I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sikre at Holocaust-dagen markeres årlig på alle skoler.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
lærerutdanningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme
og holocaust.
3. Stortinget ber regjeringen styrke undervisningen
i skolen med sikte på forebygging av antisemittisme, herunder obligatorisk
undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell
og fremme forslag om bedre økonomiske støtteordninger slik at alle
klasser får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleirer.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
at Det mosaiske trossamfund får løpende støtte til sikkerhetsutgifter
og kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å
fremme forslag om endringer i straffeloven for å sikre sterkere
reaksjoner mot hatkriminalitet.»
Det pekes i dokumentet på at en av folkegruppene
som gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling,
rasisme og overgrep, er jødene, og at det dessverre er godt dokumentert at
antisemittisme (rasemessig begrunnet hat mot jøder) ikke er et tilbakelagt
kapittel i Norge. Derfor fremmet representantene Hans Olav Syversen,
Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell
Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti første gang forslag i Stortinget
om en handlingsplan mot antisemittisme vinteren 2011, jf. Dokument
8:95 S (2010–2011). I ettertid har det kommet rapport etter rapport
som bekrefter behovet for en slik handlingsplan.
Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må
utarbeide en handlingsplan mot antisemittisme. Planen bør bygge
på de mange gode erfaringer norske myndigheter har gjort i kampen
mot antisemittiske elementer fra høyreekstreme miljøer.
Det vises til dokumentet for en nærmere beskrivelse
av forslaget.
Kommunal- og forvaltningskomiteen ba i brev av
26. november 2013 om barne-, likestillings- og inkluderingsministerens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 16. januar 2014
følger vedlagt. I vedlagte brev av 3. mars 2014 fra statsråden er
det kommet rettelser til dette brevet.
Komiteen avholdt 14. januar 2014 høring i saken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, ser svært
alvorlig på all form for rasisme, diskriminering og trakassering
av mennesker som finner sted i landet vårt. Komiteen mener det
derfor er viktig å bekjempe alle former for rasisme og overgrep
begått mot mennesker, og vil berømme forslagsstillerne for å sette
en viktig problemstilling på dagsordenen. Den folkegruppen som gjennom
historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme
og overgrep, er sammen med romfolk/sigøynere, jødene. Det er dessverre
også godt dokumentert at antisemittisme (rasemessig begrunnet hat
mot jøder) ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge og Europa.
Holdningen til jøder er blitt stadig mer negativ
i et antall europeiske land, blant dem Spania, Polen og Russland
(Pew Research Center's global attitude survey 17. september 2008).
46 prosent av spanske borgere, 36 prosent av polske
borgere og 34 prosent av russiske borgere har et negativt syn på
jøder. I Tyskland hadde 25 prosent et negativt syn på jøder, og
i Frankrike 20 prosent. Den økende antisemittismen i Europa er også
grundig dokumentert i rapporten «Manifestations of Antisemitism
in the EU 2002–2003» (EUMC 2003). Den viste en signifikant økning
i angrep mot jødiske forretninger, synagoger, gravplasser og enkeltindivider.
Pew-undersøkelsen viser videre at holdningen til jøder er langt
mer negativ i muslimske land. Der er antallet som ser positivt på
jøder, under 10 prosent. Dette gjelder blant annet land som Tyrkia,
Egypt, Jordan, Libanon, Iran og Pakistan.
Dessverre er antisemittismen også økende i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
(HL-senteret) sin undersøkelse fra 2012, som undersøkte holdningene
til jøder og andre minoriteter i den norske befolkningen. Rapporten
viser at om lag 12 prosent av befolkningen har fordommer mot jøder.
I europeisk sammenheng er dette på nivå med land som Storbritannia,
Nederland, Danmark og Sverige. Befolkningen er mest negativ til
kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). Samtidig
er det slik at de som har de sterkeste antisemittiske holdningene
også er mest avvisende mot andre grupper. Det er uakseptabelt og
urovekkende at slike holdninger er såpass utbredt. På grunn av slike
holdninger opplever jøder i Norge diskriminering og mobbing. Det
kan aldri aksepteres. Antisemittisme er en nasjonal utfordring. Flertallet viser
til HL-senterets anbefalinger og mener disse bør følges opp i arbeidet
mot antisemittisme.
