Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til representantforslaget der det anmodes om at regjeringen legger til rette for at Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en uavhengig og helhetlig gjennomgang av Norges engasjement i Afghanistan, med oppstart i 2014.

Komiteen viser til at et lignende representantforslag ble behandlet av Stortinget våren 2013. En enstemmig komité konkluderte i Innst. 226 S (2012–2013) med at det den gang var for tidlig å sette i gang en slik evaluering. Komiteen mente derimot at det ville være naturlig å komme tilbake til en gjennomgang av hele innsatsen i Afghanistan når avviklingen av ISAF er sluttført i 2014.

Komiteen viser til at det foreliggende representantforslaget munner ut i et forslag om at Stortinget ber regjeringen legge til rette for at arbeidet med en helhetlig og uavhengig evaluering kan starte opp i løpet av 2014.

Komiteen har forelagt spørsmålet for både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. I et felles svarbrev fra utenriksministeren og forsvarsministeren av 17. januar 2014 opplyses det at regjeringen ønsker å foreta en helhetlig gjennomgang av norsk innsats i Afghanistan først etter at ISAF-operasjonen er avsluttet. Komiteen konstaterer at dette er i tråd med den brede enigheten som det var i Stortinget i fjor da spørsmålet også ble drøftet.

Komiteen har videre notert seg at selv om regjeringen mener evalueringen først bør starte opp i 2015, opplyses det i svarbrevet at de berørte departementene vil starte forberedelsene til en slik helhetlig evaluering i år. Det opplyses i svarbrevet fra de to ministrene også at

«Regjeringen vil vedta et mandat for gjennomgangen av Afghanistan-innsatsen i løpet av medio 2014. Det vil bli lagt opp til at gjennomgangen blir utført av en gruppe eksperter med støtte fra en faglig referansegruppe. Regjeringen tar sikte på at evalueringen blir gjennomført i løpet av ett år. Stortinget vil bli informert om mandat, sammensetting og fremdriftsplaner for gjennomgangen.»

Komiteen ser positivt på at regjeringen har besluttet å starte forberedelsene til evalueringen i år og starte gjennomføringen av den helhetlige gjennomgangen i 2015, og at Stortinget vil bli informert om mandat, sammensetning og fremdriftsplaner for gjennomgangen.

Komiteen mener i likhet med regjeringen at det er viktig at det blir gjennomført en slik helhetlig gjennomgang, selv om det på ulike måter er gjennomført både løpende erfaringsgjennomgang og politiske diskusjoner i Stortinget basert på årlige redegjørelser fra regjeringen, både om den internasjonale militære operasjonen, den sivile bistanden og den politiske prosessen som skulle bidra til å stabilisere situasjonen i landet og sikre en positiv utvikling.

Komiteen har spesielt notert seg at det i 2012 ble gjennomført en omfattende evaluering av ti år med norsk sivil bistand til Afghanistan, noe som har sammenheng med at det innenfor bistandssektoren er innarbeidet sterkere rutiner for uavhengige evalueringer av innsatsen og resultatene. Som det påpekes i svarbrevet fra de berørte departementene har Forsvaret hatt en løpende gjennomgang av egen planlegging, organisering og gjennomføring av de militære operasjonene i Afghanistan, så vel som løpende oppfølging av personell som har tjenestegjort i utlandet. Det er også etablert et system i NATO for å evaluere ISAF-operasjonen hvert halvår.

Det er etter komiteens syn naturlig at dette internasjonale perspektivet også blir ivaretatt i den helhetlige norske gjennomgangen i 2015, siden rammene for den norske militære innsatsen er lagt i samråd med internasjonale partnere og Afghanistans myndigheter. På samme måte mener komiteen at Norges engasjement for å støtte opp om den politiske prosessen må sees i et slikt internasjonalt perspektiv. Komiteen ser fram til at den kommende evalueringen også kaster lys over hvordan samspillet har vært mellom det som har vært gjort innenfor den sivile bistandsinnsatsen, den militære operasjonen og den politiske prosessen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at kunnskap på alle disse områdene er representert i utvalget som skal foreta evalueringen.

