Særavgifter omfatter flere kategorier avgifter,
og kan ha ulike formål. I tillegg til å skaffe inntekter til staten
kan særavgiftene også være virkemidler for å sikre at samfunnets
kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter
er inkludert i prisene på slike produkter. Inntektene fra særavgifter går
til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter
på varer beregnes kun i ett ledd, i motsetning til merverdiavgiften
som beregnes i alle ledd i omsetningskjeden.
Særavgiftene vedtas av Stortinget i plenum for ett
år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Stortingsvedtakene
inneholder også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving,
kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover, blant
annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.
Etter Stortingets avgiftsvedtak er verneverdige fartøy,
museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på
museumssektoren fritatt for avgift. Fritaket omfatter CO2-avgift, svovelavgift, grunnavgift på
mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift
og er nærmere regulert i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om
særavgifter kapittel 4-1. Fritaket gjennomføres som en refusjonsordning administrert
av avgiftsmyndighetene.
Prinsippet om at forurenser skal betale, tilsier
at fritaket oppheves. Avgiftsmyndighetene har ikke kulturminnefaglig
kompetanse, og direkte støtte over budsjettets utgiftsside vil være
mer målrettet og effektivt. Det foreslås derfor at avgiftsfritaket
oppheves, og at det økte provenyet på om lag 7 mill. kroner påløpt
og bokført i 2014 benyttes til en tilskuddsordning administrert
av kulturminnemyndighetene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014)
Miljøverndepartementet.
Forslaget innebærer oppheving av følgende bestemmelser:
Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 2 første ledd
bokstav j, Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 2
første ledd bokstav l, Stortingets vedtak om avgift på smøreolje § 2 første
ledd bokstav j, Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter § 3 første ledd bokstav d, Stortingets vedtak
om svovelavgift § 2 første ledd bokstav i og Stortingets vedtak
om avgift på utslipp av NOX § 2 første
ledd bokstav d.
Avgiften på alkoholholdige drikkevarer er inndelt
i tre grupper. Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer
over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk
fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter
annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene
omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.
Avgiftene på brennevin og vin avhenger lineært av
alkoholinnholdet. Svakvin, sterkvin og øl over 4,7 volumprosent
(sterkøl) avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, mens
brennevin avgiftslegges høyere per volumprosent og liter enn de
øvrige alkoholholdige drikkevarene.
Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige
drikkevarer prisjusteres fra 2013 til 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på tobakksvarer mv. er en kvantumsavgift
som er delt inn i seks avgiftsgrupper: sigarer, sigaretter, røyketobakk,
snus, skrå og sigarettpapir/-hylser.
Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene
på tobakksvarer for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Gjeldende avgiftsvedtak § 1 annet ledd og tredje ledd
om hva som menes med en sigarett mv. foreslås ikke videreført. Tilsvarende
bestemmelser vil i stedet bli fastsatt i særavgiftsforskriften.
Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige
avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige
og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift,
årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige
avgiftene omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (kap.
5538 post 70 og 71).
Engangsavgiftens hovedformål er å skaffe staten inntekter.
Avgiften skal også ta hensyn til miljø og sikkerhet. I tillegg er
det lagt noe vekt på fordelingshensyn og at kostnadene ved å administrere
avgiften holdes lavest mulig.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt
større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn
17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni
avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.
Avgiftsberegningen skjer på bakgrunn av data fra motorvognregisteret,
som igjen er hentet fra typegodkjenningen.
For kjøretøy i avgiftsgruppe a (personbiler
mv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, NOX-utslipp,
motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy som ikke har oppgitt CO2-utslipp, beregnes avgiften isteden på
grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke eldre bruktimporterte
biler. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO2-utslipp. Det er imidlertid gjort noen
tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO2-komponenten, blant annet ved ulike satser
for bensin- og dieselbiler.
For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j
(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes
engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe
a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag
av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum
og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift.
I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut
fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i
avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.
Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom
de ulike avgiftsgruppene. Forslag til avgiftssatser for 2014 framgår
av avgiftsvedtaket § 2. Utviklingen i registrerte kjøretøy, tidligere
endringer i engangsavgiften og virkninger av disse, endringer i engangsavgiften
for 2014, vrakpantavgift, bruksfradrag og statusendring av kjøretøy,
midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn og refusjon av
engangsavgiften ved eksport av kjøretøy er omtalt i Prop. 1 LS (2013–2014)
punkt 7.4.2.
Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges
ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften
er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av
type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1
og er som følger (gjeldende satser i parentes):
Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler
med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker
for kjøretøy (3 425 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert
partikkelfilter per år. 2 940 kroner for de øvrige kjøretøyene i
denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).
Campingtilhengere med egenvekt over 350
kg (1 100 kroner per år).
Motorsykler (1 800 kroner per år).
Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv.
(415 kroner per år).
Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert
ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430
kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen
ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2014,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift
og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle
kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12
tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å
gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt
på 7 500 kg og over.