Komiteen viser til
at mobbing og trakassering av elever med jødisk tro i den norske
skolen også er økende. Dette er grundig dokumentert i en rapport
utarbeidet av Oslo-skolen som ble referert til i NRK (Lørdagsrevyen
13. mars 2010). Jødiske foreldre uttalte til NRK at de er så skremt
av truslene deres barn opplever, at ingen tør å stå frem med navn
og bilde. Enkelte foreldre uttaler sågar at de vurderer å flytte
fra Norge på grunn av trakasseringen som deres barn utsettes for.
I reportasjen fremkom det videre at lærere ikke lenger tør å undervise
om holocaust på en sannferdig måte. Dette fordi lærerne frykter
represalier fra elever som av ulike grunner ikke ønsker å få presentert
jødenes historiske lidelser.
Økningen av antisemittisme i Norge er svært
alvorlig og må bekjempes og forebygges. Komiteen mener
det er viktig å følge kontinuerlig med på utviklingen av antisemittisme
i samfunnet, og iverksette nødvendige tiltak. Komiteen mener
det er viktig å involvere ulike faginstanser, miljøer og organisasjoner
i arbeidet mot antisemittisme for å få best mulig resultat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å styrke arbeidet mot antisemittisme
og at det i den forbindelse ble bevilget 5 mill. kroner i budsjettet
for 2014. I finanskomiteens innstilling, jf. Innst. 2 S (2013–2014,)
er disse midlene fordelt med henholdsvis 4 mill. kroner til arbeid
i skolen og 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo. Disse
medlemmer viser for øvrig til statsrådens brev av 16. januar 2014.
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt justiskomiteen
og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse, jf.
vedtak i Stortinget av 21. november 2013.
Justiskomiteen uttaler følgende i brev av 25. februar
2014:
«Justiskomiteen viser til innstillingen og sine respektive
partiers merknader og har ingen ytterligere merknader.»
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttaler
følgende i brev av 25. februar 2014:
«Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen har ikkje
merknader til innstillinga.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:8 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette
Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad om en handlingsplan
mot antisemittisme – vedlegges protokollen.
Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan
og Kjell Ingolf Ropstad om en handlingsplan mot antisemittisme,
dokument 8:8 S (2013-2014), datert 26. november 2013.
De konkrete forslagene som fremsettes ligger under
Kunnskapsdepartementes (KD), Justis- og beredskapsdepartementets
(JD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) områder.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer
arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering på ulike
diskrimineringsgrunnlag, herunder religion. Svarene er utarbeidet
i samråd med disse departementene
Jeg viser til budsjettforhandlingene med Stortinget
og avgjørelsen om at det skal settes av fem millioner til Handlingsplan
mot antisemittisme i 2014. Av finansinnstillingen fremkommer det
at fire millioner skal avsettes til tiltak mot antisemittisme i
skolen, og at en million er avsatt til Jødisk museum i Oslo.
”Stortinget ber regjeringen
sikre at Holocaustdagen markeres årlig på alle skoler.”
Holocaustmarkeringen den 27. januar er allerede integrert
i mange skolers undervisning omkring antisemittisme og rasisme.
Den eneste måten å sikre at alle skoler markerer denne dagen, er
å legge dette inn i lov eller forskrift læreplan. KD anser det ikke
som hensiktsmessig å lov- eller forskriftsfeste at Holocaustdagen
skal markeres årlig på alle skoler. Departementet ser imidlertid viktigheten
av at Holocaustdagen den 27. januar løftes ytterligere fram som
en nasjonal mobiliseringsdag mot antisemittisme, rasisme og diskriminering
i skolen. Hvordan
dette kan tenkes å skje, vil departementet komme nærmere
tilbake til i forbindelse med ønske om en handlingsplanen mot antisemittisme.
”Stortinget ber regjeringen
sikre at lærerutdanningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om
antisemittisme og Holocaust.”
Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrifter/rammeplaner
på overordnet nivå for lærerutdanningene. Dagens rammeplaner består
for en stor del av læringsutbyttebeskrivelser: beskrivelser av hvilke
kunnskaper og ferdigheter og hvilken generell kompetanse kandidatene
skal komme ut med fra lærerutdanningene. Departementet detaljstyrer
ikke UH-institusjoner, inkludert lærerutdanninger, på den måten
som forslaget forutsetter.
I følge rammeplanen skal lærerutdanningene både
forholde seg til læringsutbyttebeskrivelsene, og til opplæringsloven
og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Lærerutdanningene
må derfor ta inn over seg det som står i lærerplanene. Slik sett
er det derfor god dekning i rammeplanen for at lærerutdanningsinstitusjonene
skal ta opp Holocaust og antisemittisme i undervisningen.
Alle lærerutdanningene har også nasjonale retningslinjer
for utdanningen og for de enkelte fagene. Retningslinjene blir forvaltet
av sektoren selv, via Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og
er forpliktende grunnlag for institusjonenes egne emne-, fag- og
studieplaner.
Det er god dekning i planverket for å vektlegge kunnskap
om antisemittisme og Holocaust, men ordene er ikke spesifikt brukt.
I stedet nevnes begreper som toleranse, demokrati, religioner, menneskerettigheter
osv.
Universiteter og høyskoler har, ut over det unntaket
som rammeplanstyringen utgjør, stor faglig frihet og har det faglige
ansvaret når det gjelder innholdet i sitt eget fagtilbud. Departementet
overstyrer ikke de faglige vurderingene.
Lærerutdanningene skal til enhver tid innrette sin
undervisning etter gjeldende læreplan for skolen. Det er dessuten
en del av lærerutdanningenes samfunnsoppdrag å innrette sin praksis
i samsvar med satsinger som handlingsplaner og strategier i samfunnet.
Alle interesserte samfunnsaktører både kan og bør
oppfordres til å bidra med materiell og undervisningsopplegg for
faglærere i lærerutdanning, for eksempel i RLE, Samfunnsfag og Pedagogikk
og elevkunnskap (PEL). Det er en forutsetning at undervisningsmateriell
samsvarer med, og knyttes opp mot, læringsutbyttebeskrivelsene i
rammeplanene og de nasjonale retningslinjene.
”Stortinget ber regjeringen
styrke undervisningen i skolen med sikte på forebygging av antisemittisme,
herunder [a] obligatorisk undervisning om Holocaust i relevante
fag, [b] bedre læringsmateriell og [c] fremme forslag om bedre økonomiske
støtteordninger slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur
til tidligere konsentrasjonsleirer.”
Kunnskapsdepartementet mener kompetanse om jødedommen
og Holocaust er godt dekket i læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Læreplan i RLE på 1. til 10. årstrinn er fellesfag for alle elevene. Religion,
livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag
og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset
de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om
den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder
til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget.
Faget skal være en møteplass for elever med
ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen
skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon.
Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med
ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt
for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes
etiske grunnlag. Jødedom er behandlet likeverdig med andre religioner
og RLE-faget gir en sammenhengende og bred innføring i jødedommen
gjennom hele grunnskolen.
Ifølge kompetansemålene i faget for jødedom, skal
elevene etter 10. trinn blant annet kunne ”gi en oversikt over mangfoldet
i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling
i Norge og verden i dag.” Det er et kompetansemål i læreplanen i
fellesfaget samfunnsfag på 7. årstrinn, som omhandler nasjonale
minoriteter i Norge, hvor elevene skal kunne beskrive hovedtrekkene
ved historien og levevilkårene til disse minoritetene. Jødedommen
er en av disse fem minoritetene. I følge kompetansemålene for læreplan
i samfunnsfag, skal elevene etter 10. trinn kunne gjøre rede for holdninger,
fordommer og rasisme og vurdere hvorledes holdninger kan bli påvirket,
og hvorledes den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og
rasisme.
