Revisjonen for 2012 viser gjennomgående god forvaltning
og god kvalitet på statens avlagte regnskaper og den gjennomførte
budsjettdisponeringen.
Det er Riksrevisjonens mening at årsregnskapene
i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med regelverket for
statlig økonomistyring i Norge. Det samme gjelder for statlige virksomheter
som fører sine virksomhetsregnskaper etter periodiseringsprinsippet.
Av til sammen 217 statlige virksomheter som har fått revisjonsberetning,
er det kun åtte statlige virksomheter som har fått revisjonsberetning
med forbehold grunnet feil i regnskapene.
Det er 28 virksomheter som har fått vesentlige merknader
til utvalgte disposisjoner. Det er grunn til å understreke at flere
av virksomhetene som har fått vesentlige merknader, er store virksomheter
med ansvar for viktige samfunnstjenester med stor betydning for
brukerne. Riksrevisjonen ser særlig alvorlig på at flere av disse
store virksomhetene har fått merknader en rekke år på rad. Dette
gjelder arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, Politidirektoratet,
Jernbaneverket, Statens vegvesen og barne-, ungdoms- og familieetaten.
Riksrevisjonen konstaterer at det, på tross av etatenes arbeid med
forbedringer, fortsatt er betydelige svakheter på flere områder som
krever ytterligere tiltak.
Selv om hovedinntrykket for revisjonsåret 2012 er
positivt, har Riksrevisjonen også avdekket flere kritikkverdige
forhold i enkelte departementer. Særlig bekymringsfullt er det at
det flere steder ikke er god nok oppfølging av tidligere avdekkede
og erkjente svakheter i statlige virksomheter med sentrale og viktige
samfunnsoppgaver. Riksrevisjonen ser alvorlig på at enkelte departementer
i sin etatsstyring ikke har klart å følge opp at mangler og svakheter
blir håndtert tilfredsstillende. Dette kan bero på blant annet kompleksitet,
manglende målretting i styringen og kultur. Riksrevisjonen understreker
at de enkelte departementene har ansvaret, selv om viktige samfunnsoppgaver
er lagt til underliggende virksomheter.
Statsapparatet er, med sin komplekse struktur, innrettet
mot at hvert departement og hver etat konsentrerer sine ressurser
om egne ansvarsområder og kjerneoppgaver. Dette skaper risiko for at
kompetanse og innsats på områder i grenseland mellom sektorer og
fagområder blir nedprioritert, og at måloppnåelsen på disse områdene blir
svekket. Revisjonen for 2012 har bl.a. vist at ansvarsfordelingen
mellom Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
er utøvet på en slik måte at barn i barnevernsinstitusjoner ikke
har fått den opplæringen de har krav på.
Noen oppgaver krever aktiv samhandling i og mellom
departementer og etater for å oppnå en helhetlig styring og gjennomføringskraft. Regjeringens
klima- og skogsatsing er et eksempel på dette. Her viser resultatene
fra årets revisjon hvordan uklar ansvarsfordeling innad i Utenriksdepartementet
og mellom Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet har bidratt
til vesentlige svakheter i styring og rapportering. Dette kan ha
ført til at satsingen får redusert effekt. Et annet eksempel er
oppfølgingen av Altinn-løsningen, der det fortsatt er påvist uløste
utfordringer som berører flere departementers ansvarsområder og
krever deres deltagelse som beslutningstakere.
Til tross for satsingen på økt informasjonsdeling i
statsforvaltningen de siste årene, er det fortsatt for tette skott
mellom enkelte fagområder. Dette hindrer effektiv utnyttelse av
tilgjengelig informasjon og fører til ulik behandling av informasjon
som berører borgerne.
Et fragmentert virkemiddelapparat og mange ad hoc-tiltak
kan være til hinder for helhetlig og langsiktig styring. Det lanseres
stadig nye, spesialtilpassede virkemidler og tiltak som svar på nye
utfordringer eller avdekkede svakheter. Et eksempel er det kompliserte
tiltaksapparatet som er etablert for å få folk i arbeid. Et annet
eksempel er tiltakene som har fått ned behandlingstiden for saker
ved Norsk pasientskadeerstatning, mens klagesakene har hopet seg
opp i klageinstansen Pasientskadenemnda. Virkemidlene har ikke vært
innrettet mot å få ned behandlingstiden i hele saksbehandlingskjeden.
Det er etter Riksrevisjonens syn behov for å dreie
den statlige virkemiddelbruken mot mer helhetlige og langsiktige
løsninger for å sikre bedre ressursbruk, økt effekt av tiltak og
derved bedre måloppnåelse totalt sett.
Enkelte store etater er bygget opp av mange nivåer
og enheter, fordelt ut fra geografisk eller faglig ansvarsområde.
I slike etater er det en utfordring å sikre lik praktisering av
regelverket over hele landet og på tvers av fagområder. Årets revisjon
har avdekket forskjellsbehandling med direkte konsekvenser for borgerne.
Det er eksempelvis store forskjeller mellom
enhetene i barne-, ungdoms- og familieetaten i hvor stor vekt som
legges på skolen som sosialiserings- og integreringsarena for barn
i barnevernsinstitusjoner. Enkelte steder arbeides det aktivt med
å styrke barnas skoleprestasjoner og integrering i klassemiljøet,
mens det andre steder har utviklet seg en praksis som ikke er faglig tilfredsstillende.
Et annet eksempel fra årets revisjon er de store variasjonene mellom
de ulike skatteregionene i bruken av anmeldelser ved manglende innlevering
av selvangivelser fra næringsdrivende og selskaper.
Ulik praksis kan tyde på kulturforskjeller mellom
etatenes ulike enheter. Lokale kulturer og holdninger virker selvforsterkende,
og må demmes opp gjennom klare interne retningslinjer for skjønnsutøvelse
og en god internkontroll.
Planlegging og gjennomføring av store prosjekter
og IKT-prosjekter er krevende og fordrer ofte involvering av mange
parter og spesialkompetanse. Utfordringer og mangler ved gjennomføring
og oppfølging av store prosjekter er en gjenganger i Riksrevisjonens
Dokument 1. Også for 2012 rapporteres det om slike forhold, og de fleste
har Riksrevisjonen tidligere hatt kommentarer til.
Det er fortsatt betydelige
kostnadsoverskridelser og forsinkelser i framdriften for enkelte veiprosjekter
i Statens vegvesen, og mangler ved etatens dokumentasjon av planlegging
og gjennomføring av prosjektene.
Det er fortsatt risiko knyttet til styring,
framdrift og kostnadsutvikling i trinn 2 av nødnettprosjektet.
Det er avdekket svakheter ved implementeringen
av et felles fag- og saksbehandlingssystem for politiet til bruk
i utlendingsforvaltningen (UTSYS).
Det er merknader til oppfølgingen av Altinn. Forholdene
gjelder spesielt oppfølging av driftssikkerhet og robusthet i den
eksisterende løsningen, kostnadsutviklingen ved satsingen og gevinstrealisering
gjennom blant annet å sette i produksjon nye tjenester.
De siste leveransene til LOS-programmet
(Forsvarets satsing på et nytt felles styringssystem for økonomi,
personell og logistikk) vil bli betydelig forsinket, få et langt
mindre omfang, eller bli vesentlig dyrere enn det som var planlagt.
Det er fortsatt ikke etablert et komplett sentralt materiellregnskap
i Forsvaret. Dette arbeidet har pågått i lang tid og er en gjenganger
i rapporteringen til Stortinget.
Årets merknader synliggjør mangelfull gjennomføringsevne
og til dels utfordrende samordning på tvers av virksomhets- og departementsområder.
Svakhetene er avdekket i store virksomheter med betydelig kompetanse og
ressurser. Riksrevisjonen mener derfor at det er risiko for at målene
på viktige samfunnsområder ikke nås som forutsatt.
En tettere sammenvevd verden har i økende grad også
fått betydning for den norske statsforvaltningen. Særlig sentralt
står økt flytting av personer, arbeid og kapital over landegrensene. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at det på flere forvaltningsområder er avdekket
betydelige mangler og svakheter ved håndteringen av ulike aspekter
ved den økende globaliseringen.
Det er avdekket vesentlige mangler ved kvaliteten
i folkeregisteret, særlig d-nummerpopulasjon (d-nummer benyttes
for personer som ikke er fast bosatt i Norge) og adresse og familierelasjoner.
Folkeregisteret er et viktig samfunnsregister, og opplysningene
der legges til grunn for enkeltpersoners rettigheter og plikter,
blant annet når det gjelder skatte- og trygdelovgivning.
Økt bevegelse over landegrenser øker også eksporten
av trygdeytelser og antallet saker der brukerne har opptjent rettigheter
etter trygdeavtaler i Norge. Riksrevisjonen har gjennom flere år
rapportert til Stortinget om vesentlige svakheter i forvaltningen
av utenlandssaker i arbeids- og velferdsetaten. Årets revisjon har vist
at det fortsatt er betydelig svakheter i forvaltningen på dette
området.
I 2010 uttalte daværende skattedirektør at et
konservativt anslag for norske plasseringer i skatteparadiser var
ca. 200 mrd. kroner. Riksrevisjonen konstaterer at inngåtte informasjonsutvekslingsavtaler
med skatteparadiser foreløpig kun er tatt i bruk i begrenset omfang
og med begrenset effekt. Videre viser revisjonen mangelfull oppfølging
av automatiserte kontrolloppgaver fra andre staters skattemyndigheter over
formue og inntekter som tilhører bosatte i Norge. Konsekvensen er
at de som har formue eller inntekter i utlandet, opplever at risikoen
for å bli oppdaget er liten.
Riksrevisjonen har gjennomført en kartlegging av
arbeidet med forebygging og avdekking av misligheter i statsforvaltningen.
Det er undersøkt om Statsministerens kontor, departementene og virksomhetene
har gjennomført vurdering av mislighetsrisiko, informert om etiske
retningslinjer, etablert interne varslingsrutiner og rutiner for
å sikre habilitet, samt om Riksrevisjonen er orientert om interne
misligheter.
Alle departementer og virksomheter har en iboende
risiko for misligheter knyttet til forvaltning av statens verdier
og utøvelsen av myndighet. Dersom forvaltningen ikke er bevisst
på sine risikoer for misligheter, reduserer det evnen til å etablere
treffsikre og effektive mottiltak og intern kontroll. Det vurderes
derfor som uheldig at de fleste departementene ikke har foretatt konkret
vurdering av mislighetsrisiko. Samtidig er det positivt at en stor
andel av virksomhetene har foretatt en slik vurdering, enten for
hele eller deler av virksomheten.
Habilitet har grunnleggende betydning for tilliten
til forvaltningen. Riksrevisjonen mener det er lite tilfredsstillende
at 22 prosent av departementene og 59 prosent av virksomhetene ikke har
etablert rutiner for å sikre at nyansatte er kjent med habilitetskravene
i forvaltningsloven. Samtidig viser kartleggingen at 50 prosent
av departementene og 58 prosent av virksomhetene ikke har rutiner
for å minne ansatte og innleide konsulenter om habilitetskravene.
De fleste departementer og underliggende virksomheter
har informert de ansatte om etiske retningslinjer og har etablert
varslingsrutiner i sin virksomhet.
På bakgrunn av gjennomført revisjon for regnskapsåret
2012 vil Riksrevisjonen gi følgende generelle anbefalinger til forbedringer
i statsforvaltningen:
Departementene må
sikre en hensiktsmessig oppfølging av avdekkede og erkjente svakheter
i underliggende virksomheter.
Den statlige virkemiddelbruken bør dreies
mot mer helhetlige og langsiktige løsninger. Det må også arbeides
aktivt for å oppnå bedre samordning av kompetanse og innsats på
områder som går på tvers av sektorer og fagområder. Dette kan åpne
for bedre bruk av ressurser, økt effekt av tiltak og god samlet
måloppnåelse som relaterer seg til relevante og klare mål/indikatorer.
Det må sikres tilfredsstillende forvaltning
og oppfølging av svakheter ved håndtering av ulike sider ved flytting
av personer, arbeid og kapital over landegrensene. Forvaltningen
vil få utfordringer med å møte økt mobilitet i tiden framover dersom
området ikke gis tilstrekkelig prioritet.
Departementene må som ledd i oppgaven med
å forebygge og avdekke misligheter foreta en konkret vurdering av
risikoen for misligheter og sikre at habilitetskravene i forvaltningsloven
gis økt oppmerksomhet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen
og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Riksrevisjonen har
revidert statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard.
Riksrevisjonens gjennomgang og kontroll er en del av det grunnlovfestede
kontrollsystem i norsk forfatning. Likeledes er det tillagt Stortinget
å foreta kontroll med den utøvende makt, blant annet gjennom den
årlige revisjon av statens regnskaper.
I den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2012
har Riksrevisjonen innrettet sin revisjon av Statens pensjonsfond
utland og Statens pensjonsfond Norge i samsvar med Stortingets forutsetninger
slik det fremgår av Innst. 436 S (2010–2011) og Innst. 211 S (2011–2012).
Årets revisjon viser gjennomgående god forvaltning
og god kvalitet på statens avlagte regnskaper og den gjennomførte budsjettdisponeringen.
Av til sammen 217 statlige virksomheter som har fått revisjonsberetning,
er det kun åtte som har fått revisjonsberetning med forbehold. Det
er 28 virksomheter som har fått vesentlige merknader til utvalgte
disposisjoner. Dette viser etter komiteens oppfatning
at det er god styring med statens økonomiske midler.
Komiteen har merket seg at flere
av de virksomhetene som har fått vesentlige merknader, er store
virksomheter med ansvar for viktige samfunnstjenester og tjenester
med stor betydning for brukerne. Komiteen ser alvorlig
på at flere av disse har fått merknader flere år på rad og vil understreke
at det fortsatt kreves tiltak for å rette opp betydelige svakheter. Komiteen vil
uttrykke at regjeringen straks må legge en plan for hvordan dette
kan bedres på de aktuelle områdene.
Komiteen har merket seg at det
er for tette skott mellom fagområder og at det på ulike måter rammer
borgerne. Måloppnåelsen på områder som ligger i grenseland mellom
fagområder blir svekket, og uklar ansvarsdeling gir manglende helhetlig
styring.
Komiteen ser svært alvorlig på
at årets revisjon har avdekket forskjellsbehandling innenfor flere forvaltningsområder.
Ulik praksis på de ulike nivåene og enhetene kan tyde på kulturforskjeller,
og komiteen mener det må sikres lik praktisering
av regelverk over hele landet og på tvers av fagområder.
Riksrevisjonen peker på at det er utfordringer knyttet
til internasjonalisering og at det på flere forvaltningsområder
er avdekket betydelige mangler og svakheter ved håndteringen av
ulike aspekter ved den økende globaliseringen og mener dette er
alvorlig. Komiteen slutter seg til dette.
Habilitet har grunnleggende betydning for tilliten
til forvaltningen, og komiteen er meget tilfreds
med at Riksrevisjonen har gjennomført en kartlegging av arbeidet
med forebygging og avdekking av misligheter i statsforvaltningen. Komiteen mener
imidlertid at resultatet ikke er oppløftende, idet de fleste departementene
ikke har foretatt konkret vurdering av mislighetsrisiko, at det
både i flere departementer og virksomheter mangler rutiner for å
sikre at nyansatte kjenner habilitetskravene i forvaltningsloven
og at det samme gjelder rutiner for å minne nyansatte og innleide
om habilitetskravene. Komiteen ber om at departementene følger
opp Riksrevisjonens anbefaling på dette området. Likeledes mener komiteen at
Riksrevisjonens øvrige anbefalinger bør få en nøye oppfølging fra
de respektive departementer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne, mener at det er behov for å endre
styringssystemene i staten. Markedsstyringen med mål- og resultatstyring
som verktøy har blitt det rådende styringsprinsippet i hele det
statlige området, og i mange etater har det utviklet seg til å bli
svært detaljstyrt.
Flertallet viser til konklusjonene
fra 22. juli-kommisjonens arbeid og at de må tas på alvor. Kommisjonen
påpekte bl.a. at målstyring i politiet fører til feilprioriteringer
og at styringsmetoden fører til at en blir for opptatt av å måle
ting som er enkle å måle, mens viktige områder har blitt nedprioritert.
Etter at rapporten ble lagt fram har mange sluttet seg
til kritikken, men lite er endret i markedsstyringsideologien. Riksrevisjonens
kritikk er basert på de mål og styringssignaler som gis gjennom
disse styringssystemer som er mer og mer markedsbasert. Endres ikke
styringsprinsippene og vi forsetter å styre forvaltning og velferd
mer og mer som privat forretningsvirksomhet, vil vi ikke klare å
bruke ressursene riktig og ta i bruk den kompetanse og kapasitet
som er i etater og virksomheter.
Flertallet viser til merknad
i Innst. 210 S (2012–2013) hvor det står:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det i de siste tjue
årene har vokst fram en styrings- og ledelseskultur i staten som
bygger på en forholdsvis rigid målstyring, hvor etater styres etter
et omfattende apparat av enkle, kvantitative mål, og hvor måloppnåelse
igjen er koblet til et belønningssystem. Denne målstyringen har
også lagt grunnlaget for et etter hvert omfattende og kostbart tilsynsapparat,
som kan føre til utvikling av en «nullfeilskultur» hvor ingen tør gjøre
noe som ikke er klart definert innenfor de kvantitative målsettingene.
I ettertid kan man innse at målene har vært for mange, for detaljerte og
at målstyring som prinsipp har vært for dominerende for hvordan
etatene styres. I praksis har målstyringen like gjerne blitt et
hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av dem som
kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer
og utvikle bedre tjenester. For nåværende og framtidige regjeringer
bør det bli en overordnet oppgave å sørge for at de målene som utvikles
for offentlige etater er få i tallet, at de er kvalitative, og at ansatte
selv er med på å forme disse målene, innenfor rammen av overordnede
politiske føringer og årlige budsjettrammer.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det i tiden
som er gått siden Innst. 210 S (2012–2013) ble avgitt 19. februar
2013, har vi hatt en ledelsesutvikling i flere offentlige etater og
en rekke hendelser som ytterligere bekrefter den kritikk som det
er referert fra i Innst. 210 S (2012–2013). Disse medlemmer er
enig i at det er behov for å endre styringssystemet i offentlig
sektor (mål og resultatstyring), som Riksrevisjonen også vurderer
offentlig virksomhet ut ifra. Imidlertid er dette et stort og omfattende
arbeid som må gjøres med nødvendig presisjon for å få til grunnleggende
endring. Dette er en nødvendig og viktig oppgave som må settes på
dagsordenen i komiteens arbeid fremover.
Samlet utgiftsbevilgning til Statsministerens kontor
i 2012 var 356 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 14 mill.
kroner. Statsministerens kontor har ansvaret for én virksomhet.
Riksrevisjonen har ikke tidligere hatt merknader til
Statsministerens kontor og har heller ikke vesentlige merknader
for 2012.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen heller ikke for 2012 har hatt merknader til Statsministerens
kontor. Komiteen vil uttrykke tilfredshet med dette
og har ingen ytterligere merknader.
Samlet utgiftsbevilgning til Arbeidsdepartementet
i 2012 var 365 864 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 10 784
mill. kroner. Departementet har ansvaret for ni virksomheter. To virksomheter
under departementets ansvarsområde har fått vesentlige merknader
for 2012: arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet.
Arbeids- og velferdsetaten har de senere årene arbeidet
systematisk med forbedringer på viktige områder. Innføringen av
ny saksflyt på uføreområdet har vært vellykket, og arbeids- og velferdsetatens
regnskap er avlagt med bedre kvalitet enn tidligere. I 2012 er det
gjennomført omfattende organisatoriske endringer og satt i gang
arbeid for spesialisering på saksområder innen ytelsesforvaltningen
som kan forbedre etatens resultater. Riksrevisjonen konstaterer
imidlertid at det til tross for etatens arbeid med gradvise forbedringer
fremdeles er vesentlige svakheter på flere av etatens forvaltningsområder
der utfordringene har vært kjent i flere år. Svakhetene har til
dels store konsekvenser for den enkelte bruker.
Statens pensjonskasse (SPK) fikk i 2011 merknader
for svakheter ved informasjonssikkerheten og internkontrollen på
pensjonsområdet. Kontrollen for 2012 viser at SPK har styrket informasjonssikkerheten
og arbeider med å forbedre internkontrollen på pensjonsområdet.