Motorvogner som er 30 år eller eldre er fritatt
for vektårsavgift. Det er gitt tilsvarende lempninger i årsavgiften
og i omregistreringsavgiften. Ingen av regelsettene inneholder bestemmelser
for hvordan alderen på kjøretøyene skal beregnes. I praksis legges tidspunktet
for første gangs registering til grunn, med den justering at kjøretøyene
anses å være 30 år allerede 1. januar det året motorvognen oppnår
30 års registreringstid. Departementet foreslår å endre regelverket
i tråd med gjeldende praksis. Endringen vil skje i forskrift.
Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter
kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen
er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje. Det foreslås
at satsene prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Den miljødifferensierte årsavgiften graderes
etter kjøretøyets totalvekt og hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller.
Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering
som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og
partikler. Satsene for den miljødifferensierte årsavgiften er lave
sammenlignet med miljøulempene som kjøretøyene forårsaker. Regjeringen
foreslår å øke satsene i miljødelen av vektårsavgiften med 25 pst.
fra 1. januar 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Dette vil
bidra til at det velges nyere kjøretøy som oppfyller strengere miljøstandarder.
Provenyet fra økningen foreslås benyttet til å fjerne omregistreringsavgiften
for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over. Dette er
dermed en provenynøytral omlegging hvor de uheldige virkningene
av omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy fjernes helt. Det er
også en omlegging i miljøvennlig retning som gir om lag uendret
avgiftsbelastning for lastebilnæringen.
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte
kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering
av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er
delt i fire grupper:
a) Mopeder,
motorsykler mv.
b) Personbiler og busser
c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
d) Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiften er gradert etter vekt og alder på bilen.
Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger.
For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet
insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte
bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbiler
som omsettes i Norge. Det har tidligere blitt vurdert å erstatte
omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning, men
det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med en slik
omlegging, se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak. Omregistreringsavgiften er imidlertid redusert med
samlet sett om lag 600 mill. kroner i 2012 og 2013. Avgiftssatsene
for typiske næringskjøretøy og tilhengere er redusert mest.
Regjeringen foreslår ytterligere reduksjoner
i omregistreringsavgiften i 2014. Satsene foreslås redusert med
i gjennomsnitt 12,5 prosent reelt. Enkelte satser reduseres mer
enn andre. Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy, dvs. lastebiler,
varebiler mv. (gruppe c), med egenvekt over 3 000 kg, reduseres kraftig.
Avgiften for de fleste tilhengere (gruppe d) reduseres også kraftig,
ved at det foreslås en felles lav avgiftssats på 700 kroner for
tilhengere. Enkelte satser som i utgangspunktet er relativt lave,
holdes nominelt uendret. Øvrige satser, som satsene for personbiler
registrert etter 2003, reduseres med om lag 14 prosent reelt. Endringen
anslås å redusere inntektene fra omregistreringsavgiften med om
lag 250 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.
Regjeringen foreslår i tillegg å fjerne omregistreringsavgiften
for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg eller høyere. Dette
vil fjerne de uheldige virkningene av omregistreringsavgiften for
disse kjøretøyene. Slike kjøretøy antas i all hovedsak å bli benyttet
i næringsvirksomhet, og ville derfor ikke blitt belastet en merverdiavgift
på avansen ved bruktbilomsetning. Endringen foreslås finansiert
ved å øke miljødelen i vektårsavgiften. Det foreslås også å flytte
busser med tillatt totalvekt under 7 500 kg fra gruppen for personbiler
mv. (gruppe b) til gruppen for typiske næringskjøretøy (gruppe c).
Dette gir lavere avgift ved omregistrering av busser. Se forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften
skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor
fart på sjøen gjennom å vri etterspørselen over til mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer)
med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er montert i båt.
Det gis fritak for motorer som leveres til bruk
i fartøy registrert i fiskebåtregisteret og skipsregisteret (med
unntak av fritidsbåter) samt Forsvarets marinefartøy. Dette følger
av Stortingets vedtak om båtmotoravgift § 2. Fritaket omfatter i
tillegg til importør og produsent også motorer som leveres fra forhandler.
Det foreslås å presisere dette også i forskrift.
Avgiftsplikten omfatter også motorer i vannscootere
og lignende fartøy, og dette presiseres derfor i avgiftsvedtaket.
Presiseringen blir også innarbeidet i særavgiftsforskriften § 3-15-1.
Båtmotoravgiften er i 2013 på 158,50 kroner
per hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Generell veibruksavgift og veibruksavgift på bensin
og autodiesel er omtalt i proposisjonens punkt 7.6.
Det foreslås å innføre krav om at biodiesel
som ilegges redusert sats i veibruksavgiften på drivstoff skal oppfylle
bærekraftskriteriene. Endringen er innarbeidet i avgiftsvedtaket § 1.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Regjeringen foreslår å øke den ordinære satsen
i 2014 med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Se forslag til
avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for
elektrisk kraft som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Den ordinære avgiftssatsen i 2013 er 1,018 kroner
per liter. Det foreslås at den generelle avgiftssatsen prisjusteres
for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det
å oppheve fritaket for mineralolje som brukes i verneverdige fartøy,
museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle
smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt
tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftssatsen i 2013
er 1,90 kroner per liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve
fritaket for smøreolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
CO2-avgiften på mineralske
produkter og CO2-avgiften på utslipp
fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i
1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner
av utslipp av klimagassen CO2.
