2.1 Nye prosjekter for godkjenning (kapittel 1710)

2.1.1 Bardufoss – helikopterbase

Komiteen viser til at det ved behandlingen av St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), ble vedtatt at 334-skvadronen, 337-skvadronen og 339-skvadronen skulle organiseres under felles ledelse på Bardufoss. Det vises videre til at det i Prop. 73 S (2011–2012) ble lagt til grunn at Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre.

Komiteen merker seg at prosjektet omfatter nye hangarer, kontor og oppstillingsplasser for helikopter i tilknytning til eksisterende helikopterbase på Bardufoss. Komiteen støtter etableringen av helikopterbasen innenfor en kostnadsramme på 512 mill. kroner, og merker seg at totalprosjektet inkludert de prosjekter som blir gjennomført innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter, er beregnet til om lag 600 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at det må stilles til rådighet nødvendige ressurser for å fylle Bardufoss sin rolle som hovedbase for Forsvarets helikoptre, og at organiseringen må sikre at hovedbasen på Bardufoss blir den reelle ledelsen for alle helikopterskvadronene. Komiteen forutsetter at Stortinget holdes orientert om størrelsen på støtte- og basefunksjoner for samtlige detasjement underlagt Bardufoss.

2.1.2 Bardufoss – fornying og økning av kapasiteten til infrastrukturen i Rusta leir

Komiteen merker seg at Forsvaret legger opp til en samling av virksomheten i Rusta leir på bakgrunn av en helhetlig gjennomføringsplan for Bardufoss, og at det er behov for oppdatering og fornying av eksisterende infrastruktur i leiren. Komiteen merker seg at prosjektet omfatter en total fornying og økning av kapasiteten på vann, avløp, overvann, lavspent, høgspent og tele/data i bakken. Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 172 mill. kroner

2.1.3 Haakonsvern – etablering av helikopterKorr Innst 475 Ldetasjement

Komiteen viser til at Stortinget i Prop. 1 S (2010–2011) ble informert om at Haakonsvern ble valgt som beste alternativ for å plassere et helikopterdetasjement i Sør-Norge for å støtte Kystvakten og fregattvåpenet. Komiteen viser videre til at det i Prop. 1 S (2010–2011) ble informert om at detasjementet på Haakonsvern vil kunne operere seks NH90-helikoptre med en total bemanning på om lag 60 personer, og at investeringene var beregnet til om lag 280 mill. kroner.

Komiteen merker seg at prosjektet omfatter hangarer, landingsplass, taksebane og oppstillingsplasser for helikopter, nytt bygg med plass for vedlikehold, garasjering og klargjøring av NH90-helikoptre, samt at kontor og rom for operative funksjoner vil bli etablert i eksisterende kontorbygg. Komiteen merker seg at denne delen skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 275 mill. kroner. Videre merker komiteen seg at det under prosjekteringen har kommet frem behov for endringer for å dekke de funksjonelle behovene for helikopterdetasjementet. Dette gjelder blant annet investeringer i vei, kontorbygg, boligkvarter og verkstedutrustning, som er prosjekter som vil bli gjennomført innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter.

Komiteen viser til at totalkostnadene for helikopterdetasjementet nå er på om lag 435 mill. kroner, noe som utgjør en kostnadsøkning på 155 mill. kroner etter at Stortinget ble informert om prosjektet i Prop. 1 S (2010–2011). Dette er en betydelig kostnadsøkning, men komiteen velger likevel å støtte prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over kostnadsutviklingen knyttet til helikopterdetasjementet. Disse medlemmer er forundret over at det i forbindelse med utredelsen av det beste alternativet for plassering av detasjementet ikke ble gjennomført en bedre kostnads- og behovsanalyse. Disse medlemmer mener dette gir grunn til å stille spørsmålstegn ved beslutningsgrunnlag og rutiner knyttet til denne type utredninger. At det gjennom prosjekteringen fremkommer helt åpenbare svakheter i forarbeidet, tyder på manglende rutiner og kunnskap om prosjektering. Forsvarsdepartementet har i en rekke saker som omfatter innkjøp og infrastrukturprosjekter, vist til at det i større prosjekter er kvalitetssikringsrutiner. Det synes ikke å innbefatte dette prosjektet. Disse medlemmer vil vise til at det er Forsvarsdepartementet som er ansvarlig for at prosjektene holdes innenfor de gitte rammer. For at Stortinget skal kunne fatte vedtak, må beslutningsgrunnlaget være korrekt. Det er derfor viktig at det i alle prosjekter er foretatt grundige analyser og vurderinger før saken legges frem for Stortinget. Dersom det er slik at kostnader knyttet til nødvendige funksjoner holdes utenfor beregningene i beslutningsgrunnlaget, vil det etter disse medlemmers oppfatning kunne sås tvil om riktig vedtak blir fattet.