Arbeidstilsynet skal gjennom tilsyn og veiledning
forebygge arbeidsrelaterte helseskader, fremme et inkluderende arbeidsliv
med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon
for den enkelte. Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet omfatter til
sammen ca. 250 000 virksomheter, og er blant annet av betydning
for myndighetenes satsing for å hindre sosial dumping.
Arbeidsdepartementets tildelingsbrev for 2012 stiller
krav om at Arbeidstilsynet skal sikre at det er etablert systemer
og rutiner som inkluderer internkontroll. Til tross for Arbeidstilsynets innsats
for å redusere antall «åpne pålegg» hvor fristen er utløpt, reiser
revisjonen for 2012 tvil om Arbeidstilsynet i tilstrekkelig grad
følger opp pålegg som skal sikre trygge arbeidsforhold og forebygge
arbeidsrelaterte helseskader. Riksrevisjonen er kritisk til at det
er vesentlige svakheter i Arbeidstilsynets saksbehandling av tilsynsvirksomheten,
samt at Arbeidstilsynet ikke har rapportert om «andel lukkede pålegg», slik
Arbeidsdepartementet har pålagt i tildelingsbrevet for 2012.
Per januar 2013 var
det registrert 3395 åpne pålegg der fristen utløp før 1. desember
2012, hvorav 845 hadde frist før 2012.
Arbeidstilsynet opprettholder vedtak om
stans så lenge tilbakemelding fra virksomheten uteblir. Hvis stans
ved overhengende fare ikke følges opp av virksomheten, samtidig
som Arbeidstilsynet ikke følger opp saken, kan dette få alvorlige
konsekvenser for arbeidstakernes liv og helse.
I flere tilsyn er det ikke mulig å etterprøve
om saksbehandlingen og oppfølgingen av vedtak om pålegg og stans
er tilfredsstillende gjennomført.
Riksrevisjonen merker seg at departementet legger
til grunn at de i sin etatsstyringsdialog blant annet har lagt vekt
på kvalitet i tilsynene og i reaksjonsbruken. Riksrevisjonen konstaterer
at åpne pålegg både skyldes manglende tilsynsoppfølging og manglende
registrering i saksbehandlingssystemet. Det er ikke dokumentert
i hvilken grad de åpne påleggene bare skyldes manglende registrering
i saksbehandlingssystemet. Funnene reiser tvil om kvaliteten på
Arbeidstilsynets oppfølging av tilsyn, og gir etter Riksrevisjonens
vurdering risiko for manglende måloppnåelse for primæroppgavene
til Arbeidstilsynet. Riksrevisjonen mener departementet må vurdere
om dette er et område som krever særskilt oppfølging.
Riksrevisjonen mener det er alvorlig at det
er gjennomgående og vesentlige svakheter i forvaltningen av arbeidsrettede
virkemidler og tiltak som skal bidra til høy yrkesdeltakelse. Høy yrkesdeltakelse
og lav ledighet er hovedmålene for arbeidsmarkedspolitikken. Personer
som har problemer med å få eller beholde arbeid, skal gis tilbud
om arbeidsrettet bistand som kan bidra til en raskere overgang til
arbeid. Hvert år stilles det store bevilgninger til disposisjon
for disse formålene. For at de strategiske målene skal nås, må arbeids-
og velferdsetatens forvaltning ha nødvendig kvalitet. Av NOU 2012:6
Arbeidsrettede tiltak går det fram at Norge er blant de OECD-landene
som bruker mest offentlige midler på arbeidsinkludering i form av
aktive tiltak og ytelser som underbygger deltakelse og arbeidsrettet
aktivitet. Videre går det fram at under halvparten av deltakerne
er i arbeid ett år etter at tiltaket er avsluttet.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det en risiko for
at valg av arbeidsmarkedstiltak for den enkelte bruker skjer ut
fra andre kriterier enn hva som er best for å få brukeren ut i arbeid.
Riksrevisjonen konstaterer at styringen av tiltaksområdet er krevende.
I tillegg gjør en uoversiktlig tiltaksstruktur
det utfordrende for brukere og lokale Nav-kontor å få oversikt over
virkemidlene og å ta disse i bruk. Riksrevisjonen merker seg at
departementet vurderer forenklinger i regelverket for arbeidsrettede
tiltak.
Utfordringer med internkontrollen på arbeidsmarkedstiltaksområdet
har vært kjent for departementet over tid, jf. blant annet Dokument
nr. 1 (2006–2007). Departementet viste den gang til et omfattende
og bredt forankret arbeid for å utbedre svakhetene. Riksrevisjonen
konstaterer at de iverksatte tiltakene ikke har virket som forutsatt.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er feil
i utbetalingene til 65 prosent av brukerne som mottar stønader ved
tiltak (individstønad). Tre av fire brukere som mottar individstønad,
har ikke fått noen aktivitetsplan. Slike planer er viktige verktøy
i den enkeltes innsats for overgang til arbeid. En stor andel av
brukerne som mottar denne ytelsen, er unge mennesker med liten eller ingen
tilknytning til arbeidslivet og med et stort behov for bistand og
oppfølging.
Riksrevisjonen er også kritisk til det store
omfanget av feil og mangler på dagpengeområdet. Det er påvist feilutbetaling
i 20 prosent av de kontrollerte dagpengesakene, og det er utbetalt både
for mye og for lite. Om samme feilprosent legges til grunn for hele
bevilgningen i 2012, utgjør feilutbetalingene ca. 756 mill. kroner.
Etaten er i ferd med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har pekt på viktigheten av at
dette arbeidet følges opp. De negative konsekvensene av manglende
kvalitet i arbeids- og velferdsetatens forvaltning kan ha stor betydning
for den enkelte bruker. Dette gjelder både mulighetene for overgang
til arbeid og feil i utbetalinger.
Velferdsordninger er tillitsbaserte, og utfordringene
som er påvist øker risikoen for misbruk og svekker grunnlaget for
velferdssystemet. Dårlig forvaltning kan hindre at målene i arbeids-
og velferdspolitikken nås, og Riksrevisjonen mener departementets
overordnede styring på dette området ikke har gitt forventede resultater.
I Dokument nr. 1 for 2006 omtalte Riksrevisjonen
vesentlige svakheter i forvaltningen av hjelpemidler. Riksrevisjonen
er kritisk til at arbeids- og velferdsetatens forbedringsarbeid
de senere årene i liten grad har vært rettet mot de påviste manglene,
og at det ikke har skjedd vesentlige forbedringer. I tillegg konstaterer
Riksrevisjonen at hjelpemiddelforvaltningen nå har ytterligere utfordringer.
Hjelpemidler skal bidra til at den enkelte skal kunne
mestre hverdagen og ivareta selvstendighet og deltakelse i samfunnet.
I statsbudsjettet for 2012 peker Arbeidsdepartementet på at det
er utfordringer for hjelpemiddelforvaltningen framover, da det forventes
en vesentlig økning i antall brukere av hjelpemidler ut fra den demografiske
utviklingen. Samtidig er det sterk vekst i antall yngre brukere
med nedsatt funksjonsevne og store behov for tilrettelegging og koordinerte
tjenester. Departementet gir utrykk for at utfordringene stiller
store krav til en effektiv og brukerrettet hjelpemiddelforvaltning
med høy faglig kompetanse.
Hovedutfordringene i hjelpemiddelforvaltningen
i 2006 var manglende oversikt over hjelpemidler på lager og utlån,
manglende oppfølging av innlevering av hjelpemidler og manglende
gjennomføring av periodiske ettersyn av elektromedisinsk utstyr.
Revisjonen i 2012 viser i tillegg at garantibestemmelser ved feil
eller mangler på hjelpemidler blir lite brukt. Mange returnerte
biler selges med tap. Graden av gjenbruk av hjelpemidler er redusert,
og hjelpemidler kasseres i stort omfang. Riksrevisjonen konstaterer
at disse svakhetene betyr økte kostnader for hjelpemiddelforvaltningen
uten at brukerne av tjenestene får bedre service.
Utfordringene i hjelpemiddelforvaltningen får også
innvirkning på tolketjenesten for døve og døvblinde. Når det gjelder
ordningen Tolk på arbeidsplass, viser
revisjonen at arbeids- og velferdsetaten har svak kontroll med utgiftene,
og at de ikke har oversikt over ledige tolkeressurser. Riksrevisjonen
viser til at tilgangen på offentlig ansatte tolker ifølge departementet
er en utfordring, og stiller spørsmål ved om ordningen er organisert
på best mulig måte for brukerne.
Riksrevisjonen konstaterer at hjelpemiddelforvaltningen
har vesentlige svakheter. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at de vesentlige utfordringene i forvaltningen av hjelpemidler som
Riksrevisjonen tok opp for seks år siden, fortsatt ikke er løst.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Arbeidsdepartementet har
lagt tilstrekkelig vekt på å bidra til nødvendige forbedringer i
forvaltningen, og om departementet har gjennomført tilstrekkelige
tiltak til å møte de utfordringene som ble pekt på i statsbudsjettet for
2012.
Riksrevisjonen mener det er alvorlig at til
tross for at både Arbeidsdepartementet og arbeids- og velferdsetaten
har hatt stor oppmerksomhet rettet mot forvaltningen av utenlandsområdet over
lengre tid og gjennomført en rekke tiltak, viser revisjonen at
arbeids- og velferdsetaten
fremdeles ikke har en total oversikt over omfanget av utenlandssaker
det ikke er utviklet et samlet register
for medlemskap i folketrygden
utenlandssaker ikke er prioritert i arbeidet
med utvikling og vedlikehold av systemstøtte
ansvaret for utenlandsområdet som helhet
ikke er tydelig plassert i arbeids- og velferdsetaten
spesialisering av utenlandsområdet kun
er gjennomført for pensjonsområdet
svakheter i statistikkverktøyet fører til
manglende kunnskap om resultatutviklingen på området
Riksrevisjonen har gjennom flere år rapportert til
Stortinget om vesentlige svakheter i styringen av utenlandsområdet
og i forvaltningen av utenlandssaker i arbeids- og velferdsetaten.
Stortinget uttalte ved behandlingen av Dokument 1 for 2010 at det
er helt nødvendig at styringen av utenlandsområdet skjerpes, blant
annet fordi manglende kontroll med utbetaling av ytelser til personer
bosatt i utlandet kan undergrave tilliten til arbeids- og velferdsetaten.
Manglende kontroll kan også gi økt risiko for misbruk og for at brukerne
ikke får rett ytelse til rett tid. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har uttrykt bekymring for at iverksatte tiltak ikke har ført til
bedre kvalitet i saksbehandlingen, og pekt på at økt mobilitet og
høy arbeidsinnvandring vil gi utfordringer framover når det gjelder
kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet.
Økt flytting og bevegelse over landegrensene øker
eksporten av trygdeytelser og antallet saker der brukerne har opptjent
rettigheter etter trygdeavtaler i Norge. Den økonomiske krisen i Europa
bidrar også til at den arbeidsrelaterte innvandringen er økende.
Dette stiller stadig større krav til forvaltningsapparatet. Arbeids-
og velferdsetaten forvalter internasjonale forpliktelser og skal
utbetale riktig ytelse til rett tid. Arbeidsdepartementet har som
fagdepartement et vesentlig ansvar for styring og oppfølging av
området. Regelverket på området er komplekst og kompetansekrevende.
Etter Riksrevisjonens vurdering vil arbeids-
og velferdsetaten få utfordringer med å møte økt mobilitet og høy
arbeidsinnvandring framover. Dette kan påvirke kvaliteten, effektiviteten
og tilgjengeligheten i tjenesteytingen og øke risikoen for at brukerne
ikke får den informasjonen og veiledningen de trenger for å forstå
og ivareta egne rettigheter og plikter. Riksrevisjonen mener at
departementets styring i liten grad har bidratt til å sikre en helhetlig
forvaltning av området.
I lønnsoppgjøret for 2008 ble det avtalt å innføre en
ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor med virkning
fra 1. januar 2011, jf. lov om statstilskott til arbeidstakere som
tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)
og tilhørende forskrifter. Departementet skal særlig påse at bestemmelsene
om finansiering og fondsopplegg blir overholdt.
Etter revisjonen i 2005 påpekte Riksrevisjonen mangler
ved departementets tilsyn, og departementet varslet at det ville
vurdere enkelte endringer i tilsynsordningen som skulle bidra til økt
kontroll. Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket betydningen
av at det etableres gode kontrollordninger, fordi ordningene forvalter
betydelige økonomiske midler for medlemmene i form av bankinnskudd,
aksjer og fond. Revisjonen i 2012 viser at departementet ikke har
stilt tilstrekkelige krav og gitt rammer for forvaltning av ordningen
i regelverket. Det er heller ikke gjennomført tilfredsstillende
tilsyn.
Ved etableringen av ny AFP i privat sektor ble det
lagt til grunn at forpliktelsene ville bli fondsfinansiert med innkreving
av premie på grunnlag av medlemsbedriftenes lønnsutgifter. Da forslag til
AFP-tilskottsloven ble lagt fram, ble det pekt på at den økte langsiktigheten
i utbetaling av slike ytelser øker behovet for å bygge opp et fond
som bidrar til sikkerhet for framtidige forpliktelser. Det ble imidlertid
ikke stilt krav om umiddelbar og full dekning for de framtidige forpliktelsene
via fondet. Det ble presisert at fondsoppbyggingen måtte ses i sammenheng med
arbeidsgivernes forpliktelser etter de gamle AFP-avtalene og betaling
av egenandeler, og at det kunne være behov for lavere premier i
en overgangsperiode for å unngå at enkelte arbeidsgivere fikk uforholdsmessig
store økonomiske belastninger.
Størrelsen på fondet er 4,2 mrd. kroner ved
utgangen av 2012. Det er 9 mrd. kroner mindre enn de samlede forpliktelsene
for ny og gammel ordning. Premien som er fastsatt for 2013, er ikke tilstrekkelig
til å oppnå full fondsdekning på lang sikt. Departementet forutsetter
at det ikke skal stilles krav til fondsoppbygging fram til 2015,
når den gamle AFP-ordningen er avviklet.
Riksrevisjonen er kritisk til at det nærmere
fem år etter at den nye AFP-ordningen ble avtalt, fortsatt ikke
foreligger en plan for fondsoppbygging. Departementets avventende
holdning innebærer risiko for at ordningen ikke kan dekke framtidige
pensjonsutbetalinger. Departementet har heller ikke gitt rammer
for forvaltningen av fondet på følgende områder:
kapitalforvaltning,
for eksempel investeringsstrategi og plasseringsbegrensninger
internkontroll og risikohåndtering
regnskapsinformasjon og verdivurderinger
Riksrevisjonen er også kritisk til at departementet
ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet på om midlene blir forsvarlig
forvaltet. Departementet framhever at det anser at dets rolle er
å påse at bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og vedtektene for ordningene
overholdes, ikke å stille spesifikke krav til finansiering og fondsopplegg. Det
går fram av AFP-tilskottsloven at departementet kan gi forskrifter
om forvaltningen av innbetalte midler og fondsopplegg mv. Riksrevisjonen
er kritisk til departementets avgrensning av egen rolle og understreker
at manglende krav til forvaltning av fondet fører til risiko for
tap i kapitalforvaltningen.
Det er ikke dokumentert at departementet har foretatt
tilsyn med Fellesordningen for AFP i 2012, utover å ha mottatt styredokumentasjon fra
ordningen. Departementet opplyser at vurderinger i forbindelse med
tilsynsrollen går fram av departementsinterne dokumenter. Disse
er ikke lagt fram under revisjonen, noe som gjør det umulig å verifisere
om det er gjennomført tilsyn etter regelverket. Departementet har
ikke konkretisert innholdet i tilsynsansvaret. Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at det fortsatt ikke er etablert tilfredsstillende
kontrollordninger.
Riksrevisjonen anbefaler at Arbeidsdepartementet
vurderer følgende tiltak:
forenkle virkemidlene
og forvaltningen, slik at arbeidsrettede tiltak er effektive for
å få folk i arbeid
stille konkrete krav til kvalitet i ytelsesforvaltningen
i arbeids- og velferdsetaten og etablere systemer som viser om etaten
når sine kvalitetsmål
legge til rette for en robust og enhetlig
forvaltning av utenlandsområdet og en tydelig ansvarsplassering
gi rammer for en forsvarlig forvaltning
av ordningen for AFP i privat sektor, slik at framtidige pensjonsutbetalinger
er tilstrekkelig sikret
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen konstaterer at til tross for at arbeids- og
velferdsetaten har jobbet systematisk med forbedringer de seinere
år, er det fortsatt vesentlige svakheter på flere av etatens forvaltningsområder. Komiteen vil
spesielt understreke at svakhetene er utfordringer som har vært
påpekt og kjent i flere år og har til dels store konsekvenser for
den enkelte bruker.
Komiteen er imidlertid tilfreds
med at forbedringer har foregått på flere områder, som ny saksflyt
på uføreområdet, bedre kvalitet på velferdsetatens regnskap og en
større grad av spesialisering på saksområder innen yrkesforvaltningen
med sikte på resultatforbedring.
Komiteen vil peke på at Arbeidstilsynet
skal forebygge arbeidsrelaterte helseskader og fremme inkluderende
arbeidsliv gjennom blant annet å etablere systemer og rutiner som
inkluderer internkontroll. Komiteen har merket seg at
Riksrevisjonen er kritisk til at det er vesentlige svakheter i Arbeidstilsynets
saksbehandling av tilsynsvirksomheten. Særlig gjelder dette mangel
på rutiner for oppfølging av åpne pålegg overfor arbeidsgiver. Komiteen vil
peke på de alvorlige konsekvenser dette kan få for arbeidstakernes
liv og helse, samt at mangel på gode rutiner gjør det vanskelig
å etterprøve om saksbehandlingen er tilfredsstillende gjennomført
etter forvaltningsloven.
Komiteen er av den oppfatning
at de funnene Riksrevisjonen har dokumentert, reiser en berettiget
tvil om kvaliteten på Arbeidstilsynets oppfølging av tilsyn og graden
av måloppnåelse for primæroppgavene. Komiteen vil
understreke det klare ansvaret departementet har for å påse at de
påpekte forholdene blir fulgt opp.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
påpekning av vesentlige svakheter i arbeids- og velferdsetatens
forvaltning av virkemidlene som skal få folk i arbeid. Dette skyldes
uklare kriterier, overlappende formål og målgrupper, omfattende
øremerking til ulike innsats- og målgrupper, ulikt prisnivå i det
enkelte fylke, feil i utbetalingene til en stor andel av brukerne,
samt et budsjett som ikke synes å skille mellom stønads- og tiltaksmidler. Komiteen er
av den oppfatning at manglende kvalitet reduserer tilliten til vår
velferdsforvaltning og rammer mennesker i en vanskelig livssituasjon.
Komiteen er kritisk til at departementet
ikke har klart å etablere et overordnet styringssystem som kan skape
grunnlag for en forvaltning i tråd med den overordnede målsettingen
om å få folk i arbeid. Det er urovekkende at til tross for at Norge
er blant de OECD-land som bruker mest offentlige midler på aktive
tiltak og ytelser som underbygger deltakelse og arbeidsaktivitet,
er under halvparten av deltakerne i arbeid ett år etter at tiltaket
er avsluttet.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
er kritisk til at forvaltningen av hjelpemidler fortsatt er omfattet
av vesentlige svakheter. Komiteen mener at dette
er spesielt alvorlig fordi de samme svakheter er påpekt helt siden
2006, og at dette rammer mennesker i en sårbar livssituasjon. Komiteen forventer
at det fra departementets side er vilje til å prioritere å løse utfordringene
på dette området.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen har avdekket flere svakheter i forvaltningen av
utenlandssaker – som mangelfull oversikt over omfanget, manglende
register, uklar organisering, mangelfull kompetanse og manglende
statistikkverktøy. Komiteen registrerer at departementet
erkjenner behovet for å få til en mer robust forvaltning og vil
sørge for viktige forbedringer på dette området. Komiteen forutsetter
at dette arbeidet vil bli prioritert framover.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
påpeker manglende krav til fondsoppbygging og kapitalforvaltning
for avtalefestet pensjon i privat sektor. Komiteen har
merket seg at departementet under henvisning til tilskottsloven ikke
mener at det er deres oppgave å stille spesifikke krav til finansiering,
fondsopplegg og forvaltning av fondsmidlene for AFP-ordningen i privat
sektor. Komiteen er likevel av den oppfatning at
det er en sentral oppgave for departementet å ha tilstrekkelig oppmerksomhet
på at midlene for denne ordningen forvaltes forsvarlig, og anmoder
departementet om å iverksette nødvendige tiltak og etablere kontrollordninger
som gjør at fondet ikke risikerer tap i kapitalforvaltningen.