CO2-avgiften på mineralske
produkter omfatter mineralolje, bensin og gass.
CO2-avgiften på mineralske
produkter er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter, mens CO2-avgiften
på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves
etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Regjeringen vil styrke miljøprofilen i avgiftsopplegget
gjennom å øke og utvide avgiftene på klimagasser fra 2014. Det foreslås
blant annet å øke den generelle satsen i CO2-avgiften
på mineralolje og gass til om lag 330 kroner per tonn CO2. Autodiesel som ilegges veibruksavgift,
holdes utenfor avgiftsøkningen, mens satsene for innenriks luftfart
økes med om lag 50 kroner per tonn CO2.
Forslagene anslås å gi en netto provenyøkning på om lag 575 mill. kroner
påløpt og 525 mill. kroner bokført når det tas hensyn til kompensasjoner
på utgiftssiden. Fiske og fangst i nære farvann får en økning i
effektiv avgift til 98 kroner per tonn CO2.
Samtidig økes fiskerfradraget.
Tabell 7.2 i proposisjonen viser forslag til
CO2-avgiftssatser for 2014. Her framkommer
også avgiftssatsene målt i kroner per tonn CO2.
De ulike elementene i CO2-avgiftene er
omtalt nærmere i proposisjonens punkt 7.9.2 under overskriftene
CO2-avgift på mineralolje, CO2-avgift på bensin, CO2-avgift
på naturgass og LPG, CO2-avgift i petroleumsvirksomheten,
utslipp av klimagasser og kvoteprisen.
Svovelavgiften på mineralske produkter ble innført
i 1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel.
Avgiftssatsen i 2013 er 7,8 øre per liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,90 kroner
per kg SO2 for tungolje.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for
svovelavgift på mineralolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
se omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Avgift på sluttbehandling av avfall ble innført
i 1999. Avgiften omfattet både avfall som ble deponert og avfall
som gikk til forbrenning. 1. oktober 2010 ble forbrenningsavgiften
avviklet. Farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk,
gjenvinning eller sortering for gjenvinning, og avfall som består
av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, er
fritatt for avgift.
Fra 1. juli 2009 har det vært forbudt å deponere biologisk
nedbrytbart avfall. Dette innebærer at avfall som tidligere gikk
til deponi, nå må behandles på andre måter. Forbudet fører til redusert
metangassutslipp fra deponier og dermed lavere miljøkostnader ved
deponering. Deponiavgiften ble derfor redusert med knapt 40 pst.
i 2010. I 2013 er avgiftssatsen på deponering av avfall 289 kroner
per tonn.
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall gir
forurensningsmyndighetene mulighet til å gi midlertidige dispensasjoner
fra deponiforbudet. For biologisk nedbrytbart avfall som leveres
til deponi etter dispensasjon, er avgiften 479 kroner per tonn.
I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det varslet
en evaluering av miljøkonsekvensene av at forbrenningsavgiften ble
fjernet, etter noe tid. Daværende Klima- og forurensningsdirektoratet
(nå Miljødirektoratet) fikk i 2011 utført en foreløpig evaluering. Den
korte tiden som hadde gått, og mangel på data fra den aktuelle perioden,
har gjort det vanskelig å avdekke effekter av at avgiften ble opphevet.
Det tas derfor sikte på å få gjennomført en ny evaluering. Resultatene
vil trolig foreligge slik at de kan legges fram i statsbudsjettet
for 2015. Det kan også være naturlig å vurdere avgiften på deponering
av avfall. Etter at det ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart
avfall har avgiften mindre betydning.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene
trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble
innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet
TRI og PER. TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter,
omfattes også av avgiftsplikten dersom mengden av TRI og PER overstiger
henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Det gis
avgiftsfritak blant annet for TRI og PER som er gjenvunnet til eget
bruk.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottaks-
eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres
av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014)
Miljøverndepartementet.
Avgiftssatsene i 2013 er 65,41 kroner per kg
ren TRI og PER. Avgiften beregnes på grunnlag av produktets nettovekt
og andelen TRI og PER i produktet.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er
å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til
bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling
av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Det gis
avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.
Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale
(GWP). Dette innebærer at satsene på de ulike HFK- og PFK-gassene
avhenger av klimaeffekt. Fra 1. januar 2012 ble satsene på HFK og
PFK justert slik at de samsvarer med nivået på den generelle satsen
i CO2-avgiften på mineralolje. I 2013
tilsvarer avgiften 229 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon.
Refusjonsordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt
i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.
Det vises til omtale av økninger i CO2-avgiften i punkt 7.9.2 i proposisjonen.
I tråd med dette foreslås det at satsene for HFK og PFK økes slik
at de fortsatt samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje. Dette innebærer
en avgift på 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 125 mill. kroner påløpt
og 115 mill. kroner bokført i 2014. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOX) ble innført i 2007. Avgiftens formål
er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOX og sammen med andre virkemidler bidra
til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOX ved
energiproduksjon fra
framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW og
fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg
på land.
Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX. Avgiftssatsen i 2013 er 17,01 kroner
per kg utslipp av NOX.
Det gis avgiftsfritak blant annet for utslipp
fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn,
luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn
og fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann. Det gis
også avgiftsfritak for utslippsenheter som er omfattet av avtale med
staten om å gjennomføre tiltak som reduserer NOX-utslippene
i samsvar med fastsatte mål. Miljøverndepartementet har inngått
avtale med en rekke næringsorganisasjoner der disse forplikter seg
til å redusere de årlige utslippene. EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
har godkjent avgiftsfritaket som lovlig statsstøtte. Det vises til
nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet der
det framgår at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser
for årene 2008–2012, og at vilkåret for avgiftsfritak disse årene
dermed er oppfylt.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Videre foreslås en presisering
i fritaket for avgift på utslipp av NOX fra utslippskilder
omfattet av miljøavtale med staten. En utslippskilde er den enkelte
kjele, motor mv. De øvrige fritakene i § 2 er knyttet til den enkelte
utslippsenhet (fartøy, luftfartøy mv.). Det er disse enhetene som
er tilsluttet NOX-fondet og som skal
registreres hos avgiftsmyndighetene. Det foreslås å endre ordlyden
i gjeldende § 2 bokstav e i tråd med dette. Dette innebærer ikke
endringer i gjeldende rett. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket
for avgift på utslipp av NOX fra verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift
på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert
miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks-
og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.
Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje
ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes
risiko for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert
i sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere
regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli
2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30.
Avgiften er et av flere virkemidler som skal
redusere risikoen for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler.
Tall fra Landbruks- og matdepartementet viser at det brukes plantevernmidler
med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt
om i 1999. Dette er en utvikling som forventes å fortsette.
Nærings- og handelsdepartementet krever inn
en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av
andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet
til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr.
12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse
av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til
Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det vilkår for beregning og
innbetaling av avgiften, som fastsettes på grunnlag av uttatt masse.
Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum.
Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn
årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av
mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning
av mineralressurser (mineralloven). Sammenlignet med 2012, hvor
det var en betydelig økning, har det i 2013 vært en klar nedgang i
antall søknader om og tildeling av undersøkelsesretter. For 2013
er det så langt innbetalt avgifter for 147 utvinningstillatelser
og 2 796 undersøkelsesretter. Det vises til forslag til vedtak om
avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett etter mineralloven.
Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i
1922. Avgiften er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig
begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit
sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller og drops.
Avgiftsplikten omfatter også andre næringsmidler
som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker
og vaffelkjeks er også avgiftspliktige på nærmere vilkår. Avgiftsplikten
omfatter i tillegg drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold
av sukker. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes
som råstoff mv. ved framstilling av varer.
Avgiftssatsen i 2013 er 18,56 kroner per kg
av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen
for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Departementet har i lengre tid vurdert mer treffsikre
sukkervareavgifter. Det er blant annet vurdert en omlegging til
sukkeravgift på mat- og drikkevarer avhengig av sukkerinnhold. Videre
er det vurdert å utvide gjeldende avgift til å omfatte flere energirike, næringsfattige
produkter enn i dag (blant annet is, kaker, kjeks og søte bakervarer).
Alternativene er vurdert som lite hensiktsmessige, jf. omtale i
Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 punkt 11.16.
Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) er imidlertid bedt om å vurdere
justeringer i avgrensningene. TAD arbeider med sikte på å sende
forslag om eventuelle endringer på høring i løpet av høsten 2013.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer
som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer
som naturlig inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice,
ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til
ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere
mv., omfattes av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en
mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer
i pulverform er fritatt for avgift.
Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, dersom disse
er tilsatt sukker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt
øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.
Avgiftssatsen i 2013 er 3,06 kroner per liter
for ferdigvare og 18,68 kroner per liter for konsentrat. Det foreslås
å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
I avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd foreslås det
innarbeidet et avgiftsfritak for melkeprodukter tilsatt til og med
15 gram sukker per liter. Forslaget følger i dag av særavgiftsforskriften § 3-4-1
annet ledd bokstav a og innebærer ingen materiell endring.
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet
og Mattilsynet om en fornyet helsemessig vurdering av bruk av drikkevarer
med søtstoff. Vurderingen vil være klar i januar 2014.
Det er fra enkelte hold blitt hevdet at drikkevarer basert
på frukt, bær eller grønnsaker bør fritas for avgiften på alkoholfrie
drikkevarer. Begrunnelsen er blant annet at slike drikkevarer inneholder
flere sunne næringsstoffer enn for eksempel brus. Departementet
viser til at alkoholfrie drikkevarer avgiftslegges når de er tilsatt
sukker eller søtstoff. Dette er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger.
