Departementet foreslår at skattekontoret skal
få heimel i likningslova til å endre eit vedtak i ei endringssak
til fordel for skattytaren under den førebuande klagesakshandsaminga.
Etter gjeldande rett må skatteklagenemnda avgjere saka sjølv om
skattekontoret meiner at skattytaren skal få medhald i klagen. Føremålet
med forslaget er å redusere talet på saker for skatteklagenemnda.
Forslaget kan også føre til kortare sakshandsamingstid i saker der
skattekontoret gir skattytaren medhald i klagen.
Den foreslåtte føresegna er forma etter mønster frå
forvaltningslova § 33 andre ledd andre punktum. Det gir skattekontoret
den same heimelen til å endre vedtaket sitt i saker det førebur
for skatteklagenemnda som i saker for Klagenemnda for meirverdiavgift.
Departementet foreslår i tillegg ei endring
i føresegnene om sakskostnader for at skattytaren skal ha same rett
til å få dekt slike kostnader når skattekontoret gjer om vedtaket
som når skatteklagenemnda gir han eller ho medhald i klagen.
Forslaga i dette kapittelet fører til endringar
i likningslova §§ 9-8 og 9-11.
Statistikk frå Skattedirektoratet viser at skatteklagenemnda
i 2012 handsama 3 507 klagesaker. Skattytaren fekk fullt medhald
i 888 av sakene og delvis medhald i 633 saker. Dei tilsvarande tala
for 2010 og 2011 var 3 712 og 3 829 klagesaker, der skattytaren
fekk fullt medhald i 694 og 982 saker og delvis medhald i 767 og
685 saker.
Det er grunn til å tru at i ein vesentleg del
av dei sakene der skattytaren fekk medhald, var vedtaket frå skatteklagenemnda
i samsvar med innstillinga frå skattekontoret.
Fleire grunnar talar for at skattekontoret bør kunne
fatte vedtak til fordel for skattytaren under den førebuande klagesakshandsaminga.
For det første vil talet på saker som skatteklagenemnda skal avgjere,
bli redusert. Skatteklagenemnda treng ikkje handsame saker der skattekontoret meiner
at skattytaren bør få medhald i klagen. Nemnda kan dermed konsentrere
seg om dei sakene der skattekontoret og skattytaren ikkje er einige
om løysinga. For det andre er det grunn til å tru at arbeidsbøra
til skattekontoret vil bli mindre om det sjølv kan avgjere saka.
Skattekontoret slepp å lage innstilling til nemndsvedtak. Vedtaket
frå skattekontoret vil i mange høve vere kortare enn eit nemndsvedtak,
mellom anna fordi saksforholdet er kjent frå før både for skattekontoret
og skattytaren. For det tredje vil det også for skattytaren vere
ein fordel om skattekontoret får heimel til å avgjere saka fordi
sakshandsamingstida vil bli kortare som følgje av at skattekontoret
ikkje må sende saka til nemnda.
Departementet kjenner til at behovet for at
skattekontoret skal kunne avgjere klagesaker i praksis til ein viss
grad blir dekt ved at skattekontoret sjølv tek sakene opp til endring
etter likningslova § 9-5 nr. 1 bokstav b. For at det skal vere høve til
å bruke denne heimelen er det likevel eit vilkår at det faktiske
grunnlaget for vedtaket som blir endra, var uriktig eller ufullstendig.
Dette vilkåret vil ikkje vere oppfylt i alle saker der skattytaren
får medhald i klagen. Når skattekontoret tek saker opp til endring,
har skattytaren heller ikkje høve til å få dekt sakskostnadane sine
fordi det etter likningslova § 9-11 er eit krav om at det er skatteklagenemnda
som endrar vedtaket til fordel for skattytaren.
Alle høyringsinstansane som har uttala seg i
saka, er positive til at skattekontoret skal få heimel til å gjere
om vedtak det sjølv har fatta til fordel for skattytaren. Fleire
av instansane viser til dei nemnde grunnane som grunnlag for synet
sitt. Den Norske Advokatforening uttalar i tillegg at forslaget
vil lette sakshandsaminga i skattesaker og dermed styrkje rettstryggleiken
til skattytaren.
Departementet går derfor inn for at skattekontoret
skal få heimel til å endre vedtaket sitt til fordel for skattytaren
under den førebuande klagesakshandsaminga for skatteklagenemnda. Departementet
foreslår å gjennomføre lovendringa ved at det i likningslova § 9-8
nr. 1 andre punktum blir teken inn ei føresegn om at skattekontoret
kan avgjere klagar etter § 9-2 nr. 1 bokstav b. Føresegna vil vere
eit unntak frå § 9-8 nr. 1 første punktum som fastset at saker som
blir tekne opp til endring etter §§ 9-2 og 9-5, skal avgjerast av
det organet som er nemnd i desse føresegnene. Som tidlegare nemnt
følgjer det av § 9-2 nr. 1 bokstav b at skattytaren kan klage vedtak
frå skattekontoret inn for skatteklagenemnda.
Den foreslåtte føresegna er forma etter mønster frå
forvaltningslova § 33 andre ledd andre punktum. Forvaltningslova
gjeld i dag utfyllande i saker om meirverdiavgift, jf. meirverdiavgiftslova
§ 13-1. Skattekontoret får dermed den same heimelen til å fatte
vedtak under handsaminga av skattesaker som i saker det førebur
for Klagenemnda for meirverdiavgift. Det er grunn til å tru at dette
vil gjere skattekontoret si handsaming av saker som både gjeld skatt
og meirverdiavgift, meir effektiv.