I videregående skole er historie et fellesfag
for alle elever som skal ha studiekompetanse, mens religion og etikk
er et fag for de som velger studiespesialisering. Historiefaget
skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved
å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiefaget
skal videre bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer
verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser.
Faget skal også fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse
for menneskerettighetene, og gi innsikt i demokratiets betydning
for vårt samfunn.
Slik sett er det derfor god dekning i rammeplanen
for at lærerutdanningsinstitusjonene skal ta opp holocaust og antisemittisme
i undervisningen.
Kunnskapsdepartementet viser til at det er i
dag forlagene, forfatterne og deres fagkonsulenter, som utarbeider
lærebøker i tråd med de overordnede læreplanmålene. Den tidligere
godkjenningsordningen for lærebøker ble avviklet våren 2000. Stortingets
vedtak om å oppheve §9.4 i opplæringsloven avsluttet den statlige
godkjenningsordningen for lærebøker. I dag er det opp til den enkelte
skole hvilke læremidler de velger å bruke i undervisningen, så lenge
læremidlene de tar i bruk følger de overordnede læreplanmålene.
I tillegg utvikler Senter for studier av Holocaust og
livssynsminoriteter (HL-senteret), årlig nytt nettbasert undervisningsmateriell
til bruk for ungdomsskolen og videregående skole.
HL-senteret har også som en del av sitt holdningsskapende
arbeid, utviklet nettstedet folkemord.no,
som omhandler folkemord og drap i åtte forskjellige land og områder.
Det finnes også undervisningsmateriell for skolen
utviklet av Stiftelsen Arkivet, som er et senter for historieformidling
og fredsbygging. De har blant utviklet nettstedet holocaustdagen.no, som
er en ressurs for skoler i arbeidet med å markere den internasjonale
Holocaustdagen 27. januar og mer generelt inn mot skolenes kontinuerlige
arbeid mot rasisme og diskriminering. Nettstedet har en oversikt
over relevante pedagogiske opplegg, bøker, filmer og kunnskapsbaser.
Nettstedet er spesielt relevant for ungdomsskolen.
Kunnskapsdepartementet mener at kunnskapsløftet
gir rom for reiser til tidligere konsentrasjonsleirer i skolens
regi. Som en del av opplæringen kan slike turer være et viktig bidrag
i det holdningsskapende arbeidet mot diskriminering og rasisme.
Det er imidlertid viktig at alle elever får muligheten til å delta,
uavhengig av de foresattes økonomiske stilling. Departementet viser
her til opplæringsloven § 2–15, som slår fast at den offentlige
grunnskoleopplæringen skal være gratis for alle elever og deres
foresatte. Dette innebærer blant annet at kostnader som gjelder
turer som er en del av opplæringen, skal dekkes av kommunen, og
at det ikke er lov til å kreve noen del av dette dekket av elever
eller deres foresatte.
Departementet vil i denne sammenheng bemerke at
det er stort rom for frivillig innsats i forhold til turer som koster
mer enn det kommunen i utgangspunktet kan betale for. Slik frivillig
innsats kan tenkes ytt i form av gaver, dugnader og liknende. Det
må imidlertid understrekes at det blant annet stilles krav om at slike bidrag er reelt frivillige, og at de kommer
alle elevene til gode.
En introduksjon av en støtteordning som gjør
at alle elever gis mulighet til å dra på studietur til tidligere
konsentrasjonsleirer, vil være en svært kostbar ordning. Det er
ca. 60 tusen elever per kull i videregående. Hvis alle skal gis
anledning til å delta på en studietur til tidligere konsentrasjonsleirer
i løpet av skoletiden, vil et tilskudd på f. eks 1000 kroner per
elev utgjøre et årlig beløp på 60 millioner kroner. I utgangspunktet
er det Utdanningsdirektoratet som vil være tilskuddsforvalter for
en støtteordning. Større ordninger som omfatter alle landets kommuner
settes gjerne ut til Fylkesmannen. KD anbefaler ikke innføringen
av en slik ordning.
”Stortinget ber regjeringen
sørge for at Det mosaiske trossamfund får løpende støtte til sikkerhetsutgifter
og kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge.”