Departementet vil likevel vurdere hvordan avgift på alkoholfrie
drikkevarer basert på høyt innhold av frukt, bær eller grønnsaker
kan reduseres eller fjernes. Næringen vil bli trukket inn i dette
arbeidet. En forutsetning for fritak eller lavere sats er at produktet
inneholder betydelig mindre mengde tilsatt sukker enn i dag. Saken
vil kunne legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften
er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker)
samt sirup og sukkeroppløsninger. Det gis avgiftsfritak blant annet
for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer.
I 2013 er avgiften på sukker 7,18 kroner per
kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2014, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke
kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje).
Avgiftssatsen i 2013 er 1,08 kroner per enhet. Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 3.
Avgiftsvedtaket § 1 første ledd foreslås presisert slik
at det går klarere fram at avgiftsplikten kun omfatter drikkevareemballasje
som inneholder en drikkevare. Avgiftsplikten er med andre ord ikke
ment å omfatte innførsel og innenlandsk produksjon av tomemballasje.
Forslaget innebærer ingen materiell endring.
Enkelte små produsenter av drikkevarer har klaget
på vedtak om etterberegning av emballasjeavgift og ileggelse av
tilleggsavgift. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for
å holde seg orientert om regelverket som gjelder for den virksomhet
som drives. Ved manglende eller mangelfull beregning av avgift kan
tollregionen foreta etterberegning. Etterberegning skjer uavhengig
av subjektiv skyld. Ved avgiftsunndragelse kan det også ilegges
tilleggsavgift. Vilkårene er at det foreligger forsett eller uaktsomhet.
Departementet vil likevel vurdere et eventuelt fritak
for grunnavgift ved småskalaproduksjon av drikkevarer tappet på
engangsemballasje. I påvente av vurderingen vil departementet også
vurdere om ilagte tillegg på grunnavgiften kan frafalles i disse
sakene.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene
ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje
av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser.
Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir ulik miljøskade.
Miljøavgiften er også gradert slik at emballasje som inngår i godkjente
retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen.
Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det
er Miljødirektoratet som godkjenner retursystemer og fastsetter
returandelen.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument
som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst.
av eiendommens salgsverdi. Ved tinglysing av førstegangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en
avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.
Dokumentavgiften følger tinglysingen. Dersom registerfører
finner at det ikke skjer en hjemmelsoverføring, utløses heller ikke
et krav om dokumentavgift. Av Justisdepartementets rundskriv G-6/2005 framgår
at det ikke anses som hjemmelsoverføring dersom en omorganisering
bygger på lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Slike omorganiseringer
faller utenfor virkeområdet for dokumentavgiften. Utenfor virkeområdet
faller også overføring av fast eiendom fra oppløst foretak med begrenset
ansvar, som ikke driver etter samvirkeprinsipper, til nystiftet aksjeselskap
eller forening, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-4/12.
Tinglysing som ledd i andre omorganiseringer, anses
som hjemmelsoverføring og utløser plikt til å betale dokumentavgift.
Departementet har igangsatt et arbeid for å vurdere avgiftsplikten
ved omorganiseringer som kan gjennomføres uten skattlegging etter
reglene i skatteloven kapittel 11 (skattemessig kontinuitet). Departementet
tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2015.
Departementet foreslår for øvrig å presisere
Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 første ledd bokstav d.
Etter denne bestemmelsen er egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie, fritatt for avgift. Dersom
sameiet består av flere eiendommer, følger det av fast praksis at avgiftsplikten
for hver eiendom vurderes separat. Det avgjørende for fritakets
størrelse er ikke den ideelle andelen i det totale sameiet, men
den ideelle andelen i den enkelte faste eiendom som det overføres
hjemmel til. I forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav
d presiseres at det er egen sameieandel i den enkelte faste eiendom
som er fritatt for avgift. Forslaget har ikke provenymessige eller
administrative konsekvenser.
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter
for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 900, 1 800
og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde. Det
vil i tillegg bli avkrevd avgift for frekvensene som vil bli tildelt
i 800 MHz-båndet.
Det foreslås at frekvensavgiftene økes med anslått
prisutvikling i 2014. Gjeldende satser for frekvensavgiftene og
forslag for 2014 framgår av tabell 7.3 i proposisjonen. Det vises
til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede
telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker
som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift
for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene
er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer
mellom om lag 3 000 kroner og om lag 125 000 kroner per år. Det
vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.
Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til å innhente inntekter i 2013 ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser. Hittil i år er det gjennomført auksjon av frekvenser
i 900 MHz-båndet offshore, frekvensbåndene 28, 32 og 38 GHz, 23
GHz-båndet og lokalradioblokka. Samlet innbrakte disse auksjonene
i overkant av 10,6 mill. kroner. Frekvensressurser som ble tilgjengelig
etter overgang til digitalt fjernsyn, frekvensbåndet 790–862 MHz,
samt ledige frekvenser i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet, planlegges
tildelt ved auksjon 2. desember i år. Minsteprisen for en 2 x 5
MHz blokk vil være 50 mill. kroner i 800 og 900 MHz-båndene, og
5 mill. kroner i 1 800 MHz-båndet. Minsteprisen for dekningsblokken
(2 x 10 MHz) i 800-båndet vil være 40 mill. kroner. Samtlige tillatelsesinnehavere
i 800 MHz-båndet skal oppfylle et krav på 40 pst. befolkningsdekning innen
fire år. I tillegg har regjeringen besluttet å sette et krav på
98 pst. befolkningsdekning for tillatelsesinnehaver av en frekvensblokk
på 10 MHz i 800 MHz-båndet. Dette kravet skal innfris i løpet av
fem år etter at tillatelsen er gitt. Inntektene fra auksjonen vil
etter planen bli bokført i år. Det vises til forslag til vedtak
om inntekter ved tildeling av konsesjoner.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner inngår
i tilfeldige inntekter (kap. 5309 post 29) som behandles i Innst.
