Sammendrag

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) ble bevilgningen over folketrygdens kap. 2661 post 75 redusert med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 732 postene 72–75. Flyttingen gjaldt enkelte behandlingshjelpemidler etter at ansvaret for behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2003.

Ved en feil omfattet ikke flyttingen for 2013 hjelpemiddelet taleventil/taleproteser. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner mot å redusere bevilgningen over kap. 2661 post 75 tilsvarende. Økningen over kap. 732 foreslås fordelt med 0,5 mill. kroner over post 72 (Helse Sør-Øst), 0,2 mill. kroner over post 73 (Helse Vest), 0,1 mill. kroner over post 74 (Helse Midt-Norge), og 0,1 mill. kroner over post 75 (Helse Nord).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til i Innst.11 S (2012–2013) hvor vi mener det er behov for en langsiktig investerings- og vedlikeholdsplan for norske helsebygg, og foreslår en flerårig investeringsplan for bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Det er etter disse medlemmers syn viktig å skille mellom drift og investering i offentlige budsjetter, og så innenfor helsetjenesten. Dagens praksis medfører at pasientbehandlingen blir skadelidende for at sykehusene prioriterer pasientbehandling, hvilket kan medføre at beslutninger som tas ikke er optimale. Et eksempel er Helse Vest, og Stavanger universitetssjukehus som i disse dager er i planleggingsfasen for bygging av et nytt sykehus. Det er faglig enighet om at et helt nytt sykehus vil være det beste både for pasientene og også for å legge opp til effektiv drift og pasientflyt på sykehuset. En slik løsning er nærmest umulig å finansiere innenfor dagens modell, slik disse medlemmer ser det, og en grunn til å foretrekke et tydeligere skille mellom midler til drift, og midler til investering, samt egen investeringsplan for sykehussektoren, som en del av nasjonal Sykehusplan.

Disse medlemmer har i Innst.11 S (2012–2013) foreslått å redusere helsekøene ved å kjøpe tjenester hos private og ideelle tilbydere både i Norge og utlandet. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett budsjetterte disse medlemmer dette med 750 mill. kroner. På denne måten vil den totale kapasiteten bli benyttet, og vi vil få bort unødvendige køer.

4.7.13.1 Post 70 Særskilte tilskudd

Sammendrag

Investeringer i IKT

Bevilgningen foreslås økt med 70 mill. kroner til raskere innføring av elektroniske henvisninger og basismeldinger mellom sykehus og andre aktører, automatisk oppdatering av adresseregistre og økte investeringer til IKT og pasientjournalsystemer.

Elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører preges av manuelle rutiner, gammel teknologi og tungvinte løsninger. Det er behov for å gjennomføre tiltak for å få mer ut av systemene som allerede er innført, samtidig som arbeidet mot målet om én nasjonal journal understøttes. Det er et mål at midlertidige løsninger basert på bruk av diskett, faks, papir mv. avvikles.

Det kan oppstå unødig ventetid for pasienter som blir overført mellom sykehus, spesielt pasienter som overføres til sykehus med landsfunksjoner. Dette kan gå ut over pasientsikkerheten. Implementering av elektroniske henvisninger mellom sykehus skal derfor prioriteres.

Helsetjenestens og kommunenes innføringskostnader ved nødnett

Bevilgningen foreslås økt med 58 mill. kroner. Landsomfattende innføring av nødnett starter etter planen høsten 2013. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) på Gjøvik er under etablering som et felles helseforetak eid av de regionale helseforetakene. Helseforetaket vil stå for koordinering av mye av den praktiske innføringen i sykehusene og i kommunehelsetjenesten. Forslaget til bevilgningsøkning er forutsatt å dekke de kostnadene som HDO-et har ved innføring av nødnett i kommunene.

Prostatasentra

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til opprettelse av prostatasentre.

