Dokumentavgiftsloven § 6 annet ledd angir hvem
som er ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter
blir betalt. Meglerforetak er nevnt i bestemmelses første punktum
som en av de ansvarlige. Ved en inkurie er nynorskformen «meglerføretak»
anvendt i stedet for «meglerforetak». Dette rettes derfor slik at
det står «meglerforetak» i § 6 annet ledd første punktum
Det følger av ligningsloven § 3-13 nr. 7 at
«opplysninger om beløp som skal regulere aksjers inngangsverdi i
henhold til skatteloven § 10-34» ikke omfattes av taushetsplikt
etter ligningsloven § 3-13 nr. 1. Dette unntaket fra taushetsplikten
er knyttet til de tidligere reglene om regulering av aksjers inngangsverdier
med endring i selskapets skattlagte kapital (RISK-regulering). Disse
reglene ble opphevet i forbindelse med innføringen av aksjonærmodellen
i 2006, jf. lov 10. desember 2004 nr. 77. Skatteloven § 10-34, slik
den er utformet i dag, regulerer i hvilke tilfeller kostpris og
ubenyttet skjerming på aksjer skal omfordeles. Det er ikke grunnlag
for å ha en særskilt bestemmelse om unntak fra taushetsplikt knyttet
til denne bestemmelsen. Departementet foreslår derfor at ligningsloven
§ 3-13 nr. 7 oppheves.
Det vises til forslag til oppheving av ligningsloven
§ 3-13 nr. 7. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Ligningsloven § 10-4 gjelder sats og beregningsgrunnlag
for tilleggsskatt. Etter § 10-4 nr. 1 er satsen for tilleggsskatt
som hovedregel 30 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt.
Satsen skal imidlertid være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige
opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver
eller andre etter lovens kapittel 6. Ved lov 26. april 2013 nr.
16 ble de fleste bestemmelsene om tredjeparters plikt til å gi opplysninger
ukrevet til ligningsmyndighetene flyttet fra ligningsloven kapittel
6 til kapittel 5. Disse endringene trådte i kraft 1. juli 2013.
Det foreslås derfor tatt inn en henvisning også til lovens kapittel
5 i ligningsloven § 10-4 nr. 1 annet punktum.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 10-4
nr. 1. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Ligningsloven § 10-8 nr. 1 gjelder gebyr ved
for sent eller ikke innleverte oppgaver. Bestemmelsen ble endret
ved lov 26. april 2013 nr. 16, og endringene trådte i kraft 1. juli
2013. Tidligere gjaldt ligningsloven § 10-8 nr. 1 oppgaver etter ligningsloven
§§ 6-16 bokstav c, 6-13 nr. 3 og 6-10 nr. 1 og 2. Etter de nevnte
endringene viser § 10-8 nr. 1 til opplysninger etter ligningsloven kapittel
5. Med ett unntak omfattes oppgaver etter tidligere ligningsloven
§§ 6-16 bokstav c og 6-10 nr. 1 og 2 av ligningsloven nytt kapittel
5. Unntaket gjelder oppgaver etter tidligere ligningsloven § 6-13
nr. 4, som ble flyttet til ligningsloven ny § 6-3 nr. 4. Tidligere
ligningsloven § 6-13 nr. 3 ble i tillegg flyttet til ny § 6-3 nr.
3. Endringene medførte dermed at opplysninger etter ligningsloven
§ 6-3 nr. 3 og 4 ikke lenger er omfattet av gebyrbestemmelsen i
§ 10-8 nr. 1. Dette var ikke tilsiktet. Departementet foreslår derfor
en oppretting i ligningsloven § 10-8 nr. 1, slik at også opplysninger
etter § 6-3 nr. 3 og 4 omfattes.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 10-8
nr. 1. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Folketrygdloven § 3-15 regulerer hvilke inntekter
som er pensjonsgivende. Etter hovedregelen i første ledd regnes
som pensjonsgivende inntekt personinntekt etter skatteloven § 12-2
og inntekt som omfattes av svalbardskatteloven § 3-1 fjerde ledd
bokstav b. Unntak fra dette følger av annet ledd.
Annet ledd bokstav c gjør unntak for «barns inntekt
som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre,
unntatt inntekt som er nevnt i skatteloven § 2-13 første til tredje
ledd og § 2-14 annet ledd». Disse bestemmelsene i skatteloven ble
endret eller opphevet ved lovendring 25. juni 2004 nr. 42, i forbindelse
med revisjon av reglene om ligning av ektefeller, foreldre og barn.
Henvisningen i folketrygdloven § 3-15 annet ledd bokstav c mistet
samtidig sin betydning og skulle vært fjernet. I stedet bør det
vises til gjeldende bestemmelse om ligning av barns formue og inntekt
i skatteloven § 2-14. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen
endres. Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 3-15
annet ledd bokstav c. Departementet foreslår at endringen trer i
kraft straks.
