Konsesjonsloven regulerer omsetningen av landbrukseiendommer.
Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer
og eier- og bruksforhold som er samfunnstjenlige. Dersom kjøperen
skal bruke eiendommen til landbruksformål, skal kommunen foreta
priskontroll i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.
Forslagsstillerne viser til at priskontrollen
er et virkemiddel for å ivareta flere mål. Den tar sikte på å rekruttere
aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap
til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig, god ressursforvaltning.
Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og
sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser
i landbruket. Det er lagt til grunn at om slike landbrukspolitiske
mål skal nås, må prisnivået på landbrukseiendommene ikke være høyere
enn det som reflekterer verdien av eiendommenes driftsgrunnlag og
den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles
krav om urimelig høy egenkapital.
Forslagsstillerne har merket seg at regjeringen den
5. desember 2013 sendte ut forslag om å oppheve priskontrollen i
konsesjonsloven, med høringsfrist 1. februar 2014. Samtidig ble
det sendt brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner samt Statens
landbruksforvaltning, der det ble bedt om at det ikke skulle legges «avgjørende
vekt på hensynet til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon».
Forslagsstillerne mener at brevet foregriper Stortingets lovbehandling,
og viser til at det har skapt betydelig usikkerhet i kommunene.
Høringen er nå avsluttet, og høringsuttalelsene viser
at det er stor motstand mot forslaget om å fjerne priskontrollen.
Forslagsstillerne er kritiske til at regjeringen med brevet til
kommunene foregriper en nødvendig politisk prosess.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor kommunene
og fylkeskommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll
skal følges, og avvente Stortingets behandling før eventuelle endringer
i konsesjonsloven iverksettes.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen,
Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra
Venstre, Pål Farstad, viser til Representantforslag 29 S
(2013–2014) fra stortingsrepresentantene Knut Storberget, Martin Kolberg,
Marit Arnstad, Per Olaf Lundteigen og Karin Andersen om priskontroll
i konsesjonsloven for landbrukseiendommer.
Komiteen viser til at formålet
med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen av
fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer
og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet,
blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen,
behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser
og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen.
Komiteen viser til at i henhold
til dagens regelverk er konsesjonspliktige landbrukseiendommer over
en viss størrelse underlagt priskontroll etter konsesjonsloven.
Det går fram av konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 at priskontrollen
i dag bare gjelder eiendommer som skal nyttes til landbruksformål.
For bebygd eiendom er det i retningslinjer gitt av Landbruks- og
matdepartementet gjort en begrensning i priskontrollen. Det er et
krav at eiendommen er over 100 dekar og har minst 25 dekar dyrka
mark eller 500 dekar produktiv skog.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at høringen om opphevelse av priskontrollen ble avsluttet 1. februar
2014. Flertallet merker seg at høringsuttalelsene
viste at synet på priskontrollen var delt. Flertallet viser
videre til brev fra landbruksminister Sylvi Listhaug av 6. januar 2014
om at målet er at Stortinget kan få saken til behandling i vårsesjonen
2014.
Komiteen viser til
at den endelige utformingen av priskontrollen for landbrukseiendommer skjer
i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at selv om arealgrunnlaget overstiger disse grensene, skal
det likevel ikke gjøres priskontroll dersom avtalt pris ikke overstiger
2,5 mill. kroner og eiendommen har et bolighus som ikke har en brukbar
standard.
Komiteen viser til
at ved erverv av ubebygde arealer som skal brukes til landbruksformål,
er det priskontroll uavhengig av arealgrensene nevnt foran. Et eksempel
er erverv av ubebygd landbruksareal som skal nyttes som tilleggsareal til
annen landbrukseiendom. En rekke erverv av eiendommer til landbruksformål
faller dessuten utenfor priskontrollen. Det er tilfellet hvor ervervet
er konsesjonsfritt som følge av nært slektskap eller odel, jf. § 5
første ledd nr. 1 og 2.
Komiteen merker seg at ca. 9 000
landbrukseiendommer skiftet eier i 2012. De aller fleste av disse
var innen familien og er således ikke underlagt konsesjonslovens
bestemmelser. Bare hver tredje overdragelse var fritt salg, og to
av tre overdragelser hadde landbruk som formål. Bare et fåtall ble
underlagt priskontroll, og kun i enkelte tilfeller ble konsesjon
nektet på grunn av for høy pris.