Prostatakreft skiller seg fra mange andre kreftformer ved at ikke alle pasienter har behov for umiddelbar behandling og er på flere måter en særlig utfordring innen diagnostikk og valg av behandling. Prostatasentre vil kunne gi pasienter med symptomer på prostatakreft en rask avklaring av diagnose og god informasjon om videre oppfølging og behandling. Totalt foreslås det bevilget 10 mill. kroner fordelt med 4 mill. kroner til Helse Sør-Øst og 2 mill. kroner til hvert av de tre øvrige regionale helseforetakene.

Forskningsstudie av ipilimumab

Det foreslås 110 mill. kroner til gjennomføring av forskningsstudie av kreftlegemiddelet ipilimumab for å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke pasienter med føflekkreft medisinen er særlig virksom på.

Ipilimumab er et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, med begrenset effekt på sykdommen for de fleste pasientene. Basert på godkjent indikasjon er det anslått at om lag 100 personer i Norge årlig kan være aktuelle for behandling med ipilimumab. Formålet med studien er å dokumentere gode kliniske, genetiske eller biologiske markører som kan indikere hvilke pasienter som kan ha best effekt av medikamentet. Intensjonen er at disse pasientene, ikke hele pasientgruppen, i fremtiden skal tilbys medikamentet. Det skal gjennomføres en prospektiv følgeforskningsstudie over anslagsvis fem år. Studien vil omfatte pasienter med føflekkreft som kan ha nytte av denne medisinen og hvor behandlingen er innenfor godkjent bruksområde.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 248 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling og rehabilitering. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv. Disse medlemmer viser til at manglende plasser til akuttavrusning og behandling av rusmisbrukere fører til overdosedødsfall og til at mange mennesker går til grunne. Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig spesialisert behandling. Disse medlemmer vil understreke at det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må videre styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til tilleggsbevilgning til å forbedre IKT-systemene i sykehusene. Dette er forslag som disse medlemmer har tatt til ordet for en rekke ganger, og som ønskes velkommen. Disse medlemmer skulle likevel ønske seg en annen innretning på denne satsingen. Det er ingen god løsning på lang sikt å investere 10-talls mill. kroner i et IKT-system som har stort behov for utskiftning. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at man nå starter arbeidet for å kjøpe inn et nytt felles IKT-system for hele helsesektoren. Disse medlemmer mener et slikt system vil styrke pasientsikkerhet, kvalitet og effektiviteten i helsetjenesten. Disse medlemmer mener et slikt helhetlig system bør kjøpet inn av helsemyndighetene og pålegges spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og implementere. Bare på denne måten vil man etter disse medlemmers syn klare å få et system som er sømløst og som kan snakke sammen på tvers av helseforetak og på tvers av forvaltningsnivåene.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen oppretter en forskningsstudie knyttet til bruk av Ipilimumab. Disse medlemmer viser i den anledning til innlegg fra lederen av norsk onkologisk forening Andreas Stensvold i Dagens Medisin 10. april 2013. Der uttaler Stensvold at:

«Resultatene fra en norsk studie vil være til ingen, eller veldig liten nytte, fordi det er for få pasienter til at det kan konkluderes med sikkerhet. Jeg understreker viktigheten av å koble seg på en pågående internasjonal studie, hvor det så langt er inkludert cirka 200 av totalt 1 800 pasienter. Vi må sørge for at pasientene innlemmes i fase IV-multisenterstudien, og ikke kjøre vår egen norske studie.»

Disse medlemmer deler denne bekymringen, og mener i likhet med Stensvold at denne studien heller bør inngå i en internasjonal studie. Disse medlemmer vil likevel oppholde bevilgingen som regjeringen foreslår for å sikre at norske pasienter får tilgang til denne behandlingen.