Det følgjer av likningslova § 9-11 nr. 1 første punktum
at skattekontoret skal tilkjenne skattytaren sakskostnader når skatteklagenemnda endrar
ei likningsavgjerd til fordel for skattytaren. Høvet til å få dekt
sakskostnader bør vere den same når skattekontoret gjer om vedtaket
sitt under den førebuande klagesakshandsaminga. Departementet gjekk
derfor i høyringsnotatet inn for ei endring i § 9-11 nr. 1 andre
punktum for at det skal vere heimel til å tilkjenne sakskostnader i
desse sakene. Gjeldande andre punktum blei foreslått flytta til
nytt tredje punktum med ei endring i utforminga slik at det også
gjeld vedtak frå skattekontoret.
Bedriftsforbundet, Norges Autoriserte Regnskapsføreres
Forening og Skattedirektoratet støttar forslaget. Ingen andre høyringsinstansar
har hatt merknader.
Departementet held i proposisjonen her fast
på forslaget frå høyringsnotatet. Dei generelle vilkåra i § 9-11
om at skattytaren sjølv må setje fram krav om sakskostnader, at
kostnadene må vere vesentlege, pådratte med god grunn og at det
ville vere urimeleg om skattytaren måtte dekke dei sjølv, skal gjelde
også når skattekontoret gjer om vedtak under den førebuande klagesakshandsaminga.
Departementet legg til grunn at forslaget samla sett
ikkje vil ha store økonomiske og administrative følgjer for skatteetaten
eller skattytarane.
Forslaget vil redusere dei ressursane som skatteetaten
må bruke til å handsame klagar på vedtak frå skattekontoret. For
det første vil skatteklagenemnda få færre saker til handsaming.
For det andre er det grunn til å tru at skattekontoret i mange saker
vil bruke mindre tid på sjølv å fatte vedtak enn å lage innstilling
til vedtak i skatteklagenemnda.
Forslaget vil venteleg føre med seg at sakshandsamingstida
blir kortare i saker der skattekontoret gir skattytaren medhald
i klagen.
I saker der skattekontoret berre gir delvis
medhald i klagen og skattytaren vel å bringe saka vidare til skatteklagenemnda,
vil den samla ressursbruken hos skatteetaten og skattytaren i einskilde
saker kunne bli noko større enn i dag.
Vilkåra for å tilkjenne sakskostnader vil vere
dei same anten det er skatteklagenemnda eller skattekontoret som
har gitt skattytaren medhald. Departementet reknar derfor med at
forslaget om at skattytaren skal få dekt sakskostnader når skattekontoret
endrar vedtaket sitt, verken vil ha økonomiske følgjer for det offentlege
eller skattytarane.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig å styrke skattyters stilling. Disse medlemmer har
derfor gjennom en årrekke tatt til orde for at norske myndigheter
må forlate prinsippet i skattesaker om at skattemyndighetene har
rett og skattyter tar feil. Disse medlemmer vil særlig
vise til representantforslaget i Dokument 8:17 S (2010–2011) om
å bedre rettssikkerheten for skattyter. Disse medlemmer er
positive til skattekontoret skal kunne fatte vedtak i saker der
skattekontoret mener at skattyteren skal få fullt medhold i klagen. Disse
medlemmer støtter også at skattekontoret skal kunne fatte
vedtak i saker der skattekontoret mener at skattyteren skal få delvis medhold
i klagen, men understreker at det er viktig at skattyteren får fullgod
informasjon om muligheten til å klage på nytt eller opprettholde klagen. Disse
medlemmer vil understreke at poenget ikke skal være at skatteetaten
skal kunne teste ut svake og uklare regler med skattyter som motpart
i rettsapparatet. Disse medlemmer vil også understreke
at det er uakseptabelt hvis skattemyndighetene setter korte tidsfrister
når de forlanger besvarelse av et forhold, mens de selv til tider
tar seg meget god tid til å svare skattyter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre støtter forslaget om at skattekontoret skal få
hjemmel til å endre sitt vedtak til fordel for skattyter under den
forberedende behandling av en klagesaksbehandling. Disse
medlemmer støtter også forslaget når skattyter bare får delvis
gjennomslag for sin klage og forutsetter at den opprinnelige klagen
kan brukes som grunnlag dersom skattyter opprettholder klagen på
de delene av klagen der han ikke får medhold. At skattekontorene
også får myndighet til å tilkjenne skattyter saksomkostninger når
de innfrir klage, er en selvfølgelig del av lovendringen som foreslås.
Disse medlemmer vil minne om
at skattyters rettssikkerhet har vært et tema oppe til debatt helt
siden NOU 2009:4 «Tiltak mot skatteunndragelser» fra det såkalte
Skatteunndragelsesutvalget ble offentliggjort, første gang gjennom en
interpellasjon fra Høyre den 25. mai 2010, men også bl.a. i Dokument
8:1 S (2012–2013). Disse medlemmer ser forenklet
behandling av klagesaker der skattekontoret gir klager medhold som
et lite skritt i riktig retning. Dette vil gi skatteklagenemndene
bedre mulighet til en grundig behandling av de sakene der uenigheten
mellom skattekontoret og skattyter opprettholdes. Forslaget bedrer
imidlertid ingenting ved de prinsipielle innvendinger disse
medlemmer har hatt mot selve klageprosessen og skattyters mulighet
til å fremme sin egen sak for skatteklagenemndene.