2.1.4 Haakonsvern – administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen (MJK)

Komiteen viser til at det ved behandlingen av St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), ble lagt til grunn at MJK skal være lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon, i tillegg til at enhet for styrkeproduksjon, trening og øving er ved Ramsund orlogsstasjon. Komiteen merker seg behovet til MJK om å ha en funksjonell bygningsmasse, og at prosjektet omfatter bygging av nytt administrasjonsbygg og to flerbrukshaller på Haakonsvern.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 296 mill. kroner.

2.1.5 Haakonsvern – nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Komiteen merker seg at det er nødvendig å erstatte FLO sitt gamle depotbygg med nye kontorer og lagerfasiliteter, og at prosjektet omfatter et nytt administrasjonsbygg med kontorarbeidsplasser, kartlager og arkiv, i nærheten av logistikksenteret på Haakonsvern.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 112 mill. kroner.

2.1.6 Rena – nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell

Komiteen merker seg at for å ivareta spesialstyrkenes krav til de operative kapasitetene til innsetting fra luften er det nødvendig å bygge et tradisjonelt industribygg for dropp- og fallskjermmateriell i tilknytning til Rena flyplass. Komiteen merker seg at i det nye bygget vil det være plass for å rigge last, og rom for å oppbevare, pakke og tørke droppmateriell og fallskjermer.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 108 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at spesialstyrkene må ha tilgang på egnede lokaler for teknisk- og annen bruk også på lokasjoner som ikke er begrenset til Rena. Disse medlemmer ser det nye prosjektet som en nødvendig utvidelse av tilgangen til lokaliteter for spesialavdelingene. Disse medlemmer forventer at behov for lagring og klargjøring av materiell kan gjennomføres ved ulike lokaliteter, uavhengig av stedstilknytning til spesialstyrkenes faste tilholdssted og lokalisering.

2.1.7 Bodø hovedflystasjon – utbedring av hovedrullebanen

Komiteen merker seg at hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon har alvorlige skader og mangKorr Innst 475 Ller, og at det er nødvendig med en utbedring av hovedrullebanen for å opprettholde sikkerheten for personell og materiell, samt unngå ytterligere verdiforringing og risiko for driftsavbrudd. Komiteen merker seg videre at kostnadene til utbedringsprosjektet vil bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor i henhold til etablert samarbeidsavtale.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 162 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at det tilføres nok midler til å sikre en fullgod rullebanekapasitet ved Bodø hovedflystasjon. Disse medlemmer er opptatt av Luftforsvarets operative evne, og vil således påpeke at det ikke må oppstå situasjoner der rullebanekapasiteten er til hinder for Forsvarets beredskap og oppdrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for at rullebanen i Bodø utbedres på en god måte, gitt den slitasje og de skader som er på dagens dekke. Disse medlemmer merker seg likevel at dette er et betydelig kostnadselement, som ikke lå inne i de regnestykker og kostnadsanalyser som ble presentert for Stortinget i forbindelse med Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012), hvor Bodø hovedflystasjon ble vedtatt nedlagt og dagens militære aktivitet flyttet.

Disse medlemmer har merket seg redegjørelsen for valg av metode og tekniske alternativ som er gitt i Forsvarsdepartementets skriftlige svar til komiteen, og at dette alternativet er valgt fordi det er enkelt å gjennomføre, har kort gjennomføringstid og i liten grad vil påvirke flytrafikken. Disse medlemmer viser til at også Avinor og Bodø kommune har gitt sin tilslutning til løsningen.