Komiteen viser til at 5. desember
2013 sendte regjeringen forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven
på høring med høringsfrist 1. februar 2014. Samtidig ble det sendt
brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner, samt statens landbruksforvaltning,
der det ble bedt om at det ikke skulle legges «avgjørende vekt på hensynet
til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon».
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det kan være gode
grunner til å se på reguleringen av priskontrollen i konsesjonsloven.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener imidlertid
at brevet fra regjeringen foregriper Stortingets lovbehandling av
regjeringens forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.
Dette flertallet mener det er
uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkeskommuner
og SLF om å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd ved behandling
av konsesjon fordi regjeringen vil foreslå å oppheve dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor kommunene
og fylkeskommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll
skal følges, og avvente Stortingets behandling før eventuelle endringer
i konsesjonsloven iverksettes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité har undersøkt saken, og at saken ble vedtatt
avsluttet på komiteens møte 25. februar 2014. Disse medlemmer registrerer
med noe undring at dette representantforslaget ble fremmet for Stortinget to
dager senere. Disse medlemmer viser til brev av 6. januar
2014 (vedlagt) fra statsråd Listhaug til kontroll- og konstitusjonskomiteen,
der hun uttaler at:
«Jeg (mener) henstillingen til kommunene er i tråd
med lovens ordlyd, forarbeider og den utvikling av praksis som har
vært ført siden 2002. Henstillingen overlater fortsatt til kommunene
å ta konkret stilling til om de ulike samfunnsinteressene som er
en del av konsesjonsvurderingen, tilsier at konsesjon gis eller
avslås. Jeg vil understreke at henstillingen ikke innebærer at departementet
ber kommunene om å unngå avslag på alle konsesjonssøknader i perioden
frem til priskontrollen eventuelt blir opphevet.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen presisere overfor kommunene
og fylkeskommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll
skal følges, og avvente Stortingets behandling før eventuelle endringer
i konsesjonsloven iverksettes.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:29 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Knut Storberget, Martin Kolberg, Marit
Arnstad, Per Olaf Lundteigen og Karin Andersen om priskontroll i
konsesjonsloven for landbrukseiendommer – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 17. desember 2013 fra
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité der komiteen ber meg
redegjøre for om departementets brev av 4. desember 2013 til kommunene, fylkesmennene
og Statens landbruksforvaltning er innenfor lovens rammer, og i
tråd med dagens regelverk for priskontroll. Brevet inneholder en henstilling
til kommunene om det skjønnet som skal utøves når en vurderer om
det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Departementet
henstilte om at prisen partene har avtalt ikke ”blir
tillagt avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon.”
Regjeringen har i politisk plattform for Solberg-regjeringen
varslet at den vil gi den enkelte bonde større råderett over egen
eiendom ved å gjøre endringer i eiendomslovgivningen i landbruket.
Som komiteen viser til, sendte departementet på høring forslag om
endringer i reglene om priskontroll samme dag som brevet til kommunene,
fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning gikk ut.
Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere
omsetningen av fast eiendom for å verne om landbrukets produksjonsarealer
og slike eier- og bruksforhold som i loven vurderes som mest gagnlige
for samfunnet. I denne vurderingen gjør det seg gjeldende ulike
hensyn og noen hensyn skal tillegges større vekt enn andre. Avgjørelsesmyndigheten
ved søknad om konsesjon er lagt til kommunene, og fylkesmennene er
klageinstans.
De skjønnsmessige vurderingene som skal gjøres
åpner for at praksis kan tilpasses endringer i utviklingen og skiftende
politiske syn. Under ulike regjeringer har det derfor vært vanlig
å gi signaler om praktiseringen gjennom brev og rundskriv. Et eksempel
er en rekke rundskriv som ble utarbeidet under daværende landbruksminister
Gunhild Øyangen i tilknytning til lovendringene som fulgte St.prp.
nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling. Et annet eksempel er rundskriv
M-5/2003 og M-2/2004 som ble utarbeidet i tilknytning til vedtakelse
av ny konsesjonslov i 2003 under daværende landbruksminister Lars Sponheim.
Veiledningene om forståelsen av de aktuelle
reglene og praktiseringen blir i hovedsak gitt gjennom rundskriv.