Kommunal- og moderniserinsgdepartementet opplyser
at det i 2012 ble bevilget 7,2 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett
til investeringer til fysisk sikring rundt lokalene til trossamfunnet.
Det er også behov for midler til daglig drift av sikkerhetstiltakene.
På denne bakgrunn er det i forslaget til statsbudsjett for 2014
og Innst. 16 S (2013-2014) foreslått å bevilge 1 million kroner
over KMDs budsjett til å dekke driftsutgifter til sikkerhetstiltak
for Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i 2014. Formålet med bevilgningen
er at sikkerhetstiltakene skal beskytte lokalene til Det Mosaiske
Trossamfund mot trusler, men også å gi medlemmene en følelse av
økt trygghet.
Hva gjelder politiets oppgaver viser JD til
at i henhold til politilovens § 2 skal politiet blant annet:
beskytte person,
eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde
den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med
andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten
i samfunnet
forebygge kriminalitet og andre krenkelser
av den offentlige orden og sikkerhet
I denne forbindelse er det løpende dialog med aktuelle
jødiske miljøer og politiet i Norge.
”Stortinget ber regjeringen
vurdere å fremme forslag om endringer i straffeloven for å sikre sterkere
reaksjoner mot hatkriminalitet.”
Justis- og beredskapsdepartementet viser til
a straffeloven 1902 har flere bestemmelser som omhandler hatmotivert
kriminalitet. Straffeloven § 135a straffer den som setter frem en
diskriminerende eller hatefull ytring, mens straffeloven § 349a
straffer den i ervervsmessig eller lignende virksomhet, på grunn
av en persons religion eller livssyn, hudfarge eller nasjonale eller
etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår
som gjelder for andre. Videre fastslår straffeloven § 192 at det
ved vurderingen av om skadeverk er grovt, blant annet skal legges
vekt på om handlingen var rasistisk motivert. Disse bestemmelsene
er riktignok ikke hyppig anvendt, men illustrerer at den omstendighet
at en handling er hatmotivert enten kan begrunne kriminalisering
av ellers lovlige handlinger eller kan virke straffskjerpende.
Straffeloven 2005 § 77 gir anvisning på ulike straffskjerpende
omstendigheter. Det fremgår av bokstav i) at det i straffskjerpende
retning kan legges vekt på at lovbruddet har sin bakgrunn blant
annet i andres religion. Bestemmelsen er ny i forhold til 1902-loven
og er ikke trådt i kraft, men kodifiserer i all hovedsak gjeldende
rett. Departementet arbeider med å få straffeloven 2005 satt i kraft
så snart som mulig.
I straffeloven 1902 fremgår det ikke direkte
av lovteksten hvilke momenter som kan være straffskjerpende. Det
står imidlertid retten fritt i den konkrete saken å legge vekt på
omstendigheter som nevnt i straffeloven 2005 § 77.
For øvrig kan det nevnes at både politiet og påtalemyndigheten
har gitt uttrykk for at straffbare handlinger som synes rasistisk
motivert skal prioriteres, jf. Riksadvokaten i rundskriv nr. 1/2012.
Justis- og beredskapsdepartementet har fremlagt Handlingsplan
for forebygging av kriminalitet (2013-2016). Punkt 3.7 i planen
handler om mangfold, inkludering og integrering. Her viser vi blant
annet til følgende:
«Kriminalitet motivert
av hat og fordommer
Høsten 2006 ble det innført en særskilt koding
av hatkriminalitet i politiets straffesaksregister. Formålet er
både økt kunnskap om omfanget av og karakteren til lovbrudd med
denne type motivasjon, samt å gi slike saker nødvendig prioritet og
fremdrift. Fra 2012 er tall for hatkriminalitet inkludert i Politidirektoratets
offentlige rapporter om den anmeldte kriminaliteten.
Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid
med Politidirektoratet utrede hvordan man kan sikre et mer detaljert
system for registrering og rapportering av hatkriminalitet. Målet
er å få mer kunnskap om hvilke grupper som er utsatt og bli bedre
i stand til å forebygge og bekjempe slik kriminalitet.
