvider under kap. 571 post 60, noe som også får
budsjettmessig konsekvens på denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 12,9 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 12,9
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 12 900 000 |
| | fra kr 1 397 510 000 til kr 1 384 610
000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at det i en årrekke er gitt ekstra tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas
og foreslår at dette tilskuddet videreføres 2013–2014. På denne
bakgrunn foreslår flertallet å øke bevilgningen med
1,65 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 1,65 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med | 1 650 000 |
| | fra kr 1 299 125 000 til kr 1 300 775
000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at departementet har fjernet satsen
for ekstra tilskudd til private videregående skoler med musikk,
dans og drama, som Kongshaug musikkgymnas og Oslo By Steinerskole.
Disse skolene får dermed ikke samme muligheten til å ha et like
godt kvalitativt tilbud til elevene som tilsvarende offentlige tilbud.
For å sikre at nevnte skoler får mulighet til å opprettholde et
kvalitativt godt tilbud til elevene, foreslår disse medlemmer å
videreføre støtten gjennom å styrke bevilgningene på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Wang Toppidrett opplever en skjevfordeling hva gjelder
toppidrettstilskudd til godkjente toppidrettsgymnas. Disse medlemmer mener
at Wang Toppidrett, blant annet via tilsyn av Olympiatoppen, har
dokumentert at den legger særskilt til rette for toppidrettssatsing,
i likhet med Toppidrettsgymnaset Haugesund. Disse medlemmer viser
videre til at Toppidrettsgymnaset Haugesund i årets revidert budsjett
får et tilskudd på 1,8 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at likebehandling bør finne sted, og at Wang Toppidrett bør tildeles
et tilsvarende tilskudd. Disse medlemmer viser til
merknad under kap. 228 post 79.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 71 | Private videregående skoler, overslags-bevilgning, forhøyes med | 1 800 000 |
| | fra kr 1 299 125 000 til kr 1 300 925
000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningen med 3,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med | 3 200 000 |
| | fra kr 1 299 125 000 til kr 1 302 325
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem foreslår
heller å innføre et behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole på 600 kroner per måned, noe som er et mer målrettet tiltak
som vil hjelpe dem som trenger det mest. Som en følge av dette vil
bevilgningsbehovet til private skoler reduseres med 23,2 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 23,2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 23,2
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med | 23 200 000 |
| | fra kr 1 299 125 000 til kr 1 275 925
000» | |
Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har
fått akkreditert flere høyskoleutdanninger. Det er i den forbindelse
flyttet midler fra kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70 i statsbudsjettene
for 2012 og 2013. Det foreslås at NISS får tilskudd til opptak av
nytt kull høsten 2013 over kap. 228 post 72, ettersom overgangsperioden
mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og høyskoletilbud ikke
er fullført, jf. omtale under kap. 260 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber regjeringen tildele Wang Toppidrett Tønsberg toppidrettstilskudd
på 1,1 mill. kroner, på lik linje med Haugesund Toppidrettsgymnas. Flertallet viser
til at dette innebærer at alle de 11 toppidrettsgymnasene som per
i dag er i drift og godkjent av Norges idrettsforbund og olympiske
og paralympiske komité (NIF) da får et ekstra toppidrettstilskudd.
Formålet med tilskuddet er å bidra til at toppidrettsutøvere kan
kombinere trening med videregående opplæring.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at antallet skoler som får toppidrettstilskudd nå er tilstrekkelig
og at ordningen bør evalueres før det er aktuelt at flere skoler
kommer inn under ordningen. Kap. 228 post 79 foreslås økt med 1,1
mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 79 | Toppidrett, forhøyes med | 1 100 000 |
| | fra kr 27 228 000 til kr 28 328 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om 1,8 mill. kroner ekstra til Wang Toppidrett
på kap. 228 post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
med tilfredshet at departementet foreslår å øke tilskuddet til Toppidrettsgymnaset
i Haugesund. For å sikre likebehandling med andre tilsvarende tilbud
godkjent av Olympiatoppen vil disse medlemmer øke
bevilgningene til Wang Toppidrett Tønsberg, som i regjeringens forslag
er det eneste tilsvarende tilbud som ikke vil være inkludert i finansieringsordningen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 79 | Toppidrett, forhøyes med | 1 800 000 |
| | fra kr 27 228 000 til kr 29 028 000» | |
I 2012 ble det ansatt en direktør for Statped
og fire regiondirektører. Det ble også etablert et hovedkontor i
Oslo. Ekstrakostnadene som disse endringene medfører, vil bli dekket
inn av innsparinger som følger av sammenslåing av flere virksomheter.