Gjeldende rundskriv M-2/2009 om Konsesjon og boplikt ble utarbeidet
etter den siste store revisjonen av konsesjonsloven som skjedde
i 2009, og gjelder saksbehandlingen og helhetsvurderingen ved avgjørelse
av en konsesjonssøknad. Veiledningen er utarbeidet under daværende
landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
I tilknytning til priskontrollen er det ut over
dette laget en rekke rundskriv om selve verdivurderingen. Det første
av disse prisrundskrivene i nyere tid var M-147/80 som var et resultat
av et utvalgsarbeid. Det ble erstattet av rundskriv M-3/2002 som
gjelder i dag.
Departementets brev av 4. desember 2013 ble sendt
ut for å unngå at det skapes usikkerhet både hos kommuner og blant
selgere og kjøpere om hvordan praktiseringen av priskontrollen skal
skje i perioden fram til Stortinget har tatt standpunkt til forslaget
om å oppheve reglene om priskontroll i konsesjonsloven. Brevet har også
til hensikt å bidra til at ulike kommuner behandler søkere som er
i samme situasjon likt. Henstillingen til kommunene kan trolig også bidra
til å hindre at omsetningen av landbrukseiendom ”stopper opp” i
en periode da det er usikkerhet om priskontrollen vil bli opphevet eller
ikke.
Jeg gjør ellers oppmerksom på at det ikke er første
gang det gis endrede signaler til kommunene om praktiseringen i
tilknytning til mulige endringer i konsesjonsloven. Det oppsto en
tilsvarende situasjon i 2000 under daværende landbruksminister Kåre
Gjønnes.
St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og
matproduksjon inneholdt et forslag om å oppheve forkjøpsretten i
konsesjonsloven. Forut for Stortingets behandling av stortingsmeldingen
sendte departementet i februar 2000 ut rundskriv M-5/2000 til fylkesmennene, fylkeslandbruksstyrene
og kommunene. I rundskrivet heter det blant annet: ”I
perioden fram til Stortinget har behandlet landbruksmeldingen er departementet
kommet til at det bør foretas en strengere vurdering enn til nå
i forkjøpssaker. I forhold til dagens regel om at en ikke skal være i
tvil, bør det derfor ved vurderingen av den enkelte sak legges inn
en ekstra sikkerhetsmargin i retning av at forkjøp utvilsomt bør
gi et bedre resultat enn det som kan oppnås ved å la den avtalen
som er inngått gå til konsesjonsbehandling.”
Departementet instruerer i det aktuelle brevet ikke
kommunene til å treffe vedtak med et bestemt innhold. Brevet er
ikke utformet som en instruks, men som en henstilling. Jeg mener
at henstillingen som er gitt til kommunene er innenfor lovens rammer
og i tråd med dagens regelverk for priskontroll. Jeg vil knytte
følgende kommentarer til dette:
Gjeldende konsesjonslov er fra 2003, men bygger
i hovedtrekk på den tidligere konsesjonsloven av 1974. Loven har
til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast landbrukseiendom
for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer
og slike eier- og bruksforhold som loven definerer som mest gagnlige
for samfunnet, jf. konsesjonsloven § 1.
Konsesjonsloven § 9 nevner noen særlige forhold
for landbrukseiendommer. Første ledd punktene 1 til 5 nevner fem
forhold som det skal legges særlig vekt på ved avgjørelse av søknad om
konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til «landbruksformål».
Dette er:
Om den avtalte prisen
tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
Om erververs formål vil ivareta hensynet
til bosettingen i området
Om ervervet innebærer en driftsmessig god
løsning
Om erverver anses skikket til å drive eiendommen
Om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning
og kulturlandskapet
Det er uttalt i forarbeidene at listen ikke
er uttømmende
Ot. prp. nr. 79
(2002-2003) s 83, ”uttrykket ”særlig vekt” henspeiler også på at
det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i
bestemmelsen, jf. formålsbestemmelsen § 1 som angir rammen for hva
som kan trekkes inn i vurderingen.” ; også andre
momenter kan trekkes inn ved avgjørelsen. Noen av disse momentene
går uttrykkelig fram av § 9 og § 1. Avgjørelse av konsesjonssaken
skjer etter en samlet helhetsvurdering av alle de hensyn som er
relevante i saken. Avgjørelsen skal bygge på et konkret og reelt
skjønn og det er opp til konsesjonsmyndigheten å avgjøre hvilke
hensyn som skal tillegges avgjørende vekt i den enkelte sak.