5 S (2013–2014).
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke de
fleste avgiftssatser med anslått vekst i konsumpriser på 1,6 pst.
fra 2013 til 2014. Avgiftssatsene øker dermed like mye som prisene
på varer og tjenester generelt. På den måten opprettholdes den reelle
verdien av avgiftene. Det er en godt innarbeidet praksis at mengdeavgifter
i et referansesystem årlig justeres med forventet prisvekst.
Etter at Nasjonalbudsjettet for 2014 ble lagt
fram er anslått konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med
0,3 prosentenhet, til 1,9 pst. For å opprettholde det samme reelle
avgiftsnivået som regjeringen Stoltenberg II, foreslås det at avgiftssatsene
blir justert opp tilsvarende. Denne prisjusteringen berører vedtakene
for tilnærmet alle særavgifter.
Endringen av avgiftssatsene er anslått å øke
de nominelle avgiftsinntektene med om lag 200 mill. kroner bokført
i 2014. Fordelingen av inntektene framgår av tabell 7.1 i Prop.1
LS Tillegg 1 (2013–2014). Inntektsanslagene for avgifter som gir
relativt lave inntekter, er ikke endret. Det samme gjelder avgifter
der avgiftssatsene holdes uendret på grunn av avrundinger. Som nevnt
er det reelle avgiftsnivået uendret, og endringene regnes derfor
ikke som avgiftsskjerpelser. Dersom avgiftssatsene ikke hadde blitt
justert slik regjeringen foreslår, ville det oppstått et inntektstap
sammenlignet med et referansesystem med reelt uendrede satser.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo flere endringer
i engangsavgiften for 2014. Det ble foreslått å nedjustere innslagspunktene
i CO2-komponenten, øke satsene for biler
med høye CO2-utslipp, øke satsen for
NOX-utslipp og øke vektlegging av CO2- og NOX-utslipp
i avgiften for varebiler. Dette gir rom for en betydelig reduksjon
av effektkomponenten. Det er positivt at det blir mindre lønnsomt
å unndra effektavgiften ved å øke motoreffekten på ulovlig vis etter
av at bilen er anskaffet. Samtidig økes motivasjonen til valg av
biler med lave utslipp. Regjeringen Stoltenberg II foreslo også
endringer i engangsavgiften for drosjer som gir redusert avgift
blant annet for biler som er egnet til å frakte bevegelseshemmede
og store grupper av personer.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen
for personbiler med CO2-utslipp over
160 g/km og 230 g/km med henholdsvis 5 pst. og 20 pst. reelt. Regjeringen
mener satsene for CO2-utslipp allerede
er svært høye i disse utslippsintervallene, se figur 7.1 i Prop.
1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Satsene for biler med CO2-utslipp
over 160 g/km og 230 g/km tilsvarer i dag en CO2-avgift
på henholdsvis om lag 7 000 og 11 000 kroner pr. tonn CO2. Det er da tatt hensyn til bilens forventende
totale utslipp over levetiden.
Den sterke vektleggingen av CO2-utslipp
i engangsavgiften har bidratt vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig
CO2-utslipp fra nye personbiler i årene
etter 2007. Det er grunn til å forvente at de allerede høye satsene
vil bidra sterkt til å redusere CO2-utslippene
fra nybilparken også i årene framover. Samtidig mener regjeringen
at det er viktig å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt
å kjøpe biler som passer den enkeltes behov, som for eksempel store
familiebiler. På denne bakgrunn trekker regjeringen forslaget fra
regjeringen Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp.
For å beholde inntektene fra engangsavgiften
på om lag uendret nivå, foreslår regjeringen en mindre lettelse
i effektkomponenten enn det regjeringen Stoltenberg II foreslo.
Alle satsene for motoreffekt foreslås redusert med om lag 14 prosent
reelt, i stedet for 17 prosent slik regjeringen Stoltenberg II foreslo. De
øvrige endringene i engangsavgiften foreslått av regjeringen Stoltenberg
II beholdes. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 2.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiften på
elektrisk kraft med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Det ville
ha medført at strømregningen økte med om lag 250 kroner for en husholdning
med gjennomsnittlig strømforbruk.