Det har vært iverksatt flere tiltak i politiet
for å styrke kunnskapen og bevisstheten om hatkriminalitet, samt
for å bedre mottaket og håndteringen av slike anmeldelser. Dette
må sees i sammenheng med den generelle mangfoldssatsingen i politiet.”
Departementet viser til tiltak 13 i denne handlingsplanen
om å utrede forbedringer av registreringen og rapporteringen av
hatkriminalitet.
Av regjeringens plattform fremgår blant annet
at regjeringen vil forebygge rekruttering til kriminelle miljøer
og voldelige ekstremistiske grupperinger. Handlingsplanen for å
forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, Felles trygghet
– felles ansvar, løper ut 2013. Planen er rettet mot å forebygge
alle former for ekstremisme. En ekstrem person i denne sammenheng
er en person som aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål.
Departementet er i gang med arbeidet med en
ny handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme,
og det tas sikte på å fremlegge planen til våren. Det er i denne
sammenheng opprettet en tverrdepartemental gruppe bestående av ni
departementer i tillegg til Statsministerens kontor. Denne gruppen
skal fremme konkrete forslag til tiltak, og i den forbindelse møte
en rekke ulike aktører innen organisasjoner, kommuner, akademia
mv.
Handlingsplanen skal særlig bidra til å fremme en
tidlig forebyggende innsats mot radikalisering. Dette forutsetter
et bredt samarbeid mellom mange ulike aktører, herunder politiet,
skolen, kommunen, frivillige organisasjoner, foreldre, nærmiljø
mv. Det er et mål at handlingsplanen skal være et verktøy for de
som arbeider konkret med utfordringene. Planen skal inneholde konkrete
tiltak for å:
øke kunnskapen og
kompetansen
styrke samarbeidet for tidlig forebyggende innsats
forebygge tilvekst til ekstreme miljøer,
herunder bruk av elementer fra tidligere EXIT-program
reintegrere radikaliserte personer i samfunnet
forebygge bruk av internett som arena for
rekruttering og radikalisering
styrke det internasjonale samarbeidet
Kulturdepartementet støtter Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn (STL). STL har 14 medlemssamfunn, herunder
Det Mosaiske Trossamfund. Hovedoppgaven til STL er å fremme gjensidig
respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, samt arbeide
for likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge. STL
driver et omfattende dialogarbeid.
Jeg deler bekymringen over at jøder i Norge
opplever diskriminering og antisemittisme. Jøder som gruppe skal
heller aldri holdes ansvarlig for staten Israels politikk.
Regjeringen vil komme tilbake til form og innhold
til hvordan en innsats mot antisemittisme kan gjennomføres og hvordan
den skal relateres til andre deler av anti-diskrimineringspolitikken. Jeg
mener det er viktig at arbeidet mot antisemittisme sees i tett sammenheng
med arbeidet mot andre former for rasisme og diskriminering. Studien Antisemittisme i Norge? avdekker ikke bare
utpregede fordommer mot jøder. Den avdekker også at det er muslimer,
somaliere og rom som de negative holdningene i stor grad rettes
mot. Rasisme og antisemittisme er uttrykk for intoleranse som det
er svært viktig at vi tar aktive skritt for å bekjempe i det norske
samfunnet. De ulike formene for diskriminering som forskjellige
minoriteter opplever innenfor flere samfunnsområder, kan ikke aksepteres.
I regjeringsplattformen har vi varslet at vi
ønsker å skape et enda bedre diskrimineringsvern, og at vi ønsker
å fremme en universell likestillings- og antidiskrimineringslov.
Dette er et arbeid vi nå skal gå i gang med.
Ved en inkurie var det en feil i svar på dokument 8:8
S (2013-2014) - Om handlingsplan mot antisemittisme, jf. brev fra
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 16.01.2014.
Feilen er i første avsnitt under svar på forslag
5 (s. 5). Her henvises det til Straffeloven § 192, men riktig henvisning
er Straffeloven § 292.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 4. mars 2014
Helge André Njåstad
|
Mazyar Keshvari
|
leder
|
ordfører
|