Samlet utgiftsbevilgning til Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet i 2012 var 49 215 mill. kroner. Samlet
inntektsbevilgning var 1 228 mill. kroner. Departementet har ansvaret
for ni virksomheter. Fire virksomheter under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012: barne-, ungdoms- og familieetaten,
Barneombudet, Forbrukerrådet og Fylkesnemndene for barnevern og
sosiale saker.
Riksrevisjonen har over flere år påpekt manglende
likeverdighet i tilbud og tjenester, utilstrekkelig samarbeid både
internt og med tilstøtende tjenester, samt ufullstendig rapportering
om sentrale deler av virksomheten i barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat). Det er grunn til å stille spørsmål om departementet har viet
disse områdene tilstrekkelig oppmerksomhet i etatsstyringen.
Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt ikke
er noen bedring i måloppnåelsen for to gjengangere i Riksrevisjonens
rapporter. I Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er det
fortsatt lang saksbehandlingstid. Departementet kompenserer økning
i antall saker med økt budsjett og effektiviseringstiltak. Departementets effektiviseringstiltak
er risikostyrt, men virker ikke tilstrekkelig målrettet så lenge
saksbehandlingstiden ikke går ned. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
understreker viktigheten av at departementet aktivt følger opp effektiviseringstiltakene
og også vurderer behovet for andre typer tiltak. For Multifunksjonell
behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC), konstaterer Riksrevisjonen
at det heller ikke er bedret kapasitetsutnyttelse i 2012, og at
departementet ikke har justert kapasiteten i tråd med behovet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i sin etatsstyring ikke har fulgt godt
nok opp at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, får et fullverdig
opplæringstilbud. Skolen er den viktigste arenaen for barn og unge,
og utdanning/opplæring er den faktoren som har størst betydning for
barnas videre utvikling. Barn i barnevernet har et dramatisk mye
dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. Fylkesmannens landsomfattende
tilsyn i 2009 av samarbeidet mellom tjenester for utsatte barn og
unge viste generelt at samarbeidet ikke fungerte bra.
Ansvaret for at barn i barnevernsinstitusjoner skal
ha et fullverdig opplæringstilbud, er delt mellom Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er Kunnskapsdepartementet
ved fylkeskommunene som har ansvar for å gi et opplæringstilbud. Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet ved Bufetat har ansvar
for å påse at det er kvalitet i institusjonene, og at barn som bor
i barnevernsinstitusjoner, får rettighetene sine ivaretatt, herunder
retten til skolegang. En forutsetning for dette er at departementet
sørger for at barnevernet har kompetanse om barnas rettigheter og
forstår hvor viktig barnevernets rolle er for å sikre barna utdanning
og utvikling. Flertallet i familie- og kulturkomiteen understreker
at tiltakene skal være tilpasset det enkelte barn, og at det ikke
skal skapes nye forskjeller som skiller barn som sliter fra andre
barn. Flertallet er også skeptisk til at det etableres egne utdanningsopplegg
for barn under barnevernets omsorg.
Riksrevisjonen konstaterer at barn i barnevernet i
stor utstrekning får opplæring atskilt fra andre barn. Fylkeskommunene
tilbyr et stort omfang av opplæring på skoler atskilt fra normalskolen eller
i en egen avdeling i normalskolen. I tillegg har 14 statlige og
private institusjoner skole på institusjonen der barna bor. Selv
om nesten alle barna i utvalget har et opplæringstilbud, er Riksrevisjonen
kritisk til at skoletilbudet ofte er mangelfullt. Det gjelder blant
annet antall undervisningstimer, innhold og kvalitet i undervisningen
og manglende integrering og sosialisering. I tillegg viser revisjonen
at flere fylkeskommuner har for lav kapasitet til å utrede barna.
Riksrevisjonen merker seg at verken Bufetat eller
departementet var kjent med omfanget av spesialtilbud, og Riksrevisjonen
ser alvorlig på at fylkeskommunenes opplæringstilbud og utredningskapasitet
ikke har vært et sentralt tema i samarbeidet mellom Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
i «Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner»
ikke har fastsatt kvalitative krav til opplæringstilbud, og at særskilte krav
til skole og opplæring bare omtales i forbindelse med nærhet til
skole og lokaliteter. Forskriften bidrar derfor i liten grad til
at Bufetat i sin årlige kvalitetskontroll av institusjonene har fulgt
opp at barna får god kvalitet i opplæringstilbudet.
Riksrevisjonen ser også alvorlig på at departementet
i sin etatsstyring ikke har fulgt tilstrekkelig med på om ansatte
i Bufetat har nødvendig kompetanse om lov om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa» og juridisk forståelse av denne. Dette
er en forutsetning for å sikre barnas rettigheter og følge opp skolegangen
til barn med spesialundervisning. Det er også alvorlig at ansatte
har ulik forståelse av sin rolle og sitt oppfølgingsansvar. Departementet
har iverksatt en rekke tiltak for å øke kompetansen i utdanningene
som kvalifiserer til arbeid i barnevernet. Riksrevisjonen er imidlertid
kritisk til at tiltakene i liten grad er rettet mot dem som allerede
arbeider i barnevernet.
Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er
betydelige kulturforskjeller mellom enhetene i Bufetat, til tross
for at departementet i strategidokumentet ved etableringen av Bufetat
i 2004 peker på viktigheten av å sikre en mer enhetlig kultur. Enkelte
steder betrakter man skolehverdagen som det normale og arbeider
aktivt for å styrke barnas skoleprestasjoner og integrering i klassemiljøet.
Andre steder har det utviklet seg kulturer og holdninger til barnas
opplæringstilbud som ikke er god faglig praksis, og det er begrenset
refleksjon omkring skolen som sosialiserings- og integreringsarena.
For eksempel ser noen på høyt skolefravær som normalt på grunn av
barnas utfordringer, og det aksepteres at barna ikke får et ordinært
opplæringstilbud. Det kommer også fram i Bufetats brukerundersøkelser
i 2010 og 2011 at barna selv påpeker mangelfull oppfølging fra institusjonene
av skole og opplæring.
Riksrevisjonen merker seg at departementet anser
barnas opplæringstilbud som en viktig del av kravet til Bufetat
om tjenester med høy kvalitet tilpasset det enkelte barns behov.
Riksrevisjonen anbefaler at Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet vurderer følgende tiltak:
sikre at spørsmålet
om skoletilbud og opplæring til barn i barnevernet blir et tema
i dialogen med Kunnskapsdepartementet
følge opp i etatsstyringen at Bufetat har
en ledelse, kultur og holdninger som sikrer et kunnskapsbasert barnevern
og høy kvalitet i opplæringstilbudet til det enkelte barnet
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev hvorav
fire med vesentlige merknader til henholdsvis barne-, ungdoms- og
familieetaten, Barneombudet, Forbrukerrådet og Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker.
Komiteen viser til at den i brev
av 3. desember 2013 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
stilte spørsmål om opplæringstilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner
og saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barn og sosiale saker.
Statsråden svarte i brev av 12. desember 2013. Brevet følger som
vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at ansvaret
for at barn i barnevernsinstitusjoner skal ha et fullverdig opplæringstilbud,
er delt mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for
å gi et opplæringstilbud, mens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har ansvaret at barna får sine rettigheter oppfylt, dvs. rett til
skolegang og innholdet i skoletilbudet. Riksrevisjonen har gjennom
sin revisjon avdekket at nesten alle barnevernsbarn har et opplæringstilbud,
men at skoletilbudet ofte er mangelfullt.
Komiteen ser svært alvorlig på
at barn som bor i barnevernsinstitusjoner ikke får et fullverdig opplæringstilbud.
Komiteen har merket seg statsrådens
svar om at det ikke er akseptabelt at barn i barnevernets omsorg
ikke får et godt nok skoletilbud, og at de som har omsorgsansvar
ikke følger opp skolen og læringsaktiviteter i foreldrenes sted
på en god nok måte. Komiteen forventer at de tiltak
som skisseres, bl.a. økte bevilgninger, ansvarliggjøring av enkeltpersoner
på institusjonene, videreutdanning på masternivå og at Bufdir skal være
et sekretariat for et nyopprettet samarbeidsorgan med utdanningssektoren,
skal gi barnevernsbarn et bedre skoletilbud.
Komiteen har tidligere påpekt
at lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene har vært et tilbakevendende
tema, selv om departementet har iverksatt tiltak for å redusere
saksbehandlingstiden. Komiteen ser svært alvorlig
på forholdet. Komiteen vil derfor gjenta og understreke
at departementet må ha en aktiv oppfølging på området. Komiteen har
merket seg at bevilgningene er økt både i 2012 og 2013 for å styrke
saksbehandlingskapasiteten og at det er satt av midler til å fornye
IKT-systemet i 2014. I tillegg avhjelper nemndsledere med kort berammingstid
nemnder med lang berammingstid. På denne måten utnyttes ressursene
mer effektivt. Komiteen har også merket seg at departementet
vil sette i gang en evaluering av fylkesnemndene i 2014, som vil
omhandle bl.a. saksbehandlingstid, kvaliteten på arbeidet og ressursutnyttelsen.
Komiteen konstaterer at Bufetat
fortsatt ikke klarer å utnytte kapasiteten i det spesialiserte tilbudet
Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC)
for ungdom med alvorlige atferdsvansker og at departementet ikke
har justert kapasiteten i tråd med behovet slik som tidligere skissert. Komiteen forventer at
departementet tar en gjennomgang av ordningen slik at kapasiteten
og kvaliteten tilpasses barnas behov.
Samlet utgiftsbevilgning til Finansdepartementet
i 2012 var 39 257 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 1 045 151
mill. kroner. Departementet har ansvaret for seks virksomheter,
fire fond og tre selskaper. Tre virksomheter under departementets
ansvarsområde har fått vesentlige merknader for 2012: Direktoratet
for økonomistyring, skatteetaten og toll- og avgiftsetaten.
Bevegelse av mennesker, kapital, varer og tjenester
over landegrensene øker i omfang. Internasjonaliseringen utgjør
en vesentlig risiko for skatte- og avgiftsunndragelser og tap av
skatteproveny. Kontrollen som sikrer korrekt skattlegging, blir
vanskeligere å gjennomføre.
Utviklingen skaper vesentlige utfordringer for skattemyndighetenes
ajourføring av folkeregisteret og skattlegging av skattytere med
eierskap og transaksjoner over landegrensene.
De forholdene Riksrevisjonen har merknader til på
skatteområdet for 2012, viser at internasjonaliseringen har endret
risikobildet, og at Finansdepartementet i styringen av skatteetaten
i større grad burde ha sørget for å prioritere kontrollressurser
til dette området. Departementet bør også vie likebehandling av
skatte- og avgiftspliktige større oppmerksomhet i styringen av etatene.
Finansdepartementet har ved forvaltningen av Statens
pensjonsfond lagt ned et betydelig arbeid i utviklingen av regelverk
og i mandatet for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU) og
Statens pensjonsfond Norge (SPN). Det er fastsatt bestemmelser om
belåning, utlån av verdipapirer, risikoramme og tak på honorar til
eksterne forvaltere. Videre skjer regnskapsrapporteringen for SPU
og SPN etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Departementet
har også forbedret rapporteringen både i statsregnskapets kapittel
3 og i den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond,
der blant annet avkastningen rapporteres i flere valutaer, herunder
norske kroner.
Revisjonen har påvist svakheter i informasjonssikkerheten
hos Direktoratet for økonomistyring (DFØ) som bryter med anbefalt
standard for administrasjon av informasjonssikkerhet i offentlig sektor.
Enkelte av funnene innebærer også brudd på personopplysningsforskriften.
Svakhetene kan påvirke sikkerheten i informasjonen hos en rekke
andre statlige virksomheter som er kunder, samt personvernet for
et betydelig antall lønnsmottakere.
Arbeidet med å legge grunnlaget for en bedre
og mer systematisk etterlevelse av DFØs egen sikkerhetsstandard
har pågått siden 2010, og Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at informasjonssikkerheten fortsatt har betydelige svakheter sammenlignet
med det som anses å være beste praksis på området.
Det er ifølge departementet og DFØ ikke avdekket
vesentlige feil i kritiske prosesser eller alvorlige avvik på sikkerhetsområdet.
Dette kan imidlertid skyldes få hendelser, manglende kultur for
rapportering av hendelser eller at rutinene i DFØs sikkerhetsstandard
er mindre kjent i organisasjonen. Riksrevisjonen er kritisk til
at DFØ mangler et tilfredsstillende sikkerhetsovervåkingssystem
til å kunne identifisere uregelmessigheter i informasjonssystemene
og å avdekke ulovlige aktiviteter eller forsøk på dette.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har viet folkeregisteret større oppmerksomhet ved styringen
av skatteetaten. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er mangler ved
kvaliteten i folkeregisteret, særlig d-nummerpopulasjonen og adresse-
og familierelasjoner, og at det norske samfunnet ikke har oversikt over
hvem som faktisk har en reell og aktuell tilknytning til Norge.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er knyttet stor usikkerhet
til d-nummerpopulasjonen og at kun ti prosent har vært gjenstand
for sikker id-kontroll.
Et korrekt folkeregister har en vesentlig samfunnsmessig
betydning. Det pågår et moderniseringsprosjekt av folkeregisteret,
men dette vil først bli iverksatt om flere år. Riksrevisjonen understreker
derfor viktigheten av at departementet sikrer en forbedring av kvaliteten
på det nåværende folkeregisteret. Riksrevisjonen forventer at den
videre oppfølgingen av ulike forbedringsforslag blir avklart i dialog
mellom Skattedirektoratet (SKD), Finansdepartementet og øvrige brukere.
Riksrevisjonen er kritisk til at den vanskelige ressurssituasjonen
ved Oljeskattekontoret (OSK) har medført nedprioriteringer og redusert kontrollnivå.
Riksrevisjonen viser til at Finansdepartementet har den faglige
styringen av området og derfor er godt informert om forholdene. Riksrevisjonen
kan ikke se at departementet så langt har tatt noe avgjørende initiativ
for å forbedre forholdene.
Petroleumsskatten er en vesentlig inntektskilde for
staten og utgjorde 228 mrd. kroner i 2012. Den etablerte målsettingen
for OSK har fra opprettelsen av kontoret i 1975 vært at alle skattepliktige
selskaper årlig skal gis en grundig og tilnærmet gjennomgående kontroll.
I 2012 ble 69 selskaper kontrollert. Revisjonens erfaringer fra revisjoner
av OSK viser høy kvalitet på det lignings- og kontrollarbeidet som
er utført, deriblant kontorets kvalitetssikring og dokumentasjon. OSK
opplyser at kontoret i 2013 vil måtte redusere kontrollomfanget
ytterligere.
Oljeskattekontoret har ved flere anledninger
de senere årene anmodet SKD om tiltak og ressurser for å møte økningen
i arbeidsoppgaver. Selv om det administrative ansvaret for OSK ligger hos
SKD, mener Riksrevisjonen at Finansdepartementet må ta ansvaret
for at OSK er tilstrekkelig bemannet med god fagkompetanse for å ivareta
kontorets viktige rolle i petroleumssystemet.
Skattedirektoratet mottar årlig fra andre staters skattemyndigheter
oppgaver over formue og inntekter som tilhører bosatte i Norge.
Utvekslingen av slike kontrollopplysninger er regulert i en rekke
internasjonale skatteavtaler som Norge har ratifisert, og utveksles
mellom statene uten særskilt oppfordring (automatisk). Skattedirektoratet
identifiserer og distribuerer de innkomne oppgavene videre til de
respektive skattekontorene for kontroll og oppfølging.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at
departementet gjennom styringen på området ikke har sikret forbedring
i påpekte svakheter. Riksrevisjonen ser alvorlig på at mange maskinelt
identifiserte oppgaver ikke blir fulgt opp. Dette kan bidra til
at norske skattytere som har formue eller inntekter i utlandet,
opplever at risikoen for å bli oppdaget er liten, og at de dermed
heller ikke i framtiden opplyser om sine inntekts- og formuesforhold
i utlandet. Riksrevisjonen er kritisk til at en betydelig andel
av AKU-oppgaver mottatt på OECD-format ikke blir identifisert, og
videre at en stor del av identifiserte AKU-oppgaver ikke blir sendt
regionene til behandling. Manglende behandling vil trolig medføre vesentlig
tap av skatteproveny.
Hovedårsaken til det lave antallet AKU-oppgaver
som blir kontrollert, oppgis av Skattedirektoratet å være problemer
med å identifisere oppgavene. Videre har SKD fastsatt beløpsgrenser
som vesentlig begrenser det antallet som blir identifisert, fulgt
opp og kontrollert.
Riksrevisjonen tok opp tilsvarende svakheter
i behandlingen av AKU allerede ved revisjonen for 2006. I brev av
mars 2007 til Skattedirektoratet, med kopi til Finansdepartementet,
går det fram at AKU-opplysninger nyttiggjøres i varierende grad,
og at betydelige beløp ikke er tatt med til beskatning.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at inngåtte informasjonsutvekslingsavtaler
med skatteparadiser foreløpig er tatt i bruk i begrenset omfang og
med begrensede effekter.
Skattedirektoratet er kompetent myndighet for bistandsanmodninger
etter de nye informasjonsutvekslingsavtalene med skatteparadiser. Avtalene
gir skattemyndighetene rett til å innhente opplysninger om blant
annet bankkonti, eierskap og rettigheter i truster og stiftelser
som er opprettet i disse lukkede finanssentrene. Avtalene er viktige
i arbeidet med å stanse norske skattytere som prøver å skjule kapitalplasseringer
og inntekter for skattemyndighetene.
Det er ved utløpet av 2012 inngått avtaler med 39
land, hvorav 31 er trådt i kraft. Det er så langt sendt 36 bistandsanmodninger
fra skatteetaten til 12 ulike land (jurisdiksjoner). Mange avtaler
er dermed fortsatt ikke utprøvd av norske skattemyndigheter. Norske
investeringer i skatteparadiser har økt vesentlig de senere årene.
Det er anslått at det har vært en tredobling fra 2005 til 2012,
og skattedirektøren antyder at nordmenn kan ha omkring 200 mrd.
kroner plassert i skatteparadiser.
Riksrevisjonen ser det som viktig at skatteetaten aktivt
identifiserer saker, slik at avtalene blir brukt effektivt i arbeidet
med å bekjempe skatteunndragelser, og for å få bekreftet at avtalene fungerer
etter sin hensikt. Riksrevisjonen mener det er viktig at departementet
sikrer en tilfredsstillende prioritering og praktisering på området.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at arbeidet
med å få til en rapporteringsordning har tatt lang tid, og at det,
slik det er opplyst om, fortsatt vil gå flere år før en slik ordning
er på plass. Manglende innrapportering kan føre til tap av skatteproveny.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet ikke tidligere
har sørget for tiltak som sikrer en tilfredsstillende rapportering til
skattemyndighetene.
Gevinster og tap ved innløsning av valutalån
er ikke oppgavepliktig som grunnlagsdata fra finansinstitusjoner.
Gevinster er derfor bare tatt med til beskatning dersom skattyteren
selv har oppgitt dette, eller som følge av særskilte kontroller
gjennomført av skatteetaten. Norske husholdninger har ca. 15 mrd.
kroner i valutalån per 31.12.2012.
Riksrevisjonen tok opp forholdet i et brev til Skattedirektoratet,
med kopi til Finansdepartementet, allerede i mars 2009. Direktoratet
opplyste i svaret at det er utarbeidet forslag til en forskrift
om utvidet oppgaveplikt, og at et forslag til endring i ligningsloven
måtte sendes på høring. Direktoratet uttalte videre at målet var at
regelendringene skulle få virkning for inntektsåret 2010, dvs. at
bankene skulle sende oppgaver over valutagevinst/-tap i januar 2011.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at manglende
anmeldelser og store variasjoner mellom regionene ikke ivaretar
prinsippet om likebehandling av skattytere, og heller ikke synliggjør
det reelle omfanget av saker som skulle vært anmeldt. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at departementet ikke har viet likebehandling
på området tilstrekkelig oppmerksomhet i styringen av skatteetaten.