Disse innsparingene vil imidlertid ikke få effekt før tidligst i
2014. Det er derfor behov for å øke driftsbevilgningen til Statped
i 2013 for å sikre forsvarlig drift og fortsatt fremdrift i omorganiseringsprosessen.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 230 post 1 med 3 mill. kroner.
Det vises til omtale av justering av bevilgningen til
skole- og kompetansesenterdrift ved Signo og Briskeby under kap.
227 post 74. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 230 post 1
med 4,9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 227 post
74.
Det vises til omtale under kap. 226 post 50
om sammenslåingen av Lillegården kompetansesenter i Statped og Senter
for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Midler til drift
av det nyopprettede Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsvansker foreslås
flyttet fra kap. 230 post 1 til kap. 226 post 50. På denne bakgrunn
foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,7 mill. kroner.
Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på
posten med 2,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti mener en bemanningsnorm bør innføres
i barnehagen, og at en slik norm bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette
medlem viser til forslag i Innst. 380 S (2012–2013), jf.
Meld. St. nr 24 (2012–2013):
«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres et
krav om grunnbemanning i barnehagen på minst én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og minst én voksen per seks storbarnplasser (1:6) innen 2016.»
Dette medlem vil understreke
at nok voksne i barnehagen og stabilitet i bemanning er avgjørende kvalitetskriterier. Dette
medlem mener det må være et krav at driften i hver enkelt
barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen, og vil peke
på at en slik norm krever ytterligere rekruttering av personale. Dette
medlem mener det er behov for ekstra midler til rekruttering
av personale og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner ekstra
til rekruttering av barnehageansatte.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 166 148 000 til kr 176 148 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det er store utfordringer med rekruttering av pedagoger i barnehagesektoren.
Allerede i dag har vi en underdekning på opp mot 6 000 pedagoger,
og de siste søkertallene fra Samordna opptak viser at søkertallene
går ned for barnehagelærerutdanningen. Dette medlem mener
det er behov for konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til barnehagesektoren,
og viser i denne forbindelse til forslaget om å innføre nasjonale rekrutteringsplaner
også for barnehagelærere, jf. behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013).
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
25 mill. kroner som en begynnelse på en rekrutteringsoffensiv for
å sikre mange nok pedagoger i norske barnehager.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 52 | (Ny) Tilskudd til rekrutteringstiltak,
bevilges med | 25 000 000» |
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap varsler
at omstillingen av Statped skal gjennomføres over en femårsperiode
(2012–2016). I 2012 ble omstillingen fra 12 virksomheter til én
virksomhet gjennomført. Betydelige personalressurser ble brukt i omstillingsprosjektet.
Kapasiteten til å skaffe inntekter har derfor vært lavere enn tidligere.
Regjeringen foreslår å redusere inntektsbevilgningen i 2013 med 7
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for å redusere de offentlige utgiftene og foreslår derfor
å redusere overføringene til studieforbundene.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring: | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund, nedsettes
med | 25 000 000 |
| | fra kr 189 054 000 til kr 164 054 000» | |
Utstillingen ved Senter for studier av Holocaust og
livssynsminoriteter (HL-senteret) i Villa Grande på Bygdøy har behov
for bedre vern mot slitasje, tyveri, hærverk og brann. Det foreslås
20 mill. kroner til vedlikehold, en eventuell mindre utbygging,
modernisering og bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse.
I tillegg foreslås det 0,5 mill. kroner til en stilling ved HL-senteret
for å styrke undervisning om og forskning på antisemittisme.
I Kunnskapsdepartementets St.prp. nr. 1 (2007–2008)
fremkom at Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) skulle samlokaliseres
med HL-senteret i et eventuelt nytt bygg ved Villa Grande. EWC har
i dag tilfredsstillende lokaler i Oslo. Regjeringen vil etter avtale
med Europarådet bidra til hensiktsmessige lokaler for senteret også
i fremtiden. På denne bakgrunn mener regjeringen at det ikke lenger
er behov for en større utbygging av Villa Grande.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag og tar for øvrig omtalen til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Kunnskapsdepartementet
vurdere å støtte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
med midler til prosjektledelse.