Ordlyden i loven innebærer at kommunen skal vurdere
prisen. I Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) side 83 heter det imidlertid
om den helhetsvurderingen som skal foretas: ”Dette
innebærer at det ved konsesjonsbehandling av landbrukseiendom skal
foretas en vurdering av om den aktuelle prisen er i samsvar med
en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dersom den avtalte kjøpesummen
ikke er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
for landbrukseiendom, kan konsesjonssøknaden avslås. For landbrukseiendom
som fortsatt skal nyttes til landbruk, må en samfunnsmessig forsvarlig
pris blant annet forstås som en pris som bidrar til å realisere
målene i landbrukspolitikken.” Forarbeidene viser følgelig
at kommunen som avgjørelsesorgan har plikt til å vurdere prisen,
men at det er opp til kommunen å ta stilling til om prisen bør føre
til et avslag på konsesjonssøknaden. Det står ikke i loven at en
konsesjonssøknad skal avslås dersom den avtalte prisen ikke tilgodeser
en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
I rundskriv M- 2/2009 som gir kommunene rettledning
for konsesjonsvurderingen, heter det om den helhetsvurderingen kommunen
skal gjøre: ”Konsesjonsmyndighetene må ta stilling til
i hvilken grad de ulike hensynene gjør seg gjeldende, dvs. om de
er relevante i saken, og med hvilken vekt de opptrer i saken. Hensyn
det etter loven skal legges særlig vekt på, har stor vekt. Ved en
totalvurdering hvor slike hensyn skal vurderes i forhold til andre
relevante momenter, er det likevel ikke alltid at slike momenter
får avgjørende betydning for resultatet i saken. Det kan være ulike
grunner til dette, for eksempel at de øvrige momentene samlet trekker i
retning av en annen løsning, eller at hensynet som etter loven skal
tillegges særlig vekt ikke gjør seg gjeldende med særlig styrke
i den konkrete saken.” Videre heter det: ”Avgjørelsen
må tas etter en individuell og konkret vurdering. En kan ikke gjøre
vedtak som innebærer usaklig forskjellsbehandling. Det kan heller
ikke treffes avgjørelser som innebærer at en går lenger enn det
som er nødvendig for å ivareta samfunnsinteressene loven tar sikte
på å tjene.”
Ut over dette er det i rundskrivet pekt på at ”Spørsmålet om vurdering av prisen er en del
av konsesjonsvurderingen.”
Forholdet mellom helhetsvurderingen og utøvelse
av priskontrollen er eksplisitt omtalt slik i Ot.prp.nr.44 (2008-2009): ”Avgjørelsen beror på en samlet helhetsvurdering
av de hensyn som gjør seg gjeldende i saken, og den må bygge på et
konkret og reelt skjønn. Dette kan for eksempel innebære at hensynet
til pris må vike fordi andre viktige samfunnshensyn gjør seg gjeldende
i slikt omfang og med en slik vekt at konsesjon likevel bør gis.
Det innebærer dessuten at det ikke er adgang til å gi et rent rutinemessig avslag
begrunnet ut fra et alminnelig ønske om å styrke bosettingen.”
Denne retningslinjen i forarbeidene bygger på avgjørelser
fra praksis, blant annet en avgjørelse i departementet fra 17.10.2008
Vilberg hvor
departementet uttaler ”Lovens system er imidlertid
ikke slik at en konsesjonssøknad uten videre skal avslås selv om
prisen ut fra retningslinjene er for høy. Det er anledning til å
ta hensyn til andre relevante momenter som faller inn under lovens
formål, jf § 1.”
Det er ikke slått fast en gang for alle i konsesjonsloven
hva som tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Regelen
er slik at en kan ta høyde for at synet på hva som er en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling kan skifte over tid.
I tilknytning til lovens formålsbestemmelse
er det i Ot. prp. nr. 79 (2002-2003)uttalt at loven må ta høyde
for slike skiftende vurderinger. Det heter at: ”Ordlyden
er så romslig at den gir rom for utvikling og endring av faktisk
art på tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og andre områder, bl.a.
med hensyn til behov og ressurser. Den gir bl.a. spillerom for skiftende
oppfatninger og nye vurderinger.” I tilknytning til bestemmelsen
om priskontroll er det videre lagt til grunn at ”Departementet vil,
som hittil, fastsette retningslinjer for prisvurderingen.”