Komiteen viser i denne sammenheng til evalueringsrapporten fra 2012 om den sivile bistandsinnsatsen gjennom ti år, der det blant annet ble vist til at graden av resultatoppnåelse innenfor sivil sektor klart hadde sammenheng med utviklingen innen sikkerhetssektoren og den politiske prosessen.

Det er etter komiteens syn videre naturlig at når man gjennomfører en evaluering av i hvilken grad man har oppnådd de mål som er satt innenfor den sivile utvikling, den politiske prosessen og sikkerhetssektoren, så bør vurderingen også relateres til de målsettinger og strategier som er lagt av ansvarlige beslutningsorganer innenfor disse ulike virksomhetsområdene. Komiteen mener den helhetlige gjennomgangen derfor må evaluere det som er utført og oppnådd ikke bare ut fra de mål som er lagt for den militære ISAF-operasjonen av NATO, men også ut fra de mål som er satt av andre organer for den sivile utviklingen og den politiske prosessen.

Komiteen anerkjenner at Norges engasjement i Afghanistan er blitt utført i en internasjonal ramme, like fullt har det vært et betydelig nasjonalt handlingsrom for utførelse av de ulike oppdragene. Det er viktig at en vurdering av hvordan Norge har utnyttet dette handlingsrommet inngår i en evaluering.

Komiteen ser for øvrig fram til at regjeringen, slik det opplyses i svarbrevet fra utenriksministeren og forsvarsministeren, på egnet måte vil informere Stortinget om det videre arbeid med mandat, sammensetning og fremdriftsplaner for gjennomgangen. Komiteen anser det på denne bakgrunn klargjort at forslagsstillernes ønske om en helhetlig gjennomgang vil bli fulgt opp, og foreslår på dette grunnlag at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteen legger til grunn at regjeringen ikke bare vil informere, men også på egnet måte konsultere Stortinget om det videre arbeidet med mandat, sammensetning og fremdriftsplan for gjennomgangen. Det er naturlig at også Stortinget får bidra i denne prosessen.

Komiteens medlem fra Venstre vil fastholde Venstres standpunkt om at igangsettelsen av en helhetlig gjennomgang av Norges engasjement i Afghanistan kunne vært påbegynt tidligere, jf. bl.a. debatt i Stortinget 14. mai 2013 vedr. Innst. 226 S (2012–2013), men er tilfreds med at det nå synes som om oppstart av en slik prosess vil skje medio 2014.

Dette medlem vil i denne forbindelse ytterligere understreke behovet for det «helhetlige perspektivet» i en slik gjennomgang – dvs. politisk og sivilt så vel som militært. Dette medlem er tilfreds med at det i svarbrevet fra utenriksministeren og forsvarsministeren slås fast at regjeringen ønsker å foreta «en helhetlig gjennomgang av norsk innsats i Afghanistan», men vil samtidig understreke at dette må innebære at man i mandatet for gjennomgangen ikke utelukkende kan ta utgangspunkt i vårt engasjement «som en del av NATOs overordnede strategi».

I forlengelsen av dette ser dette medlem det som naturlig at man søker uavhengighet i gjennomgangen, blant annet ved sammensetningen av ekspertgruppen og den faglige referansegruppen, slik at gjennomgangen – og prosessen knyttet til denne – ikke bare «eies» av ett departement eller har ett faglig fokus. Dette medlem ser i denne forbindelse det også som naturlig at gjennomgangen drar veksler på så vel norske som internasjonale frivillige organisasjoner, akademikere og forskningsinstitusjoner som har vært engasjert i Afghanistan over lengre tid. Mandat mv. bør etter dette medlems syn reflektere disse hensynene.