Det foreslås 1 mill. kroner til tilrettelegging
for bruk av Kommandantboligen ved Falstadsenteret til formidling
av kunnskap om demokrati, menneskerettigheter og fangehistorie fra
andre verdenskrig. Statsbygg leier ut Kommandantboligen på Falstad
til Falstadsenteret.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stiftelsen Arkivet holder til i det tidligere
Statsarkivet i Kristiansand. Lokalene var Gestapos hovedkvarter
på Sørlandet fra 1942 til 1945. Det foreslås en bevilgning på 2
mill. kroner til vedlikehold og formidlingsutstyr.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Narviksenteret er en stiftelse som arbeider
med å fremme kunnskap om fred og menneskerettigheter, blant annet
gjennom krigs- og okkupasjonshistorien til Nord-Norge. Senteret
er samlokalisert med Nordland Røde Kors Krigsmuseum i lokaler fra
1930. Narviksenteret og Krigsmuseet har søkt om midler til nye lokaler
i et planlagt nytt næringsbygg på Narvik Torv. Planlagt byggestart
er sommeren 2013 og ferdigstillelse i 2015.
Regjeringen foreslår en opptrapping av støtten
til Narviksenteret slik at senteret kan flytte inn i det nye næringsbygget.
I 2013 foreslås det et tilskudd på 0,7 mill. kroner til oppfølging
av byggeprosessen og planlegging av flyttingen. Det legges til grunn
at verdien av Krigsmuseets nåværende lokaler inngår i den samlede
finansieringen av lokaler, utstyr og drift av det nye bygget.
Narviksenteret mottok i 2012 0,3 mill. kroner
til å bedre forskningskapasiteten ved senteret. Tilskuddet blir
videreført fra 2013, jf. Innst. 12 S (2012–2013). Det foreslås å
øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
av kap. 281 post 70.
Til sammen foreslår regjeringen å øke bevilgningen
til Narviksenteret med 1 mill. kroner. Det foreslås også et romertallsvedtak
slik at Narviksenteret kan dekke økte kostnader til nye lokaler
på inntil 81,5 mill. kroner, med ev. fratrekk for verdien av Krigsmuseets
nåværende lokaler. Det vil bli tatt forbehold om at staten overtar
stiftelsens rettigheter til lokalene dersom det mot formodning skulle
bli en avvikling av Narviksenteret eller Krigsmuseet en gang i fremtiden.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar
til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i
lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter
om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne
fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette
fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. På bakgrunn
av de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte
søknadene, vil dette medlem foreslå en ytterligere
styrking av bevilgningene til BKA-programmet med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres, forhøyes
med | 10 000 000 |
| | fra kr 86 563 000 til kr 96 563 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
0,5 mill. kroner grunnet endringer i tidsplanen for gjennomføring
av enkelte prosjekter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår 112 mill. kroner i startbevilgning
til fire byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren: nytt
teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for det nye
universitetet på Ås og Veterinærinstituttet, nybygg for samlokalisering
av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og første fase av rehabiliteringen
av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen. Det vises til
omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap.
1580 post 31 og kap. 2445 post 31. Av startbevilgningen til det
nye universitetet på Ås foreslås 12 mill. kroner bevilget over kap.
260 post 50 til prosjektering av brukerutstyr.
På bakgrunn av St.prp. nr. 30 (2007–2008) traff Stortinget
følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008):
«Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole
blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for
miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole
og Veterinærinstituttet er ferdigstilt»
Under forutsetning av at det blir gitt startbevilgning
til nybygg, har fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet
for miljø- og biovitenskap anbefalt at en samorganisering skjer
med virkning fra 1. januar 2014. Forutsatt at Stortinget gir startbevilgning
til byggeprosjektet, foreslår regjeringen at Stortinget samtykker
i at en samorganisering kan skje fra 1. januar 2014, jf. forslag
til romertallsvedtak. Endelig beslutning om sammenslåing og rammene
for det nye universitetet behandles av Kongen i statsråd.
Regjeringen vil vurdere om sammenslåingen av Norges
veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap til
én administrativ enhet gir grunnlag for å realisere effektiviseringsgevinster.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,2 mill.
kroner. Mindrebehovet skyldes at det ikke skal gis resultatbasert
uttelling for avlagte studiepoeng på luftfartsutdanningen ved Universitetet
i Tromsø fordi det i perioden 2009-2012 ble gitt særskilt bevilgning til
utdanningen.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 10,8
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke
på behovet for flere studieplasser som en følge av store ungdomskull
og at stadig flere søker høyere utdanning. Det er behov for en langsiktig
og helhetlig tilnærming til opprettelsen av nye studieplasser for
å møte arbeidslivets behov. Aktørene i arbeidsmarkedet har behov
for tilstrekkelig tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er derfor
nødvendig med et samsvar mellom arbeidskraften arbeidslivet etterspør
og tilgjengelig antall studieplasser på de forskjellige studiene. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 50 mill. kroner
ekstra til å opprette flere studieplasser. Disse medlemmer vil
vise til at Høyres forslag vil legge til rette for å etablere ca. 1 500
nye studieplasser som skal fordeles likt mellom ingeniørutdanningene
og masterutdanninger for lærere for å møte behovet for denne arbeidskraften.