De eksisterende retningslinjene for prisvurderingen
går fram av rundskriv M-3/2002, og ble utarbeidet i 2002 dvs. forut
for gjeldende lov. Rundskrivet er en veileder for kommunens vurdering
av prisspørsmålet. Det bygger på de hovedprinsipper for verdsetting
av landbrukseiendom som har vært rådende siden 1979. I perioden
fra 2002 til i dag er det imidlertid med skiftende landbruksministre
gjort en rekke justeringer i forhold til dette rundskrivet
M-7/2002, endring
av kapitaliseringsrentefot for skog og adgang til å vektlegge rasjonaliseringseffekt
ved kjøp av tilleggsskog. M-4/2004, endring av kapitaliseringsrentefot
for jord og innføring av nedre beløpsgrense for prisvurdering ved
konsesjonsbehandling av bebygd eiendom. M-1/2010, innføring av arealgrense
tilsvarende boplikt, endring av boverdi, og økning av nedre beløpsgrense
for prisvurderingen. Brev 23.11.2010, presisering av sammenhengen
mellom M-4/2004 og M-1/2010. M-2/2012 økning av nedre beløpsgrense
for prisvurdering..
I departementets brev av 4. desember 2013 er
det vist til at priskontrollen gjelder. Samtidig pekes det på at
priskontrollen kan ha uheldige virkninger, og at det er et mål å
øke omsetning av landbrukseiendom. Brevet inneholder samtidig en
henstilling til kommunene som avgjørelsesmyndighet om at pris ikke
bør tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av om det skal gis
konsesjon.
På bakgrunn av min redegjørelse over mener jeg henstillingen
til kommunene er i tråd med lovens ordlyd, forarbeider og den utvikling
av praksis som har vært ført siden 2002. Henstillingen overlater
fortsatt til kommunene å ta konkret stilling til om de ulike samfunnsinteressene
som er en del av konsesjonsvurderingen, tilsier at konsesjon gis
eller avslås. Jeg vil understreke at henstillingen ikke innebærer
at departementet ber kommunene om å unngå avslag på alle konsesjonssøknader
i perioden fram til priskontrollen eventuelt blir opphevet.
Som komiteen nevner har departementet sendt på
høring et forslag om opphevelse av priskontrollen etter konsesjonsloven.
Høringsfristen er satt til 1. februar. Høringen legger til rette
for å få belyst konsekvensene av forslaget. Målet er at Stortinget
kan få saken til behandling i vårsesjonen 2014.
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen datert 6. mars
2014 hvor jeg har fått oversendt ovennevnte representantforslag
for vurdering.
Representantene foreslår at Stortinget ber regjeringen
presisere overfor kommunene og fylkeskommunene at konsesjonslovens
bestemmelser om priskontroll skal følges, og avvente Stortingets
behandling før eventuelle endringer i konsesjonsloven iverksettes.
Forslaget er knyttet til at departementet 4. desember 2013 sendte brev
til landets kommuner, fylkesmenn og Statens landbruksforvaltning
med henstilling om ”at prisen partene har avtalt, ikke blir tillagt avgjørende
vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon.” Forslagsstillerne
gir uttrykk for at brevet foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens
forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.
Jeg gjør for ordens skyld komiteen oppmerksom på
at jeg har mottatt to henvendelser fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
om denne saken. I svarbrev fra meg (datert 6. januar og 27. januar i
år) har jeg vist til at innholdet i brevet til kommunene m.fl. er
innenfor konsesjonslovens rammer. Jeg har også vist til at brevet
til kommunene m.fl. bidrar til å legge til rette for et velfungerende
marked for omsetning av landbrukseiendom i en tid da det vurderes
endringer i priskontrollen. Jeg viser til at departementet samtidig
med det aktuelle brevet sendte på høring et forslag om å oppheve
priskontrollen i konsesjonsloven. Mine svar til komiteen følger vedlagt.
Også statsminister Erna Solberg har mottatt
brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om denne saken. I sitt
svarbrev datert 12. februar i år viser statsministeren til de svar
jeg har gitt til komiteen. Statsministeren uttaler at hun ikke har noe
grunnlag for å ha en annen vurdering enn den jeg har hatt i saken.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen bestemte
etter dette i møte 25. februar 2014 å avslutte sine undersøkelser.
Min vurdering er at departementets brev til
kommunene ikke foregriper Stortingets lovbehandling. Jeg kan ikke
se at brevet skaper usikkerhet i kommunene. Jeg finner derfor ikke
grunn til å sende ut noe nytt brev i anledning saken nå. Forslaget
om å oppheve priskontrollen har vært på høring, og regjeringen vil
komme tilbake med en sak til Stortinget i løpet av våren.
Oslo, i næringskomiteen, den 24. april 2014
Geir Pollestad
|
Pål Farstad
|
leder
|
ordfører
|