Avgiften på elektrisk kraft har ikke vært økt
reelt siden 2001. Avgiftsøkningen fra 1. januar 2001 ble i hovedsak
reversert av regjeringen Bondevik II i to trinn fram til 1. juni
2002. Siden har avgiftsnivået ligget reelt uendret. Det er ingen
hensyn som taler for at avgiftsnivået blir økt for første gang på
over tolv år. Ordningen med elsertifikater, som ble innført 1. januar
2012, innebærer at strømkundene betaler for ny fornybar kraft ved
at kraftleverandørene legger kostnaden ved kjøpe elsertifikater
inn i strømprisen.
Regjeringen trekker derfor forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II om å øke avgiften på elektrisk kraft. Dette reduserer
provenyet med om lag 725 mill. kroner påløpt og 550 mill. bokført
i 2014 sammenlignet med budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg
II. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer
i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av el-avgiften og
mineraloljeavgiften, jf. punkt 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom disse partiene der el-avgiften økes med 0,56 øre og mineraloljeavgiften
økes med 52 øre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
med unntak av engangsavgift på kjøretøy, personbiler mv. Avgiftsgruppe
a, avgift på elektrisk kraft og grunnsavgift på mineralolje, jf.
punkt 7.3.3, 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor. Disse medlemmer viser
for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop.
1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av engangsavgift på kjøretøy,
personbiler mv. Avgiftsgruppe a og avgift på elektrisk kraft, jf.
punkt 7.3.3 og 7.3.5 nedenfor. Dette medlem viser
for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke avgiftene
på tobakk med ca. 10 prosent ut over regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2014, med følgende endringer:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,65 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,65 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,65 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,07 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,07 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og papirhylser | 0,0405 | per stk.» |
Dette medlem støtter en restriktiv
tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i
form av helseplager. Dette medlem mener at det, sett
i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning
for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet.
Dette medlem vil avvikle denne
ordningen og fremmer således følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til tobakksavgifter for
2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at omregistreringsavgiften
har vært langt høyere enn det det koster å gjennomføre en omregistrering. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at avgiften reduseres og
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil foreta
en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med
sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en
sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Endringen regjeringen
nå foreslår i engangsavgiften er en modifisering av regjeringen
Stoltenberg IIs forslag for å unngå at for eksempel store familiebiler
blir dyrere på grunn av den kraftige økningen i CO2-komponenten. Disse medlemmer slutter
seg til regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener en omlegging
av vektårsavgiften i en mer miljøvennlig retning er et fornuftig
grep og er tilfreds med at regjeringen opprettholder dette forslaget
og slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II i 2010 gjennomførte en helhetlig gjennomgang
av avgiftspolitikken for biler og drivstoff. Bakgrunnen var behovet
for en forutsigbar og langsiktig politikk på området, som kunne
gi produsenter og brukere av bil og drivstoff nødvendig forutsigbarhet og
langsiktighet i forbindelse med produksjon og kjøp, og ønsket om
å legge om avgiftene for å stimulere til en mer miljøvennlig bilbruk
og får ned klimagassutslippene fra transportsektoren. Bilavgiftene skal
ivareta og balansere ulike, og til dels motstridende hensyn. De
skal dekke både direkte og indirekte kostnader ved bilbruk, de skal
ivareta miljøhensyn og påvirke holdninger. Samtidig er det viktig
at statens inntekter fra avgiftene opprettholdes. Bilavgiftene har
de siste to årene samlet sett gått ned.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har lyktes med å gjennomføre en forutsigbar
og langsiktig politikk på dette området, som har bidratt til at
CO2-utslippene fra nye biler er gått ned
med nesten 30 prosent siden 2006.
Disse medlemmer viser i forbindelse
til behandlingen av klimameldingen i Stortinget der alle partiene,
unntatt Fremskrittspartiet, ble enige om at avgiftsomleggingen av
bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette. Disse
medlemmer synes derfor det er skuffende at regjeringen ikke
følger opp klimaforliket i forslaget.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen for personbiler
med CO2-utslipp over 160 g/km og 230
g/km med henholdsvis 5 prosent og 20 prosent reelt. Engangsavgiften
er over flere år under regjeringen Stoltenberg II endret for å styrke
motivasjonen til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp.
De foreslåtte endringene ville bidra ytterligere til det. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Solberg på den ene siden påpeker
at regjeringen Stoltenberg IIs sterke vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt
vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra
nye personbiler i årene etter 2007. På den annen side mener regjeringen
Solberg satsene for CO2-utslipp allerede
er svært høye i disse utslippsintervallene, og at det er viktig
å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt å kjøpe biler
som passer den enkeltes behov, som for eksempel store familiebiler.
Regjeringen trekker på den bakgrunnen forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp. Disse
medlemmer vil påpeke det åpenbare misforholdet mellom regjeringen
Solbergs egen understreking av at regjeringen Stoltenberg IIs sterke
vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften
har bidratt til vesentlig nedgang i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene
etter 2007, samarbeidspartienes avtale om at regjeringen Solberg
skal føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket,
og at regjeringen Solberg nå velger å trekke forslag om å fortsette
den omleggingen av bilavgiftene i miljøvennlig retning som regjeringen
Stoltenberg II har gjennomført i sin regjeringsperiode. Disse
medlemmer vil peke på at regjeringen Solberg med dette forslaget
ikke følger opp klimaforliket som sier at avgiftsomleggingen av
bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Som følge av avtalen vil dette medlem slutte
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter den
omlegging av engangsavgiften som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014). Dette
medlem mener at dette forslaget er helt i tråd med Venstres
tankegang om et grønnere skattesystem. Dette medlem mener
derfor det var lite gjennomtenkt og svakt begrunnet av regjeringen
å foreslå å reversere dette forslaget i Prop. 1 Tillegg 1 LS (2013–2014).