Disse medlemmer mener det som
et ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten i høyere utdanning må
satses målrettet for å etablere universitetsmiljøer i verdenstoppen.
Friske midler må derfor settes inn for å utvikle de beste miljøene
til å bli enda bedre. En satsing på universitetsmiljøer i verdenstoppen
er nært knyttet til en sterkere satsing på forskning. Disse
medlemmer vil understreke at en satsing på universitetsmiljøer
i verdenstoppen må inneholde tiltak som hever kvaliteten i universitets-
og høyskolesektoren, bidrar til å rekruttere utenlandske forskere
og investerer i nødvendig forskningsinfrastruktur. Disse
medlemmer vil foreslå å bevilge 25 mill. kroner som en satsing
for å etablere universitetsmiljøer i verdenstoppen.
Disse medlemmer viser til at
Norges brannskole, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik samarbeider
om studietilbudet Bachelor i internasjonal beredskap. Dette studiet
imøtekommer et stort behov for kompetanseheving på beredskapsfeltet innenfor
både privat og offentlig sektor. Studentene rekrutteres fra hele
landet og fra de fleste samfunnssektorer. Terroren som rammet Norge
22. juli 2011 og hyppigere ras- og flomskader er eksempler på alvorlige
hendelser samfunnet må lære seg å takle på en bedre måte for å begrense
konsekvensene. Studietilbudet er viktig sett fra et samfunnssikkerhets-
og beredskapsperspektiv, men det er også en viktig satsing på nordområdene. Disse
medlemmer mener det derfor er meget viktig å sikre grunnfinansiering
for dette studietilbudet som ellers står i fare for å bli nedlagt,
fordi regjeringen ikke har vist vilje til å finansiere tilbudet
på ordinær måte over Kunnskapsdepartementets budsjett etter prosjektperioden. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 4,5 mill. kroner til grunnfinansiering
av studietilbudet Bachelor i internasjonal beredskap.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 79,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 90,258 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
forhøyes med | 90 258 000 |
| | fra kr 26 451 926 000 til kr 26 542
184 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler,
men merker seg at flertallet heller ikke i budsjettet for inneværende
år bevilger midler til nye studieplasser. Dette medlem mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at
studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Søkertallene
har, for eksempel, økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med
andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013.
Dette tydeliggjør etter dette medlems mening
behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal
håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene ut
over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 1 000 nye studieplasser
fra og med høsten 2013.
Dette medlem viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke
oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees
på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom
og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og
finansieringen av disse.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å samlet
bevilge 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene
i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen
(7,5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet
i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Dette
medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere
en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene
– Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet
i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av
en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de
allerede etablerte universitetene.
Dette medlem viser til at det
av flertallet ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger
i 2013. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til
noen nye rekrutteringsstillinger de fire siste ordinære budsjettbehandlingene.
Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene
er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært
underlig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
151 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye
postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt
på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal
hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i
tråd med innmeldte behov.
Dette medlem viser til at Venstre
har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet
av forrige og inneværende periode på Stortinget.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring,
og at høgskolen derfor bør få midler til å utvikle en femårig lærerutdanning
innen disse fagene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning
(5–10) med fokus på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold, teknisk
ført over kap. 260.
Dette medlem viser også til at
Oppland er det eneste fylket i landet uten lærerutdanning. Dette medlem foreslår
i denne forbindelse å bevilge 5 mill. kroner knyttet til etablering
av en mastergradsutdanning for lærere ved høgskolen i fylket.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 320,2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 330 958
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
forhøyes med | 330 958 000 |
| | fra kr 26 451 926 000 tilkr 26 782 884
000» | |
Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har
vært i en overgangsperiode der høyskoleutdanninger har erstattet
tilbud etter voksenopplæringsloven ved henholdsvis Westerdals School
of Communication AS og Nordisk Institutt for Scene og Studio AS.
Prosessen er fullført ved Westerdals. NISS er imidlertid i en akkrediteringsprosess
med NOKUT for to studietilbud, Film og TV (trinn 2) og Film og TV-lyd
(trinn 2). Det foreslås derfor at midler flyttet til kap. 260 post
70 i statsbudsjettet for 2013 for Film og TV (trinn 2) gis som tilskudd
over kap. 260 post 70 under forutsetning om akkreditering i 2013.