Disse medlemmer vil likevel særlig understreke at løsningen ikke skal legge bindende føringer eller begrensninger for videreutviklingen av flyplassen i Bodø, og er opptatt av at det sikres en mulighet til langsiktig videreutvikling av flyplassen, uavhengig av hvilken statlig etat som eier arealene. Disse medlemmer vil peke på behovet for at regjeringen utarbeider hensiktsmessige løsninger, på kort og lang sikt, for utviklingen av Bodø lufthavn og Bodø kommune. Dette betinger en robust flyplassløsning som legger til rette for å videreføre eksisterende funksjoner, samt utvikle nye.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), vedrørende videre militær aktivitet i Bodø, og regjeringens vedtak om å etablere en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Disse medlemmer har i den forbindelse særlig merket seg at generalinspektøren for Luftforsvaret har anbefalt en løsning hvor QRA og fremskutte operasjoner videreføres fra Bodø ut F-16s operative levetid. Disse medlemmer mener at en slik løsning synes hensiktsmessig, og dessuten vil avhjelpe risikoen for et betydelig kompetansetap i de flytekniske fagmiljøene, med potensielle reduksjoner i operativ evne som konsekvens.

2.2 Nye kampfly med baseløsning (kapittel 1761)

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012), ga sin tilslutning til anskaffelse av inntil 52 F-35 Lightning II kampfly, samt at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) varslet at de ville komme tilbake til Stortinget med forslag til fullmakt til å bestille F-35 for levering i 2017 som første del av hovedleveransen for nye kampfly.

Komiteen viser videre til at Stortinget i Prop. 110 S (2010–2011), jf. Innst. 441(2010–2011), også ga sin tilslutning til å anskaffe de fire første treningsflyene.

Komiteen merker seg at regjeringen i denne proposisjonen ber om en fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly, medberegnet nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med forventet levering av de seks flyene i 2017. Komiteen merker seg at kostnaden for denne delen av anskaffelsen er på 12,9 mrd. kroner, hvorav 4,5 mrd. kroner utgjør de seks flyene, mens resten av kostnadene fordeler seg mellom nødvendig integrasjonsarbeid, anskaffelse av simulator, IKT, logistikk og utdanningsvirksomhet.

Komiteen merker seg også at Forsvarsdepartementet understreker at kostnadene for den norske kampflyanskaffelsen fortsatt ligger innenfor de estimatene som det ble redegjort for i Prop. 1 S (2012–2013). Komiteen registrerer at den forventede totale kostnaden for anskaffelsen av inntil 52 fly med tilleggsutstyr, utgjør 62,6 mrd. 2013-kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gir sin tilslutning til at regjeringen får fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly medberegnet nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med forventet levering av de seks flyene i 2017.

Komiteener opptatt av at kampflyanskaffelsen skal ha en positiv innvirkning på norsk industri- og teknologiutvikling, noe Stortinget har slått fast ved flere anledninger. Komiteen merker seg at det så langt ikke er inngått industrikontrakter i samme størrelsesorden som de totale anskaffelseskostnadene.

Komiteen mener regjeringen må sikre norsk industri avtaler som gjenspeiler de forutsetninger som lå til grunn før en anskaffelse skulle gjennomføres. Komiteen vil derfor vise til behandlingen av Kapittel 3 «Nye prosjekter for godkjenning» (kapittel 1760) i Innst. 441 S (2010–2011), jf. Prop. 110 S (2010–2011), og følgende utdrag av innstillingen:

«Komiteen viser videre til at flere av høringsinstansene mente at en burde bruke tiden fra vedtak foreligger om anskaffelse av treningsfly og utvikling av JSM trinn 2, og frem til endelig vedtak om hovedanskaffelse i 2012, til å få på plass flere kontrakter for norsk industri. Komiteen deler høringsinstansenes oppfatning om at industrielle leveranser for norsk industri er svært viktig, og vil nok en gang understreke betydningen av at den industrielle verdiskapingen i tilknytning til anskaffelse av nye kampfly med tilhørende system for Norge, må være i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene.»