Revisjonens kontroll for 2012 viser at det er store
variasjoner mellom skatteregionene i bruken av anmeldelser ved manglende
innlevering av selvangivelser fra næringsdrivende og selskaper –
fra ikke-bruk og ingen anmeldelser til aktiv bruk og en rekke anmeldelser.
Riksrevisjonen har også i tidligere år påtalt tilsvarende forhold.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt om at departementet
sørger for et system som sikrer at skatte- og avgiftspliktige behandles likt,
uavhengig av bosted.
Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet
vurderer følgende tiltak:
sikre en tett oppfølging
av framdriften i DFØs arbeid med å bringe sikkerheten i informasjonssystemene
på et nivå som samsvarer med beste praksis på området
folkeregisteret foreslås gitt prioritet
for å sikre nødvendige forbedringer
sikre styrket kontrollnivå på petroleumsskatteområdet
sikre at skatteetaten styrker arbeidet
med identifisering, oppfølging og kontroll av automatiske kontrolloppgaver
fra utlandet
sikre at skatteetaten aktivt identifiserer
saker, slik at informasjonsutvekslingsavtaler med skatteparadiser
blir et effektivt virkemiddel i arbeidet med å bekjempe skatteunndragelser
sikre en tilfredsstillende ordning for
innrapportering av valutalån til skattemyndighetene
sikre skatte- og avgiftspliktige lik behandling ved
bruk av anmeldelser, uavhengig av bosted
Komiteen viser til
at Finansdepartementet har ansvaret for seks virksomheter og at
tre av virksomhetene har fått vesentlige merknader for 2012; Direktoratet
for økonomistyring, skatteetaten og toll- og avgiftsetaten.
I Riksrevisjonens merknader på skatteområdet for
2012 vises det til at internasjonaliseringen har endret risikobildet
og at Finansdepartementet i sin styring av skatteetaten burde ha
sørget for at kontrollressursene ble prioritert til dette området.
Riksrevisjonen mener videre at departementet burde vie likebehandling
av skatte- og avgiftspliktige større oppmerksomhet i styring av
etatene.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at informasjonssikkerheten hos Direktoratet for
økonomistyring fortsatt har betydelige svakheter, på tross av arbeidet som
er gjennomført for å etterleve DFØs egen sikkerhetsstandard. Komiteen registrerer
imidlertid at det nå pågår et forbedringsarbeid i DFØ på sikkerhetsområdet
og at det er planlagt en rekke tiltak som vil være sluttført i begynnelsen
av 2014. Komiteen er tilfreds med at departementet
har bedt DFØ om en konkret og tidfestet plan for arbeidet med informasjonssikkerheten
og at departementet vil følge dette arbeidet tett.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har funnet mangler ved kvaliteten i folkeregisteret, og mener det
er kritikkverdig at departementet ikke har viet dette tilstrekkelig
oppmerksomhet. Komiteen er meget tilfreds med at
det er satt i gang et program for «Modernisering av folkeregisteret»
og har i likhet med daværende statsråd klare forventninger til at
moderniseringsprogrammet vil gjøre folkeregisteret bedre i stand
til å møte de utfordringene Riksrevisjonen har pekt på.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
er kritisk til at den vanskelige ressurssituasjonen ved Oljeskattekontoret
har medført nedprioriteringer og redusert kontrollnivå av petroleumsselskaper. Komiteen er
tilfreds med at departementet i sitt tildelingsbrev til skatteetaten understreker
behovet for tilstrekkelig kompetanse i OSK, og at saken vil bli
fulgt opp i styringsdialogen med direktoratet.
Komiteen har merket seg at departementet
er enig med Riksrevisjonen i at det er svakheter i skatteetatens
behandling av AKU-oppgaver og at Skattedirektoratet har iverksatt
flere tiltak som vil forbedre etatens behandling av disse oppgavene.
Komiteen mener det er viktig
å stanse norske skattytere som prøver å skjule kapitalplasseringer
og inntekter for myndighetene, og er særdeles tilfreds med at det
er inngått informasjonsutvekslingsavtaler med skatteparadiser i
så mange som 39 land. Komiteen mener avtalene i seg selv
har en preventiv effekt, men er enig med Riksrevisjonen i at avtalene
i enda større grad må tas i bruk. Komiteen er derfor
tilfreds med at departementet har bedt skatteetaten om å bruke avtalene
aktivt og sette av tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet.
Komiteen er tilfreds med at departementet
vil følge opp Riksrevisjonens kritikk vedrørende mangelen på en
rapporteringsordning for valutalån så snart det er hensiktsmessig.
Komiteen viser til at den også
tidligere har understreket viktigheten av at skatte- og avgiftspliktige
behandles likt. Likhetsprinsippet må ligge til grunn for at respekten
og tilliten til ligningsloven og alle andre lover skal opprettholdes. Usaklig
forskjellsbehandling av borgere skal etter komiteens mening
ikke skje. Komiteen ser derfor svært alvorlig på
Riksrevisjonens avdekking av forskjellsbehandling hva gjelder anmeldelser
av manglende innlevering av selvangivelser fra næringsdrivende. Komiteen forutsetter
i likhet med departementet at Skattedirektoratet sørger for at praksisen
blir ensartet og i samsvar med anmeldelsesinstruksen.
Samlet utgiftsbevilgning til Fiskeri- og kystdepartementet
i 2012 var 5545 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 1418
mill. kroner. Departementet har ansvaret for fem virksomheter og
to selskaper.
Riksrevisjonen har etter 2009 ikke hatt vesentlige
merknader til Fiskeri- og kystdepartementet og har heller ingen
vesentlige merknader for 2012.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen heller ikke for 2012 har hatt merknader til Fiskeri-
og kystdepartementet, og at det ikke har vært merknader til departementet
etter 2009. Komiteen vil uttrykke tilfredshet med
dette og har ingen ytterligere merknader.
Samlet utgiftsbevilgning til Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2012 var 9318 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning
var 1279 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 15 virksomheter,
og for 18 fylkesmannsembeter og 11 bispedømmeråd. Ni virksomheter under
departementets ansvarsområde har fått vesentlige merknader for 2012:
Opplysningsvesenets fond, to bispedømmeråd og seks fylkesmannsembeter.
Det er over tid registrert en positiv utvikling
av risikostyring, men det er fortsatt behov for forbedringer. Riksrevisjonen
har siden 2010 kritisert departementets styring av fylkesmannsembetenes
implementering av risikostyring som en integrert del av mål- og
resultatstyringen. I 2011 påpekte revisjonen også at flere andre virksomheter
under departementet ikke hadde gjennomført risikostyring i tråd
med regelverket. Svakheter ved risikostyringen i Opplysningsvesenets
fond (Ovf) er påpekt siden 2009. Revisjonen for 2012 viser at alle fylkesmannsembetene
har arbeidet med risikostyring, men flere embeter har fortsatt ikke
implementert risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen.
Det er også fortsatt svakheter i bispedømmerådenes risikostyring. Departementet
opplyser at krav til risikostyring nå tas med i departementets nye
instrukser for underliggende virksomheter, og for fylkesmannsembetene
er det konkretisert som et eget resultatområde. Departementets nye
instruks for Ovf kom på plass i 2012, og styret i Ovf har vedtatt «Instruks
for etablering og styring av datterselskaper» og «Policy for risikostyring».
Revisjonen viser at instruksene er implementert for nye prosjekter.
Ved revisjonen for 2009 var Riksrevisjonen sterkt
kritisk til at Departementenes servicesenter (DSS) ikke hadde ivaretatt
arbeidet med informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende måte,
og forutsatte at arbeidet ble gitt høy prioritet. Revisjonen for
2010 og 2011 viste at informasjonssikkerheten ved DSS fortsatt hadde
vesentlige mangler. Departementet opplyser at DSS har fulgt opp
de tekniske svakhetene som ble identifisert tidligere, og at alle
identifiserte tiltak for oppgradering av IKT-infrastruktur ble rapportert som
ferdigstilt i 2012.
Ved revisjonen for 2009 så Riksrevisjonen alvorlig
på at flere oppgaver innenfor Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets samordningsansvar
for informasjonssikkerhet ikke var gjennomført, og at departementet
ikke hadde utarbeidet oversikt over hvilke tiltak som skal iverksettes
på IKT-området. Ny «Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet»,
med mål og prioriteringer, ble publisert i desember 2012 sammen
med en handlingsplan med tiltak som viser hvordan regjeringen skal
følge opp strategien. Justis- og beredskapsdepartementet har overtatt
samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor
og har det overordnede ansvaret for å bidra til oppfølgingen av strategien.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et særskilt
ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming
til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for
forvaltning og IKT vil videreutvikle metodikk til bruk i statsforvaltningen.
Det gjenstår fortsatt vesentlige oppgaver som ikke er gjennomført,
blant annet avklaring av rollen til og bruk av koordineringsutvalget
for informasjonssikkerhet og forenkling og harmonisering av regelverk
for informasjonssikkerhet. Departementet har heller ingen plan for
hvordan arbeidet med informasjonssikkerheten i statsforvaltningen
skal gjennomføres.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har sørget for at det er etablert en tilstrekkelig intern kontroll
for informasjonssikkerhet før fylkesmennenes nye løsning for håndtering
av brukere, brukerrettigheter og ressurskontroll ble tatt i bruk.
I 2012 ble det gjennomført revisjon av informasjonssikkerheten
ved utvalgte fylkesmannsembeter. Revisjonen omfattet blant annet fylkesmennenes
nye felles løsning for håndtering av brukere, brukerrettigheter
og ressurskontroll (felles Active Directory). Under revisjonen hadde
sju av 18 embeter tatt i bruk den nye løsningen, mens de resterende
embetene var planlagt overført fortløpende. Revisjonen viste at internkontrollen
var mangelfull sett i forhold til vesentlige kontrolltiltak som
er anbefalt i Norsk Standard.
En viktig forutsetning for god intern kontroll
er at myndighet og ansvar er tydelig plassert. Ifølge personopplysningsforskriften
skal det etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk
av informasjonssystemer. Departementet har i embetsoppdraget gitt
ansvaret for drift og vedlikehold av felles Active Directory til
ett fylkesmannsembete. Revisjonen viste imidlertid at det ikke var
etablert en formell driftsorganisasjon, og at embetets myndighet
for å kunne ivareta intern kontroll ikke var tilstrekkelig tydeliggjort.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Opplysningsvesenets
fond (Ovf) har mangler ved internkontrollen for finansforvaltningen.
Det er alvorlig at departementet ikke har sikret en gjennomgående
intern kontroll i fondet.
Revisjonen har gjennom flere år påpekt mangelfull
intern kontroll på ulike områder i Ovf.
Ovf har etter Riksrevisjonens vurdering valgt
en krevende investeringsstrategi med dynamisk allokering, og finansporteføljens
investeringer er spredt på en rekke aktivaklasser og mange verdipapirer.
Etter revisjonens syn forsterker dette kompleksiteten og behovet
for tilfredsstillende intern kontroll.
Revisjonen viste at mangler ved internkontrollen blant
annet har medført mangelfull etterlevelse av rammeverket for finansforvaltningen
i Ovf og feilrapportering fra styret og departementet.
Revisjonen stiller spørsmål ved om selskapsstrukturen
til Ovf sikrer at fondets verdier blir bevart og gir avkastning
som kommer den norske kirke til gode, og om salg av eiendom til et
datterselskap er gjennomført til markedsmessige betingelser.
Ovf hadde ved utløpet av 2012 en konsernstruktur
med 14 datterselskaper og en rekke datter-datter-selskaper. Ifølge
styrets egen instruks for etablering og styring av datterselskaper
skal konserninterne transaksjoner gjennomføres til markedsmessige
betingelser. Revisjonen for 2011 viste at det var solgt eiendommer
fra Ovf til et datterselskap uten at det forelå hensiktsmessig dokumentasjon
på at salgsprisen var markedsmessig. Flere eiendommer er solgt til
et datterselskap i 2012, og revisjonen viser at det er knyttet vesentlig
usikkerhet til om alle transaksjonene er gjennomført til markedsmessige
betingelser. Ved salg av eiendom som ikke gjennomføres til markedsmessige
betingelser, vil regnskapet til både Ovf og datterselskapene kunne
gi et misvisende bilde og i tillegg medføre at verdier overføres
fra Ovf til datterselskaper uten riktig vederlag.
Riksrevisjonen anbefaler at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet vurderer følgende tiltak:
sørge for at det
etableres en internkontroll for fylkesmannsembetenes løsning for
håndtering av brukere, brukerrettigheter og ressurskontroll basert
på anerkjente standarder
sikre at internkontrollen for finansforvaltningen i
Ovf faktisk blir gjennomført
Komiteen viser til
at ni virksomheter under departementets ansvarsområde har fått vesentlige merknader
for 2012: Opplysningsvesenets fond, to bispedømmeråd og seks fylkesmannsembeter.
Komiteen er tilfreds med at det
over tid er registrert en positiv utvikling av risikostyring og
at krav til risikostyring nå tas med i departementets nye instrukser
for underliggende virksomheter.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
i flere år har omtalt svakheter ved departementets styring av fylkesmannsembetene.
I revisjonen for 2012 finner Riksrevisjonen det kritikkverdig at departementet
ikke har sørget for å etablere en tilstrekkelig internkontroll for
informasjonssikkerhet før fylkesmennenes nye løsning for håndtering
av brukere, brukerrettigheter og ressurskontroll ble tatt i bruk. Komiteen deler Riksrevisjonens
oppfatning og ber departementet følge opp Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteen deler også Riksrevisjonens
syn på at det er kritikkverdig at Opplysningsvesenets fond (Ovf)
har mangler ved internkontrollen for finansforvaltningen. Det er
etter komiteens mening alvorlig at departementet
ikke har sikret en gjennomgående internkontroll i fondet, særlig tatt
i betraktning at Riksrevisjonen gjennom flere år har påpekt mangelfull
intern kontroll på ulike områder i Ovf. Komiteen vil
understreke alvoret i at det er feil og mangler i Ovfs internkontroll
for finansportefølje og er tilfreds med at departementet vil følge
opp Riksrevisjonens anbefalinger.
Samlet utgiftsbevilgning til Forsvarsdepartementet
i 2012 var 44 661 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 5
647 mill. kroner. Departementet har ansvaret for fire virksomheter og
ett selskap. Tre virksomheter under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012: Forsvaret, Forsvarsbygg
og Forsvarets forskningsinstitutt.
Riksrevisjonen har de tre siste årene hatt merknader
til styrkeproduksjonen og den operative evnen til Forsvaret. Merknadene
har vært knyttet til beholdninger av materiell, evnen til samtidig
å støtte egne og allierte styrker med materiell og forsyninger.
Det er også mangel på kompetent teknisk og operativt personell i
Forsvaret. Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen ser det slik
at den operative evnen har blitt noe bedre etter 2011, og mener
at Forsvaret – gitt dagens trusselbilde – kan løse oppgavene sine
på en tilfredsstillende måte. Revisjonen viser at ressursgrunnlaget
for å videreføre den operative evnen til oppgaveløsing er utfordrende.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet har lagt fram konkrete
tiltak i inneværende langtidsplanperiode og i den kompetansereformen
som ble initiert med Meld. St. 14 (2012–2013) Kompetanse for en
ny tid.
Riksrevisjonen har gjennom mange år pekt på brudd
på lov om offentlige anskaffelser. Revisjonen for 2012 viser at
det fortsatt gjøres anskaffelser i strid med anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Forsvaret
har brutt bevilgningsreglementets ettårsprinsipp og fullstendighetsprinsipp.
Forsvarsdepartementet har vært kjent med situasjonen gjennom styringsdialogen.
Forsvaret har pådratt seg utgifter på nær 100 mill.
kroner som ikke er korrekt utbetalt og bokført. Det innebærer at
kap. 1733 Luftforsvaret er bokført med nær 100 mill. kroner for
lite, og det gir ikke et korrekt bilde av faktiske utgifter sammenholdt
med tilgjengelige bevilgninger. Det er risiko for at dette kan få
konsekvenser for gjennomføringen av driften av Luftforsvaret i 2013.
Prognosene for Luftforsvarets driftskapitler
har gjennom store deler av 2012 vist et merforbruk. Merforbruket
har variert fra 27 mill. kroner ved utløpet av første kvartal til
nær 100 mill. kroner i slutten av desember. Forsvarsstaben besluttet
i desember måned å gjennomføre en rekke tiltak for å tilpasse virksomheten
til tilgjengelige budsjettmidler. Det ble blant annet innført midlertidig
stans i alle utbetalinger som skulle belastes kap. 1733, og det
ble inngått avtaler med en rekke leverandører om betalingsutsettelse
til begynnelsen av 2013.
Riksrevisjonen ser alvorlig på den nye utviklingen
i LOS-programmet. Revisjonen i 2012 viser at leveransen av en fullstendig
logistikkløsning til Forsvaret vil bli betydelig forsinket og få
et langt mindre omfang enn det som er beskrevet i St.prp. nr. 55
(2007–2008) Investeringar i Forsvaret. Programmet rapporterer til
departementet ved definerte milepæler. Som prosjekteier er det departementets
hovedrolle å koordinere gjennomføringen av prosjektet, spesielt
når det gjelder faktorene kostnad, tid og ytelse etter at prosjektet
er godkjent. Riksrevisjonen har gjennom flere år kritisert ulike
forhold ved implementeringen av LOS-programmet.
Programmet er Forsvarets satsing på et nytt felles
styringssystem for økonomi, personell og logistikk. Siktemålet er
å etablere et felles integrert forvaltningssystem som skal understøtte hele
Forsvarets virksomhet. Programmet inngikk sommeren 2011 en kontrakt
med systemleverandøren Accenture om utvikling av en felles integrert
løsning for materiell-, personell- og økonomifunksjoner. Som følge
av forhold knyttet til leverandørens gjennomføringsevne, har prosjektet
vært stanset i lengre perioder for å få gjennomført nødvendige kvalitetshevende tiltak
og få lagt nye planer for både omfang og framdrift.
Riksrevisjonen er kritisk til at evalueringsprosessen
før valget av leverandør ikke i tilstrekkelig grad avdekket leverandørens
gjennomføringsevne. Som følge av dette blir nå sluttleveransen betydelig
redusert og nær to år forsinket i forhold til den opprinnelige planen.
Løsningen skulle etter den opprinnelige planen være ferdig i 2015, innenfor
en samlet kostnadsramme på 803 mill. kroner.
Forsvarsstaben har gjort det klart at dette
vil få konsekvenser for både effektiviteten og kvaliteten på logistikkstøtten
av operativ virksomhet. Forsinkelsen vil også påføre Forsvaret økte
gjennomføringskostnader med 210 mill. kroner.
Riksrevisjonen mener det er alvorlig at det
fortsatt ikke er etablert et komplett sentralt materiellregnskap
i Forsvaret. Riksrevisjonen har tidligere tatt opp forhold ved regnskapsføringen av
materiell for blant annet årene 2009, 2010 og 2011. Departementet
og Forsvaret anskaffer årlig materiell for ca. 10 mrd. kroner.
Revisjonen for 2012 viser at det er store etterslep på
kodifisering av materiell, noe som fører til at betydelige mengder
materiell mangler grunnlagsdata. Grunnlagsdataene skal sikre at
materiellet raskt blir registrert i et godkjent regnskapssystem.
Den manglende kodifiseringen påvirker Forsvarets evne til å etablere
et komplett, oppdatert sentralt materiellregnskap. Blant annet er
store mengder sanitetsmateriell fremdeles ikke regnskapsført som
forutsatt. Korrekt og rettidig regnskapsføring av materiell er avgjørende
for at regnskapet til enhver tid skal kunne gi tilfredsstillende
styringsinformasjon.
vektlegge krav til
virksomhetsstyring og korrekt rapportering i dialogen med Forsvaret
vurdere behovet for å forbedre Forsvarets
kompetanse til å gjennomføre store investeringsprosjekter
sørge for at arbeidet med å få på plass
et komplett materiellregnskap i Forsvaret prioriteres
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke forsikret seg om at det ville bli truffet egnede tiltak for
å forhindre mer forbruk og brudd på bevilgningsreglementet.