Ved akkreditering i 2013 av Film og TV-lyd (trinn 2) foreslås det
at NISS kan få tilskudd til opptak av nytt kull høsten 2013 over
kap. 228 post 72, ettersom overgangsperioden mellom tilbud etter
voksenopplæringsloven og høyskoletilbud ikke er fullført, jf. omtale
under kap. 228 post 72.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
merknad og forslag vedr.100 mill. kroner i økt basisbevilgning til
UH-sektoren under kap. 260 post 50, noe som også får budsjettmessig
konsekvens for denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 7,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 7,5 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler, forhøyes med | 7 500 000 |
| | fra kr 1 087 015 000 til kr 1 094 515
000» | |
Studentboliger er et virkemiddel for lik rett
til høyere utdanning. Regjeringens mål om å bygge 1 000 studentboliger
i året er innfridd. Utviklingen i boligmarkedet og køene for studentbolig
tilsier imidlertid at satsingen bør trappes ytterligere opp. Regjeringen
foreslår 100 mill. kroner til å øke antall tilsagn om tilskudd til
studentboligbygging. Totalt anslag for 2013 blir dermed om lag 1 500
nye studentboliger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger
de kommende årene. Dette medlem viser til at regjeringen
i proposisjonen foreslår å bevilge 100 mill. kroner for «trappe
opp»-satsingen, noe som gir et totalt anslag på ca. 1 500 studentboliger
i 2013. Dette medlem mener imidlertid at dette ikke
er tilstrekkelig, og foreslår å bevilge ytterligere 100 mill. kroner
slik at totalt anslag blir ca. 2 000 nye studentboliger i 2013.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med | 200 000 000 |
| | fra kr 250 223 000 til kr 450 223 000» | |
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
har gjennomført et prosjekt om godkjenning av kompetanse for flyktninger
med mangelfull dokumentasjon. Regjeringen foreslår 3 mill. kroner
til NOKUT for at godkjenning av flyktningers kompetanse skal bli
en permanent ordning, samt til å styrke saksbehandlingskapasiteten
for generell godkjenning av utenlandsk utdanning.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,7 mill.
kroner grunnet feil i beregningen av prisjustering av kap. 281 post
1 i saldert budsjett 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
lærerutdanningen må tilføre studentene oppdaterte kunnskaper for
å bedre kunne mestre læreryrket. Økte kompetansekrav til lærere
og en mer krevende skolehverdag krever at lærerutdanningene rustes
ytterligere opp.
Disse medlemmer har merket seg
at det hersker usikkerhet om hvorvidt lærerutdanningene har evnet
å fornye seg i pakt med kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener
lærerutdanningene må videreutvikles faglig og metodisk for å kunne
gi et kvalitativt bedre og mer aktuelt utdanningstilbud til fremtidens
lærere. Det må i denne sammenheng legges til rette for faglig oppdatering
og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdannerne holder høy
faglig standard og er mer i takt med den skolen og skolehverdagen
de skal utdanne lærere til.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 54,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler: | |
| 70 | Andre overføringer, kan nyttes
under post 1, forhøyes med | 54 700 000 |
| | fra kr 91 432 000 til kr 146 132 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det skal etableres et kompetanseutviklingsfond i Hedmark for
å vurdere og utrede ulike muligheter for en universitetstilknytning
for utdanningsmiljøet i Hedmark. Dette fondet skal etableres som
en spleis mellom privat næringsliv og det offentlige – først og fremst
Hedmark fylkeskommune. Dette medlem mener at også
staten kan støtte slike initiativ med et beløp på 5 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 34,7 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | |
| 70 | Andre overføringer, kan nyttes
under post 1, forhøyes med | 34 700 000 |
| | fra kr 91 432 000 til kr 126 132 000» | |
Utvikling av undervisningsmetoder og forskningsprosesser
gir behov for vitenskapelig utstyr. Det foreslås å øke bevilgningen
med 2,9 mill. kroner til nytt vitenskapelig utstyr.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ifm. revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det
bevilget 60 mill. kroner til UNINETT AS for å legge en fiberoptisk
kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund, jf. Innst. 350 S (2009–2010)
og Prop. 125 S (2009–2010). For å ha en reserveløsning ved eventuelle
driftsbrudd, bør det legges en ekstra kabel. Regjeringen foreslår
30 mill. kroner til UNINETT AS for å legge en ekstra fiberoptisk
kabel.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,3 mill.
kroner mot en tilsvarende økning over kap. 255 post 74, grunnet
flytting av tilskuddsmidler til Narviksenteret, jf omtale under
kap.255 post 74.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 29,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker kontingenten til internasjonale
meteorologiske organisasjoner som Norge er medlem av. Grunnet endrede
valutakurser, reduseres bevilgningsbehovet med 0,8 mill. kroner.