Skatteloven § 6-3 gir regler om fradrag for
underskudd. Etter paragrafens fjerde ledd kan udekket underskudd
ved årets ligning framføres til fradrag i senere års ligning. Særfradrag
etter skatteloven §§ 6-81 til 6-85 tas imidlertid ikke i betraktning
ved fastsetting av underskudd til framføring. Skatteloven § 6-90
regulerer hvilke fradrag som skal fordeles forholdsmessig mellom
kommuner, når skattyter har inntekt i flere kommuner. Etter første
ledd bokstav c gjelder det blant annet særfradrag etter skatteloven
§§ 6-81 til 6-83.
Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble det innført et
nytt særfradrag for enslige forsørgere. Fradraget erstatter klasse
2 for enslige forsørgere, og gis til skattytere som mottar utvidet
barnetrygd. Det nye særfradraget er regulert i skatteloven § 6-80.
Ved en feil ble det ikke samtidig innarbeidet en henvisning til
dette særfradraget i ovennevnte bestemmelser. Departementet foreslår
derfor at skatteloven § 6-3 fjerde ledd endres, slik at det framgår
at det nye særfradraget skal behandles på samme måte som de andre
særfradragene når det gjelder fastsetting av framførbart underskudd.
Forslaget innebærer ingen reell endring, ettersom underskudd som
følge av fordelen av personfradraget i klasse 2 heller ikke ble
tatt i betraktning ved fastsetting av framførbart underskudd. Videre
foreslås en endring i skatteloven § 6-90 første ledd, slik at det
framgår at også særfradrag for enslige forsørgere skal fordeles
mellom kommuner, når skattyter har inntekt i flere kommuner.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-3
fjerde ledd og § 6-90 første ledd bokstav c. Departementet foreslår
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Skattekontoret kan etter ligningsloven § 10-9 ilegge
den som ikke har oppfylt sine plikter til å føre og oppbevare personalliste
etter bokføringsreglene et overtredelsesgebyr. Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av paragrafen, og kan
herunder gi bestemmelser om forfall. Forfall for tvangsmulkt, gebyr
og en rekke andre krav etter ligningsloven, følger av skattebetalingsloven
§ 10-51. Departementet foreslår derfor at også forfall for gebyr
etter ligningsloven § 10-9 reguleres av skattebetalingsloven § 10-51.
Departementet viser til forslag om endring i skattebetalingsloven
§ 10-51 bokstav c.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar
2014.
I Prop. 127 L (2011–2012) foreslo Finansdepartementet
ny lov om Statens innkrevingssentral. Forslaget ble vedtatt av Stortinget
og trådte i kraft 1. juni 2013. Som del av lovforslaget ble det
også foreslått endringer i andre lover, herunder oppheving av en
rekke lovbestemmelser. Lovbestemmelsene ble i hovedsak foreslått opphevet
fordi det var lagt opp til at disse skulle videreføres i forskrift
til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven. Fire av disse lovhenvisningene inneholdt
imidlertid tellefeil, og må derfor rettes opp.
I vassdragsreguleringsloven ble det foreslått
å oppheve bestemmelsene om at Statens innkrevingssentral skal innkreve
overtredelsesgebyr og at gebyret kan inndrives ved å beslutte utleggstrekk
og stifte utleggspant, idet de skulle videreføres i forskrift til
SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven. I forslaget til lovvedtak
ble det vist til § 25 annet ledd tredje og fjerde punktum, men også
femte punktum skulle vært foreslått opphevet.
I sjøloven ble det foreslått å oppheve bestemmelsene
i § 11 åttende ledd om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte
utleggspant når SI er pålagt å kreve inn gebyr. Bestemmelser om
dette er videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven.
Lovhenvisningen viste ved en inkurie til § 11 niende ledd. Sjøloven
§ 11 har åtte ledd, og siste ledd foreslås derfor nå opphevet.
I lovproposisjonen ble det foreslått å oppheve bestemmelsene
i stiftelsesloven § 7 fjerde ledd annet og tredje punktum, om at
innkrevingssentralen kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant
når den er pålagt å kreve inn gebyrer og avgifter etter tredje ledd.
Disse bestemmelsene er videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven.
I forslaget til lovvedtak har henvisningen til stiftelsesloven § 7
fjerde ledd tredje punktum ved en inkurie falt ut.
I elsertifikatloven skulle bestemmelsene i § 26 annet
ledd tredje til femte punktum om at gebyr kreves inn av Statens
innkrevingssentral og at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte
utleggspant oppheves, idet slike bestemmelser er videreført i forskrift
til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven. Ved en inkurie ble det
henvist til elsertifikatloven § 26 annet ledd annet til fjerde punktum.
I elsertifikatloven § 26 annet ledd tilføyes derfor nytt annet punktum,
likelydende med den opprinnelige bestemmelsen om at ilagt gebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg, mens det nå foreslås at § 26 annet
ledd siste punktum oppheves.
Det vises til forslag til endringer i lov 14. desember
1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer § 25, lov 24. juni 1994 nr.
39 om sjøfarten § 11, lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser § 7
og lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater § 26. Det foreslås
at endringene trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.