Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene
og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 2 877 mill.
kroner i 2012, om lag 0,2 prosent av statens samlede inntekter.
Figur 8.1 i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer
og industrivarer i 2012, fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige
land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene som
står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll
på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er
dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser).
De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres
i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede
landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade
er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer
som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe
og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens
ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning.
Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene
som følger av tolltariffen.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom
internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO
har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen
i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte
WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte
og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene
i regi av WTO omtales under punkt 8.3. i proposisjonen.
I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser
til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of
Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir
utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en
unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller
endres. Se punkt 8.2 i proposisjonen. Hjemmel for GSP-ordningen
følger av stortingsvedtaket om toll, se forslag til vedtak § 2 første
ledd og tolloven § 8-3. Finansdepartementet ser behov for at nærmere
regler om GSP-ordningen fastsettes i tollforskriften, jf. tolloven § 8-3
tredje og fjerde ledd. Toll- og avgiftsdirektoratet vil bli bedt
om å foreslå en forskrift som kan sendes på alminnelig høring. GSP-ordningen
foreslås videreført uendret for budsjettåret 2014, jf. forslag til
vedtak § 2 annet ledd. Etter forslaget § 2 tredje ledd gis departementet
fullmakt til å videreføre kvoter og satser, slik som i tollvedtaket
for 2013 § 3.
I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye
frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet
gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene.
Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.
Se proposisjonen for nærmere omtale av tollpreferansesystemet
GSP for utviklingsland (punkt 8.2), multilaterale forhandlinger
i WTO (punkt 8.3), EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene (punkt
8.4) samt om forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer i (punkt
8.5).
Det vises samlet til forslag til stortingsvedtak
om toll.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ikke har
foreslått noen endringer i gjeldende tollsatser for osteimport etter
at budsjettet ble lagt frem, men har overfor organer i EU gitt tilkjenne
sitt syn på endringer som ble gjort av regjeringen Stoltenberg II i
budsjettet for 2013. Disse medlemmer vil understreke
at dette er en del av et prinsipielt syn på tollsatser og handelspolitikk
som var gjort kjent tidligere, ikke minst gjennom regjeringserklæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg med
tilfredshet at det nå er full tilslutning i Stortinget til gjeldende
tollsatser i statsbudsjettet for 2014.
Disse medlemmer ser med forundring
på at regjeringen, kort tid etter at den legger opp til å videreføre
gjeldende tollsatser i statsbudsjettet, varsler EU om at den ønsker
å reversere tollendringene som regjeringen Stoltenberg II innførte
i forbindelse med statsbudsjettet 2012–2013. Ordningen bryter ikke med
WTO-avtalen eller EØS-avtalen, er svært viktig for norsk landbruk
og har knapt påvirket osteimporten. Disse medlemmer vil
videre påpeke at tollspørsmål behandles i forbindelse med de årlige
budsjettene og vedtas i Stortinget.
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk
omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift
ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig
virksomhet. Den generelle satsen er 25 prosent.
Det er redusert merverdiavgiftssats på 15 prosent for
næringsmidler og en lav sats på 8 prosent for enkelte tjenester
som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang
til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. En
del varer har fritak fra merverdiavgiften gjennom såkalt nullsats.
Dette innebærer at den avgiftspliktige har fradragsrett for merverdiavgift
på varer og tjenester til bruk i virksomheten uten at det beregnes
utgående merverdiavgift av omsetningen. Dette gjelder for eksempel
bøker, aviser og tidsskrifter.
Merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak
for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a.
Det foreslås ingen satsendringer i merverdiavgiften
for 2014, jf. forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift.
Bestemmelser om fritak for merverdiavgift, unntak
fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt mv. framgår av merverdiavgiftsloven.
Forslaget om omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull behandles
således i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partiene og til at leasing
av elbil samt kjøp av elbil-batteri skal fritas fra merverdiavgift. Flertallet viser
til at lovendring knyttet til dette beskrives i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
en omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere
omtalt i punkt 3.3.6 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2013–2014).
Konkret foreslo dette medlem at økologiske produkter,
frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot
et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer
endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 prosent) oppheves
og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24
prosent. Samlet ville dette innebære en avgiftslette for privatpersoner,
organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca.
1,3 mrd. kroner.
I tillegg foreslår dette medlem å
heve grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
og regler for merverdiavgift for 2014.