I tillegg foreslås det at Norges andel av Working Capital Fund (WCF)
under EUMETSAT holdes på om lag 5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012)
for Kunnskapsdepartementet. Per 31. desember 2012 var beholdningen
7,3 mill. kroner. Beholdningen foreslås redusert med 2,3 mill. kroner
for å dekke deler av Norges kontingent til EUMETSAT.
Totalt foreslås bevilgningen redusert med 3
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 valgte
å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd,
men etter dette medlems mening er ikke dette nok. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke Norges forskningsråd
med ytterligere 50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom
når potten med frie midler skal fordeles.
Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 7,6 mill. kroner, noe som tilsvarer
det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2013.
Dette medlem viser videre til
Det regionale forskningsfondet innlandet som er etablert for å øke satsing
på FoU i næringsliv og offentlig sektor i Hedmark og Oppland. Fondet
skal også styrke FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland
og forsterke samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører,
FoU-miljøene og næringslivet. Dette medlem mener
at dette fondet også bør kunne brukes aktivt til mer FoU knyttet
til skog og trevirke som et ledd i en fornyet satsing på nye anvendelsesområder
for tre og trevirke. Dette medlem foreslår derfor
et statlig bidrag til fondet på 10 mill. kroner som ledd i en slik
satsing.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 67,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 67,6 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål, forhøyes med | 67 600 000 |
| | fra kr 1 311 868 000 til kr 1 379 468 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats.
Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning
både på klimaendringer og virkningene av disse. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing
på fornybare energiformer og klimatiltak.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer, forhøyes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 897 203 000 til kr 947 203 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form
av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever
langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett
med ytterligere 50 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 289 240 000 til kr 339 240 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,8 mill.
kroner grunnet oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 232,1 mill.
kroner. Bevilgningen i saldert budsjett 2013 ble basert på Europakommisjonens
forslag til utbetalingsbudsjett for sjette og syvende rammeprogram.
I EUs vedtatte budsjett for 2013 er det en betydelig reduksjon i
utbetalingsbudsjettet for syvende rammeprogram.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,9 mill.
kroner grunnet oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at Norge i økende grad er et kompetansesamfunn. Vi er
verdensledende innen næringer og forskningsområder som olje og gass,
offshore/maritim, marin og fornybar energi. Dette er områder med
en enorm verdiskaping, som dessverre har utfordringer med å få tak
i kompetansearbeidskraft.
Disse medlemmer vil peke på at
det er et stort, udekket behov for ingeniører og andre med spesialkompetanse
innen realfag, og at norsk utdannings- og forskningssektor ikke
på langt nær klarer å dekke etterspørselen. For å sikre det fremtidige
behovet vi har i Norge innenfor disse fagområdene mener disse
medlemmer at vi må legge forholdene til rette for at flere
utenlandske studenter, doktorander og kompetansepersoner kan bidra
til verdiskaping i Norge
Disse medlemmer vil peke på uttalelsen
til Kristin Omholt-Jensen (prosjektleder for rapporten «Kompetanseinnvandring
– hvordan gjør vi Norge til et foretrukket land») i Finansavisen
30. mai 2013:
«Vi er et attraktivt land å komme til for de som har
lavere utdanning eller ingen kompetanse. For de som har høyere utdanning
er vi et mindre attraktivt land»
Dette er en problemstilling disse medlemmer tar
på stort alvor. For å sikre fremtidig verdiskaping må Norge ha konkrete
ambisjoner og virkemidler for en konkurransedyktig, dynamisk og
internasjonalt orientert forskningsarena i Norge. En slik ambisjon
må også inneholde virkemidler for å holde på den utenlandske kompetansen
som finnes ved norske universiteter og høyskoler. Disse medlemmer vil
peke på at 95 prosent av søkerne til Fakultet for ingeniørvitenskap
og teknologi ved NTNU er utenlandske og at ved NTNUs fakultet for
informasjonsteknologi, matematikk og elektronikkteknikk er rundt
80 prosent av søkerne utenlandske. Det er sannsynlig at svært mange
av de utenlandske studentene og doktorandene vil bestemme seg for
å flytte fra Norge etter avsluttet grad, eller at de velger å jobbe
i Norge kun en kort periode etter at graden er fullført. Dette gjør
det etter disse medlemmers mening ekstra viktig med
en politikk som stimulerer utlendinger med spesialkompetanse til
å bli i Norge, slik at de blir til nytte for norsk næringsliv, for
norsk akademia, og for norsk velstandsutvikling og verdiskaping.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
automatisk arbeidstillatelse for statsborgere fra land utenfor EØS
etter fullført doktorgrad i Norge.»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet
ble det varslet at det er godkjent et nytt styringsdokument for
moderniseringsprogrammet LØFT i Lånekassen. I det nye styringsdokumentet fordeles
gjenstående programkostnader over en lengre periode enn tidligere
planlagt. De årlige kostnadene blir dermed lavere, men samlet bevilgningsbehov
forblir uendret. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen på posten med 63 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 43,5 mill. kroner.