Dette medlem støtter ikke forslaget
fra regjeringen om endringer i omregistreringsavgiften. Dette
medlem kan i et miljø- og klimamessig aspekt ikke se hensiktsmessigheten
av å redusere avgiften kraftig på tyngre kjøretøy, campingbiler
og tilhengere. Dette medlem mener at man heller bør bruke
avgiftssystemet til å stimulere innkjøp av nye og mer miljøvennlige
biler, heller enn å bruke 250 mill. kroner til å stimulere til kjøp
av bruktbiler – spesielt tyngre kjøretøy.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
og regler for omregistreringsavgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften
på bensin og diesel med om lag 10 prosent. Samtidig vil dette
medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel
fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde
i 2010, tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både
første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2014
med følgende endringer:
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til veibruksavgift for drivstoff for 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre, og er tilfreds med at avgiftsøkningen halveres.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets vedtak om avgift på elektrisk
kraft § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag
om el-avgiften.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft til 14,11 øre/kWh.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 14,11
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke den generelle
avgiftssatsen på elektrisk kraft med 0,56 øre/kWh til 12,39 øre/kWh
for 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer en økning av mineraloljeavgiften
med 52 øre.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje
mv. § 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,557 per liter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet registrerer Senterpartiets merknad
nedenfor om økning av mineraloljeavgiften som en del av forliket
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer påpeker at tilleggsproposisjonen fra regjeringen
inneholdt skattelettelser for 8 mrd. kroner, og at det fortsatt
også etter en økning av mineraloljeavgiften på 600 mill. kroner
er betydelige skattelettelser til bedrifter og enkeltpersoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om en økning
av mineraloljeavgiften med 52 øre. Dette er antatt å gi et proveny
på 600 mill. kroner som disse medlemmer velger å bruke
til å øke minstefradraget, jf. Innst. 4 L (2013–2014). Dette innebærer
at minstefradraget kan økes tilsvarende 175 mill. kroner utover
regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Prop. 1 LS (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Dette
medlem viser til at forlikspartene er blitt enige om å øke
mineralavgiften med 600 mill. kroner. Dette vil gi en betydelig
avgiftsøkning for anleggsfirmaer, landbruket og en rekke andre bedrifter. Dette
medlem mener at dette er dårlig næringspolitikk og lite
treffsikker miljøpolitikk ettersom det er lite sannsynlig at forbruket
av mineralolje vil begrenses i noen særlig grad som følge av avgiftsøkningen. Dette
medlem viser til Fremskrittspartiets hjemmeside der partiet
skriver at «FrP gikk til valg på å kjempe for lavere skatter og avgifter,
og her har vi fått store gjennomslag». Dette medlem noterer
seg følgelig at Fremskrittspartiets lovnader om lavere skatter og
avgifter antagelig er ment å gjelde privat forbruk i stedet for
næringslivet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en
kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i
klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases
ut. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften
ved å øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på
at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde
for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje
mv. for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,034 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke grunnavgiften
på mineralolje med 0,52 kr/liter til 1,557 kr/liter for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke CO2-avgiften på mineralske produkter
med 20 øre literen. Dette medlem foreslår videre
å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk
og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift
som gasskraftverket på Snøhvit, dvs. en økning fra 5 til 98 øre
Sm3.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,88 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 0,56 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 0,84 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien:
kr 0,31 per liter,
fiske og fangst i nære farvann: kr 0,26
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,82
per liter
b) bensin: kr 1,12 per liter,
c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,
d) LPG: kr 0,99 per kg
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,98 per standardkubikkmeter.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til CO2-avgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke svovelavgiften med 5 øre literen.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. B. Svovelavgift for budsjetterminen 2014 skal § 1
første ledd lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 prosent vektandel svovel med 12,9 øre per
liter for hver påbegynt 0,25 prosent vektandel svovel.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til svovelavgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
med ca. 10 prosent.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2014 § 1 første
ledd skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,355 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til avgift på HFK og PFK for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke NOX-avgiften med ca. 10 prosent, eller
tilsvarende 2 kroner per kg utslipp.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak om avgift på utslipp
av NOX for budsjetterminen 2014 skal § 1 første ledd lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,28
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til NOX-avgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke miljøavgiftene på drikkevareemballasje med ca. 10 prosent.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak om avgift på drikkevareemballasje
for budsjetterminen 2014 skal § 2 lyde:
Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,82,
b) plast: kr 3,52,
c) kartong og papp: kr 1,47»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til miljøavgift på drikkevareemballasje for 2014.