Disse medlemmer viser til at dagens finansieringsordning gjør at helseforetakene må gå med solide overskudd for å finansiere investeringer. Dette er ressurser som kunne vært brukt til pasientbehandling dersom det var egne investeringsmidler tilgjengelig. Det er etter disse medlemmers syn viktig at flest mulig blir behandlet raskt, og vil derfor øremerke midler til investeringer. Disse medlemmer prioriterer investeringer i et nytt felles IKT-system for helse helsesektoren, investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og i nye sykehusbygg. Disse medlemmer foreslår derfor å slette 500 mill. kroner av sykehusenes gjeld slik at helseforetakene kan benytte det økte handlingsrommet til nye investeringer.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke helsetilbudet til landets veteraner. Disse medlemmer mener dialogen mellom helsetjenesten og veteranenes organisasjoner må bli bedre og at ulike samarbeidsmodeller og tilbud bør bygges ut for å bedre tilbudet til landets veteraner. Det vises i den sammenheng til Innst. 11 S (2012–2013) der disse medlemmer foreslo å bevilge penger til ulike veterantiltak.

Luftambulanse

Disse medlemmer er bekymret over den lave luftambulansetjenesten over hele landet. Disse medlemmer peker på at dette er en aktuell problemstilling både i Harstad-regionen, i Telemark og i Helse Fonna. Disse medlemmer mener det er behov for en vesentlig styrking av denne tjenesten. Dette er spesielt viktig i områder mer store avstander som bidrar til lange utrykningstider med ordinær ambulanse. Disse medlemmer mener videre at de pre-hospitale tjenestene må sees på i sammenheng med endringer i sykehusstruktur.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å senest i forbindelse med statsbudsjett for 2014 sikre utbygging av kapasitet og bedre dekning av luftambulansetjenesten over hele landet.»

Disse medlemmer viser til partiets styrking av postene 72–76, og mener dette kan finansieres gjennom styrkingen av disse rammene.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å øke bevilgningene til akuttavrusning og rusbehandling med til sammen 75 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner fordeles på postene 72–75 under, jf. omtale og felles forslag med de øvrige opposisjonspartier.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 283 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.2 Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 81 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 81,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at helseforetakene har uforholdsmessig høye kostnader til konsulentbruk. I 2011 brukte de fire regionale helseforetakene samlet over 861 mill. kroner til dette. Disse medlemmer mener det er rom for å stramme inn på konsulentbruken og heller overføre noe av disse midlene til økt pasientbehandling. Disse medlemmer mener i tillegg det er behov for å redusere de lange ventelistene på behandling. Ved utgangen av 2012 sto over 279 000 pasienter på venteliste for behandling i norske sykehus. I tillegg er det lange ventelister i rus og psykiatri. Disse medlemmer viser i den anledning til at en samlet komité i Innst. 207 S (2012–2013) sto bak følgende merknad:

«Komiteen ber om at hele kapasiteten ved private og ideelle behandlingstiltak som har avtale med helseforetak, ikke bare det volumet som er omfattet av avtalen med helseforetaket, gjøres tilgjengelig for fritt sykehusvalg.»

Disse medlemmer mener dette forplikter stortinget til å stille nødvendige ressurser til rådighet for at helseforetakene skal klare dette i praksis. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 150 mill. kroner samlet for alle helseforetakene.

For helse Sør-Øst utgjør dette en styrking på 81 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Sør-Øst RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 21,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.3 Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler, og viser videre til forslag fremmet under post 72 om å be regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 28,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtale under post 72 over vedrørende økt pasientbehandling.

For Helse Vest utgjør dette en styrking på 28,4 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Vest RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 7,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.4 Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler, og viser videre til forslag fremmet under post 72 om å be regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 21,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtale under post 72 over vedrørende økt pasientbehandling.

For Helse Midt-Norge utgjør dette en styrking på 21,5 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Midt-Norge RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 5,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.5 Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler, og viser videre til forslag fremmet under post 72 om å be regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 19,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 19,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til viser til omtale under post 72 over vedrørende økt pasientbehandling.