Videre vil komiteen vise til omtalen av industriprogrammet i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) kapittel 222 «Luftforsvaret»,med følgende utdrag avinnstillingen:

«Komiteen legger, som regjeringen, stor vekt på etableringen av et industrisamarbeid mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til anskaffelsen av nye kampfly. Komiteen viser til at regjeringens målsetting for industrisamarbeidet er å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnaden for flyene, i tråd med Stortingets ambisjon slik denne kom til uttrykk gjennom behandlingen av St.prp. nr. 36 (2008–2009), jf. Innst. S. 299 (2008–2009). Komiteen legger fortsatt denne ambisjonen til grunn.»

Videre sa komiteen i Innst. 388 S (2011–2012):

«Komiteen har oppfattet at regjeringen gjennom hele prosessen knyttet til anskaffelsen av nye kampfly har lagt til grunn at anskaffelseskravene som var knyttet til industrielle forhold innebar at verdiskapningen, gjennom norsk industri, skulle være av samme størrelsesorden som det anskaffelsen av kampfly utgjør i kostnad. Komiteen ser det som hensiktsmessig både for norsk industri og kontraktspartnerne at disse avtaler er på plass før endelig undertegnelse av kjøp av hovedleveransen av F-35. Komiteen oppfatter at det er slik at dersom JSM skal bli integrert på F-35, er det viktig at amerikanske myndigheter gir sin tilslutning til dette. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at Norge får på plass en slik beslutning i forkant av endelig bestilling av flyene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen, gjennom den fremlagte proposisjon og de svar komiteen har fått på sine spørsmål, er sikker på at F-35-programmet er under kontroll. Disse medlemmer har i flere år fulgt programmet nøye og har således gjennomgått de rapporter som kommer fra U.S. Government Accountability Office (GAO), senest i april i år, som omhandler F-35-prosjektet. Disse medlemmer ser store utfordringer i de påstander som fremkommer i GAOs rapporter, selv om flere av utfordringene nå ser ut til å ha en mer positiv utvikling. Disse medlemmer registrerer at det er snakk om vesentlige økonomiske usikkerhetsmomenter i prosjektet, og det signaliseres betydelige pris- og driftskostnadsøkninger. Videre registrerer disse medlemmer at visse tekniske spesifikasjoner for flyet endres i negativ retning med hensyn til operativ evne og kapabilitet. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger prosjektets utvikling nøye og at det ikke forekommer avvik med hensyn til kapasiteter og kapabiliteter. I motsatt fall skal dette meddeles Stortinget umiddelbart. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det ble lagt inn et bredt spekter av tekniske krav til nettopp kapasiteter og kapabiliteter for valg av kampflytype. Det var, slik disse medlemmer oppfatter det, disse kriteriene som ble avgjørende for valget av flytype. I tillegg er F-35, ifølge regjeringen, det rimeligste alternativet. Det er derfor viktig å opplyse Stortinget om endrede egenskaper ved F-35 som vil kunne ha innvirkning på evnen til å løse de oppdrag som ble gjennomført simuleringsmessig i utvelgelsesprosessen. Disse medlemmer ser behovet for nær oppfølging av programmet under hele programmets levetid. Disse medlemmer registrerer at regjeringen gjennom sine usikkerhetsanalyser hevder å ha full økonomisk oversikt og kontroll vedrørende kostnadsbildet for F-35-anskaffelsen. Disse medlemmer viser også til regjeringens gjentatte forsikringer overfor komiteen om at rammen for anskaffelsen holdes. I motsatt fall vil disse medlemmer påstå at regjeringens informasjon til Stortinget har vært feilaktig og gitt på sviktende grunnlag.

Disse medlemmer er, med bakgrunn i de tekniske utfordringer som beskrives i GAO-rapporten fra 17. april 2013, skeptiske til anskaffelse av nye kampfly tidlig i utviklingsfasen. Disse medlemmer ser utfordringer knyttet til mulige begrensninger i operativ bruk og kapabiliteter. Disse medlemmer ser òg økonomiske utfordringer knyttet til anskaffelse i perioder med lav produksjon og midlertidige tekniske løsninger.

