I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet
regjeringen at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap skal
settes ned fra 28 prosent til 27 prosent med virkning fra inntektsåret
2014. Det ble også varslet at personlig næringsdrivende skal få
lettelser i skatten på næringsinntekten tilsvarende det selskapene
får.
Departementet foreslår at skattelettelsen for
enkeltpersonforetak gjennomføres ved å redusere trygdeavgiftssatsen
på beregnet personinntekt med 0,72 prosentenhet. Skattelettelsen
for selvstendig næringsdrivende vil da om lag tilsvare skattelettelsen for
personlig aksjonær som mottar utbytte.
Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om
fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (folketrygdavgiftsvedtaket)
§§ 7 og 8. Trygdeavgiften på næringsinntekt for personer under 17
år og over 69 år reduseres tilsvarende i folketrygdavgiftsvedtaket § 6.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere trygdeavgiften
for næringsinntekter fra henholdsvis 7,8 til 7,08 prosent for næringsinntekt
fra fiske og barnepass og fra 11 til 10,28 prosent for annen næringsinntekt.
For personer under 17 år og over 69 år ble det foreslått å redusere
satsen i trygdeavgift for næringsinntekt med 0,72 prosentenhet,
fra 4,7 prosent til 3,98 prosent. Hensikten med forslaget var at selvstendig
næringsdrivende skulle få tilsvarende lettelser som selskaper.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for både personer og selskaper. Dette vil
også gjelde selvstendig næringsdrivende. Det er derfor ikke nødvendig
å redusere trygdeavgiften for næringsinntekter. Regjeringen trekker
derfor dette forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.
Forslaget om redusert skattesats på alminnelig inntekt
for både personer og selskaper gir et betydelig provenytap. Innenfor
et ansvarlig økonomisk opplegg foreslår regjeringen derfor å finansiere
deler av dette ved å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenhet til
henholdsvis 5,1 prosent etter lav sats (pensjonsinntekt), 8,2 prosent
etter mellomsats (lønnsinntekt og næringsinntekt fra fiske og barnepass)
og 11,4 prosent etter høy sats (annen næringsinntekt).
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 6 til
8.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår at også skattesatsen for skatt på alminnelig inntekt for personer
reduseres til 27 prosent. Denne satsreduksjonen vil følgelig gjelde
for enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap, og dermed foreslår
regjeringen å reversere regjeringen Stoltenberg IIs forslag til redusert
trygdeavgiftssats. Forslaget om redusert trygdeavgiftssats for selvstendig
næringsdrivende var en kompensasjon for at regjeringen Stoltenberg
II ikke reduserte skattesatsen ned til 27 prosent. Flertallet viser
til at beskatningen dermed gjøres mest mulig næringsnøytral.
Flertallet viser til at regjeringen
reduserer skattesatsen fra 28 til 27 prosent også for personer, selvstendig
næringsdrivende og deltakerlignede selskap. Samtidig økes trygdeavgift
med 0,4 prosent, slik at den reelle skattereduksjonen i marginalskatt blir
0,6 prosent. Flertallet mener én felles skattesats
er en langt bedre løsning enn ulike skattesatser for kapitalinntekt
og inntekt fra pensjon og lønn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn mot forslaget om økt trygdeavgift.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en betydelig
endring i minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften.
Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med
4 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (9 350
kroner), personfradraget økes (1 200 kroner) og innslagspunktet
i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette har tre hovedformål. For
det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen i punkt
3.3.6 i Venstres hovedmerknad ovenfor), for det andre bidrar det
til å motvirke underfinansieringen av folketrygden og for det tredje
stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk
effekt).
Som det framgår av tabellen i punkt 3.3.6 vil
en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter
under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter
over 1 mill. kroner.
Dette medlem foreslår videre
å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 prosent som ledd i
en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner
til kr 8 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette
medlem foreslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000,-
noe som ville medført ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling
av trygdeavgift.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014
med følgende endringer:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale
som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling
fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt
for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 prosent.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter
fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr.
4, beregnes trygdeavgift med 6,0 prosent.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,3 prosent.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til fastsetting
av trygdeavgiftssatser for 2014.
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval-
og selfangstnæringen foreslås økt fra 3 prosent til 3,6 prosent
fra 2014.
Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11
prosent. Fiskere betaler en trygdeavgift på 7,8 prosent. Satsene
foreslås redusert til 7,08 prosent for fiske, fangst og barnepass
og til 10,28 prosent for andre næringer fra 2014, jf. punkt 5.3
i proposisjonen. Produktavgiften i fiskerinæringen skal foruten
å dekke mellomlegget mellom 7,8 prosent og 11 prosent i trygdeavgiften
også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv
forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og
utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen.
Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.
Satsen var 2,6 prosent i første halvdel av 2013, men ble oppjustert
til 3 prosent fra 1. juli 2013.
I brev av 2. august 2013 tilrår Fiskeri- og
kystdepartementet at produktavgiften økes til 3,6 prosent for 2014.
Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende
inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger
i 2014. Økningen skyldes forventninger om lavere verdi på førstehåndsomsetningen
til neste år, samt at utbetalinger til dagpenger og sykepenger er forventet
å øke forholdsvis mye. I proposisjonens tabell 5.1 angis prognosene
som ligger til grunn for fastsetting av nivået på produktavgiften
for 2014.
Fiskere og hval- og selfangere betaler en trygdeavgift
på 7,8 prosent, mens ordinær trygdeavgift for næringsdrivende er
11 prosent. Begge satsene er foreslått økt med 0,4 prosentenheter
fra 2014. Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
skal dels dekke differansen mellom de to satsene, dels dekke kollektiv
medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger
for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad
til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all
fangst fra norskregistrerte fartøy. Satsen var 2,6 prosent i første halvdel
av 2013, men ble oppjustert til 3 prosent fra 1. juli 2013.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke produktavgiften
til 3,6 prosent fra 2014 basert på anslag for førstehåndsverdien
og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd
og sykepenger i 2014. Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av
25. oktober 2013 foreslått å sette produktavgiften for 2014 til
3,3 prosent. Bakgrunnen er at anslaget på førstehåndsverdien av
omsatt fisk i 2014 er økt med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med prognosen
som lå til grunn for forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Dette
har igjen sammenheng med økte fiskekvoter etter at resultatet av
forhandlinger med Russland er avklart, og at det foreligger kvoteråd
for de viktigste pelagiske bestandene.
Produktavgiften bør balanseres med anslåtte
utgifter som avgiften skal dekke. Produktavgiften foreslås derfor
satt til 3,3 prosent for 2014.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
De foreslåtte bestemmelsene om arbeidsgiveravgift
for 2014 tilsvarer i hovedsak bestemmelsene om arbeidsgiveravgift
i gjeldende stortingsvedtak for 2013.
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer
en form for statsstøtte, som etter EØS-avtalen krever godkjenning
av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ordningen er utformet innenfor
rammene av det som kan godkjennes som regional statsstøtte etter
EØS-avtalen, og er godkjent for inntektsårene 2007 til og med 2013.
Gjeldende EØS-regler om statsstøtte skulle vært erstattet av nye
regler fra 1. januar 2014. På grunn av forsinkelser i arbeidet med
å vedta nye regler legges det imidlertid til grunn at gjeldende
regler vil gjelde fram til 1. juli 2014. Videreføring av gjeldende
ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i første halvår 2014
forutsetter imidlertid notifisering til og godkjenning av ESA.
Framleggelsen av forslaget her skjer derfor
med forbehold om at ESA godkjenner at ordningen videreføres etter
31. desember 2013.
1. juli 2014 trer et nytt EØS-regelverk for
regional statsstøtte i kraft, og Norge må innen den tid notifisere
og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket
i EØS. Se nærmere om dette i Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal-
og regionaldepartementet. Dette innebærer at bestemmelsene om arbeidsgiveravgift
i forslaget til vedtak som nå fremmes, vil bli endret i løpet av
første halvår 2014, med virkning fra 1. juli 2014.
Departementet viser til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 1 til
5.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig
ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å
få flere i arbeid.
Dette medlem foreslår derfor
å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre enn
5 ansatte. Dette er et målrettet tiltak for å stimulere en utvikling dette
medlem ønsker, nemlig at flere nye bedrifter ser dagens
lys.
Dette medlem foreslår også å
heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige
organisasjoner til 60 000 kroner per ansatt og 600 000 kroner per
organisasjon. I dag er disse grensene hhv. 45 000 kroner og 450 000
kroner.
Samlet innebærer disse endringene en målrettet lette
i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner
på 165 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for nye bedrifter) i Innst. 4 L (2013–2014) og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014
med følgende endringer:
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette,
skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2014 med inntil
5 ansatte, ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil
tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
og regler for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2014.