Merbehovet skyldes at antallet støttemottakere er høyere enn tidligere
antatt. Økningen gjelder både studenter i høyere utdanning i Norge,
fagskoleutdanning med mer og gradsstudenter i utlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide
antall studieplasser utover regjeringens forslag, og øker derfor
bevilgningene til studiestøtte tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag
på postene 50, 72 og 90 under kap. 2410.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 63,568 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 63 568 000 |
| | fra kr 5 411 262 000 til kr 5 474 830
000» | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader
fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke benytter
sin siste mulighet før nytt valg til å foreslå å innføre 11 måneders
studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er
heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse
medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har
forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene
har programfestet i inneværende periode. Disse medlemmer ønsker
å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, noe som vil få
budsjetteffekt i 2014 over kap. 2410 postene 50, 72 og 90.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av
internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer vil
påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA
uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært
en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det
overveiende har vært synkende etter 1985. Etter disse medlemmers mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig
sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke
bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2012 innførte en ny ordning med støtte til språkopplæring
for studenter i BRIK-landene. Dette er positivt, men den nye ordningen
innebærer imidlertid ikke en fullgod støtteordning for studenter
som ønsker å ta første års utdanning i BRIK-landene. Disse
medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter
blir oppmuntret til og har en reell mulighet til å studere i land
i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
merknad og forslag vedrørende 1 000 flere studieplasser under kap.
260 post 50, noe som også får budsjettmessig konsekvens for denne
posten.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 19,7 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 63 168 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 63 168 000 |
| | fra kr 5 411 262 000 til kr 5 474 430
000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen med 126,6 mill. kroner,
grunnet økt antall mottakere av utstyrsstipend, bostipend, grunnstipend,
sykestipend, forsørgerstipend og stipend til studenter med nedsatt
funksjonsevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem foreslår
heller å innføre et behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole på 600 kroner per måned, noe som er et mer målrettet tiltak
som vil hjelpe dem som trenger det mest. En slik omlegging vil medføre
et økt bevilgningsbehov med 2,2 mill. kroner på denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 2,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 128,799 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 128 799 000 |
| | fra kr 2 969 578 000 til kr 3 098 377
000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen med 45,2 mill. kroner.
Merbehovet skyldes i hovedsak økte utgifter til skolepenger og reisestøtte
i utlandet som følge av flere elever og studenter i utlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtale og forslag om å innføre stipend for såkalt «freshman-år»
og første års utdannelse i en rekke ikke-vestlige land. Et slikt
forslag medfører et økt bevilgningsbehov på 8,1 mill. kroner på
denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 8,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 53 295 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 53 295 000 |
| | fra kr 660 184 000 til kr 713 479 000» | |
Endret anslag for renter i overgang mellom utdanning
og tilbakebetaling og for lån som ikke er rentebærende, medfører
et økt bevilgningsbehov på 13 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13,545
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 13 545 000 |
| | fra kr 846 018 000 til kr 859 563 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide
antall studieplasser utover regjeringens forslag, og øker derfor
bevilgningene til studiestøtte tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag
på postene 50, 72 og 90 under kap. 2410.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
merknad og forslag vedr. 1 000 flere studieplasser under kap. 260
post 50, og forslag om å innføre stipend for såkalt «freshman-år»
og første års utdannelse i en rekke ikke-vestlige land omtalt under
postene 50 og 71 over noe som også får budsjettmessig konsekvens
for denne posten.
Det foreslås å øke bevilgningen med 45,1 mill. kroner.