Riksrevisjonen slår fast at det ikke er gitt
nye opplysninger som tilsier at Logistikkprosjektet lar seg gjennomføre
innenfor den tids- og kostnadsrammen som Stortinget er stilt i utsikt
gjennom investeringsproposisjonene St.prp. nr. 55 (2007–2008) og
Prop. 110 S (2010–2011). Uten kompenserende tiltak må det antas
at dette vil få konsekvenser for både effektiviteten og kvaliteten
på logistikkunderstøttelsen av operativ virksomhet.
Komiteenviser til at Riksrevisjonen gjennom mange
år har påpekt brudd på lov om offentlige anskaffelser og at revisjonen
for 2012 viser at Forsvaret fortsatt foretar anskaffelser i strid
med anskaffelsesregelverket. Komiteen ser alvorlig på
at Forsvaret på tross av gjentatte merknader fra Riksrevisjonen
fortsatt ikke klarer å følge anskaffelsesregelverket slik som forutsatt.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
ser alvorlig på at Forsvaret har brutt bevilgningsreglementets ettårsprinsipp
og fullstendighetsprinsipp i reglement for økonomistyring i staten. Komiteen viser videre
til at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke forsikret seg om at det ville bli truffet egnede tiltak for
å forhindre merforbruk. Komiteen slutter seg til
denne kritikken.
Komiteenhar videre merket seg at den tidligere
statsråden varslet at statsråden på grunnlag av erfaringene fra
2012 ville ha en særskilt tett oppfølging i sin styring av Luftforsvaret
i 2013. Komiteen har også merket seg at departementet
vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger om å legge vekt på krav
til virksomhetsstyring og korrekt rapportering i styringsdialogen
med Forsvaret. Komiteen forventer at de tiltak som departementet
har satt i verk vil føre til at bevilgningsreglementet følges fremover.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
gjennom flere år har kritisert ulike forhold ved implementeringen
av LOS-programmet (Forsvarets satsing på et nytt felles styringssystem
for økonomi, personell og logistikk). Som følge av forhold knyttet
til leverandørens gjennomføringsevne, har prosjektet vært stanset
i lengre perioder for å få gjennomført nødvendig kvalitetshevende
tiltak og få lagt nye planer for både omfang og framdrift. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonen er kritisk til at utvelgelsesprosessen
i forkant av valget av leverandør ikke i tilstrekkelig grad avdekket
leverandørens gjennomføringsevne. Som følge av dette blir sluttleveransen
betydelig redusert og nær to år forsinket. Forsinkelsen vil ifølge
Forsvarsstaben påføre Forsvaret økte kostnader på 210 mill. kroner. Komiteen har
videre merket seg departementets vurdering om at utvelgelsen av leverandør
til prosjektet ble gjort på en meget profesjonell måte og at tidligere
statsråd ikke var enig i Riksrevisjonens vurdering om at kompetansen
i Forsvaret til å gjennomføre store investeringsprosjekter er mangelfull.
Komiteen viser til at Forsvaret
anskaffer materiell for ca. 10 mrd. kroner årlig. Riksrevisjonen har
tatt opp forhold knyttet til regnskapsføringen av materiell for
bl.a. årene 2009, 2010 og 2011. Riksrevisjonen mener det er alvorlig
at det fortsatt ikke er etablert et komplett sentralt materiellregnskap
i Forsvaret.
Komiteen har merket seg at statsråden
vil følge opp Forsvaret gjennom etablerte møtefora og periodiske
rapporteringer for å sikre at arbeidet med kontroll over materiellbeholdningen
kan bli ferdigstilt innen Forsvarssjefens anbefalte tidsfrist 1. juli
2014. Komiteen forventer at dette arbeidet gis prioritet
slik at tidsfristen ikke blir overskredet.
Samlet utgiftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet
i 2012 var 140 356 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 2
675 mill. kroner. Departementet har ansvaret for tolv virksomheter
og 32 selskaper. Ingen virksomheter under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012.
Riksrevisjonen har de tre siste årene ikke kunnet bekrefte
Helsedirektoratets regnskap. Riksrevisjonen ser positivt på at Helsedirektoratet
nå har etablert rutiner som sikrer at regnskapet for 2012 er reviderbart,
og Riksrevisjonen kan bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige
feil.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har tatt et helhetlig grep for å sikre en reduksjon i samlet
saksbehandlingstid for saker om pasientskadeerstatninger. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at pasienter fremdeles må vente urimelig lenge på
avgjørelser i saker om erstatning for feilbehandling, og at samlet
saksbehandlingstid fremdeles er 3,2 år og uendret siden 2011. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttaler i Innst. 104 S (2009–2010) at tre
til fire års behandlingstid før søknader om erstatning er endelig
avgjort, er for lang tid. Riksrevisjonen konstaterer at Stortingets
forutsetninger om redusert saksbehandlingstid fremdeles ikke er nådd.
Pasientskadenemnda er klageorgan for saker som
er behandlet av Norsk pasientskadeerstatning. Riksrevisjonen stiller
seg spørrende til om departementet i 2012 har vært tilstrekkelig
opptatt av helheten i saksbehandlingskjeden i de to virksomhetene.
Riksrevisjonen konstaterer at ulike tiltak som departementet har
initiert, har hatt positiv effekt i antall avviklede saker i Norsk pasientskadeerstatning.
Økningen har ledet til flere klagesaker til Pasientskadenemnda der
behandlingstiden har økt. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
i tildelingsbrevet til Pasientskadenemnda for 2012 ikke har stilt
krav til saksbehandlingstid, men kun har stilt krav om at antall
avviklede saker skal økes med 10 prosent i 2012 sammenlignet med
2011.
Riksrevisjonen konstaterer at Pasientskadenemnda
ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til å møte økningen i klagesaker
og bidra til å få ned samlet gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Pasientskadenemnda
skriver i sin årsrapport for 2012 at saksbehandlingstiden vil fortsette
å øke hvis det ikke blir satt inn ytterligere tiltak.
tilrettelegge etatsstyringen
slik at Stortingets forutsetninger om betydelig redusert samlet
saksbehandlingstid for pasientskadeerstatninger blir ivaretatt
bruke virkemidler som er robuste nok til
å møte forventet saksutvikling, og som dekker hele saksbehandlingskjeden
i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon av Helse- og omsorgsdepartementet og merker
seg at ingen virksomheter har fått vesentlige merknader for 2012.
Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen
alvorlig på at Riksrevisjonen de tre siste årene ikke har kunnet
bekrefte Helsedirektoratets regnskap, men tar til etterretning at
det nå er etablert rutiner som sikrer at regnskapet for 2012 er
reviderbart, og at Riksrevisjonen kan bekrefte at regnskapet ikke
inneholder vesentlige feil.
Komiteenfinner
det også kritikkverdig at departementet ikke har tatt skritt for
å sikre en reduksjon i samlet saksbehandlingstid for saker om pasientskadeerstatning. Komiteenfinner det urimelig at pasienter fremdeles
må vente lenge på avgjørelser i saker om feilbehandling, og at samlet
saksbehandlingstid fortsatt er 3,2 år og uendret siden 2011. Komiteen viser
til sin uttalelse i Innst. 104 S (2009–2010) om at tre til fire
års behandlingstid før søknader er endelig avgjort, er for lang
tid, og viser også til at den tidligere har påpekt at arbeidet må
tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden betydelig.
Når det gjelder Pasientskadenemnda, som er et klageorgan
for saker som er behandlet av Norsk pasientskadeerstatning, viser komiteen til
at Riksrevisjonen stiller seg spørrende til om departementet i 2012
har vært tilstrekkelig opptatt av helheten i saksbehandlingskjeden
i de to virksomhetene. I likhet med Riksrevisjonen er komiteen kritisk
til at departementet i tildelingsbrevet til Pasientskadenemnda ikke
har stilt krav til saksbehandlingstid, men kun har stilt krav om
at antall avviklede saker skal økes med 10 prosent i 2012 sammenlignet
med 2011.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
kritikk, og ser frem til departementets videre oppfølging av de
ovennevnte saker, slik at forholdene bedres.
Samlet utgiftsbevilgning til Justis- og beredskapsdepartementet
i 2012 var 28 782 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 3
016 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 18 virksomheter
og for Domstolsadministrasjonen. To virksomheter under departementets
ansvarsområde har fått vesentlige merknader for 2012: Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning og Politidirektoratet.
I Dokument 1 har Riksrevisjonen regelmessig
de siste ti årene påpekt manglende gjennomføringsevne i politiet.
Det gjelder svakheter og mangelfulle rutiner med hensyn til IKT-forvaltning, informasjonssikkerhet,
avstemming av gebyrinntekter, anskaffelser, lønn og bemanning, beslagshåndtering,
måloppnåelse, sivil rettspleie, intern kontroll og våpenforvaltning.
22. juli-kommisjonen omtalte også politiets svake gjennomføringsevne
i sin rapport.
Riksrevisjonen har gjennom mange år hatt merknader
til departementets styring på ulike områder. Departementet har i
de senere årene iverksatt flere tiltak for å endre og styrke departementets
styring.
Riksrevisjonen har gjennom flere år påpekt mangler
i IKT-forvaltningen i straffesakskjeden og særskilt i politi- og
lensmannsetaten. I 2012 har Riksrevisjonen fulgt opp prosjektet
UTSYS, som er et felles fag- og saksbehandlingssystem for politiet
til bruk i utlendingsforvaltningen. Arbeidet med å utvikle et nytt
saksbehandlingssystem for politiets utlendingsforvaltning startet allerede
i 2005. Løsningen ble først levert 24. oktober 2012, med vesentlig
redusert funksjonalitet i forhold til opprinnelige planer, til tross
for at kostnadsrammen har økt fra 27,2 mill. kroner til 45,4 mill.
kroner. Hovedårsaken til de vesentlige forsinkelsene og kostnadsoverskridelsene
i prosjektet blir opplyst å være at Politidirektoratet besluttet
å flytte driften av systemet underveis i prosjektet fra Utlendingsdirektoratet
til Politiets data- og materielltjeneste. Departementet uttaler
blant annet at sett i ettertid kunne beslutninger i forbindelse
med innføringen av UTSYS ha vært tatt på et bedre grunnlag, særlig
ettersom usikkerheten knyttet til valg av driftsmiljø for applikasjonen
ikke var godt nok vurdert.
Riksrevisjonen har tidligere år hatt kritiske merknader
til styring, framdrift og kostnadsutvikling av nødnettprosjektets
trinn 1. Revisjonen av nødnettprosjektet i 2012 viser at det fortsatt
er risiko knyttet til styring, framdrift og kostnadsutvikling i
trinn 2 av prosjektet.
Direktoratet for nødkommunikasjon opplyser til Riksrevisjonen
at det er sannsynlig at enkelte sentrale milepæler i 2013 vil bli
forskjøvet som en konsekvens av migrering fra nytt til gammelt nett.
Det er også en risiko for økte kostnader som følge av at krav til
dekningsgrad gir behov for flere basestasjoner enn opprinnelig planlagt.
Departementet uttaler at kostnadsøkningene nå ikke vil overstige
usikkerhetsavsetningene på 750 mill. kroner. Departementet bemerker
for øvrig at direktoratets rapport om reservestrømberedskap, som
beregner denne til en kostnad på 650 mill. kroner med årlige driftsutgifter
på om lag 50 mill. kroner, ligger utenfor rammen for prosjektet
og dermed utenfor kostnadsrammen.
Riksrevisjonen har i flere år tatt opp svakheter ved
politidistriktenes avstemming av pass-, våpen- og utlendingsgebyrer,
senest i Dokument 1 (2012–2013). Det er fortsatt mangelfulle avstemminger
for disse gebyrene, og det er ulike rutiner mellom politidistriktene
på dette området. I forbindelse med utlendingsgebyrer benyttes nå
i stor grad det elektroniske systemet «Søknad på nett». Det har
ført til at mange politidistrikter har redusert kontantomsetningen
betydelig ved at innbetalingene kommer direkte inn på konsernkontoen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at avstemmingsrutinene i politidistriktene
ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset endringen i innbetalingsmønster,
og at politiet mottar en del innbetalinger der avsender ikke kan
identifiseres.
Riksrevisjonen har tatt opp svakheter ved anskaffelsesområdet
i justissektoren i flere år, senest i Dokument 1 (2011–2012) vedrørende budsjettåret
2010. Revisjonen av 2012-regnskapene viser at det nå avdekkes færre
brudd på anskaffelsesregelverket.
En undersøkelse av departementenes tilskuddsforvaltning
i 2010 viste at det var en del mangelfulle rutiner ved behandlingen
av tilskudd. Departementet har i etterkant innført nye rutiner, og
revisjonen for 2012 avdekket ingen vesentlige feil.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at
det fortsatt gjenstår områder der det er behov for tiltak for å
styrke informasjonssikkerheten i Politiets data- og materielltjeneste
(PDMT) og politi- og lensmannsetaten. Revisjonen viser at det er gjennomført
flere tiltak etter 2009 for å styrke informasjonssikkerheten i politiet,
men det gjenstår likevel flere områder hvor det er behov for ytterligere
tiltak.
Riksrevisjonen har hatt merknader til IKT-forvaltningen
i politi- og lensmannsetaten gjennom mange år. Riksrevisjonen finner
det svært kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp dette på
en bedre måte. Flere kritikkverdige forhold er også avdekket i revisjonen
for 2012.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at måloppnåelsen
innenfor området aktivitetstilbud for innsatte fortsatt er svak.
Det er i dag opplæring ved alle fengsler som
skal ha skole, og det er etablert et tett samarbeid mellom opplæringssektoren
og kriminalomsorgen. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for opplæring
i fengslene. Det anses som viktig for å kunne gi de innsatte et
tilpasset aktivitetstilbud at tilbudene fra skolen kan følges opp
med praktiske aktiviteter i arbeidsdriften. Enkelte regioner rapporterer
at skolene kan være lite fleksible i tilbudene sine.
I 2010 ble gjennomføring av akkrediterte programmer
ansett som et viktig virkemiddel i soningsprogresjonen for enkelte
innsatte. Det ble også stilt krav til antall gjennomførte kurs og antall
deltakere. I 2012 er det ingen resultatindikator for dette, og det
skal kun rapporteres om antall gjennomførte programmer. Rapporteringen
viser at over halvparten av regionene melder om at stram økonomi
har resultert i at programvirksomheten har blitt nedprioritert.
En stor del av de domfelte sliter med rusproblematikk,
og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har derfor opprettet rusmestringsenheter
ved 13 enheter. Det viser seg imidlertid at enkelte fengsler fortsatt
har problemer med å drifte disse enhetene som følge av mangel på
aktuelle motiverte innsatte og problemer med å knytte til seg eksterne
spesialister.
sikre bedre styring
av IKT-arbeidet i politiet, også når det gjelder informasjonssikkerhet
etablere en tett og jevnlig oppfølging
av Politidirektoratets arbeid med informasjonssikkerhet
utarbeide en strategi for hvordan intensjonene om
at innsatte skal ha et aktivitetstilbud på dagtid, skal oppnås
Komiteen merker seg
at av Justis- og beredskapsdepartementets 18 ansvarsområder har
to – Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
– fått vesentlige merknader for 2012.
Komiteen registrerer at IKT-forvaltningen
i politi- og lensmannsetaten har mottatt gjentatte merknader over
flere år og er enig i Riksrevisjonens kritikk av at dette ikke har
blitt fulgt opp på en bedre måte. Komiteen mener
det er særlig viktig at informasjonssikkerheten i Politiets data-
og materielltjeneste er tilstrekkelig, og forventer at de tiltak
som er iverksatt for å styrke denne etter 2009, samt ytterligere
tiltak, vil bringe situasjonen i orden. Daværende statsråd skriver
i sitt svar til Riksrevisjonen at politi- og lensmannsetaten har
fått et bedre grunnlag for styring av IKT. Komiteen ser
positivt på dette, og mener det er viktig at statsråden vil følge
opp særskilte tiltak tett i styringsdialogen med Politidirektoratet.
Måloppnåelsen innenfor området aktivitetstilbud
for innsatte er svak, og komiteen er enig i Riksrevisjonens
kritikk av dette. Stortinget har gjennom lov om gjennomføring av
straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 18 sagt at kriminalomsorgen
skal legge til rette for å gi innsatte et aktivitetstilbud på dagtid. Komiteen mener Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning ikke etterkommer dette når kravet for antall
døgn med aktivitet blir redusert i fire av seks regioner, særlig
ikke med tanke på at forklaringene på det begrensede tilbudet er
det samme som de som ble oppgitt i 2010, med hovedvekt på økonomi. Komiteen mener
derfor Kriminalomsorgens sentrale forvaltning burde brakt dette
i orden tidligere, og ser positivt på at departementet opplyser
at det skal utarbeides en strategi for å øke aktivitetstilbudet
for innsatte og sikre bedre rutiner for registrering. Daværende
statsråd skriver i sitt svar at dette, samt kartlegging av nedgang
i bruk av programmene, vil bli fulgt opp i arbeidet med styringsdialogen
med direktoratet. Komiteen mener dette er riktig
prioritering. Aktivitet og utdanning er sentralt i kriminalomsorgen
og ofte avgjørende for den enkeltes mulighet til å komme tilbake
til samfunnet.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
anbefalinger.
Samlet utgiftsbevilgning til Kommunal- og regionaldepartementet
i 2012 var 172 263 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 12 980 mill.
kroner. Departementet har ansvaret for fire virksomheter og for
ett selskap. Én virksomhet under departementets ansvarsområde har
fått vesentlige merknader for 2012: Husbanken.
Arbeidet med å etablere et styringssystem for IKT-sikkerhet
i Kommunal- og regionaldepartementet er fremdeles i planleggingsfasen.
Det tar lang tid å etablere tilfredsstillende IKT-sikkerhet for
IKT-systemer på felles plattform og for departementets egne systemer.
Det vises til at Kommunal- og regionaldepartementet er systemeier
av vesentlige IKT-systemer, blant andre elektronisk valgsystem,
systemet for beregning og utbetaling av rammetilskudd, og systemet
for forvaltning av tilskuddsmidler til regional utvikling og nyskaping.
Riksrevisjonen gjennomførte revisjon av informasjonssikkerheten
i flere departementer og underliggende virksomheter i 2009, blant
andre Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet svarte i
forbindelse med behandlingen av saken i Dokument 1 (2010–2011) at
det skulle etableres og implementeres et styringssystem for informasjonssikkerhet
(ISMS) i departementene i samarbeid med Departementenes servicesenter (DSS).
I februar 2013 har 13 departementer med felles IKT-plattform
fremdeles som intensjon å samordne utviklingen og etableringen av
ISMS i departementene. Det er etablert en egen arbeidsgruppe på
tvers av departementene som skal tilrettelegge og planlegge den
videre prosessen. Selv om DSS koordinerer prosessen, har departementet
et selvstendig ansvar for styring og oppfølging av informasjonssikkerhet.
For regnskapsåret 2010 tok Riksrevisjonen opp lav
utnyttelse av bevilgning og tilsagnsramme av investeringstilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Forklaringene til statsregnskapet for
2012 viser at det er bedring i aktiviteten.
Riksrevisjonen har tidligere tatt opp mangelfullt tilsyn
med byggkvalitet og manglende etterlevelse av lov om anskaffelser
ved Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet har iverksatt en
rekke tiltak på både tilsyns- og anskaffelsesområdet. Det er positivt
at det er en markant økning i 2012 i direktoratets tilsynsvirksomhet
sammenlignet med 2011.
Riksrevisjonen er kritisk til at Kommunal- og
regionaldepartementet ikke har utnyttet styringsdialogen med Husbanken
tilstrekkelig til å påse at det kun er de som er berettiget som
mottar bostøtte, og at Husbanken opererer innenfor sine fullmakter.
Det er et hovedmål for bosteds- og bygningspolitikken
å øke bosettingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Bostøtte
er det viktigste økonomiske virkemiddelet på det boligsosiale området.
For 2012 er det regnskapsført 3,1 mrd. kroner i utbetalt bostøtte.
Kommunene og Husbanken samarbeider om forvaltningen
av bostøtteordningen. Bostøtte beregnes på bakgrunn av husstandens
inntekter og boutgifter. Inntektsgrensen for rett til bostøtte avhenger
av hvor i landet du bor. Dersom det skjer endringer i inntekten,
skal mottakeren gi opplysninger om dette. Kommunene tar imot alle
søknader, behandler og registrerer dem. Det er også kommunene som
har all kontakt med søkere. Enkelte kommuner har lagt denne oppgaven
til Nav-kontoret i kommunen. Husbanken fatter vedtak og utbetaler
bostøtte.