For Helse Nord utgjør dette en styrking på 19 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Nord RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 5,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.6 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,1 pst. fra 2011 til 2012 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2011. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud, anslått til å utgjøre 0,8 pst. av aktiviteten. Endelig aktivitet i 2011 ble om lag 0,5 pst. høyere enn anslått, slik at det samlet ble lagt til rette for et aktivitetsnivå i sykehusene i 2012 som er 0,2 pst. lavere enn faktisk nivå i 2011. Faktisk aktivitet i 2012 viser en aktivitetsvekst på 1,9 pst. fra endelig nivå 2011, noe som er 2,1 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i aktivitetsbestillingen til de regionale helseforetakene. Dette er noe lavere enn lagt til grunn etter andre tertial 2012. Analyser tilsier at enhetsprisen for antall DRG-poeng er fastsatt 0,3 pst. eller 115 kroner for lavt i 2012.

Når veksten i 2012 fordeles på aktivitet med henholdsvis 40 og 20 pst. ISF-refusjon tilsier dette et økt bevilgningsbehov for ISF i 2012 på 210 mill. kroner. I tillegg kommer 50 mill. kroner som følge av at enhetsprisen er fastsatt for lavt, til sammen 260 mill. kroner. Dette er om lag 20 mill. kroner lavere enn det som er lagt til grunn basert på aktivitetstall per andre tertial. Det vises til Prop. 22 S (2012–2013), jf. Innst. 139 S (2012–2013), hvor bevilgningen for 2012 ble økt med 278 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2012 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2012 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2013.

Faktisk aktivitet i 2012 tilsier at kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er 5,1 mrd. kroner. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Det er variasjoner mellom kommunene. Om lag halvparten av kommunene har lavere utgifter til kommunal medfinansiering enn det andelen av det overførte beløpet på 5 mrd. kroner skulle tilsi.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør innføres en endring i regelverket for den innsatsbaserte finansieringen slik at pasienter som av det offentlige helsevesenet blir forespeilet lang ventetid for en planlagt operasjon eller pasientbehandling, får adgang til å disponere de statlige penger som ligger i ISF-betalingen for nevnte behandling. Dette kan legges til grunn for å finansiere tilsvarende operasjon/behandling ved et privat sykehus i Norge eller et sykehus i utlandet.

Disse medlemmer mener man ser for isolert på kostnadene i helsetjenesten. Disse medlemmer mener at kostnaden ved å gjennomføre en behandling er den samme uavhengig av tidspunkt dette skjer på. Imidlertid er kostnaden ved å vente betydelig. Mange mottar sykepenger eller andre offentlige ytelser i venteperioden, i tillegg kommer produksjonstapet i bedriftene som følge av sykefravær. Disse medlemmer viser også til at man i påvente av behandlingen tradisjonelt forbruker andre offentlige helsetjenester mens man venter. Eksempler på dette er legemiddelbruk, fysioterapi, ergoterapi og en rekke andre tjenester. Disse medlemmer mener derfor det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere ventetidene for pasientbehandling. Bruk av ledig kapasitet gjennom ISF-ordningen må derfor sees på som en utgift til innteksts erverv.

Det har tidligere vært hevdet fra ulike helseministre at private sykehus bare ville tilby de mest lønnsomme behandlingene/operasjoner. I regelverket for Innsatsstyrt finansiering (IS-2041) for 2013 er det imidlertid nøye beskrevet at DRG-poengene (eller betalingsprisene) reguleres årlig av helsemyndighetene basert på et datagrunnlag og rapporter om kostnadene ved de ulike operasjoner/behandlinger. Disse medlemmer viser til at det følger av systemet at dersom noen behandlinger er mer lønnsomme enn andre, så er det prisene eller antall DRG-poeng ved behandlingen som må justeres. Per definisjon vil alle behandlinger/operasjoner være like lønnsomme hvis de over 800 priser eller DRG-poenger for ulike operasjoner/behandlinger som er inntatt i regelverket for innsatsstyrt finansiering er fastsatt korrekt. Disse medlemmer viser i den sammenhengen til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om en årlig gjennomgang av DRG-systemet for å rette opp i eventuelle skjevheter som helseministeren hevder eksisterer.

