Fellesskapet eig ressursane på norsk sokkel,
og inntektene frå petroleumsverksemda er viktige for langsiktig
finansiering av velferdssamfunnet. Petroleumsskattesystemet skal
sikre at den ekstraordinære avkastinga, grunnrenta, kjem det norske
folk som eigar av ressursane til gode. Effektiv skattlegging i næringar
med ekstraordinær avkastning gjer det dessutan mogeleg å redusere vridande
skattar i andre sektorar. Dermed kan ein redusere det samfunnsøkonomiske
tapet knytt til skattlegging. Ein nøytral grunnrenteskatt vil ikkje
påverke tilpassinga til verksemdene. Då vil ressursar som er lønsame
for samfunnet òg vere lønsame for selskapa etter skatt, samtidig
som ulønsame investeringar også vil vere bedriftsøkonomisk ulønsame.
Regjeringa foreslår å redusere satsen i friinntekta
i særskatten frå 7,5 pst. til 5,5 pst. av kostpris for driftsmiddel
som blir avskrivne under petroleumsskattelova § 3 b (produksjonsinnretningar og
røyrleidningar). Departementet foreslår at reduksjonen i friinntektssatsen
skal tre i kraft med verknad for kostnader til erverv av driftsmiddel
pådratt frå og med 5. mai 2013, då forslaget blei kunngjort. Kostnader
pådratt før denne datoen, skal framleis nytte gjeldande friinntektssats
for resten av friinntektsperioden.
Ved realisasjon og uttak av driftsmiddel bør
det vere symmetri i skattehandsaminga hos kjøpar og seljar. Det
blir derfor gjort framlegg om ei tilsvarande endring av satsen til
5,5 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon mv. av driftsmiddel.
Departementet foreslår ei overgangsføresegn som
inneber at endringa ikkje skal gjelde kostnader pådratt til driftsmiddel
omfatta av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg
og drift (PAD) mottatt av Olje- og energidepartementet før 5. mai
2013. Vidare skal endringa ikkje gjelde for kostnader pådratt til
driftsmiddel omfatta av søknad om fritak for eller skriftleg underretning
(søknad) om vesentleg avvik eller endring av føresetnadene for tidlegare
PUD eller PAD mv., mottatt av Olje- og energidepartementet før 5. mai
2013. Overgangsføresegna gjeld berre kostnader pådratt seinast året
for faktisk produksjonsstart for førekomsten, eller driftsstart
for innretninga.
Reduksjonen av friinntektssatsen til 5,5 pst.
vil anslagsvis auke skatteinntektene frå petroleumsverksemda med
om lag 70 mrd. kroner målt som noverdi over perioden 2013–2050.
Den delen av investeringar som selskapa dekkjer etter skatt, aukar.
Lønsame investeringar vil framleis vere lønsame for selskapa etter
skatt. Endringa i friinntektssatsen har avgrensa administrative
effektar. Overgangsføresegna kan derimot innebere meirarbeid for
selskapa og likningsstyringsmaktene nokre år framover.
Departementet viser til forslag til endring
i petroleumsskattelova § 5 fjerde og femte ledd og forslag til ikraftsetjing-
og overgangsføresegn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til regjeringens forslag om å sette ned satsen
i friinntekten fra 7,5 pst. til 5,5 pst. Den samlede friinntekten
reduseres dermed fra 30 pst. til 22 pst.
Flertallet viser til at ressursene
på sokkelen tilhører folket i Norge. Petroleumsskatten skal sørge
for at når verdiene tas opp, tilfaller grunnrenten (den ekstraordinære
avkastningen) eieren, det norske fellesskapet. Samtidig skal systemet legge
til rette for lønnsomme investeringer. Disse hensynene balanseres
godt gjennom den norske petroleumsskatten.
Flertallet understreker at Norge,
bedre enn de fleste andre land, har sørget for at de store verdiene
fra naturressursene har tilfalt fellesskapet, samtidig som vi har
sikret et investeringsvennlig regime. Den moderate innstrammingen
i friinntekten som regjeringen foreslår, endrer ikke dette bildet.
Dette er en mindre justering av en skjevhet som har gjort at staten
har dekket en for stor del av kostnadene ved investeringer på sokkelen.
Etter forslaget må selskapene ta en noe større del av kostnadene
ved investeringer.
Flertallet vil understreke at
stabilitet og forutsigbare rammevilkår er en styrke for det norske
petroleumsskattesystemet. Hovedtrekkene i petroleumsskattesystemet
har ligget fast siden 1992 og gjør det fortsatt. Hensynet til stabilitet kan
imidlertid ikke stå i veien for endringer i lys av utviklingen i
sektoren og forbedringer av systemet. Hensikten med petroleumsskattesystemet er
først og fremst å sørge for at grunnrenten (den ekstraordinære fortjenesten)
i stor grad tilfaller fellesskapet. Flertallet viser
til at denne justeringen som foretas ikke rokker ved petroleumsskattesystemet.
Det vil fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime på norsk
sokkel.
Flertallet har merket seg gjennom
høringen og i mediene at en rekke av aktørene som rammes etterlyser
en bred faglig utredning og muligheter for involvering. I den sammenheng
viser flertallet til at problemstillingen er velkjent, drøftet
og analysert av flere regjeringer, men at det først er nå det blir
gjennomført.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener endringen over tid, sammen med vekstpakken for fastlandet,
vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett
for 2014 om en grundig vurdering av konsekvensene av regjeringens
forslag om endring av friinntekten i kombinasjon med økt særskatt og
en vurdering av andre forslag som kan øke utvinningsgraden for felt
i drift.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensikten med friinntekten er å skjerme investeringer med
normal lønnsomhet fra særskatt. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag reduserer lønnsomheten av fremtidige
prosjekter, og vil ramme marginale felt. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag vil påvirke aktivitetsnivået 20–30 år fram
i tid, på samme måte som beslutninger og funn i de foregående tiårene
har vært avgjørende for aktivitetsnivået i dag. For å opprettholde produksjonen
i fremtiden er det nødvendig å investere i dag. Disse medlemmer viser
til Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) om skatte- og avgiftsopplegget 2005
der det står følgende:
«Departementet foreslår at friinntekten gis en raskere
fradragsprofil, ved at den settes til 7,5 pst. i fire år i stedet
for 5 pst. i 6 år. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld.
nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004). Samlet
friinntekt skal fortsatt utgjøre til sammen 30 pst. av investeringen.
Endringen vil bedre lønnsomheten etter skatt av investeringer bl.a.
i haleproduksjon og økt utvinning.»
Disse medlemmer mener at det
i årene fremover fortsatt vil være viktig å sørge for bedre lønnsomhet
etter skatt av investeringer, bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning. Disse
medlemmer mener videre at det er viktig med stabile rammebetingelser
for næringslivet, og at det er skadelig med vedtak som reduserer
lønnsomheten av fremtidige prosjekter. Disse medlemmer vil
derfor gå imot regjeringens endringsforslag i petroleumsskatteloven
§ 5 fjerde og femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser på petroleumsvirksomhetn og
de ringvirkninger den skaper som svært viktig. Olje og gass og den
virksomheten som er skapt rundt petroleumsvirksomheten er en vesentlig
bidragsyter til at norsk økonomi er i en særstilling både med hensyn
til aktivitet og finansiell stilling. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen nå er blitt så bekymret over kostnadsutviklingen
og todelingen av økonomien i Norge at umiddelbare endringer i petroleumsskattesystemet
gjennom endring av friinntekten er iverksatt. Disse medlemmer mener
at stabilitet og forutsigbarhet er en av Norges fremste konkurransefortrinn,
og er kritisk til mangelen på prosess mot næringen og grundig vurdering
av konsekvensene i forkant av beslutningen. Petroleumsvirksomhet
innebærer svært lang planleggings- og investeringshorisont, og endringer
av skattesystem er ikke egnet som finjustert konjunkturvirkemiddel.
Næringen har i møter med komiteen vist til at virkningene av innstrammingen
først får effekt om flere år, og endringene kunne dermed ha blitt
gjenstand for en høring eller diskusjon med næringen på forhånd
uten at det dermed hadde skapt tilpasningsmuligheter av betydning.
Disse medlemmer har merket seg
næringens sterke bekymring over at effektene av innstrammingene
ikke er tilstrekkelig belyst og forutsetter derfor at departementet
følger nøye med på aktivitetsnivået fremover. Det vil være naturlig at
det legges frem grundigere analyser av effektene på bl.a. haleproduksjon,
utnyttelse av eksisterende infrastruktur og økt utvinningsgrad fra eksisterende
felt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til
sine merknader og ambisjoner i Innst. 143 S (2011–2012).
Disse medlemmer merker seg overgangsordningen
som bl.a. sikrer at endringen ikke skal gjelde kostnader pådratt
til driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller
plan for anlegg og drift (PAD) mottatt av Olje- og energidepartementet
før 5. mai 2013. En overgangsregel som sikrer at de foreslåtte endringene
ikke får tilbakevirkende kraft, er riktig og viktig. Det betyr samtidig
at oljeselskapene vil måtte forholde seg til forskjellige skattesatser
avhengig av når beslutningen om utbygging ble tatt, i mange år fremover. Disse
medlemmer vil dermed også se det som naturlig om departementet
vurderer konsekvensene av å gi fremtidige utbygginger som i stor
grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, samme friinntektssats som
den som gjaldt før 5. mai 2013.
Disse medlemmer har merket seg
regjeringens tydelige argumentasjon for at samfunnsøkonomiske prosjekter
fortsatt vil være lønnsomme og at Norge fortsatt vil ha et investeringsvennlig
skatteregime i Nordsjøen. Disse medlemmer legger
da vekt på at endringen av friinntekt allerede er annonsert iverksatt
og at hensynet til stabilitet og forutsigbarhet da heller tilsier
at disse medlemmer ikke går imot regjeringens forslag,
men heller forutsetter en tett oppfølging av hvilke utslag disse
endringene gir.
Disse medlemmer merker seg også
at regjeringen i forbindelse med senkning av selskapsskatten fra
28 pst. til 27 pst. fra 1. januar 2014, vil foreslå at særskatten
økes fra 50 pst. til 51 pst. Disse medlemmer tar
dette som et varsel om en endring som vil få bred omtale når statsbudsjettet
fremlegges til høsten og ser det som naturlig at denne endringen
diskuteres da. Disse medlemmer vil be regjeringen
å komme tilbake i budsjettet for 2014 med en grundigere vurdering
av konsekvensene av regjeringens forslag om endring av friinntekten
i kombinasjon med en økt særskatt og en vurdering av andre forslag
som kan øke utvinningsgraden i felt i drift.