Riksrevisjonen er kritisk til departementets
oppfølging av Husbankens forvaltning av bostøtte til mottakere av
Nav-ytelser. Manglende hjemmel for bruk av Nav-opplysninger til
dokumentasjon av inntektsoppgang har ført til en praksis i Husbanken
som ikke sikrer at bostøtte kun blir utbetalt til dem som har krav
på ytelsen.
Revisjonen viser at dersom Husbanken hadde benyttet
opplysninger fra Nav til å dokumentere inntektsoppgang, kunne omfanget
av feilutbetalinger ha vært redusert med om lag 40 mill. kroner
i 2012.
I forskrift om bustøtte framgår det at beboere
i institusjon ikke har rett til bostøtte. Lov om folkeregistrering
§ 10 pålegger blant annet kommuner å melde flytting av beboere i
kommunalt eide boliger og institusjoner. Nav har informasjon om blant
annet institusjonsopphold der det ytes vederlag, samboerskap og
gifte personer som lever adskilt.
Det er etablert et samarbeid mellom Husbanken og
Nav om overlevering av opplysninger. Riksrevisjonen er kritisk til
at departementet ikke har vært tilstrekkelig aktivt med på å legge
til rette for at Husbanken har en hensiktsmessig kontroll med mottakere
av bostøtte.
I forbindelse med omleggingen av bostøtteregelverket
fra 1. juli 2009 ble det gitt et kompensasjonstillegg som skulle
sikre at mottakere ikke kom dårligere ut med det nye regelverket.
Unge uføre ble særlig skjermet for regelendringene.
Revisjonen viser at det er utbetalt om lag 8,5 mill.
kroner for mye i bostøtte i 2012 som følge av uberettiget mottatt
kompensasjonstillegg.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke
har påsett at Husbanken har iverksatt nødvendige kontrolltiltak
for å sikre at det kun er berettigede personer som mottar tillegget.
Unge uføre i gruppe 2 ble gitt ytterligere vern ved
omleggingen av regelverket. Inntektsgrensen for mange mottakere
i denne gruppen ble satt høyere enn for andre uførepensjonister.
For å innfri det politiske løftet om at ingen skulle miste støtte,
var det avgjørende å hindre at unge uføre i gruppe 2 falt ut av
ordningen, for eksempel når de fikk barn. Husbanken besluttet derfor
at personer i denne gruppen skulle skjermes fra å falle ut av ordningen
ved endring i husstandens sammensetning, og at det heller ikke skulle
være noen øvre inntektsgrense for å miste retten til bostøtte.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke
var kjent med Husbankens særregler for unge uføre i gruppe 2. Riksrevisjonen
merker seg at departementet mener at tidligere bostøtteforskrift
§ 17 om overgangsordning ikke hadde noen hjemmel for særbehandling
av unge uføre i gruppe 2. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet
ikke har utnyttet styringsdialogen tilstrekkelig for å følge opp
at Husbanken opererer innenfor sine fullmakter.
sikre at bostøtte
kun blir utbetalt til personer som har krav på slik støtte, ved
å sørge for at nødvendige kontrollhandlinger kan gjennomføres av Husbanken
gi tydelige signaler til andre berørte
departementer om betydningen av samhandlingsrutiner for å oppnå
gode registre med oppdatert informasjon
Komiteen viser til
at departementet har ansvaret for fire virksomheter og ett selskap.
Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde er omfattende,
og departementet forvalter store ressurser. Komiteen er
derfor meget tilfreds med at kun én virksomhet under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012: Husbanken.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
er kritisk til at departementet ikke har utnyttet styringsdialogen
med Husbanken til å påse at banken opererer innenfor sine fullmakter,
og at bare de som er berettiget, mottar bostøtte. Komiteen vil
understreke at bostøtte er et viktig virkemiddel for å avhjelpe
vanskeligstiltes situasjon i boligmarkedet og at fordelingen selvfølgelig
skal følge regelverk og likefordelingsprinsippet. Komiteen kan
imidlertid ikke se at avvik fra dette synes særlig stort når 8,5
mill. kroner av totalt 3,1 mrd. kroner er feilutbetalinger som følge
av for mye utbetalt kompensasjonstillegg til unge uføre. Men komiteen mener
likevel at det er viktig at det føres kontroll med utbetalingene. Komiteen er
derfor tilfreds med at departementet vil følge Riksrevisjonens anbefalinger.
Samlet utgiftsbevilgning til Kulturdepartementet
i 2012 var 9 061 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 991
mill. kroner. Departementet har ansvaret for elleve virksomheter,
ett fond og ni selskaper. Tre virksomheter under departementets
ansvarsområde har fått vesentlige merknader for 2012: Arkivverket,
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet.
Riksrevisjonen har siden 2006 tatt opp at det
er svakheter ved risikostyringen på departementets ansvarsområde.
Manglende risikostyring kan redusere måloppnåelsen og føre til lite
effektiv bruk av statlige midler. Årets revisjon viser at risikostyringen
fortsatt har mangler.
Riksrevisjonen tok i 2007 opp svakheter i resultatrapporteringen
til Stortinget. Årets revisjon viser at det fortsatt er krevende
for departementet å synliggjøre om støtten til kulturformål virker,
og om de kulturpolitiske målene er nådd.
Riksrevisjonen ser at det er enkelte utfordringer i
forvaltningen av tilskudd hos Norsk kulturråd og i departementets
styring av virksomheten. Det er samtidig positivt at årets revisjon
ikke viser vesentlige feil og mangler i Lotteri- og stiftelsestilsynets
forvaltning av merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner
og i Norsk filminstitutts forvaltning av tilskudd fra filmfondet.
Det er tidligere tatt opp at regnskapsføringen
av utgifter og inntekter ved oppdragsvirksomhet har vært i strid
med bevilgningsreglementet. Revisjonen viser at dette fortsatt gjelder
for én virksomhet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt
er svakheter i risikostyringen på departementets ansvarsområde og
at departementet ikke har sikret at risikostyring har kommet på
plass i underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har over flere år hatt søkelyset
på risikostyring innenfor hele departementets ansvarsområde. Stortinget
er informert om mangler og svakheter i risikostyringen for regnskapsårene
2006–2008. Senest i 2011 ble departementet kritisert for at Medietilsynet
ikke hadde innført risikostyring. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
understreket betydningen av at alle virksomheter har systemer for
å kartlegge og vurdere risikoer som kan true måloppnåelsen. Riksrevisjonen
ser positivt på at departementet har iverksatt tiltak for å påse
at Medietilsynet innfører og tar i bruk et system for risikostyring som
er i tråd med økonomiregelverkets krav.
Årets revisjon viser imidlertid at departementet ikke
har fulgt opp Språkrådet og Arkivverket på samme måte. Språkrådet
har ikke et system for å kartlegge og vurdere risikoer som kan true måloppnåelsen.
Arkivverket har i begrenset grad hatt en helhetlig virksomhetsstyring
som har vært basert på risikostyring.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kulturdepartementet
i sin resultatrapportering til Stortinget fortsatt har utfordringer
med hensyn til å synliggjøre om målene på departementets ansvarsområde
nås, eller hva status er for de langsiktige målene. Rapporteringene
er i stor grad beskrivelser av gjennomførte oppgaver og aktiviteter,
mens målene er på et mer overordnet nivå. Sammenhengen mellom resultater
og forslag til tiltak for kommende år kommer heller ikke godt nok
fram i budsjettproposisjonen. I forbindelse med regnskapsåret 2007
uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at det er bekymringsfullt
at Riksrevisjonen anser at mål- og resultatstyringen ikke synes
å synliggjøre om støtten til kulturformål virker, og om de kulturpolitiske
målene nås.
Riksrevisjonen ser at tildelingsbrevet kan være et
viktig virkemiddel for å gi informasjon om hva virksomheten skal
rapportere om for å belyse måloppnåelse og resultater. Årets revisjon viser
at styringsparameterne i enkelte tildelingsbrev kan bli tydeligere.
evaluere virksomhetenes
risikostyring – eksempelvis slik departementet har gjort for Medietilsynet
utarbeide tildelingsbrev med mål og tydelige styringsparametere
som er basert på risiko og vesentlighet
følge opp at virksomhetene rapporterer
om måloppnåelse og resultater
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Kulturdepartementet og dets
underliggende virksomheter for 2012.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen siden
2006 har tatt opp at det er svakheter ved risikostyringen på departementets
ansvarsområde. Årets revisjon viser at risikostyringen fortsatt
har mangler, og komiteen finner dette kritikkverdig.
Komiteen noterer seg også at
årets revisjon viser at det fortsatt er krevende for departementet
å synliggjøre om støtten til kulturformål virker, og om de kulturpolitiske
målene er nådd, til tross for at Riksrevisjonen tok opp svakheter
vedrørende dette allerede i 2007.
Komiteen viser til at årets revisjon
ikke har avdekket vesentlige feil og mangler i Lotteri- og stiftelsestilsynets
forvaltning av merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner eller
i Norsk filminstitutts forvaltning av tilskudd fra Filmfondet. Komiteen finner
at dette er positivt.
Komiteen viser til at statsråden
opplyser at departementets etatsstyring er kartlagt i 2013 og ser
frem til resultatene av dette arbeidet.
Samlet utgiftsbevilgning til Kunnskapsdepartementet
i 2012 var 72 235 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 96 982
mill. kroner. Departementet har ansvaret for tolv virksomheter, åtte
universiteter, 28 høgskoler, tolv fond og 60 selskaper. Tre virksomheter
under departementets ansvarsområde har fått vesentlige merknader for
2012: Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i
Buskerud.
Flere virksomheter på universitets- og høgskolesektoren
har fortsatt utfordringer med hensyn til å etterleve regelverket
for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Departementet forvalter
dette regelverket og bør dermed avklare de problemstillingene virksomhetene
har. De største utfordringene gjelder korrekt klassifisering av
prosjekter og tilstrekkelig belastning av kostnader.
En gjennomgang av virksomhetenes overordnede
systemer og dokumentasjon av virksomhetsstyring viser at virksomhetene
i stor grad utarbeider de påkrevde styringsdokumentene på overordnet
nivå. Departementet har gjennom tildelingsbrev og etatsstyringsmøter
bidratt til å tydeliggjøre krav og forventninger som foreligger.
Føringer og mål i tildelingsbrev er tatt ned i virksomhetenes planverk,
og det er etablert systemer for å følge opp planer og tiltak i løpet av
året. Flere virksomheter har imidlertid fortsatt utfordringer med
å implementere og nyttiggjøre seg et system for risikostyring.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet
ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere andelen midlertidig
ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012)
er det et uttalt mål å redusere tallet på midlertidige stillinger
i universitets- og høgskolesektoren. Sektoren har en langt større
andel midlertidig ansatte enn arbeidslivet for øvrig.
Departementet nedsatte i 2010 en arbeidsgruppe som
kom med flere anbefalinger rettet mot både virksomhetsnivået og
Kunnskapsdepartementet som eierdepartement. Revisjonen viser at
departementet har fulgt opp flere av de anbefalte tiltakene på virksomhetsnivå.
Imidlertid kan det synes som om departementet ikke i tilstrekkelig grad
har tatt stilling til de overordnede tiltakene som departementet
ble anbefalt å gjennomføre.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet
ikke har fulgt opp virksomhetene i universitets- og høgskolesektoren
godt nok til å sikre at disse har opprettet Råd for samarbeid med
arbeidslivet (RSA) og en strategi for RSA innen de fristene som
er satt i Prop. 1 S (2011–2012) og i tildelingsbrev for 2011.
Revisjonen viser at per april 2013 var det om
lag 20 prosent av virksomhetene som ikke hadde etablert RSA, og
ca. 50 prosent av virksomhetene hadde ikke utarbeidet den tilhørende strategien.
Riksrevisjonen mener at rapporteringen til Stortinget
for 2011, Prop. 1 S (2012–2013) og Meld. St. 23 (2012–2013) Digital
Agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskapning, ikke gir et riktig bilde
av status for RSA. Det er ikke opplyst at etableringen av rådene
og utarbeidelsen av strategiene for flere virksomheter er vesentlig
forsinket ut fra de kravene som er satt.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt
forekommer betydelige brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser
på Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter.
Departementet med underliggende virksomheter foretar
anskaffelser for over 10 mrd. kroner per år. Riksrevisjonen har
gjennom flere år påpekt at det fortsatt er mange virksomheter som
har mangelfull intern kontroll og betydelige brudd på lov og forskrift
om offentlige anskaffelser. De mest alvorlige bruddene er kjøp over
terskelverdiene uten dokumentert konkurranse og anskaffelser på
utgåtte rammeavtaler.
Departementet har bedt de underliggende virksomhetene
om å iverksette flere tiltak for å bedre den interne kontrollen
og etterlevelsen av gjeldende regelverk. Departementet har i tillegg kartlagt
organiseringen og oppfølgingen av anskaffelsesområdet i universitets-
og høgskolesektoren.
Etter Riksrevisjonens oppfatning har tiltakene som
departementet har pålagt virksomhetene, ikke hatt tilstrekkelig
effekt. En av de viktigste årsakene til at brudd på regelverket
forekommer, antas å være at virksomhetene har en desentralisert
anskaffelsesfunksjon. Det har bidratt til at mange i organisasjonen
må ha kjennskap til et omfattende regelverk som benyttes sjelden,
samt at organiseringen totalt sett er for dårlig og at utnyttelsen
av kompetansen på anskaffelsesområdet er fragmentert.
ta stilling til de
anbefalingene som arbeidsgruppen nedsatt av departementet har kommet
med om midlertidige stillinger, og å synliggjøre hvilke hensyn som
skal veie tyngst ved iverksettelse av eventuelle tiltak
følge opp at de virksomhetene som ennå
ikke har etablert RSA og/eller tilhørende strategier, sørger for
at det blir brakt i orden så raskt som mulig
påse at virksomhetene styrker den interne
kontrollen i forbindelse med anskaffelser og vurdere om virksomhetene
bør sentralisere innkjøpsfunksjonen
Riksrevisjonen har merket seg at statsråden
ikke tar stilling til Riksrevisjonens anbefaling knyttet til midlertidige
stillinger. Dette gjelder målet om redusert midlertidig tilsetting
i vitenskapelige stillinger, sett i forhold til målet om økt ekstern finansiering
av prosjekter som normalt er av midlertidig karakter.
Statsråden omtaler heller ikke problemstillingen knyttet
til oppsigelse fra stillinger som ikke er gjenstand for kunngjøring,
innstilling og formell ansettelse. I flere tilfeller vil oppsigelse
fra slike stillinger gi fortrinnsrett til annen ledig stilling i virksomheten.
Dette kan medføre at det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet ved
tilsetting settes til side.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon av Kunnskapsdepartementet og merker seg
at tre av virksomhetene under departementets ansvarsområde har fått
vesentlige merknader for 2012. Disse er Høgskolen i Bergen, Norges
Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud.
Komiteen ser at flere virksomheter
på universitets- og høgskolesektoren fortsatt har utfordringer med
hensyn til å etterleve regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet. Det er departementet som forvalter dette regelverket og
dermed bør avklare de problemstillingene virksomhetene har. I likhet
med Riksrevisjonen ser komiteen at de største utfordringene gjelder
korrekt klassifisering av prosjekter og tilstrekkelig belastning
av kostnader, og komiteen ber om at dette arbeidet
prioriteres.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
finner det riktig at Kunnskapsdepartementet følger opp de virksomhetene
som ennå ikke har etablert Råd for samarbeid med arbeidslivet og/eller tilhørende
strategier. Komiteenber
om at dette kommer i orden så raskt som mulig.
Komiteen viser også til Riksrevisjonens merknader
angående internkontroll, og ber Kunnskapsdepartementet påse at virksomhetene styrker
den interne kontrollen i forbindelse med anskaffelser og vurderer
om virksomhetene bør sentralisere innkjøpsfunksjonen.
Samlet utgiftsbevilgning til Landbruks- og matdepartementet
i 2012 var 16 855 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 633
mill. kroner. Departementet har ansvaret for syv virksomheter og
fem selskaper. Ingen virksomheter under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012:.
Riksrevisjonen har gjennom flere år pekt på svakheter
ved ulike sider av driften av Bioforsk. For 2011 kunne Riksrevisjonen
ikke bekrefte regnskapet på grunn av manglende revisjonsspor. Revisjonen
for 2012 viser klare forbedringer, men det gjenstår fortsatt enkelte
forhold på noen områder. Disse forholdene er imidlertid ikke av
vesentlig betydning.
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
Landbruks- og matdepartementet for 2012.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen ikke har vesentlige merknader til Landbruks- og
matdepartementets forvaltning i 2012. Komiteen viser
videre til at det er avgitt syv avsluttende revisjonsberetninger
på Landbruks- og matdepartementets område og at ingen av virksomhetene
har fått vesentlige merknader.
Komiteen har spesielt merket
seg at Bioforsk som tidligere var en gjenganger med vesentlige merknader
til regnskapene for årene 2008–2011, nå viser klare forbedringer,
slik at det for 2012 kan avgis en «ren» revisjonsberetning uten
vesentlige merknader. Dette er komiteen fornøyd med.
Samlet utgiftsbevilgning til Miljøverndepartementet
i 2012 var 5 450 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 1 416
mill. kroner. Departementet har ansvaret for ni virksomheter og ett
selskap. To virksomheter under departementets ansvarsområde har
fått vesentlige merknader for 2012: Direktoratet for naturforvaltning
og Riksantikvaren.
Riksrevisjonen har tidligere hatt merknader
til implementering av rutiner for risikostyring i Miljøverndepartementet
og departementets underliggende virksomheter. Det er fortsatt enkelte virksomheter
som ikke har implementert tilfredsstillende rutiner for risikostyring,
og som heller ikke kan dokumentere at de har en tilfredsstillende
overordnet risikoanalyse med prioriteringer og tiltak.
Riksrevisjonen har flere ganger pekt på svakheter
og mangler ved tilskuddsforvaltningen i virksomheter under departementet.
Revisjonen viser at tilskuddsforvaltningen fortsatt ikke er tilfredsstillende
i enkelte virksomheter.
Riksrevisjonen viser for øvrig til Dokument
3:13 (2012–2013) Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til naturmangfold
og friluftsliv.
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
Miljøverndepartementet for 2012.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen påpeker at det er svakheter ved tilskuddsforvaltningen
i enkelte virksomheter under Miljøverndepartementet. Komiteen forventer at
Miljøverndepartementet sørger for at tilskuddsforvaltningen bringes
i tråd med regelverket.
For øvrig viser komiteen til
at Riksrevisjonen ikke har hatt vesentlige merknader til Miljøverndepartementet
for 2012.
Samlet utgiftsbevilgning til Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 var 99 531 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 61 280
mill. kroner. Departementet har ansvaret for ni virksomheter, 28
selskaper og for Innovasjon Norge og Eksportkreditt Norge AS. Én
virksomhet under departementets ansvarsområde har fått vesentlige
merknader for 2012: Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK).
Riksrevisjonen ga GIEK revisjonsbrev med merknader
for budsjettåret 2011, blant annet på grunn av usikkerhet rundt
behandling av habilitet på ulike nivåer i virksomheten. Det er positivt
at det i 2012 er utarbeidet nye retningslinjer og registrering av
habilitet i virksomheten.
Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til Nærings-
og handelsdepartementets oppfølging av Altinn for regnskapsåret
2011. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forventet at Nærings- og handelsdepartementet
ville følge opp og vurdere tiltak for å sikre at den nåværende Altinn-løsningen
har den driftssikkerheten som er nødvendig ved behandling av selvangivelsen
våren 2013. Komiteen poengterte at det er svært alvorlig at problemene
med den eksisterende løsningen har vanskeliggjort innføring av nye
tjenester og skapt usikkerhet om Altinn kan takle de volumene som
arbeids- og velferdsetaten har behov for i løsningen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Nærings- og handelsdepartementet
ikke har vært den forventede pådriveren for å løse utfordringer
på tvers av departementsgrensene der departementene er beslutningstakere.