Systemet er også slik at de ulike priser automatisk justeres i takt med kostnadsutviklingen årlig fordi enhetsprisen per DRG-poeng som staten betaler til sykehusene for den aktivitetsbaserte behandlingen, justeres årlig.

En slik ordning vil heller ikke kreve noen endring i statsbudsjettbehandlingen fordi ISF-betalingssystemet er inkorporert allerede som en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer viser til at alle medlemmer av vårt felles forsikringsselskap Folketrygden har betalt både helsepremie og pensjonspremie, og disse fremstår som en forsikringspremie som gir rettigheter. Disse medlemmer mener man kan dra paralleller til øvrige forsikringsordninger. Eksempelvis ville en kaskobilforsikringstager som ble innblandet i en bilulykke protestert voldsomt hvis forsikringsselskapet nektet å utbetale forsikringstaksten fordi selskapet ville ha reparert bilen i et verksted med 8 måneders ventetid. Vedkommende ville forlangt takstsummen utbetalt for å kjøpe reparasjonen i et annet verksted med kort ventetid.

Disse medlemmer mener derfor at det bør innføres en ordning der stykkprisbetalingen fastsatt i ISF-systemet for de konkrete operasjoner og behandlinger kan disponeres som betaling for operasjoner/behandlinger i godkjente private sykehus i Norge og sykehus i utlandet når slik behandling/operasjon er dokumentert utført.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre en ordning som ivaretar at retten til å disponere beløpet i DRG-poengregelverket tildeles den enkelte pasient som betaling til privat sykehus i Norge eller sykehus i utlandet etter dokumentert gjennomført operasjon/behandling.»

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.7 Post 77 Poliklinisk virksomhet

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 var det lagt til rette for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 6,5 pst. fra 2011 til 2012 basert på regnskapstall per mai 2011. Utbetalingene gjennom 2012 viste seg å bli høyere enn dette. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 22 S (2012–2013) ble derfor bevilgningen økt med 60 mill. kroner. Endelige tall for hele 2012 viser at utbetalingene ble 18 mill. kroner lavere enn anslått i Prop. 22 S (2012–2013).

I saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn en vekst på 6,5 pst. for poliklinisk virksomhet basert på regnskapstall per mai 2012, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7.13.8 Post 82 Investeringslån, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er store behov for nye investeringer i helseforetakene. Ved å la sykehusene/helseforetakene få låne en større andel av investeringen fra staten, mener disse medlemmer at utbygging kan skje raskere og det vil gi større rom for å planlegge mer langsiktig. For å unngå at realisering av større utbyggingsprosjekter går ut over driften vil disse medlemmer øke låneandelen for større investeringer fra 50 pst. til 70 pst.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 16 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.9 Post 84 (Ny) Rentekompensasjon IKT-investeringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er behov for en moderne IKT-infrastruktur både i sykehusene og i kommunene som gjør det mulig å samhandle bedre om pasientene. Disse medlemmer mener derfor at det må etableres en låneordning for investering i IKT-infrastruktur i helseforetakene og kommunene. Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren, er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner følges av elektronisk pasientinformasjon. Disse medlemmer mener valg av IKT-løsninger må styres nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til en rentekompensasjonsordning. Låneordningen omfatter 10 mrd. over 5 år og starter med 2 mrd. i 2013.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.10 Post 95 Gjeldssletting helseforetak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens finansieringsordning gjør at helseforetakene må gå med solide overskudd for å finansiere investeringer. Dette er ressurser som kunne vært brukt til pasientbehandling dersom det var egne investeringsmidler tilgjengelig. Det er etter disse medlemmers syn viktig at flest mulig blir behandlet raskt, og vil derfor øremerke midler til investeringer. Disse medlemmer prioriterer investeringer i et nytt felles IKT-system for helsesektoren, investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og i nye sykehusbygg. Disse medlemmer foreslår derfor å slette 500 mill. kroner av sykehusenes gjeld slik at helseforetakene kan benytte det økte handlingsrommet til nye investeringer.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring: