Eit avgiftssubjekt som ikkje har forretningsstad eller
heimstad i meirverdiavgiftsområdet skal registrere seg i Meirverdiavgiftsregisteret
ved representant.
Departementet legg fram forslag til endringar
i meirverdiavgiftslova som inneber at slike representantar ikkje
lenger skal vere ansvarlege for betaling av meirverdiavgift. Forslaget
gjeld berre dei tilfella der den næringsdrivande høyrer heime i
ein stat som Noreg har avtale med om utveksling av informasjon og
innkrevjing av meirverdiavgift.
Departementet vil òg oppheve gjeldande krav om
at ein skal sende salsdokument gjennom representant. Dette forslaget
krev endringar i meirverdiavgiftsforskrifta og bokføringsforskrifta.
Departementet tek sikte på å endre forskriftene frå 1. juli 2013
slik at endringane kan tre i kraft samtidig med den endring i meirverdiavgiftslova
som departementet foreslår her.
I høyringsnotatet blei det òg lagt fram forslag
om å oppheve kravet om at ein skal sende salsdokument gjennom representant.
Forslaget krev ikkje lovendring.
Høyringsfristen var 22. april 2013. Høyringsnotatet
blei sendt til 55 organisasjonar og instansar. 10 irekna instansar
som ikkje sto på høyringslista, har realitetsmerknader.
Meirverdiavgifta er ei generell avgift på forbruk som
skal leggjast på alle varer og tenester. Meirverdiavgifta utgjer
om lag 20 pst. av statens samla skatteinntekter og er såleis ei
viktig inntektskjelde for staten.
Det er særlege utfordringar når det gjeld å
krevje inn meirverdiavgifta frå utanlandske næringsdrivande som
ikkje er etablerte her i landet. Det er ønskjeleg å ha rettslege
verkemiddel som kan sikre at meirverdiavgifta blir rekna ut og innbetalt
i tråd med regelverket. Dette kan tale for at representantordninga
blir vidareført.
På den andre sida verkar ordninga i dag noko tungvinn
og gammaldags og kan føre til at ein som ikkje er etablert i Noreg
ikkje registrerer sin meirverdiavgiftspliktige omsetning i Noreg, noko
som ikkje er ønskjeleg. Ordninga inneber mellom anna kostnadar for
dei utanlandske næringsdrivande ved at dei kan måtte leige inn eit
norsk advokatfirma, revisjonsselskap e.l. som representant.
På bakgrunn av dette har departementet sett
i gang eit arbeid for å vurdere heile representantordninga. Dette
er eit arbeid som vil ta litt lengre tid, men som er prioritert.
Som ei mellombels løysing for å avhjelpe dei innvendingane som er nemnde
ovanfor og som er påpeikt av ESA, foreslår departementet enkelte
endringar slik at dagens ordning blir enklare. Endringane inneber lette
i representanten sitt ansvar og plikter. Endringane inneber ei modernisering
av regelverket slik at det òg blir enklare å praktisere for dei utanlandske
næringsdrivande.
Departementet foreslår å oppheve representanten
sitt ansvar for betaling av meirverdiavgift etter meirverdiavgiftslova
§ 11-1 tredje ledd. Forslaget om at representanten ikkje skal ha
ansvar for å betale meirverdiavgifta gjeld berre dersom norske styresmakter
har inngått avtale med den utanlandske næringsdrivande sitt heimland om
utveksling av opplysningar og gjensidig bistand om innkrevjing av
meirverdiavgift. Norske styresmakter har inngått slik avtale med
følgjande land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia,
Nederland, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia,
Tsjekkia og Malta. I dei tilfella Noreg har slike avtalar meiner
departementet at moglegheitene til å krevje inn avgifta er gode
nok slik at behovet for å gjere representanten ansvarleg ikkje er naudsynt.
Det er derfor ikkje grunn til å vidareføre kravet.
Forslaget inneber at det berre er den utanlandske næringsdrivande
som er ansvarleg for innbetaling av avgifta. Den norske representanten
vil ikkje lenger vere solidarisk ansvarleg for avgifta, og avgiftsstyresmaktene
kan ikkje krevje avgifta av denne. Lovforslaget inneber ei lemping
i representanten sine plikter slik at avgiftsstyresmaktene ikkje
kan krevje han for meirverdiavgifta. Dette gjer det mindre byrdefylt
å vere representant og inneber ei enklare ordning.
For avgiftsstyresmaktene vil det vere noko meir arbeidskrevjande
å krevje inn meirverdiavgift via bistandsavtale enn å krevje den
inn frå ein norsk representant, men etter gjeldande forvaltningspraksis
blir avgifta i første rekkje kravd inn frå den utanlandske næringsdrivande.
Forslaget vil derfor ikkje innebere store endringar i praksis når
det gjeld innkrevjing av avgifta.
NARF sine innvendingar gjeld i første rekkje forslaget
om å endre meirverdiavgiftsforskrifta slik at salsdokument ikkje
må sendast gjennom representant. Departementet viser til at avtale om
å vere representant er eit forhold mellom den utanlandske næringsdrivande
og den norske representanten. Representanten kan i avtalen krevje at
den utanlandske næringsdrivande framleis skal sende salsdokumentet
gjennom representanten. Departementet viser vidare til at i ei rekkje
tilfelle har det vist seg at kravet er umogleg eller tungvint å
oppfylle. Utanlandske næringsdrivande og deira representantar har
derfor bedt om at kravet blir oppheva. Departementet meiner derfor
at kravet ikkje bør vere fastsett i forskrift.
Det blir ikkje fremja forslag om endringar i
dei andre pliktene representanten har etter meirverdiavgiftslova,
meirverdiavgiftsforskrifta og bokføringsforskrifta. Dette inneber
at representanten framleis vil ha plikt til å rekne ut meirverdiavgift,
levere omsetningsoppgåve mv. Pliktene etter bokføringslova og bokføringsforskrifta
står òg ved lag.
Som nemnt vil departementet vurdere heile representantordninga.
Departementet viser til at fleire og fleire land ikkje lenger stiller
krav om at ein utanlandsk næringsdrivande har representant. Departementet
vil komme tilbake til saka.
Departementet viser til forslag til § 11-1 tredje ledd
nytt andre punktum i meirverdiavgiftslova.
Oppheving av representanten sitt ansvar for
betaling av meirverdiavgift kan redusere kostnadene ved å ha representant
for den utanlandske næringsdrivande. For avgiftsstyresmaktene vil dei
administrative kostnadene ikkje auke i særleg grad. Departementet
legg til grunn at forslaget ikkje har provenymessige konsekvensar.
Fleire høyringsinstansar meiner at betalingsansvaret
bør bli oppheva òg for krav som har oppstått før 1. juli 2013.
Departementet viser til at lovendringar som
hovudregel gjeld framover i tid. Dessutan held avgiftsstyresmaktene
seg i første rekkje til den utanlandske næringsdrivande. Departementet viser
òg til at når partane gjorde representantavtale, blei det lagt til
grunn at ansvaret gjaldt tilbake i tid. Departementet finn derfor
ikkje grunnlag for å oppheve representanten sitt ansvar tilbake
i tid.
Departementet foreslår at endringa i meirverdiavgiftslova
tek til å gjelde 1. juli 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at merverdiavgiftsreglene ikke er en del av EØS-avtalen, og
at Norge ikke er bundet av bestemmelsene i merverdiavgiftsdirektivet
2006/112/EC. Samtidig er harmonisering av merverdiavgiftsregelverket
viktig for at det indre markedet fungerer, og for å unngå konkurransevridninger
innad i markedet. Disse medlemmer viser til at ESA
har påpekt at det er en begrensning av de grunnleggende friheter
å kreve at utenlandske virksomheter skal oppnevne en representant
som er solidarisk ansvarlig for at merverdiavgift blir beregnet
og betalt. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens
forslag, og mener at man på sikt bør legge opp til en ordning som
harmonerer med representantordningen hos Norges naboland.