Dette gjelder spesielt utfordringer ved tjenester som er ment å
være av størst samfunnsnytte. I tillegg er Riksrevisjonen i tvil
om Nærings- og handelsdepartementet har lagt tilstrekkelig vekt
på å følge opp at tjenesteeiere har kunnet realisere de forventede
forbedringene og gevinstene – i samsvar med beslutningsunderlaget.
Svak robusthet og et mangelfullt testregime medvirket
til at det oppsto en kritisk hendelse i Altinn-løsningen ved utlegging
av selvangivelsen i 2011 og 2012 og til en mindre alvorlig feil
i 2013. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at departementet
ikke har hatt god nok oppfølging av tiltak i Brønnøysundregistrene
for å sikre kvaliteten og testingen av Altinn-løsningen i påvente
av etableringen av et nytt testregime og et nytt testmiljø. Riksrevisjonen
er kritisk til at BankID ble besluttet satt i produksjon uten at
det var gjennomført en ende-til-ende ytelsestest mellom Altinn,
ID-porten og BankID. Feil i påloggingsløsningen kunne fått konsekvenser for
blant annet tilgjengeligheten til Altinn.
I arbeidet med å beskytte kritisk infrastruktur
i Norge oppdaterte Forsvarsdepartementet i 2008 sikkerhetsloven
med et nytt krav om plikt til å beskytte skjermingsverdige objekter.
Som følge av dette skulle departementene utpeke objekter i egen
sektor innen 2012. Riksrevisjonen ser alvorlig på at Nærings- og
handelsdepartementet per 25. april 2013 ennå ikke har vurdert Altinn
i forhold til sikkerhetslovens krav.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Nærings- og handelsdepartementet
ikke har hatt en tettere etatsstyring av Brønnøysundregistrene med
hensyn til å følge opp det vedtatte prioriteringsregimet i 2012,
og stiller spørsmål ved om de ønskede gevinstene av Altinn-satsingen
kan realiseres med dagens oppfølging fra departementet side.
Riksrevisjonen påpekte i 2011 manglende systematikk
ved prioritering av tjenester som settes i produksjon. Riksrevisjonen
anser det som kritikkverdig at det per 31. desember 2012 ikke var etablert
rutiner ved Brønnøysundregistrene for å ivareta kravene til prioritering
av tjenester.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
har iverksatt tiltak for å gi koordinering av samhandlingstjenester
tilstrekkelig prioritet. Samhandlingstjenester er den tjenestetypen
som i størst grad vil bidra til effektiviserings- og samordningsgevinster
for både offentlig og privat sektor. Per februar 2013 er det satt
i drift én samhandlingstjeneste i Altinn. For å utnytte mulighetene
og oppnå de ønskede gevinstene som ligger i samhandlingsfunksjonaliteten,
er det helt nødvendig å koordinere prosesser på tvers av departementer
og virksomheter.
Nærings- og handelsdepartementet opplyste i 2011
at det ikke har iverksatt spesielle tiltak for å sikre at arbeids-
og velferdsetatens tjenester blir gjort tilgjengelige på Altinn-plattformen. «Melding
om yrkesskade» til arbeids- og velferdsetaten er én av tjenestene
som i beslutningsunderlaget ble forventet å gi milliongevinster per
år fra og med 2011. Revisjonen viser at denne tjenesten ikke i var
drift i 2012, og at arbeids- og velferdsetaten høsten 2011 prioriterte den
ned.
Riksrevisjonen er kritisk til at Nærings- og
handelsdepartementet ikke løpende har fulgt opp status for denne
tjenesten, da den var en del av beslutningsgrunnlaget som ble lagt
fram for Stortinget. Arbeids- og velferdsetaten hadde åtte ulike
tjenester på Altinn-plattformen ved inngangen til 2013, og det er
opplyst at etaten vurderer å bruke Altinn til enkle, skjemabaserte innsendingstjenester.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Nærings- og handelsdepartementet
ikke har sørget for å etablere kommunikasjonskanaler mellom departementet/Brønnøysundregistrene
og Arbeidsdepartementet/arbeids- og velferdsetaten med hensyn til
forventningsavklaring og drøfting av utfordringer ved etatens satsing
på Altinn.
Riksrevisjonen mener at rapporteringshyppigheten
som er tillagt tjenesteeierne i Altinn, ikke har den ønskede effekten
å sikre at budsjettmessige rammer ikke overskrides. Riksrevisjonen
har siden 2010 vært kritisk til Nærings- og handelsdepartementets
manglende oppfølging av kostnadene med Altinn-satsingen.
Nærings- og handelsdepartementet har opplyst at
det vil fortsette å innhente regelmessige statusrapporteringer om
de totale kostnadene i Altinn II-programmet til versjon 2.1 er satt
i produksjon. Oversikt over tjenesteeiernes totalkostnader med Altinn
for 2012 ble oversendt Riksrevisjonen i mai 2013.
følge opp Altinn-organisasjonens
arbeid med systematisk retting av alvorlige feil og stabilisering
av Altinn-løsningen, blant annet at det planlagte testsenteret blir
etablert som forutsatt, samt at innholdet i nye avtaler med leverandører sikrer
kvalitet og oppfølging av leveranser
beslutte om Altinn skal klassifiseres som
skjermingsverdig objekt etter sikkerhetsloven, og iverksette tiltak
for å beskytte Altinn-løsningen etter valgt klassifiseringsnivå
tydeliggjøre forventninger og gi konkrete
føringer for Brønnøysundregistrenes prioritering og arbeid med utvikling
og produksjonssetting av tjenester
være en pådriver for koordinering av tjenesteeiere
med behov for samhandlingstjenester, slik at antall samhandlingstjenester
øker og potensielle effektiviserings- og samordningsgevinster sikres i
henhold til mandatet for Altinn. Dette innebærer også å involvere
tjenesteeiernes ansvarlige departementer når det måtte oppstå vesentlige utfordringer
og problemstillinger
Riksrevisjonen merker seg at statsråden mener
at departementet ikke har samordningsansvar for Altinn på tvers
av departementsgrensene. Det konstateres at statsråden ikke er enig
i Riksrevisjonens kritiske merknader til departementets oppfølging
av samordningsansvar, av robusthet og testregime for systemet, og
oppfølging av gevinstrealisering. Riksrevisjonen fastholder imidlertid
sin kritikk på disse områdene.
Komiteen viser til
at departementet har ansvaret for ni virksomheter, 28 selskaper
og for Innovasjon Norge og Eksportkreditt Norge AS. Én virksomhet
under departementets ansvarsområde har fått vesentlig merknad for
2012: Altinn.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener
det har vært mangelfull styring og koordinering av Altinn og peker
på en rekke utfordringer som ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp
av departementet. Det gjelder blant annet retting av alvorlige feil
og stabilisering av Altinn før testsenter er på plass, at ikke Altinn
er vurdert i forhold til sikkerhetslovens krav, og at ikke departementet
har hatt en tettere etatsstyring med Brønnøysundregistrene for å
sikre gevinstrealisering.
I Innst. 233 S (2012–2013) uttalte daværende kontroll-
og konstitusjonskomité følgende om Altinn:
«Komiteen ser det som svært alvorlig at det de siste
årene har vært en økning i antall uønskede hendelser i Altinn, slik
som driftsavbrudd og kritiske feilsituasjoner. Det er også svært
alvorlig at problemene med den eksisterende løsning har vanskeliggjort
innføring av nye tjenester og skapt usikkerhet om Altinn kan takle
de volumene som Nav har behov for i løsningen.
Ifølge
departementets svarbrev til komiteen skal den nåværende Altinn-plattformen
fases ut i løpet av sommeren 2013. Sammen med arbeidet med en ny
selvangivelsesløsning som skal gjennomføres i løpet av første halvår
2013, forventer departementet at ny Altinn-løsning både skal være
robust nok og ha kapasitet nok til å ta imot nye tjenester og tjenesteiere,
herunder flere av Navs tjenester. Komiteen forventer at departementet
følger opp og vurderer om det er behov for tiltak for å sikre at
også den nåværende Altinn-løsningen har den driftssikkerhet som
er nødvendig ved behandlingen av selvangivelsen våren 2013.»
Komiteen vil understreke Altinns
betydning og vise til at det senest i budsjettet for 2013 ble bevilget
100 mill. kroner for å unngå kritiske hendelser. Videre forutsetter komiteen at
departementet har tett oppfølging med og sterk styring av Altinn
så lenge det er nødvendig.
Samlet utgiftsbevilgning til Olje- og energidepartementet
i 2012 var 32 677 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 185
401 mill. kroner. Departementet har ansvaret for seks virksomheter
og seks selskaper. Ingen virksomheter under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012.
Riksrevisjonen har tidligere kritisert Olje-
og energidepartementet for mangler ved målstrukturen i styringen
av underlagte etater. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet har
satt i gang et styringsprosjekt der målet er å styrke rapporteringen
til Stortinget og forbedre bruken av styringsparametere i tildelingsbrevene ved
å gjøre disse tydeligere. Styringsprosjektet omfatter også utvikling
av en plan for evaluering av departementets egen og underlagte etaters virksomhet.
Olje- og energidepartementet kan fremdeles ikke dokumentere en overordnet
risikovurdering for å følge opp risiko for manglende måloppnåelse.
Riksrevisjonen har sett alvorlig på mangler
ved flomvarslingstjenesten og anleggsvirksomheten i Norges vassdrags-
og energidirektorat. Revisjonen viser at direktoratet har satt i
gang tiltak for å bedre oppfølgingen og kontrollen.
Riksrevisjonen er kritisk til departementets
budsjettering på kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon,
post 21 spesielle driftsutgifter og kap. 1833 CO2-håndtering,
post 21 spesielle driftsutgifter. Riksrevisjonen peker på at realistisk
budsjettering er en viktig del av fullstendighetsprinsippet. For
utgiftspostene innebærer krav om realistisk budsjettering at alle utgifter,
som departementet etter beste skjønn antar det vil være behov for
med det forutsatte aktivitetsnivået, tas med. Kravet om realistisk budsjettering
gjelder også for poster som har stikkordet «kan overføres». Store
overførte beløp kan tilsi lavere årlig bevilgning.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
har innhentet et vedtak i Stortinget der det kommer klart fram at
departementet avviker den normale poststrukturen når det overføres
bevilgninger til statsforetak og statsaksjeselskap på andre poster
enn postene 70–85. Riksrevisjonen peker på at det er gitt nærmere
bestemmelser om hvilke utgifter som faller inn under den fastsatte inndelingen
av utgiftspostene i budsjettet. Post 21 omfatter statens egne driftsutgifter.
For overføring til statsaksjeselskap, statsforetak og private er
det fastsatt inndeling i postene 70–85. De viktigste forutsetningene
for hva utgiftsbevilgningene kan brukes til, går som regel fram
av ordlyden i vedtaket. Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet
i enkeltsaker må uttrykkelig vedtas av Stortinget, og kravet til
uttrykkelig vedtak vil være oppfylt når selve unntaksordningen kommer
klart fram i vedtaket.
Revisjonen i 2012 viser at departementet har regnskapsført
608,2 mill. kroner på kap. 1833 post 21, dvs. på en driftspost,
mens departementet har disponert beløpet ved å overføre 320 mill. kroner
til statsforetaket Gassnova, 272,8 mill. kroner til Statoil ASA
og 19,5 mill. kroner til statsaksjeselskapet Gassco.
utforme og gjennomføre
et styringssystem basert på vurdering og dokumentasjon av risiko
og vesentlighet
påse at kravet til realistisk budsjettering
oppfylles for bevilgninger der utgiftene i det enkelte regnskapsåret
gjennomgående og i stor grad blir lavere enn opprinnelig budsjettert
innhente bevilgningsvedtak når departementet
i enkeltsaker avviker den normale poststrukturen
Komiteen har merket
seg at ingen virksomheter under departementets ansvarsområde har
fått vesentlige merknader for 2012. Komiteen er glad
for at departementet har satt i gang et styringsprosjekt der målet
er å styrke rapporteringen til Stortinget. Komiteen har
videre merket seg at Olje- og energidepartementet fremdeles ikke
kan dokumentere en overordnet risikovurdering for å følge opp risiko
for manglende måloppnåelse. Riksrevisjonen har avdekket avvik fra
krav om realistisk budsjettering og forutsetter at departementet
oppfyller kravet for bevilgninger der utgiftene i det enkelte regnskapsåret
gjennomgående og i stor grad blir lavere enn opprinnelig budsjettert.
Komiteen har merket seg at departementet ikke
har innhentet bevilgningsvedtak i Stortinget der det kommer klart
fram at departementet avviker den normale poststrukturen, og viser
til at unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet i enkeltsaker
uttrykkelig må vedtas av Stortinget.
Samlet utgiftsbevilgning til Samferdselsdepartementet
i 2012 var 33 394mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 3 059
mill. kroner. Departementet har ansvaret for seks virksomheter og
seks selskaper. To virksomheter under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012: Jernbaneverket og Statens vegvesen.
Kostnadsoverskridelser og forsinkelser av entreprisekontrakter
i Statens vegvesen ble senest tatt opp i Dokument 1 (2011–2012)
for regnskapsåret 2010. Revisjonen for 2012 viser at det fortsatt
er betydelige kostnadsoverskridelser og forsinkelser i framdriften
for enkelte kontrakter.
Riksrevisjonen har de siste to årene pekt på svakheter
i måten Jernbaneverket har innrettet sitt regnskap på. I 2011 kunne
Riksrevisjonen ikke bekrefte regnskapet på grunn av manglende revisjonsspor.
Revisjonen har registrert at det har skjedd forbedringer i 2012,
og at det arbeides med en annen innretning av regnskapet i 2013.
Riksrevisjonen hadde i 2011 merknader til at
det var vesentlige ubrukte midler til tilskudd til miljøvennlig
transport, Transnova-prosjektet og rassikring på fylkesveier. Selv
om etterslepet til Transnova ikke er à jour, er årets bevilgning
benyttet i sin helhet. Når det gjelder tilskudd til rassikring på
fylkesveier, viser regnskapet en betydelig forbedring.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er vesentlige
svakheter ved gjennomføringen av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), samordnede
beredskapsplaner og beredskapsøvelser ved forvaltning av veinettet.
Dette er definert som grunnleggende tiltak i strategien for samfunnssikkerhet
og beredskap, og er viktige elementer for å sikre en god beredskapstilnærming
for veinettet. Videre finner Riksrevisjonen det kritikkverdig at
Samferdselsdepartementet ikke har fulgt opp at Statens vegvesen
har gjennomført tiltak i samsvar med departementets strategi for
dette området.
Samferdselsdepartementet har på grunnlag av St.meld.
nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet fra Justis- og politidepartementet
utarbeidet en «Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren».
Strategien legger føringer for beredskapsorganiseringen i Statens
vegvesen. Det overordnede målet for området i strategien er «å forebygge
uønskede hendelser, og minske følgene av disse hvis de skulle oppstå, samt
sikre samfunnets behov for transport og kommunikasjon».
Revisjonen viser at det for 90 prosent av reviderte
kontrakter som gjelder drift og vedlikehold av veinettet, ikke er
gjennomført en fullstendig ROS-analyse. For 40 prosent av de kontraktene som
er revidert, er det delvis gjennomført ROS-analyser på distriktsområdet
eller på deler av kontraktsområdet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har sørget for at det er etablert alternative sambands- og kommunikasjonsløsninger
for krisesituasjoner som kan inntreffe på veinettet. God kommunikasjon,
mobilisering og varsling mellom aktørene som har ansvar for veinettet,
og for aktører som er avhengig av veinettet som kritisk infrastruktur,
antas å ville være av vesentlig betydning ved krisesituasjoner som
kan ramme veinettet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen
har betydelige kostnadsoverskridelser og forsinkelser på sine veiprosjekter.
På de kontrollerte entreprisekontraktene har det vært kostnadsoverskridelser
på i gjennomsnitt over 20 prosent, og 25 prosent av kontraktene
er forsinket med minimum seks måneder. Riksrevisjonen finner det
kritikkverdig at Samferdselsdepartementet ikke har hatt tilstrekkelig
oppmerksomhet rettet mot at Statens vegvesen følger opp entreprisekontrakter
i tidlige faser av entrepriseprosjekter, for å kunne redusere risikoen
for kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Kostnadsoverskridelser
på slike kontrakter fører til at prosjektene blir dyrere, mens forsinkelser
i veiprosjekter fører til redusert framkommelighet og redusert trafikksikkerhet.
Konsekvensen av kostnadsoverskridelser som følge av utvidelser av
kontraktene er også at anskaffelsesomfanget ikke blir fullt ut konkurranseutsatt,
noe som er et brudd på Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-1.
Av 80 kontrollerte kontrakter hadde 48 en kostnadsoverskridelse
på minimum 10 prosent, mens 22 hadde overskridelser på mer enn 30
prosent. Total opprinnelig kontraktsverdi var 3647,8 mill. kroner.
Dette beløpet har ved kontraktenes utløp steget til 4421,8 mill.
kroner, som tilsvarer en økning på 21,2 prosent. Alle Statens vegvesens
regioner har vært omfattet av revisjonen.
Av utvalget på 80 entreprisekontrakter hadde
28 av kontraktene forsinkelser i gjennomføringen på tre måneder
eller mer, og 20 av disse var forsinket med minimum seks måneder
i forhold til opprinnelig kontrakt.
Riksrevisjonen er kritisk til at Samferdselsdepartementet
ikke har fulgt godt nok opp at Statens vegvesen utarbeider og arkiverer
nødvendig dokumentasjon ved planlegging og gjennomføring av veiprosjektene
og sikrer at dokumentasjonen lar seg spore. Konsekvensen av at nødvendige dokumenter
ikke er tilgjengelige, kan bli dårligere prosjektstyring og at prosessen
ikke er etterprøvbar. Sentrale styringsdokumenter er prosjektbestilling,
prosjektstyringsplan og kvalitetsplan.
Riksrevisjonen har flere ganger, og senest i
Dokument 1 for 2008 og 2010, tatt opp manglende rutiner for utarbeidelse
av dokumentasjon ved Statens vegvesen, eventuelt at dokumentasjonen ikke
lagres i virksomhetens arkivsystem. Riksrevisjonen viser også til
departementets svar i Dokument 1 (2011–2012) for regnskapsåret 2010, der
det framgår at det er uheldig at etatens interne retningslinjer
ikke følges på området.
Av de 62 prosjektene som ble kontrollert, kunne nødvendige
dokumenter framlegges for 10 prosjekter, mens deler av påkrevet
dokumentasjon kunne framlegges for 24 av prosjektene. For 28 prosjekter
manglet samtlige av dokumentene prosjektbestilling, prosjektstyringsplan
og kvalitetsplan.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Samferdselsdepartementet
ikke har sikret at Statens vegvesen har bedre oppfølging av prosjekter med
antatt kostnad på under 200 mill. kroner. Revisjonen viser at det
er dårlig økonomisk oppfølging av slike prosjekter. Kontrollen viser
at kostnadsrammen i varierende grad var dokumentert, og at flere
prosjekter hadde store overskridelser.
iverksette tettere
oppfølging av hvordan strategien for samfunnssikkerhet og beredskap
i samferdselssektoren blir gjennomført i forbindelse med forvaltningen
av veinettet
påse at Statens vegvesen forbedrer sin
prosjektstyring, med vekt på planlegging, dokumentasjon og kostnadskontroll
Komiteen viser til
at to virksomheter under Samferdselsdepartementet – Statens vegvesen og
Jernbaneverket – har fått vesentlige merknader til regnskapet for
2012. Riksrevisjonen har gjennom flere år hatt merknader til disse
virksomhetene.
Revisjonen for 2012 viser at det er svakheter
ved gjennomføringen av tiltak for samfunnssikkerhet og beredskap
i Statens vegvesen. Det kommer også frem at det ikke er etablert
alternative kommunikasjonsløsninger for krisesituasjoner som oppstår
på veinettet. Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet
bekrefter at nødetatene har vært for lite involvert i utarbeidelse av
beredskapsplaner, og at det nå er tatt initiativ til et tettere
samarbeid med blant annet politiet. Riksrevisjonen anbefaler at
Samferdselsdepartementet iverksetter en tettere oppfølging av hvordan
strategien for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren
blir gjennomført ved forvaltningen av veinettet, og komiteen forutsetter
at dette blir fulgt opp.