Hovedanliggendet for komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er å bidra til å sikre at Norge anskaffer et kampflyvåpen med operativ evne i tråd med den ambisjon for kampflyvåpenet som ligger til grunn for utviklingen av den norske forsvarsstrukturen, og som utgjør en sentral komponent i et reelt terskelforsvar med høy operativ evne og fleksibilitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen ber om fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly med tilhørende utstyr og infrastruktur som første del av den norske hovedleveransen av nye kampfly.

Disse medlemmer vil uttrykke sin fortsatte støtte til anskaffelsen av F-35, basert på den informasjon regjeringen i denne proposisjonen, i tidligere saker, i skriftlige svar og i høringer har presentert for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i den forbindelse særlig vise til merknadene fra forsvarskomiteens medlem fra Høyre i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009), samt egne merknader i Innst. 441 S (2010–2011), jf. Prop. 110 S (2010–2011) og Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), og de forutsetninger som siden 2009 har ligget til grunn for Høyres støtte til anskaffelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke regjeringens særlige ansvar for at en så viktig sak er belyst på en tilstrekkelig god måte, og for å sette Stortinget i stand til å fatte en opplyst beslutning på et realistisk grunnlag.

Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at regjeringen i denne saken fortsatt står ved at den norske anskaffelsen vil finne sted innenfor vedtatte økonomiske rammer og i tråd med den reviderte leveranseplanen, at den generelle utviklingen i programmet er positiv, og at flyenes teknologiske og operative evne vil leve opp til det nivået man fra norsk side har lagt til grunn. Disse medlemmer må forutsette at regjeringens informasjon til Stortinget i så måte er korrekt.

Disse medlemmer merker seg likevel at det fortsatt er et ikke ubetydelig avvik mellom det bildet regjeringen presenterer og informasjon som kommer frem gjennom andre lands offisielle dokumenter, som riksrevisjonsrapporter, tekniske vurderinger med videre, samt i internasjonale medier og fagpresse. Dette gjelder fremdrift og produksjonstakt, teknologiutvikling og kostnader. På det nåværende tidspunkt synes utviklingen og integrasjonen av programvare og den høyteknologiske hjelmen som særskilt sårbare og belemret med betydelig risiko med tanke på flyets endelige operative kapasitet. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet likevel i sitt svar av 22. mai 2013, på skriftlig spørsmål nr. 8 fra komiteen, skriver at de teknologiske utfordringene er identifisert og at det er utviklet løsninger. Disse medlemmer forutsetter at disse forholdene følges opp særlig nøye.

Disse medlemmer merker seg også at det blant alle de andre partnerlandene i F-35-programmet diskuteres reduksjoner i antall, forsinkede leveranser eller kansellering av hele anskaffelsen, noe disse medlemmer vurderer som særlig bekymringsfullt med tanke på fremdriften i programmet og enhetskostnadene pr. fly. Eventuelle reduksjoner eller forsinkelser hos programmets hovedkunde, USA, vil kunne få spesielt store konsekvenser.

Disse medlemmer vil understreke at støtten til forslaget om anskaffelsen av seks F-35 kampfly bygger på regjeringens gjentatte forsikringer om at flyenes tekniske og operative kapasiteter og kostnadsrammer holder. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i tidligere innstillinger om kampflyanskaffelsen, herunder Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i lys av den fortsatte usikkerheten rundt programmet igjen sette et spørsmålstegn ved hvorvidt det er optimalt at Norge, som eneste land, fremskynder sin anskaffelse samtidig som den strekkes ut over flere år. Disse medlemmer viser til at bestillingsprosedyrene for anskaffelsen er regulert gjennom Production Sustainment & Follow-on Development Memorandum of Understanding (PSFD MoU), som alle partnerlandene har underskrevet. De formelle prosedyrene for den videre anskaffelsen skal naturligvis etterleves, men disse medlemmer legger likevel til grunn at takten i og tidsrommet for den norske anskaffelsen løpende må tilpasses eventuelle endringer i forutsetningene for å sikre en mest mulig optimal prosess.

