4.7.30.1 Beslutningsstøtteverktøy for pasienter

Sammendrag

Det vises til at det under kap. 781 post 79 er bevilget 2 mill. kroner til beslutningsstøtteverktøy for pasienter slik at pasienter sammen med helsepersonell kan treffe valg som er i tråd med deres verdier og preferanser. Pasient- og brukerorganisasjoner kan bidra til kvalitetsorientering og brukerorientering i større grad enn i dag, jf. Meld. St. 10 (2012–2013) Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Midlene tildeles Kreftforeningen, som i samarbeid med Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret skal utvikle og implementere verktøy for å hjelpe pasienter og brukere til aktiv medbestemmelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7.30.2 Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis

Sammendrag

I deler av befolkningen har det de senere årene oppstått bekymring for stråling fra mobiltelefoner, sendestasjoner i mobilnett og trådløse nettverk. Alle radiobaserte teknologier bruker elektromagnetiske felt for å sende signaler. Både sentrale og lokale myndigheter kommer fra tid til annen i berøring med problemstillingen som bygningseier, arbeidsgiver, planmyndighet eller som ansvarlig for skole, helse eller andre sektorer. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7.30.3 Evaluering av bioteknologiloven

Sammendrag

Bioteknologiloven (lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.) regulerer blant annet assistert befruktning, tidlig ultralyd og andre former for fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser som gir informasjon om risiko for framtidig sykdom og genterapi. Virksomheter som ønsker å tilby behandling eller diagnostikk som omfattes av loven, må være godkjent av Helsedirektoratet for dette og skal rapportere om sin virksomhet til direktoratet.

I forbindelse med vedtakelse av dagens bioteknologilov, ba Stortinget regjeringen om å evaluere loven og dens virkeområde etter fem års praktisering (jf. Innst. O. nr. 16 (2003–2004 )). Bioteknologiloven trådte delvis i kraft 1. januar 2004, og var i sin helhet trådt i kraft 1. januar 2005.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med vedtakelse av dagens bioteknologilov, som trådte i kraft 1. januar 2005, ba om en evaluering av loven og dens virkeområde etter fem års praktisering (Innst. O. nr. 16 (2003–2004)) Disse medlemmer har merket seg at regjeringen nå omtaler dette anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett, men merker seg også at regjeringen ikke fremmer egen stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven. Disse medlemmer mener Stortingets klare intensjon er at bioteknologiloven med jevne mellomrom skal evalueres i form av en stortingsmelding slik at komplekse problemstillinger kan diskuteres i en større sammenheng. Den siste helhetlige stortingsmeldingen ble behandlet av Stortinget i 2002/2003 og meldingen ble lagt frem av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener hele forberedelsen til en slik stortingsmelding nå er gjennomført og forventer at regjeringen kommer til Stortinget snarlig med egen melding om bioteknologi. I den sammenheng viser disse medlemmer til Stortingets trontaledebatt den 5. oktober 2012 der stortingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet uttalte:

«Stortinget har vedteke at bioteknologilova skal evaluerast. Arbeidet er på gang. Forslag til endring i bioteknologilova er grundig debattert i media i det siste. Det er forslag som inneber store verdimessige problemstillingar. (...)

Eg er glad for at Senterpartiet har bidrege til at vi no får ei stortingsmelding om dette, og at vi får høve til ein slik debatt. Vi må i den debatten ha respekt for at dette er ei vanskeleg politisk sak og eit vanskeleg politisk område, der vi ser skiljelinjer i posisjon, i opposisjon og i fagmiljøet.»