Komiteen viser også til at Riksrevisjonen
har påpekt mangler ved anleggs- og investeringsvirksomheten i Statens
vegvesen. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring
for omfanget av kostnadsoverskridelser og forsinkelser på veiprosjekter.
Det kommer blant annet frem at 22 av 80 kontrollerte kontrakter
hadde overskridelser på mer enn 30 prosent, og at 25 prosent av
kontrollerte entreprisekontrakter var forsinket med minst seks måneder.
Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet påser at Statens
vegvesen forbedrer sin prosjektstyring, med vekt på planlegging,
dokumentasjon og kostnadskontroll. Komiteen legger
til grunn at dette følges opp.
Komiteen har for øvrig merket
seg at flere tidligere påpekte svakheter på samferdselsområdet nå
er rettet opp. Dette gjelder blant annet tilskudd til miljøvennlig
transport, der Riksrevisjonen for 2011 påpekte at det var vesentlige
ubrukte midler. Også regnskapet for tilskudd til rassikring på fylkesveier,
viser en betydelig forbedring.
Samlet utgiftsbevilgning til Utenriksdepartementet
i 2012 var 32 864 mill. kroner. Samlet inntektsbevilgning var 115
mill. kroner. Departementet har ansvaret for to virksomheter og
ett selskap. Ingen virksomheter under departementets ansvarsområde
har fått vesentlige merknader for 2012.
85 prosent av Utenriksdepartementets budsjett på
33 mrd. kroner gjelder utviklingsbistand. Tilskuddsmidlene er et
sentralt virkemiddel for å gjennomføre norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk,
og departementet forvalter selv en betydelig del av midlene.
Riksrevisjonen har i Dokument 1 gjennom flere år
hatt vesentlige merknader til departementets forvaltning av midlene.
De senere årene har departementet iverksatt flere kvalitetssikrings-
og kontrolltiltak for å forbedre forvaltningen på området. Kvaliteten
på UDs tilskuddsforvaltning, herunder antikorrupsjonsarbeid og graden av
resultater/måloppnåelse på utenriks- og bistandsområdet, er forbedret.
Likevel viser revisjonen at det fremdeles er utfordringer.
Regjeringens klima- og skoginitiativ ble lansert under
FNs klimaforhandlinger i desember 2007 og er nedfelt i Stortingets
klimaforlik. Det er et av de viktigste og mest prestisjefylte norske
bistandsprosjektene i internasjonal sammenheng. Med denne satsingen
går Norge foran i det internasjonale arbeidet for å få ned de store
klimagassutslippene fra regnskogødeleggelse og bidrar til å bygge
opp strukturer og prosesser for en bærekraftig og transparent skogforvaltning
i flere regnskogland. Den norske innsatsen er særlig viktig som
forberedelse til forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale
i 2015. Klima- og skogsatsingen er et samarbeid mellom Utenriksdepartementet
og Miljøverndepartementet.
Departementet bevilger ca. 3 mrd. kroner årlig
til klima- og skoginitiativet, noe som utgjør vel 10 prosent av
det norske bistandsbudsjettet. Det er totalt bevilget ca. 8,8 mrd.
kroner og regnskapsført ca. 8,2 mrd. kroner per 31. desember 2012. 2,9
mrd. kroner av det regnskapsførte beløpet står fortsatt i gjeldsbrev
til Amazonasfondet og Den brasilianske utviklingsbanken. I tillegg
viser rapporteringen at det per 31. desember 2012 er store ubenyttede
midler i flere andre fond som Norge støtter. Omfanget av dette lar
seg ikke tallfeste, fordi Norges andel inngår i fondenes/bankenes
generelle regnskap. De største mottakerne er Brasil, Indonesia,
Guyana, FNs Redd-program, Kongobassengfondet og Verdensbankens fond.
Riksrevisjonen ser alvorlig på manglende operasjonalisering
av de utviklingspolitiske målene for satsingen på tiltaks- og prosjektnivå og
på mangelfulle resultatrammeverk for flere fond. Fraværet av mål-
og resultatindikatorer og mangelen på tydelige rapporteringskrav
gjør det vanskelig å vurdere måloppnåelsen for satsingen og å identifisere
de avvikene som oppstår.
Manglende mål- og resultatindikatorer fører
til at rapporteringen fokuserer på aktiviteter og framdrift framfor
måloppnåelse og avvik, noe som kan skape et ufullstendig beslutningsgrunnlag.
Svakhetene i rapporteringen forsterkes av en fragmentert ansvarsfordeling
i klima- og skogprosjektet internt i Utenriksdepartementet. Fordeling
av ansvaret mellom Miljøverndepartementet og flere av Utenriksdepartementets
seksjoner uten at arbeidsprosesser, informasjonsflyt og rapporteringslinjer
er presisert, kan også medføre uklar styring og manglende måloppnåelse.
Riksrevisjonen er kritisk til svakhetene i rapporteringen
om oppnåelse av utviklingspolitiske mål. Et godt implementert regelverk
for satsingen, med tydelige målindikatorer, rapporteringskriterier
og krav til oppfølging, kan bidra til å forbedre rapporteringen.
Revisjonen viser imidlertid at departementet, som følge av mangler på
dette området, ikke har tilstrekkelig grunnlag til å rapportere
om måloppnåelse for de fem første årene av satsingen.
Riksrevisjonen er kritisk til at midlene som
ble bevilget til gjennomføring av planfasen i Indonesia, allerede
er brukt uten at de tre viktigste tiltakene er gjennomført. Dette
gjelder etablering av REDD+ Agency, FREDDI og MRV-systemet.
Riksrevisjonen er kjent med at de politiske
utfordringene og den høye korrupsjonsrisikoen kan ha bidratt til
dette. Det gjelder primært etablering av et uavhengig MRV-system,
som krever både gode og etterprøvbare målesystemer og et riktig
datagrunnlag. Per i dag er det ikke mulig å identifisere hvilket
utslippsnivå det skal tas utgangspunkt i, eller å få konkrete data
for reduserte utslipp.
Indonesia har heller ikke etablert det uavhengige organet
(REDD+ Agency) for å følge opp klima- og skogsatsingen i landet.
Et forslag til dekret om etablering av organet ble sendt til den
indonesiske presidenten allerede i september 2012. Dekretet er fortsatt
ikke undertegnet. Dette og mangelen på et uavhengig MRV-system kan
true både gjennomføringen av intensjonsavtalen og det bilaterale
samarbeidet mellom Norge og Indonesia. Departementet omtaler ikke
disse utfordringene i rapporteringen i Prop. 1 S (2012–2013). Dette
kan føre til at Stortinget ikke får riktig informasjon om utviklingen
av samarbeidet mellom landene.
Riksrevisjonen er kritisk til praksisen med
store utbetalinger til utviklingsbanker og fond med manglende framdrift
og mangelfull rapportering. En vesentlig andel av klima- og skogsatsingen kanaliseres
via utviklingsbanker og fond. Departementet har inngått avtale med
to utviklingsbanker som er nye samarbeidspartnere. Dette er Den
brasilianske utviklingsbanken og Den afrikanske utviklingsbanken,
som forvalter norske bistandsmidler gjennom henholdsvis Amazonasfondet
og Kongobassengfondet. Andre store samarbeidspartnere er Forest
Carbon Partnership Facility (FCPF) og Forest Investment Program, som
begge administreres av Verdensbanken.
Riksrevisjonen er kritisk til at flere av fondene ikke
har hatt et tilfredsstillende resultatrammeverk i flere år etter
at Utenriksdepartementet inngikk avtaler og startet utbetalinger.
FCPF har først i 2013 vedtatt et resultatrammeverk for å synliggjøre
resultater av aktiviteten, mens Kongobassengfondet fremdeles arbeider
med å ferdigstille et rammeverk for en mer resultatorientert rapportering.
Riksrevisjonen understreker at mangelfulle resultatrammeverk og
aktivitetsbasert rapportering gjør det vanskelig å vurdere måloppnåelsen.
Revisjonen viser at det er svak framdrift i
fondene og dermed lavere utbetalingstakt til prosjekter enn forventet.
Dette har medført oppbygging av store fondsreserver i Amazonasfondet, FCPFs
Karbonfond og Readinessfond, Forest Investment Program og Kongobassengfondet.
Riksrevisjonen konstaterer at det er inngått avtaler
med nye samarbeidspartnere i regioner der det er store utfordringer
med styresett og å oppnå god forvaltning. Både Den brasilianske utviklingsbanken
og Den afrikanske utviklingsbanken hadde lite erfaring med småskalaprosjekter,
i tillegg til at de hadde mangelfull sektorkompetanse. Riksrevisjonen
stiller på bakgrunn av dette spørsmål ved departementets vurdering
av framdrift og behov for overføring av midler til fondene. Videre
er Riksrevisjonen kritisk til departementets utbetaling av 155 mill. kroner
til Kongobassengfondet i 2012, til tross for at omfattende svakheter
i fondets forvaltning var kjent. Riksrevisjonen registrerer at departementet
viser til en forespørsel fra fondet om behov for midler til et strategisk
viktig tiltak. Riksrevisjonen konstaterer imidlertid at fondet hadde
en stor andel ubrukte midler på utbetalingstidspunktet.
I Prop. 1 S (2012–2013) rapporterer Utenriksdepartementet
om utfordringer i Kongobassengfondet. Før dette inneholdt departementets rapportering
i Prop. 1 S lite informasjon om utfordringer og manglende framdrift
i fondet. Riksrevisjonen finner det uheldig at omfanget av problemer
i Kongobassengfondet ikke er rapportert tidligere. Den mangelfulle
rapporteringen kan innebære at Stortinget ikke er kjent med fondets
omfattende svakheter.
sikre etablering
av resultatrammeverk for risikofylte bistandsprosjekter
legge til rette for nyansert rapportering
til Stortinget som grunnlag for behandling av bevilgningsforslag
etablere oppfølgingsrutiner og styrke organiseringen
i departementet på en måte som sikrer en helhetlig styring og rapportering
om resultater av klima- og skogsatsingen
Komiteenviser til at 85 prosent av departementets
budsjett gjelder utviklingsbistand og at dette utgjør om lag 28
mrd. kroner. Riksrevisjonen har gjennom flere år hatt vesentlige merknader
til departementets forvaltning av disse midlene. De senere årene
har imidlertid departementet iverksatt flere kvalitetssikrings-
og kontrolltiltak for å forbedre forvaltningen på området og kvaliteten
på UDs tilskuddsforvaltning, herunder antikorrupsjonsarbeid, og
graden av resultatoppnåelse på utenriks- og bistandsområdet er forbedret. Komiteen finner
denne utviklingen positiv.
Komiteen viser likevel til at
det fremdeles er utfordringer i forvaltningen av tilskudd til miljø og
bærekraftig utvikling, klima- og skogsatsingen. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonen ser alvorlig på manglende operasjonalisering
av de utviklingspolitiske målene for satsingen på tiltaks- og prosjektnivå og
på mangelfulle resultatrammeverk for flere fond innen klima- og
skoginitiativet. Fravær av mål- og resultatindikatorer og mangelen
på tydelige rapporteringskrav gjør det vanskelig å vurdere måloppnåelsen
for satsingen og å identifisere de avvikene som oppstår.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
kritiske merknader til at midlene som ble bevilget til gjennomføring
av planfasen i Indonesia, allerede er brukt uten at de tre viktigste
tiltakene er gjennomført. Dette gjelder primært etableringen av et
uavhengig system som skal måle og verifisere reduserte klimagassutslipp.
Per i dag er det ikke mulig å identifisere hvilket utslippsnivå
det skal tas utgangspunkt i, eller å få konkrete data for reduserte
utslipp. Uten at de ovennevnte tiltakene er gjennomført, kan dette
true både gjennomføringen og intensjonsavtalen og det bilaterale samarbeidet
mellom Norge og Indonesia. Da departementet ikke omtaler disse utfordringene
i rapporteringen i Prop. 1 S (2012–2013), kan dette føre til at
Stortinget ikke får riktig informasjon om utviklingen av samarbeidet
mellom landene. Komiteen finner dette svært uheldig.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
anbefalinger til departementet:
Sikre etablering
av resultatrammeverk for risikofylte bistandsprosjekter
Legge til rette for nyansert rapportering
til Stortinget som grunnlag for behandling av bevilgningsforslag
Etablere oppfølgingsrutiner og styrke organiseringen
i departementet på en måte som sikrer en helhetlig styring og rapportering
av resultater av klima- og skogsatsingen
Komiteen slutter seg til anbefalingene,
og ber departementet prioritere arbeidet med å følge opp de tre
tiltakene som er listet opp av Riksrevisjonen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 1 (2013–2014) – Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2012 – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til brev datert 3.12.2013 med spørsmål fra
Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Nedenfor følger svar på spørsmålene.
Burde ikke kompetanse på
barns rettigheter være en selvfølge i barnevernet, og kan statsråden
gi noen forklaring på hvorfor barnevernet som forvalter samfunnets
kanskje aller viktigste oppgave – omsorgen for de aller svakeste –
ikke er i stand til å gjøre dette på en god nok måte tatt i betraktning
en tverrpolitisk enighet om både viktigheten av at barnevernet fungerer og
stor tilførsel av økonomiske virkemidler de senere år?
Det fremgår av Riksrevisjonens brev til Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet av 23. april 2013, at "[…] Nesten alle
barnevernsbarn har et opplæringstilbud, men skoletilbudet er ofte
mangelfullt. Dette gjelder blant annet manglende integrering og
sosialisering, antall undervisningstimer, innhold og kvalitet i
undervisningen".
Riksrevisjonen vurderer at omfanget av kompetansetiltak
i Bufetat relatert til skole og opplæring er begrenset. Tiltakene
som departementet har iverksatt på dette området, anses av Riksrevisjonen
i stor grad å være rettet mot nyutdannete og studenter. Riksrevisjonen spør
hvordan departementet vil sikre kompetanseheving for de som allerede
arbeider i barnevernet.
Det er ikke akseptabelt at barn i barnevernets omsorg
ikke får et godt skoletilbud, og at de som har omsorgsansvar ikke
følger opp skolen og læringsaktiviteter i foreldrenes sted. Samarbeidet
mellom skole og barnevern er avgjørende for å gi barn og unge på
barneverninstitusjon et godt og tilrettelagt skoletilbud. Regjeringen
har derfor foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til tiltak
for å bedre skolegangen til barn i barnevernet.
Bufdir har planlagt og iverksatt en rekke oppfølgingstiltak
og aktiviteter for å rette opp forholdene som Riksrevisjonen peker
på. I 2014 vil Bufdir blant annet sikre at alle institusjoner har en
ansatt som er ansvarlig for skole- og opplæringstilbudet til barn
og unge.
I prop. 106 L (2012-2013) foreslår departementet
å revidere kvalitetsforskriften, slik at den blant annet blir oppdatert
i henhold til ny kunnskap på institusjonsfeltet. I dette arbeidet
vil departementet blant annet se på omtalen av opplæringstilbudet
til barn og unge på institusjon. Dette arbeidet vil begynne i 2014.
I november 2013 arrangerte Bufdir en internasjonal
konferanse om skole og opplæringstilbud til barn i barnevernet.
Målet med konferansen var å presentere forskning og tiltak som kan bidra
til å bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barnevernsbarn.
Innspillene fra konferansen vil gi bidrag til nye tiltak på dette området.
Kompetanseheving for ansatte i barnevernet vil inngå som en viktig
komponent i dette arbeidet.
I 2014 vil departementet sette i gang et arbeid med
å etablere en videreutdanning i barnevernledelse på mastergradsnivå.
I Prop. 106 L (2012-2013) foreslo departementet å utvikle en egen modul
for institusjonsledelse. I statsbudsjettet for 2014 er 0,5 millioner
kroner satt av til en slik modul. På denne måten vil barneverninstitusjoner
i større grad kunne rette oppmerksomheten mot skolegangen til barn
som bor i barneverninstitusjoner. Viktigheten av skolegang og samarbeid
med skolen vil inngå i opplæringen av ledere og i veiledningen av
barnevernansatte.
Departementet arbeider videre med å styrke kompetansen
til erfarne ansatte i det kommunale barnevernet, gjennom en videreutdanning
i veiledning. Videreutdanningen er rettet mot ansatte med minst
tre års praksis i barnevernet, som selv skal veilede nytilsatte
på sin arbeidsplass.
Til slutt vil jeg nevne at Bufdir er sekretariat
for et nyopprettet samarbeidsorgan med utdanningssektoren som skal
bidra til å styrke kvaliteten og gi mer likeverdige utdanninger som
kvalifiserer til arbeid i barnevernet. Samarbeidsorganet består
av representanter for utdanningsinstitusjonene og andre relevante
instanser. Oppfølgingen skjer i nært samarbeid med Kunnskapsministeren
og Utdanningsdirektoratet.
Saksbehandlingstiden i
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker:
1) Hvilke tiltak vil departementet
sette i verk for å få ned saksbehandlingstiden som har vært urovekkende
høy i lang tid?
Bevilgningen til fylkesnemndene ble økt med
10 mill kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Denne økningen ble videreført i statsbudsjettet 2013 og posten ble
samtidig styrket med ytterligere 10 mill. kroner, for å bedre saksbehandlingskapasiteten.
Det gjøres arbeid på mange områder for å få ned saksbehandlingstiden.
Samtidig er det en utfordring at saksmengden inn til nemndene har økt
årlig i flere år. Foruten styrkingen av saksbehandlingskapasiteten,
er arbeidet med å redusere forskjellene i berammingstid mellom nemndene, og
nytt saksbehandlingssystem, de viktigste tiltakene.
Berammingstiden, tiden det tar fra en sak blir mottatt
av fylkesnemndene til saken kommer opp i ordinært forhandlingsmøte,
var per 31. august 2013 i gjennomsnitt 12 uker. Dette er tre uker
kortere enn på samme tid i fjor, men vi har ambisjoner om å korte
ned berammingstiden ytterligere. Det er store variasjoner mellom
nemndene i berammingstiden, og Sentralenheten for fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker jobber kontinuerlig med å utjevne
disse forskjellene. Dette gjøres blant annet ved at nemndsledere
i fylkesnemnder med lav berammingstid periodevis avhjelper nemnder
med høy berammingstid. Slike ordninger bidrar også til effektiv ressursutnyttelse.
Det er satt av midler til å fornye IKT-systemet
i 2014. Dette er et viktig bidrag i effektiviseringen av fylkesnemndene.
Saksbehandlingssystemet som fylkesnemndene nå bruker er i ferd med
å utdateres og er tungvint å håndtere. Et nytt IKT-system vil gi
bedre flyt i sakene og gjøre behandlingen raskere.
Jeg ser svært alvorlig på den lange saksbehandlingstiden
og variasjonen i berammingstid mellom nemndene, og vil følge arbeidet
tett i 2014 for å se at behandlingstiden går ned.
2) Hvordan vil departementet
følge opp og forsikre seg om at de iverksatte tiltakene har ønsket effekt?
Departementet har tett dialog med Sentralenheten
for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker i forbindelse
med innføringen av nytt IKT-system. Sentralenheten har et ansvar
for å sørge for at tildelte midler blir benyttet på en effektiv
måte. Departementet avkrever rapportering på dette tertialvis og
følger opp både IKT-investering og effektivisering av saksbehandling gjennom
ordinære etatstyringsmøter.
Departementet vil sette i gang en evaluering
av fylkesnemndene i 2014. Evalueringen vil blant annet vurdere saksbehandlingstiden,
men også favne bredere og vurdere alt fra kvalitet i arbeidet til
organisering og ressursutnyttelse.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 11. februar 2014
|
Martin Kolberg
|
|
|
leder og ordf. for Statsministerens kontor, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
|
|
Jette F. Christensen
|
Are Helseth
|
Erik Skutle
|
ordf. for Justis- og beredskapsdepartementet
|
ordf. for Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet
|
ordf. for Kulturdepartementet
|
Michael Tetzschner
|
Kenneth Svendsen
|
Helge Thorheim
|
ordf. for Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
|
ordf. for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet
|
ordf. for Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet
|
Hans Fredrik Grøvan
|
Per Olaf Lundteigen
|
Abid Q. Raja
|
ordf. for Arbeidsdepartementet
|
ordf. for Miljøverndepartementet
|
ordf. for Olje- og energidepartementet
|
|
Rasmus Hansson
|
|
|
ordf. for Samferdselsdepartementet
|
|