Økningen skyldes i hovedsak en økning i utgifter til ettergivelse
av utdanningslån på grunn av varig uførhet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 63,5 mill.
kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak nedgang i antall saker
som overføres permanent til Statens innkrevingssentral.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner
grunnet økt antall utbetalte stipend.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 494,6 mill. kroner
grunnet økt antall låntakere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide
antall studieplasser utover regjeringens forslag, og øker derfor
bevilgningene til studiestøtte tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag
på postene 50, 72 og 90 under kap. 2410.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 60,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 555,142 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med | 555 142 000 |
| | fra kr 20 230 643 000 til kr 20 785 785 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
merknader og forslag vedrørende henholdsvis. 1 000 flere studieplasser,
innfasing av 11 måneders studiestøtte, gjeninnføring av støtte til
«freshman»-året i USA samt å gi studenter reell mulighet til første års
utdanning i ikke-vestlige land, omtalt i øvrige deler av denne innstillingen
– som også får budsjettmessig konsekvens på denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 73,8 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 568 442
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 568 442 000 |
| | fra kr 20 230 643 000 til kr 20 799
085 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,7 mill.
kroner. Mindrebehovet skyldes at flere kunder benytter eFaktura
enn tidligere anslått.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,6 mill.
kroner. Mindrebehovet skyldes at færre kunder mottar andre- og tredjegangs
betalingsvarsel.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 226,3 mill.
kroner i hovedsak grunnet lavere anslag for innbetalte avdrag og
renter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,7 mill.
kroner. Mindrebehovet skyldes justeringer av anslagene for omgjøring
av lån til stipend og for ligningskontroll.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 114 mill. kroner.
Økningen skyldes i hovedsak økning i påløpte og innbetalte renter
fra kundene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ansvaret for Ordningen for Norgeskunnskap ved høyere
læresteder i utlandet ble overført fra Utenriksdepartementet til
Kunnskapsdepartementet i 2011. Navnet ble endret til Ordningen for
norgeskunnskap i utlandet (Norgeskunnskapsordningen) og formålet med
ordningen ble noe justert. Senter for internasjonalisering av utdanning
(SIU) er gitt fullmakt til å endre ordningen innenfor rammer fastsatt
av Kunnskapsdepartementet. Ordningen skal fortsatt bestå av tre
hovedkomponenter: Utenlandslektorordningen, semesterstipendordningen
og undervisningsstøtte og annen støtte.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I saldert budsjett 2013 ble minimumstilskuddet til
ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 94 prosent av gjennomsnittlig
offentlig finansiering av kommunale barnehager, gjeldende fra 1. august 2013.
Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet med ytterligere to
prosentpoeng fra 94 til 96 prosent fra samme dato. Bevilgningen
på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd foreslås
derfor økt med 60,5 mill. kroner. Økt tilskudd til ikke-kommunale
barnehager vil legge til rette for høy og likeverdig kvalitet i
barnehagene.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til forslag til vedtak under kap. 571
post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag er
16 fagskoler under kap. 276 post 72. De fleste av skolene var privatskoler
etter kap. 6A i privatskoleloven og hadde tilskudd via kap. 228
og fikk med seg tilskudd på det nivå de hadde ved overgangen til
fagskole. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet
har lagt til grunn at skolene skulle få like gode rammebetingelser
i de lovene de kom under etter overføring fra kap. 6A i privatskoleloven.
I St.prp. nr. 1 for 2010 heter det:
«6A-skolar som blir godkjende etter fagskolelova,
vil framleis kunne få framtidig tilskott for faktiske elevar avgrensa
til det elevtalet dei i dag har godkjenning for.»
Disse medlemmer ser at ingen
av skolene som gikk over til fagskoleloven har fått tilskudd etter gjeldende
tilskuddssatser slik man kunne forvente. I 2012 fikk de heller ikke
regulert tilskuddet med prisstigningen selv om statsbudsjettet la
opp til en regulering. De 6A-skolene som gikk over til voksenopplæringslovens
kap. 4 får fortsatt tilskudd etter tilskuddssatser og etter faktisk
elevtall som de har godkjent. Disse medlemmer ber
om at departementet gir skolene tilskudd etter tilskuddssatsene
de hadde og til faktisk elevtall innenfor den godkjenning de hadde,
fra de var 6A-skoler under privatskoleloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at medisin og helsefagutdanningene ved Universitetet i Tromsø
er av helt avgjørende betydning for et godt helsevesen i Nord-Norge.
I forbindelse med fusjonen mellom Universitetet og Høyskolen i Tromsø
ble institusjonene forespeilet nytt bygg for medisin og helsefag.
Stadig større krav til forskning og utdanningskvalitet og behov for
flere uteksaminerte kandidater gjør at behovet i dag er mer prekært
enn det var ved fullført prosjektering i 2008. Disse medlemmer vil
peke på at et nytt medisin- og helsefagbygg vil gi flere og bedre uteksaminerte
kandidater og bedre vilkår for forskningen, til beste for innbyggerne
både i Nord-Norge og i resten av landet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 fremme forslag om oppstartbevilgning til nytt medisin-
og helsefagbygg (MHII) i Tromsø.»