2.3 Saker til informasjon

2.3.1 Kampflykjøpet

Komiteen merker seg at utbetalingene på produksjons- og oppfølgingsavtalen på F-35-partnerskapet fra 2007 til 2012 er på 493 mill. kroner, og at det for resten av investeringsperioden frem til 2025 forventes en kostnad på om lag 800 mill. kroner, hvorav 146 mill. kroner vil bli utbetalt i 2013.

Komiteen merker at utviklingen av JSM-missilet er positiv og at trinn 2 er ventet ferdigstilt medio 2013, og at arbeidet med å ferdigstille vedtaksgrunnlaget for den siste delen av utviklingen, JSM utvikKorr Innst 475 Llingstrinn 3, pågår. Komiteen merker seg også at arbeidet med å få på plass en kostnadsdeling for integrering av JSM med andre nasjoner hittil har vist seg svært vanskelig.

Komiteen merker seg at Nammo på Raufoss arbeider videre med utviklingen av APEX-ammunisjonen, og at målet med denne delen er å bringe ammunisjonen frem til et ferdig utviklet produkt som er klar for serieproduksjon og kvalifisert for integrasjon på F-35. Komiteen merker seg videre at etter gjeldende planer vil 25 mm APEX bli integrert på F-35 i utviklingsfasen sammen med to andre ammunisjonstyper, noe som vil kunne gi et godt potensial for salg av APEX til andre F-35-nasjoner.

Komiteen merker seg at for å sikre nødvendig vern av F-35-flyene er det nødvendig å anskaffe ulike former for vernetiltak (motmidler), blant annet narremidler mot varme- og radarsøkende missiler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at dette skal anskaffes og implementeres, men håper dette ikke er en nyhet i prosjektet men en kjent forsterkning av kampflyets egenskaper.

Komiteen merker seg at det er behov for å etablere et programmeringslaboratorium i USA for å holde F-35-flyenes elektroniske system oppdaterte, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et kostnadsbilde når partnerlandene er blitt enige om organisering og finansiering.

Komiteen merker seg at norsk industri hittil har klart å konkurrere seg frem til industrikontrakter i F-35-programmet til en verdi av om lag 2,2 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er klar over at det i dette prosjektet ikke er et ordinært gjenkjøpsregime, men vil her vise til tidligere behandlinger av kampflyanskaffelsen og de klare krav som har vært fremmet av samlede komiteer vedrørende størrelse og forventning til industrikontrakter i sammenheng med kampflyanskaffelsen. Disse medlemmer ser frem til at JSM er operativt og integrert i F-35, og at dette skjer innenfor de rammer som er lagt. Disse medlemmer ønsker en orientering fra regjeringen om hvilke andre land som ønsker å anskaffe JSM og i hvilket tidsperspektiv leveransene vil skje.

2.3.2 Logistikkprosjektet i LOS-programmet

Komiteen merker seg at logistikkprosjektet i LOS-programmet vil bli forsinket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at de ulike delene av LOS-programmet gjentatte ganger har blitt forsinket og at kostnadene ved utviklingen har økt betydelig fra de opprinnelige planene. Logistikkprosjektet er ytterligere et eksempel på dette. Flertallet finner dette uheldig og kritikkverdig, og mener at erfaringen nå viser at programmet ikke har vært tilstrekkelig godt planlagt eller fulgt opp av de ansvarlige. Flertalletviser til at kostnadene øker med ytterligere 210 mill. kroner, men at risikoen i prosjektet gjennom nye prosedyrer skal reduseres, og forutsetter at regjeringen tar sitt ansvar for at prosjektet nå ferdigstilles og implementeres raskest mulig og innenfor kostnadsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg utfordringene leverandøren har med å gjennomføre prosjektet og at det er risiko for at kostnadsrammen ikke lenger er tilstrekkelig for å gjennomføre hele omfanget. Disse medlemmer ser positivt på at det er iverksatt tiltak for å redusere risikoen i gjennomføringen og sikre kontroll med kostnadsutviklingen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil ta stilling til det endelige omfanget når de viktigste elementene i prosjektet er på plass.